Har en guttefølelse, som jeg hadde sist. Og jeg tar gjerne en gutt til Det betyr ikke at jeg ikke blir glad for jente, bare det å "måtte" poengtere det føles helt teit. Uansett.. Jeg har vokst opp med to brødre, vi har hatt et nært forhold hele veien. Drevet med idrett sammen, hatt mange like interesser osv. MEN, spesielt nå i voksen alder er det tydelig at de er gutter/brødre og jeg er søsteren. De har et forhold på en annen måte enn hva jeg har til de, selv om det er 7 år mellom de. Som jeg også ser på venninner, de har et helt annet forhold til sine søstre enn sine brødre - selv om de er nære med det motsatte kjønnet også. Jeg savnet aldri en søster før slutten av tenårene/begynnelsen av mitt voksne liv. Mitt forhold med brødrene mine kan være så nært så nært, men det vil aldri bli det samme som det mine brødre har seg imellom.
Jeg sier ikke jeg ikke ønsker meg en jente eller at en gutt er mer velkommen, men jeg ser "voksenlivpremien" av å ha et søsken av samme kjønn
Som å høre min historie og mine tanker