Ja, det kunne jeg jo spesifisert- det jeg sa var ment ift normalvektige/overvektige. Jeg har noen kilo i reserve, så for meg går det fint. Stiller seg nok annerledes om man er litt i underskudd fra før ja. Håper du får god og riktig oppfølging.
Jeg har slitt med vekt hele livet, og var veldig bekymret for å legge på meg masse i første svangerskap. For meg var det derfor en veldig boost at kroppen endelig "fungerte riktig", og at jeg heller gikk ned. Med "fungerte riktig" mener jeg at jeg omsider ikke hadde lyst på mat HELE tiden, og at jeg ikke hadde noe konstant behov for å snackse på ting. Når jeg er gravid kan jeg ta to biter sjokolade og være fornøyd med det- jeg spiser ikke hele plata og ser meg om etter en til.... Og i ft mat spiser jeg, og er fornøyd med, normale/små porsjoner. Jeg har en hormonubalanse som tydeligvis blir opphevet/utliknet av hormonene i svangerskap- så jeg skulle ønske jeg hadde de hormonene hele tiden... Jeg mistet dog en del av beudringen jeg har hatt for de som er "naurlig tynne/slanke". For jeg oppdaget at det er jo ikke noe vanskelig å bli/være slank når man ikke har lyst på mer enn akkurat nødvendig, hehe. Og det er ikke noe problem å "spise hva man vil", når det er veldig lite man vil spise...