?Kates dagbok?

Dette var triste nyheter vennen, sender deg trøsteklemmer i spann og bøtter.
Hvorfor skal det være så vanskelig, og jeg håper de finner en løsning før neste forsøk på nyåret, det er bedre med få og riktig størrelse enn alle disse små eggposene.
 
Du fortjener å få lkken over på din side nå snuppa, så jeg håper at 2009 er ditt år.
Klemmer litt mer på deg før jeg forlater dagboken din.
 
Får skrive litt i dagboken min også om det som skjedde idag[&o]
 
Har jo følt de siste dagene at ting går litt tregt "der nede". Når jeg sammenligner med de 3 andre forsøkene, har jo denne stikkerunden vært veldig smertefri i forhold. På de andre forsøkene mine har jeg tidlig merket press i magen, og på ul har jeg jo ALLTID hatt mange, store og flotte eggposer. Har jo til og med vært på grensen til å bli overstimulert et par ganger. Har jo som legene har sagt på Porsgrunn vært "billig i drift" siden jeg trenger så lite puregon for å få mange flotte egg. Har jo alltid hat tidlig UL for at de skal holde det i sjakk, slik at de ikke blir for store og mange.
Hva som skjedde galt i dag, det sitter jeg og funderer over enda[8|]
 
Kom jo til min kontroll idag hos gynokologen min etter 14 dager på Gonal-f, som jeg skrev ovenfor har jeg ikke merket noe særlig, så det har jo bekymret meg litt.
Jeg hadde rett i det, eggenen hadde ikke vokst mer enn et par mm. Utenom 1 som var helt enormt. (30mm). Resten vat jo da på rundt 8-11mm. Altså altfor dårlig etter 14 dager på Gonal-f og høy dose.
Endometriet var jo helt perfekt da (14mm), men det er tydeligvis det store egget som har sendt ut de signalene slik at slimhinnen skulle være klar. Men hva hjelper det når eggene er helt håpløse.
Var ganske skuffet når jeg gikk ut av kontoret hans, og ringte rett til Hausken. De er så koselige de damene der, prøvde å trøste meg så godt de kunne. Men de skulle be Jon Hausken ringe meg når han hadde vurdert det videre forløp. De trodde nok at jeg kun ville få mer Gonal men de visste jo som sagt ikke de heller hva Hausken mente.
Satt som et tent lys ved telefonen og ventet på telefon, og det tok da en times tid før han ringe.
Han er jo så hyggelig sjefen selv. Blir i veldig godt humør av den mannen.
Han var ærlig og direkte, og det liker jeg. Men han sa at han synes den nye kontrollen min var nedslående, og ikke det resultatet han ønsket. Var ikke noe særlig bra å gå lenger på Gonal f siden jeg alledere har gått på det i 14 dager, og det ble heller ikke særlig bra eggkvalitet av det.
Han synes det var trist på på mine/våre vegne, men han synes det er tull at vi skal betale han masse penger for et uttak som overhode ikke blir optimalt. Og med en eggkvalitet som mest trolig er dårlig.
Han rådet oss selvsagt til å avbryte forsøket, og begynne helt fra nytt på nyåret.
Han sa han hadde klødd seg godt i huet av den nye ulen min, og hadde desverre ikke noe godt svar. Han var ikke Gud som han sa, hehe. Men den beste forklaringen var nok at det er pcos min som var problemet. Det kunne skje med dem som slet med dette. Det kunne i noen sykluser være veldig kluss, og i andre helt andre forhold. Så han håpa det ble helt annerledes neste forsøk, og trodde jo det også.
Han hadde tenkt masse på meg sa han, men beroliget meg med at dette skal vi klare å få ordnet opp i. Gravid skulle jeg bli!!!! Men pcos lager mye kluss!
 
Vi ble enige om at jeg skulle igang med p-piller igjen så fort mensen kommer. Bruke opp det brettet, og da mensen kommer begynne rett på sprøyter. Altså et kort regime uten bruk av nesespray.
Da vil det jo si (hvis jeg får mensen om et par uker) at det blir uttak i uke 5.
Hvis det går etter planen da...Det gjenstår å se.
 
