Klagetråd

Polly93 skrev:
Åh, forstår deg så godt. Jeg ble syk lørdag for 1 uke siden og testet positivt for covid på mandag. Har vært kjemperedd for at det skulle ende i SA og leste mye om det rundt omkring. Slik jeg forstod det så var det viktigste å holde feberen nede, så det gjorde jeg (tok 500mg Paracet bare 3 ganger ila 2 døgn, det holdt). Nå er jeg straks frisk, men synes denne runden med sykdom var hard og langdryg. Vet ikke om denne virusvarianten var hard eller om det er fordi jeg er gravid. Hvordan går det med deg? :Heartpink
Klikk for å utvide …
Å, takk som spør :Heartpink Jeg var bare så uuutrolig frustrert, er nok hormonene som herjer:p Uff, føler med deg at du har vært så syk. Det hørtes virkelig ikke godt ut! Jeg er ikke pigg, men foreløpig har ikke fått feber. Takk for tips med feberen, det visste jeg ikke! Så bra at du er bedre igjen da, og så hyggelige å lese at du fikk så gode nyheter på ultralyden i dag:Heartpink:Heartpink
 
Innså nå at det har gått ca 6 uker siden jeg fikk positiv graviditetstest til nå, og at de 6 ukene har føltes ut som en eeeeeevighet!!!!! :arghh:
 
tara86 skrev:
Innså nå at det har gått ca 6 uker siden jeg fikk positiv graviditetstest til nå, og at de 6 ukene har føltes ut som en eeeeeevighet!!!!! :arghh:
Klikk for å utvide …
Dette! 5,5 uke her og det føles ut som flere år
 
Atila skrev:
Klager over kvalme og at tiden går ekstremt sakte:banghead:
Klikk for å utvide …
Samme her... Kvalmen har blitt litt verre de siste dagene. Hadde slått meg til ro med at det ikke ble som sist, men kjenner angsten snike seg innpå sammen med økt kvalme.

Også en liten blødning. Altså noen dråper. Skal jeg ikke tørre å ha sex dette svangerskapet?...
 
Har vondt i halsen, tror jeg brygger på noe. Igjen. Var syk i høstferien. Orker ikke å bli syk i tillegg til trettheten og kvalmen...
 
Den siste uka har jeg bare eksistert.... er oppe på maxdose med xonvea nå, og kvalmen er noenlunde i sjakk, men jeg er altså så TRØTT! Og ikke minst uvell... tungpusta og sliten. Fungerer overhodet ikke... Mannen har hatt fri denne uka og tatt seg av det meste. Gruer meg til mandag for da er det jeg som må trø til...
 
Føler jeg har vært forkjølt/syk like lenge som jeg har vært gravid. Har stått i full jobb hele tiden også fordi jeg er nyansatt og hadde ikke egenmeldingsdager, så har brukt helgene til å restituere meg, men det kan jeg ikke nå siden mannen stakk på jakt og jeg er alene med to-åringen i øs-pøs-regnvær.
 
Kjenner på murringer.. Vet at det er vanlig siden livmoren utvider seg, men klarer ikke annet enn å bekymre meg for at det kommer til å gå galt. Spesielt siden det i tillegg kom litt brunlig utflod igår og idag..uke 11:sorry:
 
Frustrert fordi jeg blør igjen. Kan ikke ta på meg selv uten å blø tydeligvis. Er det så forbaska lettblødende nedi der? Er jo kjempeskummelt. Blir redd. Men trøster meg med at det ikke gjør vondt og at da jeg mistet hadde jeg en "minifødsel". Så forventer at det slutter å blø ganske snart. Og vet at det ser verre ut enn det er.

Dette på toppen av økende kvalme. Skal virkelig ikke ha gode svangerskap. Orker ikke dette flere ganger. Dette blir den siste om det går bra. Skulle det gå galt så vet jeg ikke om jeg orker å begynne på nytt igjen. Dette er nr 4. Har nok unger sånn egentlig. De krangler og roter osv. Kommer nok alltid til å ønske meg enda en uansett hvor mange vi får. Har to egg på frys som vi får regning på nå, men lurer på om vi bare skal destruere. Selv om det kommer til å bety slutten for godt. Graviditet er ingen sykdom, men hvorfor føler vi oss så syke da? Hvorfor er det sånn?

Utblåsing. Takk.
 
Atila skrev:
Orker ikke lage meg mat engang, og huset bare fallerer fullstendig. Håper jeg får litt energi snart.
Klikk for å utvide …
Her også. Det ser ikke ut hjemme!
Har ingen barn fra før, så har heldigvis ingen andre enn meg selv og pusi å ta vare på. Men mannen jobber på havet og er borte fem uker i slengen. Kjenner jeg trenger at han kommer hjem for å ta vare på meg snart. :whacky011
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp