To barn tett i tett
Blir kjent med forumet
Jeg er 31+2 i dag og har det på samme måte, (bortsett fra at jeg ikke har barn fra før som jeg må ta meg av samtidig. Jeg beundrer virkelig de som har små barn og er gravide!). Skrev et innlegg om det på hemmelig forum her om dagen. Har egentlig hatt lite plager i svangerskapet, bare en kranglete rygg og bekken som har ført til at jeg har jobbet 50% i høst. Men de siste to ukene har jeg hatt null energi etter jobb, og har ikke orket eller hatt lyst til å gjøre noen ting. Jeg er vandt med å være på farten hele tiden, og er vanligvis supersosial og utadvendt, så det har vært litt vanskelig for meg å ikke orke noe og jeg har blitt med innadvendt og apatisk. Trives kjempegodt på jobben min, men i det siste har jeg gruet meg til å gå på jobb fordi jeg har vært så sliten. Det har jo gått veldig utover samboeren min, som har prøvd å få meg til å kontakte jordmor eller lege, men jeg har tenkt at dette skal jeg klare og at man bare må bite tenna sammen og holde ut. Men etter at jeg postet innlegget på hemmelig forum og snakket litt med en kollega her om dagen, tok jeg endelig kontakt med jordmor på mandag. Nå har hun satt med til å kun jobbe 30%, så jeg skal ha fri tirsdag og torsdag, og halv dag de andre tre dagene. Jeg kjenner allerede at humøret er bedre. Det var fantastisk å kunne ta det med ro i går, jeg var å svømte, ellers tok jeg det med ro på sofaen, strikket og hadde faktisk energi til å lage middag når samboeren kom hjem. Jeg tror han satte pris på å komme hjem til en kjæreste som smilte litt mer igjen å. I dag var det også lettere å komme seg opp for å dra på jobb, men fire timer holder for ryggen og hode. Nå blir det nok sofaen resten av dagen, og i morgen skal jeg dra å svømme igjen.
Syns på en måte at det er vanskelig å skulle jobbe så lite, for jeg er jo ikke syk. Men samtidig så er det bare 6 uker til permisjonen starter nå, og sett i forhold til hvor mange år man skal jobbe, så er det bare en liten brøkdel av den tiden som nå skal brukes på å prioritere den fysiske og psykiske helsa mi og den lille i magen, fremfor jobb. Heldigvis så er det god forståelse for det på jobben også, da sjefene mine og flere av kollegaene selv er småbarnsmødre.
Jeg er også sykemeldt nå, 100%. Jeg får jo barna så tett at jeg ikke rakk å jobbe mer enn tre uker før jeg skjønte at det ble for mye. Så nå har jeg snart vært sykemeldt i 4 uker. Mannen har vært offshore i to uker, kom igjen før helgen, og jeg tror jeg kjenner på etterdønningene av å ha vært alene i to uker. Det gikk fint der og da, men får kjenne på det nå! Så i dag har jeg stort sett lagt i sengen, og han har måttet ta seg av huset, og ettåringen(blir ett år på tirsdag) som er hjemme fra barnehagen med feber :-/