Forstår godt det. Jeg får høre at jeg er så stor selv om jeg er helt i nedre sjiktet såvidt innenfor den blå streken. Siden jeg er 155 cm høy ser kanskje magen større ut en den faktisk er. Lillemor er også bare akkurat så stor som hun må være.
Jeg kan fort bli irritert. Spesielt hvis det blir fylt opp med hvor liten mage de hadde eller hvor lite de la på seg. Jeg har sluttet å svare på det. Sier bare Åja og sier ikke mer. De fleste med litt i topplokket forstår at de har trødd over streken
Jeg ender også opp med det, sier bare "ah!" og ikke så mye mer. Kanskje et halvt smil. Men når i alle dager ble det innafor å kommentere på kroppen til folk? Er det ment som hyggelig? At de liksom bare må si noe for å bevise at de har sett magen? Jeg har aldri kommentert på magen til en gravid kvinne før, de kommer vel i alle størrelser, sånn som folk ellers gjør.
Har heldigvis ikke opplevd så mange uinviterte klapp på magen da. Kun to. Og èn fyr som tydeligvis hadde glemt at jeg var gravid og stod for nærme meg mens han gestikulerte med hendene, og endte opp med å daske til magen
Det er lov å tenke seg om før man kommenterer 
Selv vet jeg heller ikke helt hva jeg skal svare. For ofte kommer kommentarene når man ikke er forberedt på de. Så ender opp med at jeg bare flirer det bort, selv om det egentlig irriterer meg litt at de syns det er greit å snakke sånn om meg. Gravid eller ei, man tenker seg om før man kommenterer andres utseende 
Jeg kommenterer andre gravide. Jeg syns gravide er vakre og syns også at den gravide kvinnen jeg møter skal få høre hvor nydelig hun ser ut med den flotte magen. Så det! Mer ros, mindre bla bla bla
Det føles tusen ganger bedre enn "er du sikker på at termin er riktig" eller "er du heelt sikker på at det ikke er to der?" 
Jeg syns det har vært så koselig når folk har kommet bort og sagt at jeg stråler som gravid
Er noen som har spurt om jeg håper på overtid, men ikke noe mer enn det. Heldigvis ikke så mange som problematiserer det, men har diskutert litt at skolen ikke er så veldig tilpassa så små barn til skolestart, men det er vi ganske enig om at gjelder de som rekker å fylle 6 år før skolestart også. Så går ikke bare på desemberbarn, men at skolen ikke helt klarer å holde det den lovte da alderen for skolestart ble flytta. 
Sånt rår man ikke over, folk mener sikkert ikke vondt, men det er irriterende..
Har mange av dere fått kommentar på at dere burde "knipe igjen" så baby kommer i januar istedenfor? Får stadig vekk høre det, og mannen min får også høre det når vi sier at termin er 30. desember. "Åja, dere får håpe han kommer i januar da", eller "du får knipe igjen så det blir januar" osv. Er irriterende det også, fordi hvor mange ganger skal ikke folk si det da? Og tror de virkelig at vi har noen som helst kontroll på når han kommer? Og tror de at vi bryr oss?
Ei på jobben som akket og uffet seg når jeg sa termin var i slutten av desember, fordi hun var født i september eller noe, og syntes det var såååååå fælt når alle hennes venninner var født i april/mai og hun var den eneste som ikke var 18 år når de begynte å gå på byen. Syns det er å problematisere noe som ikke er et problem. Hun måtte vente i 6 mnd på å bli 18 år og henge med venninnene sine på byen liksom, var det en så traumatiserende opplevelse at jeg skulle utsatt prøvingen på baby for å hindre at min unge må oppleve det samme?
Til og med venninna mi sa dette "du håper vel på januarbarn da", når hun selv har en gutt født i desember! Da svarte jeg bare "nei, hvorfor skulle jeg det", "jo med tanke på skolestart og sånn". Svarte bare at det gikk da helt fint med både meg og mannen på skolen, selv om vi begge er novemberbarn, og at det nok kommer til å gå helt fint med hennes egen unge også. Da sa hun "åja, med min gutt er jeg ikke bekymret, han kommer til å klare seg helt fint".
Ja, der ser du... Så hvorfor all denne "bekymringen" rundt vår baby?
mannen er på heimevernsøvelse de neste dagene og jeg er hjemme med villbassen på 1 år som holder på å ta knekken på meg (rygg og bekken)
Aff, ja, er så lei den kommentaren. «Du håper vel hun kommer i januar da?»Har mange av dere fått kommentar på at dere burde "knipe igjen" så baby kommer i januar istedenfor? Får stadig vekk høre det, og mannen min får også høre det når vi sier at termin er 30. desember. "Åja, dere får håpe han kommer i januar da", eller "du får knipe igjen så det blir januar" osv. Er irriterende det også, fordi hvor mange ganger skal ikke folk si det da? Og tror de virkelig at vi har noen som helst kontroll på når han kommer? Og tror de at vi bryr oss?
Ei på jobben som akket og uffet seg når jeg sa termin var i slutten av desember, fordi hun var født i september eller noe, og syntes det var såååååå fælt når alle hennes venninner var født i april/mai og hun var den eneste som ikke var 18 år når de begynte å gå på byen. Syns det er å problematisere noe som ikke er et problem. Hun måtte vente i 6 mnd på å bli 18 år og henge med venninnene sine på byen liksom, var det en så traumatiserende opplevelse at jeg skulle utsatt prøvingen på baby for å hindre at min unge må oppleve det samme?
Til og med venninna mi sa dette "du håper vel på januarbarn da", når hun selv har en gutt født i desember! Da svarte jeg bare "nei, hvorfor skulle jeg det", "jo med tanke på skolestart og sånn". Svarte bare at det gikk da helt fint med både meg og mannen på skolen, selv om vi begge er novemberbarn, og at det nok kommer til å gå helt fint med hennes egen unge også. Da sa hun "åja, med min gutt er jeg ikke bekymret, han kommer til å klare seg helt fint".
Ja, der ser du... Så hvorfor all denne "bekymringen" rundt vår baby?
Fytti katta nå er jeg lei....
er ikke klar for fødsel men klar for å bli ferdig med graviditeten
Jeg er også drittlei sånne kommentarer. Men mine er motsatt da. Typ «å, er det sååå lenge igjen? Du er jo så stor» eller «Går det an å vokse mer nå da tror du?» .....argh
