Klagetråd

[Lykke23]

Ekkelt når man blør som gravid. Man blir så redd Håper det er en liten uskyldig blødning

Mhm, veldig ekkelt. Men har nesten ikke hatt samleie dette svangerskapet pga blødninger eller jeg har vært redd for å få blødninger. Så håper det er bare slimhinnene som er litt skjøre. Prøver nå å overbevise meg selv at jeg greier å vente til otul etter pinsen og ikke trenger en privat før. Men blir så usikker når jeg får blødninger

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Mhm, veldig ekkelt. Men har nesten ikke hatt samleie dette svangerskapet pga blødninger eller jeg har vært redd for å få blødninger. Så håper det er bare slimhinnene som er litt skjøre. Prøver nå å overbevise meg selv at jeg greier å vente til otul etter pinsen og ikke trenger en privat før. Men blir så usikker når jeg får blødninger

Kjenner meg igjen i det. Man blir så bekymret og redd. Hatt 3 TUL allerede. Hadde blødninger av og på fra uke 4 til uke 9. Gitt seg etter det. Hadde et hematom. Håper det er helt uskyldig

 

[Lykke23]

Kjenner meg igjen i det. Man blir så bekymret og redd. Hatt 3 TUL allerede. Hadde blødninger av og på fra uke 4 til uke 9. Gitt seg etter det. Hadde et hematom. Håper det er helt uskyldig

Jeg har også hatt 3 tul allerede. Hadde blødninger hver dag fra 6+1 til 9+2. Hadde en blødning igjen 10+4. Men alt dette har vært brunt blod og vært pga en blødning i livmoren. Denne blødningen i dag 11+4 er første jeg har hatt som er ferskt blod. Får kjenne litt på det, hvor beskymret jeg blir.

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Jeg har også hatt 3 tul allerede. Hadde blødninger hver dag fra 6+1 til 9+2. Hadde en blødning igjen 10+4. Men alt dette har vært brunt blod og vært pga en blødning i livmoren. Denne blødningen i dag 11+4 er første jeg har hatt som er ferskt blod. Får kjenne litt på det, hvor beskymret jeg blir.

Jeg blødde både brunt og friskt blod. Var et hematom i livmoren. Håper og tror det er helt uskyldig grunnet samleie

 

[Jozo]

Jeg et skikkelig down for tiden... Angrer på at jeg i det hele tatt ble gravid. Er kvalm og sliten.. I tilegg begynner bekkenet å krangle.. Vi har fire fantastiske barn, hva om denne blir syk, eller ødelegger hele familiedynamikken.. Sliter med å se det positive og finne tilbake til ønsket om å få en til.
Skal på tidlig ultralyd i morgen, og av æ til får jeg bare lyst å spørre om å få avbryte svangerskapet på kontrollen i morgen stede for å fullføre det.. Jeg finner ingen glede i livet.. Har tilogmed tenkt at jeg kanskje heller bør skilles fra mannen..
Huff. Dette ble langt og rotete. Takk hvis noen orket å lese...

Kjære deg jeg kjente på mye av de samme følelsene når jeg gikk gravid sist med minsten. Håper du føler deg bedre snart

 

[Gullhår91]

Jeg et skikkelig down for tiden... Angrer på at jeg i det hele tatt ble gravid. Er kvalm og sliten.. I tilegg begynner bekkenet å krangle.. Vi har fire fantastiske barn, hva om denne blir syk, eller ødelegger hele familiedynamikken.. Sliter med å se det positive og finne tilbake til ønsket om å få en til.
Skal på tidlig ultralyd i morgen, og av æ til får jeg bare lyst å spørre om å få avbryte svangerskapet på kontrollen i morgen stede for å fullføre det.. Jeg finner ingen glede i livet.. Har tilogmed tenkt at jeg kanskje heller bør skilles fra mannen..
Huff. Dette ble langt og rotete. Takk hvis noen orket å lese...