Dette har vært en lei dag, men har vel begynt å venne meg litt til tanken nå. Det er tross alt ikke sååå lenge til Januar. Men jeg hadde sett for meg en posetiv test til Jul jeg da, men neida[&o]
 
heldigvis er det ikke lenge til jan nei, og siden du slipper nesespray blir det jo kortere prosess for dere også, som er bra.  hadde håpet på den gode nyheten jeg også i des. men som legen sa
ja du skal bli gravid!!!!!
 
Det er rart med Hausken, for man føler seg rett og slett trygg når man prater med ham. Godt han kunne gi en liten forklaring, og kjempeflott at du får begynne fort på den igjen. Skjønner at det er utrolig kjipt å måtte avbryte, og ikke minst pga alle pengene som går med på det[&o]
 
Men jeg har tro på at det blir annerledes etter jul snuppa. Nå må du bare kose deg i julen (kanskje til og med med vin i glasset?), og samle krefter til januar igjen. Jeg unner deg dette så utrolig mye, og kunne nesten ofret min graviditet for at du skulle gå først! Klem
 
Off så dumt altså! Jeg som hadde en så god følelse...
 
Selv brukte jeg 3 uker på å få mange store egg.. Og resultatet ble jo Isabella[:)] Så kunne jo hendt at det kunne gått da?? Hmmmm.. så grunnen til at det tok så langt de var altså pcos`en ja.. Har lært mye av din dagbok ang pcos!!
 
Mange trøsteklemmer til deg, og på nyåret DA skal det gå!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
 
Kjære Kate [:)][:)][:)]

Det var så trist å lesa at dåke måtte avbryta forsøket. Men må berre sei at det virker som Hausken tar godt vare på deg. Ja den PCOS'en kan væra eit mysterium. Av og til går det treigt og av og til raskt. Virker som det går litt i rykk og napp innimellom.

Håpa du greie å få dette litt på avstand og få lada skikkelig opp i julo. Godt at du får prøva kort regime neste gong.

Stor klem og gode tankar på vei til deg
 
ORIGINAL: Ida82

Off så dumt altså! Jeg som hadde en så god følelse...

Selv brukte jeg 3 uker på å få mange store egg.. Og resultatet ble jo Isabella[:)] Så kunne jo hendt at det kunne gått da?? Hmmmm.. så grunnen til at det tok så langt de var altså pcos`en ja.. Har lært mye av din dagbok ang pcos!!

Mange trøsteklemmer til deg, og på nyåret DA skal det gå!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 
Ja det kunne gått, hausken sa jo det. Han sa ikke at det var umulig, men at det overhode ikke var optimalt. Husk at de telte 30 egg på ulen. Det er jo sinnsykt mange. Tenk hvis alle dem hadde vokst til 15mm. Hjelpe meg... Ønker ikke bruke 25000kr på et forsøk som ikke blir optimalt og som tyder på at eggkvaliteten er dårlig.
Pcos er en veldig lunefull sykdom, noen ganger klaffer det perfekt med masse flotte egg etter kort tid, andre ganger går det bare helt feil. Kan visst være veldig vanskelig å stimulelere pcos pasienter siden vær syklus er så forskjellig. Hva som funker 1 gang, kan bli helt feil neste. 
 
ORIGINAL: kate

ORIGINAL: Ida82

Off så dumt altså! Jeg som hadde en så god følelse...

Selv brukte jeg 3 uker på å få mange store egg.. Og resultatet ble jo Isabella[:)] Så kunne jo hendt at det kunne gått da?? Hmmmm.. så grunnen til at det tok så langt de var altså pcos`en ja.. Har lært mye av din dagbok ang pcos!!

Mange trøsteklemmer til deg, og på nyåret DA skal det gå!!!!!!!!!!!!!!!!!!!


Ja det kunne gått, hausken sa jo det. Han sa ikke at det var umulig, men at det overhode ikke var optimalt. Husk at de telte 30 egg på ulen. Det er jo sinnsykt mange. Tenk hvis alle dem hadde vokst til 15mm. Hjelpe meg... Ønker ikke bruke 25000kr på et forsøk som ikke blir optimalt og som tyder på at eggkvaliteten er dårlig.
Pcos er en veldig lunefull sykdom, noen ganger klaffer det perfekt med masse flotte egg etter kort tid, andre ganger går det bare helt feil. Kan visst være veldig vanskelig å stimulelere pcos pasienter siden vær syklus er så forskjellig. Hva som funker 1 gang, kan bli helt feil neste. 

