*** Klagetråd ***

Får vondt nede i magen hver natt/morgen. Nesten som det blir for mye press på magen iløpet av natten. Utrulig slitsomt. Har pga dette begynt å kjenne på at det blir noen tunge mnder fremover..
 
Vært i byen og på beina i hele dag. Skulle egentlig handle babyutstyr i dag, men søsteren min som skulle være med, fikk alt til å handle om seg og var sur for at hun ikke fikk shoppe. Så jeg fikk nesten ikkenoe av det jeg skulle ha, og har brukt masse av dagen i klesbutikker med henne.

Ryggen min er så vond nå og jeg er så sliten at jeg snart griner.
Hun ville i enda en butikk, så nå orket jeg ikke mer og har satt meg på oslo s og venter.
Er helt på gråten og føler alle stirrer på det gravide deppetryne :(
 
Er det fler enn meg som har en sær familie? Jeg flyttet ut like etter jeg fyllte 18 på grunn av at jeg kranglet så mye med mamma. Jeg trodde nå at det var noe vi alle hadde lagt bak oss, men da jeg spurte bestemor om å hekle dåpskjolen da vi var hjemme i jula fikk jeg huden full av kjeft fra mamma! Hva var feil med dåpskjolen som var laget til meg for 21 år siden? Jeg ønsket noe som var veldig meg og noe mer personlig, og det blir den som bestemor lager! I tilegg da vi fortalte mamma hva lillegutt skulle hete og vi spurte hva de syntes fikk vi til svar : "må vi ha en mening om det?" Jeg blir veldig såret av at familien min og spesielt mamma kan oppføre seg slik jeg! Jeg er 21 år, bodd borte fra hjemme i 3 år og er voksen og selvstendig! Det skal ikke være nødvendig å gå å være redd for å være aleine med mamma eller snakke med henne på tomannshånd da?
Viss noen har noe tips til meg så tar jeg med glede i mot det!
Minste søstra mi på 14 som bor hjemme føler det mye likt og er kjempenervøs. Hun er redd for mamma og gjemmer seg inni seg selv og har allerede bygget seg opp en "mur" som det er vanskelig å komme gjennom, hun sier jeg er eneste som forstår henne fordi jeg har hatt det helt likt som henne da jeg bodde hjemme, mens siste søstra mi er prikk lik mamma og det er sikkert derfor hun ikke blir behandlet slik av henne! Jeg begynte å ta igjen med mamma like før jeg flytta, men da var jeg allerede så knekt at da jeg fikk samlet meg gikk det ikke lang tid før jeg møtte veggen. Nå er jeg nok sterkere psykisk enn jeg noen gang har vært, men likevel så er det ingen ting som sårer mer enn de kommentarene fra mamma!
Hva skal jeg gjøre????
 
April-guttemamma2014 skrev:
Er det fler enn meg som har en sær familie? Jeg flyttet ut like etter jeg fyllte 18 på grunn av at jeg kranglet så mye med mamma. Jeg trodde nå at det var noe vi alle hadde lagt bak oss, men da jeg spurte bestemor om å hekle dåpskjolen da vi var hjemme i jula fikk jeg huden full av kjeft fra mamma! Hva var feil med dåpskjolen som var laget til meg for 21 år siden? Jeg ønsket noe som var veldig meg og noe mer personlig, og det blir den som bestemor lager! I tilegg da vi fortalte mamma hva lillegutt skulle hete og vi spurte hva de syntes fikk vi til svar : "må vi ha en mening om det?" Jeg blir veldig såret av at familien min og spesielt mamma kan oppføre seg slik jeg! Jeg er 21 år, bodd borte fra hjemme i 3 år og er voksen og selvstendig! Det skal ikke være nødvendig å gå å være redd for å være aleine med mamma eller snakke med henne på tomannshånd da?
Viss noen har noe tips til meg så tar jeg med glede i mot det!
Minste søstra mi på 14 som bor hjemme føler det mye likt og er kjempenervøs. Hun er redd for mamma og gjemmer seg inni seg selv og har allerede bygget seg opp en "mur" som det er vanskelig å komme gjennom, hun sier jeg er eneste som forstår henne fordi jeg har hatt det helt likt som henne da jeg bodde hjemme, mens siste søstra mi er prikk lik mamma og det er sikkert derfor hun ikke blir behandlet slik av henne! Jeg begynte å ta igjen med mamma like før jeg flytta, men da var jeg allerede så knekt at da jeg fikk samlet meg gikk det ikke lang tid før jeg møtte veggen. Nå er jeg nok sterkere psykisk enn jeg noen gang har vært, men likevel så er det ingen ting som sårer mer enn de kommentarene fra mamma!
Hva skal jeg gjøre????
Klikk for å utvide …

Hører ikke til på April, men leste innlegget ditt og fikk utrolig vondt inni meg. Har det ikke sånn med mine foreldre, vi er UTROLIG ulike og passer ikke til å være sammen i mer enn noen timer om gangen, men de er hyggelige. Aner ikke hva jeg skl si, kjenner bare at det gjør vondt på dine og søsteren din på 14 sine vegne :( Det eneste positive er at du nå har lært på den harde måten hvordan man ikke skal oppdra barn og at din baby helt garantert får en fantastisk mor <3 Tror det er bra du flyttet ut såpass tidlig, og det kan kanskje ha gjort at du har blitt mye sterkere enn hva du ellers ville vært om du ble boende. Føler med deg og sender en haug av gode klemmer <3
 