Kanskje du burde snakke med jordmor/lege om disse følelsene? kan høres ut som du holder på å få en svangerskapsdepresjon uten at jeg er ekspert på det. Det kan være alle disse hormonene som herjer i kroppen som påvirker deg og alt som du tenker på kanskje det er en liten trøst? At du er ikke helt deg selv nå pga det? Det er sikkert fort gjort å tenke negativt hvis man er redd for forandring eller er engstelig(?) For det kan jo også hende det blir bedre, for man vet jo ikke. Håper du har noen å lufte tankene dine med. Kanskje en god samtale med partneren hjelper der han kan være din tryggeste støttespiller? Eller kanskje en psykolog? Ønsker deg alt godt

 

[Gullhår91]

Skal ta blodprøver i morgen Og jeg gruer meg!! Har sprøyteskrekk. Gruer meg nesten mer til dét enn fødsel jeg er rar! Til tross for alle stikk, klipp og operasjon (hks) forrige svangerskap/fødsel så gruer jeg meg skikkelig til en vanlig blodprøve nå… Ble ikke kvitt sprøyteskrekken

 

[Septembergutt21<3]

Skal ta blodprøver i morgen Og jeg gruer meg!! Har sprøyteskrekk. Gruer meg nesten mer til dét enn fødsel jeg er rar! Til tross for alle stikk, klipp og operasjon (hks) forrige svangerskap/fødsel så gruer jeg meg skikkelig til en vanlig blodprøve nå… Ble ikke kvitt sprøyteskrekken

Ååååå stakkars deg! Krysser fingrene for at det er fort overstått. Det går helt sikkert supert!

 

[Kiro91]

Jeg er så sjalu og misunnelig på alle som klarer å glede seg over graviditeten og glede seg til tul. Jeg føler selv at jeg bare går å venter på "dødsdommen". Den dagen jeg bikket 9+0 (dagen fosteret døde sist), så føler jeg at jeg tok et stort steg vekk fra graviditeten og sluttet å glede meg. Klarer ikke å delta i nedtellingsstrådene her, og om noen spør meg om noe som har med både mitt og andre sine svangerskap på gjøre, så kommer tårene... bare litt over en uke til Otul, og et svar.... det å droppe å gå på tul for å spare meg selv for falske forhåpninger, det er det dummeste jeg kunne ha gjort kjenner jeg. Føler jeg går rundt i blindet og venter....

Sorry ble vist en liten utblåsning fra meg.

 

[Snartmamma95]

Skal ta blodprøver i morgen Og jeg gruer meg!! Har sprøyteskrekk. Gruer meg nesten mer til dét enn fødsel jeg er rar! Til tross for alle stikk, klipp og operasjon (hks) forrige svangerskap/fødsel så gruer jeg meg skikkelig til en vanlig blodprøve nå… Ble ikke kvitt sprøyteskrekken

Så ekkelt!! Av og til fungerer hjernen og kroppen vår uforståelig. Håper du får en god opplevelse! Husk å pust! Lykke til

 

[Snartmamma95]

Jeg er så sjalu og misunnelig på alle som klarer å glede seg over graviditeten og glede seg til tul. Jeg føler selv at jeg bare går å venter på "dødsdommen". Den dagen jeg bikket 9+0 (dagen fosteret døde sist), så føler jeg at jeg tok et stort steg vekk fra graviditeten og sluttet å glede meg. Klarer ikke å delta i nedtellingsstrådene her, og om noen spør meg om noe som har med både mitt og andre sine svangerskap på gjøre, så kommer tårene... bare litt over en uke til Otul, og et svar.... det å droppe å gå på tul for å spare meg selv for falske forhåpninger, det er det dummeste jeg kunne ha gjort kjenner jeg. Føler jeg går rundt i blindet og venter....

Sorry ble vist en liten utblåsning fra meg.

Sender mange gode klemmer og tanker til deg
Har ikke opplevd det samme, men kan kjenne meg igjen i noe av det du skriver. Jeg har vært på et par tul, (får tettnoppfølgning) men frem mot neste er jeg sikker på at nå har hjertet sluttet å slå. Og det «hjelper» bare samme dag jeg er på tul.

Tenker at alt du kjenner på er helt greit. Man skal ikke kødde med erfaringer og følelser. Synes du er tøff som har prøvd igjen og står i dette, selv om det er vondt. Og du deler det her en styrke! Ventetiden er lang og vond, rett og slett fordi man ikke har kontroll. Det kan være altoppslukende og helt katastrofe (Hilsen en som sliter med det)

Har du begynt å vises enda? Tror du det blir lettere å forstå når magen kommer?

Håper OTUL går fint, jeg heier på deg

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Jeg et skikkelig down for tiden... Angrer på at jeg i det hele tatt ble gravid. Er kvalm og sliten.. I tilegg begynner bekkenet å krangle.. Vi har fire fantastiske barn, hva om denne blir syk, eller ødelegger hele familiedynamikken.. Sliter med å se det positive og finne tilbake til ønsket om å få en til.
Skal på tidlig ultralyd i morgen, og av æ til får jeg bare lyst å spørre om å få avbryte svangerskapet på kontrollen i morgen stede for å fullføre det.. Jeg finner ingen glede i livet.. Har tilogmed tenkt at jeg kanskje heller bør skilles fra mannen..
Huff. Dette ble langt og rotete. Takk hvis noen orket å lese...