 
Off såpass ja, da skjønner jeg godt at du kuttet det ut. Da får en satse på hell og lykke neste gang[;)] 25000 er pretty much også så[&:]
 
Hei vennen.Ville bare gi deg en god klem.
Dette var fryktelig trist,skjønner at det må ha vært et stort sjokk.
Men gi ikke opp du,det er ikke lenge til januar.
Det skal snart bli din tur[:)]
 
Takk jenter![:)]
 
JEG SKAL OVERHODE IKKE GI OPP!!!!!
 
En varm og god klem til deg Kate *knuse klem*
 
(samme som inne på assistert forumet)
 
Har hatt noen diskusjoner meg og mannen min etter det mislykkede forsøket som var over før det fikk begynt...
Må ærlig innrømme at jeg tok dette ganske så tøft. Mannen min var nok mere rolig og beherska, men at han ble skuffet han også er jeg sikker på.
Er jo vandt til nedturer i denne prosessen, har jo hatt nok av dem. Men denne gangen var det så annerledes. Jeg var jo så sikker på at jeg skulle lykkes. Alt skulle ende så bra for en gangs skyld. Jeg var posetiv helt fra begynneslen. Var så fornøyd med det nye behandlingsregime, hadde virkelig tro.
Mannen min var nok mere rolig og nøytral til dette, som han sa "det er for godt til å være sant".
Han orket ikke håpe på noe i frykt for å bli så skuffet igjen.
Dette forsøket kostet oss 15000 kr som kom til INGEN NYTTE. Penger vi har spart og også fått i gave av gavmilde svigerforeldre. Kjenner jeg er så SKUFFA og at det er så uvirkelig urettferdig hvorfor vi må slite så.
Grubler masse over HVORFOR, hva skjedde denne gangen som gjorde at det ble slik. De tre første forsøkene har jeg produsert store, flotte og mange egg på kort tid og LAV dose. Denne gangen ble det jo helt motsatt. Hvorfor endte det 4. forsøket sånn. Hva skjedde med den tullekroppen min nå?
Veit at ingen av dere jenter der ute er Gud, og kan svare meg på dette...men tenker så veldig på dette.
Begynner å bli fryktelig sliten av det hele, det sliter både fysisk, phykisk og økonomisk.
Jeg skulle jo vært ruger !!!

Å starte opp på nytt forsøk i Januar blir nå uaktuelt siden vi fikk en FORFERDELIG bilregning på 15000kr på Onsdagen...ja den kom virkelig i rette tid! Det var nye medisinpenger det.
Men nå tyder det på at vi må bruke de 25000kr hausken skulle ha for forsøket til noe helt annet å (vil ikke gå i detalj når det gjelder hva) HVORFOR SKAL ALT SKJE PÅ ENGANG?????
Nok om det økonomiske, vi skulle nok fått penger til et nytt forsøk hvis vi fikk noen måneder på oss til å spare igjen, kanskje ta opp et lån jeg veit ikke. Men hovedsaken er at Januar blir uaktuelt med tanke på nytt forsøk pga uforutsette utgifter, og tapte medisinutgifter på dette forsøket.

Vi begynner på å tvile på om vi noen gang kommer til å bli mamma og pappa til et egenfødt barn. Kommer den drømmen noen gang til å bli oppfylt? Tenk hvis den ikke gjør det da, og sååå masse penger er blitt brukt opp uten noen form for belønning.
Så masse tid,krefter og slit blir brukt opp uten noen form for belønning.
Blir helt tullete i hodet når jeg tenker på det, og igjen SÅ URETTFERDIG!
Vi begynner faktisk å lure på om vi skal legge hele prøverørsforsøkene døde fra nå av. Rett og slett gi opp. Veit ikke om jeg orker mer. Føler meg helt utslitt! Om det er kun noe jeg føler nå, eller om det kommer til å gå over, det veit jeg ikke...men NÅ har jeg fått nok.
Er så SLITEN i hele kroppen.
Hvorfor akkurat meg????? Hva har vi gjort for å fortjene dette her? Hvorfor får vi ikke flere forsøk dekt av det offentlige? Hvorfor blir jeg ikke gravid?
Og hvorfor må akkurat JEG være en av de få som ikke får det til i løpet av 3 prøverørsforsøk?