April-guttemamma2014 skrev:
Er det fler enn meg som har en sær familie? Jeg flyttet ut like etter jeg fyllte 18 på grunn av at jeg kranglet så mye med mamma. Jeg trodde nå at det var noe vi alle hadde lagt bak oss, men da jeg spurte bestemor om å hekle dåpskjolen da vi var hjemme i jula fikk jeg huden full av kjeft fra mamma! Hva var feil med dåpskjolen som var laget til meg for 21 år siden? Jeg ønsket noe som var veldig meg og noe mer personlig, og det blir den som bestemor lager! I tilegg da vi fortalte mamma hva lillegutt skulle hete og vi spurte hva de syntes fikk vi til svar : "må vi ha en mening om det?" Jeg blir veldig såret av at familien min og spesielt mamma kan oppføre seg slik jeg! Jeg er 21 år, bodd borte fra hjemme i 3 år og er voksen og selvstendig! Det skal ikke være nødvendig å gå å være redd for å være aleine med mamma eller snakke med henne på tomannshånd da?
Viss noen har noe tips til meg så tar jeg med glede i mot det!
Minste søstra mi på 14 som bor hjemme føler det mye likt og er kjempenervøs. Hun er redd for mamma og gjemmer seg inni seg selv og har allerede bygget seg opp en "mur" som det er vanskelig å komme gjennom, hun sier jeg er eneste som forstår henne fordi jeg har hatt det helt likt som henne da jeg bodde hjemme, mens siste søstra mi er prikk lik mamma og det er sikkert derfor hun ikke blir behandlet slik av henne! Jeg begynte å ta igjen med mamma like før jeg flytta, men da var jeg allerede så knekt at da jeg fikk samlet meg gikk det ikke lang tid før jeg møtte veggen. Nå er jeg nok sterkere psykisk enn jeg noen gang har vært, men likevel så er det ingen ting som sårer mer enn de kommentarene fra mamma!
Hva skal jeg gjøre????
Klikk for å utvide …


Har litt sær familie jeg også, flytta hjemmefra da jeg var 16 (i 2007) pga. Uoverenstemmelser med mamma.. Da hadde jeg fått nok.. Vi er fortsatt uenige om det meste, og har flere store diskusjoner/krangler i året fortsatt, men det kommer seg.. Er som regel filleting som blir til en stor sak, dårlig kommunikasjon er et stikkord.. Jeg er hele tiden redd for å tråkke feil, for ønsker jo ikke å ha det sånn, så det er mye jeg ikke snakker med mamma om.
(Det er mye historie altså, å veldig mange grunner til at ting er som de er, å har vært tøffe oppgjennom åra, men ønsker ikke å utbrodere om det:))

Men poenget mitt.. Når det kommer til mine barn, og valgene vi tar rundt dem har jeg gitt klar beskjed om, lenge før frøkna vår ble født, at her er det vi som foreldre som bestemmer, og avgjør hva som er best for barna, og at alle valg som angår barna er det vi som skal ta, ingen andre. Vil vi ha råd og tips, spør vi om dem, vi skal ikke bli fortalt hva vi skal velge å ikke, da vi er mye bedre opplyst, og faktisk vet mer om småbarn enn henne... Dette har heldigvis mamma skjønt og respektert:).. Ikke hatt noen diskusjonermed henne om hva som angår frøkna, heldigvis:)..
Veldig glad for at hun oppfører seg bra, å hun har allerede et mye bedre forhold til frøkna vår, enn det jeg noen gang har hatt med mamma:)
 
Kvalm :(
Kvalmen har kommet tilbake siste tiden. Badegulvet og jeg er herved bestevenner :p

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Har så vondt helt nede i magen på venstre side! Har hatt dette tre ettermiddager/kvelder nå. Håper ikke det skal være slik de neste 11 ukene...
 
Går lus i barnehagen :-( håper vi slipper unna.

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Jeg har det også slik men høgre side. Fikk beskjed av spesialisten jeg går til at det er ligamentbondet. Vi har jo på begge sider, men ofte strekkes de litt forskjellig slik at det ene blir vondt og sårt. Jeg har ekstra vondt dersom baby sparker der og eller legger seg på andre siden av magen. Blir ekstra strekk da :-) håper det er noe like ufarlig for deg :-)

Sent from my LT25i using BV Forum mobile app
 
bare "elsker" diskusjoner på nettet, hvor jeg blir litt for engasjert, blir kalt usaklig.. og sitter igjen her med tårer nedover kinnene. HATER å være en tikkende hormonbombe!
 
Potte tett i bihulene for andre uka på rad. Kjenner at det tærer på humøret å være i dårlig form :(
 
Klage, klage, klage. Har så vondt opp mot ribbeina. Tror diverse greier presser oppover sånn at det blir vondt under ribbeina.... Prøver å strekke på meg, men det hjelper ikke...
 
Hodepine!!!
Tror jeg stryker med snart... Noe så intenst og vondt, døgnet rundt de siste dagene:/..
Var hos jordmor i går, urin, blodtrykk og alt var fint.. Fikk beskjed om å stikke innom legesenteret i dag med ny urinprøve, sjekke bt, måle hb og ta en blodprøve til.. Gjorde dette, fortsatt alt normalt, hb var også fin.. Glad for at det ikke er symptomer på svangerskapsforgiftning, men den hodepinen gjør meg gal altså:(.. Paracet hjelper bare littegrann.. :(
Synes såå synd på meg selv nå.. :p
 
Klager over det hersens rotet som bare smyger seg innpå deg bakfra og angriper en selv og huset fordi miss bekkenløsning setter resten av kroppen ut av funksjon. Nåvel,,, sett bort fra det... sålangt så greit:D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp