Huff, i dag er alt bare jævlig.. Sitter hjemme her alene under teppet og tårene bare renner. Jentungen på 14 år har reist til gamle hjemstedet vårt, "kjæresten" er opptatt med sitt...
Blir oppriktelig minna på at man faktisk ikke har noe familie igjen, og savnet etter første datteren som døde i krybbedød blir bare værre og værre....
Blir nok en tårefull 17 mai her i sandefjord..
Orker ikke tanken på å gå ut så lenge man ikke kjenner noen her i byen :-(
klemme på <3