Ikke godt å ha det sånn. Synes du skal kontakte helsestasjonen å be om en samtale. De har også lavterskel psykisk helsehjelp som er gode å prate med

 

[Lykke23]

Jeg er så sjalu og misunnelig på alle som klarer å glede seg over graviditeten og glede seg til tul. Jeg føler selv at jeg bare går å venter på "dødsdommen". Den dagen jeg bikket 9+0 (dagen fosteret døde sist), så føler jeg at jeg tok et stort steg vekk fra graviditeten og sluttet å glede meg. Klarer ikke å delta i nedtellingsstrådene her, og om noen spør meg om noe som har med både mitt og andre sine svangerskap på gjøre, så kommer tårene... bare litt over en uke til Otul, og et svar.... det å droppe å gå på tul for å spare meg selv for falske forhåpninger, det er det dummeste jeg kunne ha gjort kjenner jeg. Føler jeg går rundt i blindet og venter....

Sorry ble vist en liten utblåsning fra meg.

Uff, ikke kjekt å ha det slik sender deg en klem Kjenner meg litt igjen i tankegangen. Jeg har vært tul, men pga blødninger i etterkant. Så tror jeg liksom ikke på at det skal gå bra og har vært mye negativ. Litt for å "beskytte" meg selv, hvis jeg skal få dårlig nytt på otul.

 

[Gullhår91]

Ååååå stakkars deg! Krysser fingrene for at det er fort overstått. Det går helt sikkert supert!

Jada det gikk bra Mannen fikk pent stå å holde meg i hånda haha

 

[Licath]

Er så pjusk uten at jeg vet hvorfor, subfebril er jeg og

 

[Gullhår91]

Så ekkelt!! Av og til fungerer hjernen og kroppen vår uforståelig. Håper du får en god opplevelse! Husk å pust! Lykke til

Det gikk så greit spesielt siden mannen holdt meg i handa haha

 

[Oblivion]

Trodde kvalmen var på vei til å gå helt over, men den har kommet tilbake for fullt. Håper det er siste krampetrekning før det er over. Er 11+3 og det skal jo i teorien bli bedre snart. Håper bare jeg er i form til å feire bursdag på søndag!

 

[Tildus]

Er så pjusk uten at jeg vet hvorfor, subfebril er jeg og

Du er ikke alene vært pjusk i 3 uker og siste uken subfebril

 

[Førstegang2023]

Uff, dette sitter egentlig litt langt inne, men føler ikke andre forstår det av de jeg har sakt det til... men altså jeg er utrolig glad for graviditeten, missforstå meg rett, men kjenner meg veldig ukomfortabel i min egen kropp for tiden... lagt på meg nesten 5 kilo og jeg er bare 13+5, føler meg ikke vell i det hele tatt.... magen strutter ut som om jeg skulle vært 5-6 måneder på vei... tenker litt for mye over hva andre tenker og synes... vet at jeg ikke skal tenke så mye på det og bare ta det som det kommer, men er ikke fullt så lett kjenner jeg... er 175 høy og veide allerede 89-90 fra før av, og ja jeg vet vekt er forskjellig fra person til person, men er vell redd for hva resultet blir til slutt.... får håpe jeg klarer å snu tankene
Vell det var litt klage tanker fra meg

 

[Lillemo123]

Uff, dette sitter egentlig litt langt inne, men føler ikke andre forstår det av de jeg har sakt det til... men altså jeg er utrolig glad for graviditeten, missforstå meg rett, men kjenner meg veldig ukomfortabel i min egen kropp for tiden... lagt på meg nesten 5 kilo og jeg er bare 13+5, føler meg ikke vell i det hele tatt.... magen strutter ut som om jeg skulle vært 5-6 måneder på vei... tenker litt for mye over hva andre tenker og synes... vet at jeg ikke skal tenke så mye på det og bare ta det som det kommer, men er ikke fullt så lett kjenner jeg... er 175 høy og veide allerede 89-90 fra før av, og ja jeg vet vekt er forskjellig fra person til person, men er vell redd for hva resultet blir til slutt.... får håpe jeg klarer å snu tankene
Vell det var litt klage tanker fra meg

Kjenner på det selv også altså
Her har jeg gått opp 8 kg på 12 uker.. Vi får bare krysse fingrene for at vi får kiloene i starten og ikke fullt så mye i slutten