Har mange av dere fått kommentar på at dere burde "knipe igjen" så baby kommer i januar istedenfor? Får stadig vekk høre det, og mannen min får også høre det når vi sier at termin er 30. desember. "Åja, dere får håpe han kommer i januar da", eller "du får knipe igjen så det blir januar" osv. Er irriterende det også, fordi hvor mange ganger skal ikke folk si det da? Og tror de virkelig at vi har noen som helst kontroll på når han kommer? Og tror de at vi bryr oss?
Ei på jobben som akket og uffet seg når jeg sa termin var i slutten av desember, fordi hun var født i september eller noe, og syntes det var såååååå fælt når alle hennes venninner var født i april/mai og hun var den eneste som ikke var 18 år når de begynte å gå på byen. Syns det er å problematisere noe som ikke er et problem. Hun måtte vente i 6 mnd på å bli 18 år og henge med venninnene sine på byen liksom, var det en så traumatiserende opplevelse at jeg skulle utsatt prøvingen på baby for å hindre at min unge må oppleve det samme?
Til og med venninna mi sa dette "du håper vel på januarbarn da", når hun selv har en gutt født i desember! Da svarte jeg bare "nei, hvorfor skulle jeg det", "jo med tanke på skolestart og sånn". Svarte bare at det gikk da helt fint med både meg og mannen på skolen, selv om vi begge er novemberbarn, og at det nok kommer til å gå helt fint med hennes egen unge også. Da sa hun "åja, med min gutt er jeg ikke bekymret, han kommer til å klare seg helt fint".
Ja, der ser du... Så hvorfor all denne "bekymringen" rundt vår baby?
arghhh
