Søndag. I morgen er altså tid for 3. uttak. Igår kveld så jeg stjerneskudd på himmelen og fikk et ønske. Håper det blir oppfylt, men det får tiden vise. Det blir spennende å se om disse stjerneskuddene kan oppfylle ønsker eller ikke

El.sprøyta ble satt i går, og jeg er kjempenervøs for morgendagen. Det eneste jeg klarer å tenke på er om jeg ikke får ut noen egg denne gangen heller. Da vet jeg rett og slett ikke hva jeg gjør... Det føles som om man bare har krav på én god ting her i livet, og siden jeg har en så omtenksom mann og familie, så har jeg ikke krav på barn. At jeg bare bør være fornøyd med det jeg har. Og det er jeg jo, men jeg har så uendelig mye kjærlighet i hjertet som ikke får utløp. Jeg er en omsorgsperajon og har vært det siden jeg var liten. Jeg var alltid den som passet på de "svake" i klassen. Om noen ble mobbet eller dyttet på skoleveien, så var det alltid jeg som tok igjen. Selv om det var de store gutta som måtte settes på plass.
Nå som jeg er voksen så er det liksom ikke behov for å ta igjen med gutta lenger. Jeg har en mann og en hund som er mine beste, men følelsen av at noe mangler er så sterk at jeg føler at jeg har et stort hull i hjertet...Jeg tror hunden min begynner å bli lei av at jeg skal kose og klappe på henne hele tiden også. Hehe
Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app