Med disse ordene avslutter jeg:
 
Jeg tror vi kommer til sende søknad om adopsjon i Januar! 
  
 
 
huff, har så vondt inni meg nå for deres skyld. Dette er så utrolig urettferdig og jeg kan ikke en gang skjønne en brøkdel av smerten og fortvilelsen du gjennomgår nå. Skulle gjerne treft deg og gitt deg en skikkelig bjørneklem IRL, men så lange armer har jeg dessverre ikke... Sender deg iallefall en god klem her

dette skulle jo gå så bra for dere, også ender det sånn. Håper dere får pratet skikkelig ut om ting og tar godt vare på hverandre i tiden som kommer. Jeg er helt sikker på at dere kommer til en god løsning for dere og at dere kommer til å bli fantastiske foreldre en dag på den ene eller andre måten er jeg helt overbevist om!!! De som får dere til foreldre er utrolig heldige!!

Tenker på dere, det skal du vite. Jeg har blitt så glad i deg og heia skikkelig på dere denne gangen vennen.

Go' klem til deg fra meg nok en gang vennen
 
ja vanskelig å vite hva man skal si, men skjønner deg virkelig. må være tøft, hvorfor skal det være så urettferdig., at sånne ting må skje akkuratt nå.
men adopsjon er jo også en veldig fin ting :)
 
hadde jeg vunnet i lotto som ida82 sa skulle du fått masse penger til å fortsette.
gir deg en god varm klem vennen.
 
Livet er så urettferdig. Vet ikke hva mer jeg kan si.
Kjenner meg så alt for godt igjen i mye av det du skriver.
 
Ta godt vare på hverandre. Tonnevis av klemmer din vei.
 
Bare innom med en STOR klem til deg jeg!
 
Kjære Kate
 
Ville berre sei at eg tenke på deg. Legge igjen mange gode klemmar
 
 
Takk jenter! Dere er gode å ha, og dere skjønner jo til en viss grad hvordan jeg har det å...
Kanskje spesielt deg Bobbo-vennen! Men du skal slippe det jeg gjennomgår nå, du får nemlig en posetiv test snart!!!!
Det er virkelig din tur nå, du er den neste på listen!
 
Vi har ihverfall hele julen til å bestemme oss for hva vi skal gjøre. Men jeg tror virkelig det ender med adopsjon nå. Føler det blir mest riktig...
Men på en annen side så har jeg jo alltid sagt at jeg ikke nøyer meg med 3 forsøk, at jeg ikke klarer å sette en sluttstrek alt da. (for det 4. forsøket nå kan jo ikke regnes som et forsøk da det ikke ble noe eggutak) Men alikevel er jeg lei av å vente, utslitt og sliten.
Ved adopsjon veit jeg at det kommer til å ende med et barn tilslutt, selv om det tar MYE lengre tid enn ved et normalt svangerskap. Og jeg veit jeg kommer til å elske det barnet som mitt eget. Det er det ingen tvil om! Og barnet veit jeg jo at kommer, selvom vi må smøre oss noe veldig med tålmodighet. Ved prøverør er det INGEN garantier.
Alikevel er det litt vanskelig å slippe tanken på å aldri få gå gravid, føde egenfødte barn osv...
Mannen min nevnte i stad at vi kunne jo adoptert først, og deretter starte opp med prøverør igjen etter det. Da har jeg jo allerede et barn, og er kanskje mere rolig til det hele. Jeg veit ikke, men tanken er jo god. Men så blir jeg jo bare eldre og eldre...Altså 28 år er ikke gammelt, men fruktbarheten faller jo med alderen. For jeg et adoptivbarn om ca.2-3 år er jeg jo allerede over 30. Veit ikke hvor negativt det er...?
 
Har mange tanker når det gjelder dette, og er vanskelig å få alt ned på "papiret", men dette er ihverfall noeav det jeg grubler over for tiden.
Har bestilt informasjon fra adopsjonsforum som jeg får lese grundig over i Julen, gleder meg til det kommer. Tanken om å adoptere er nemlig overhode ikke fremmed for meg. Synes det er en unik og flott mulighet vi har. Og jeg ser heller ingen grunn til at vi ikke skal få adoptere...
Kjenner jeg får tårer i øynene når jeg "drømmer" litt fram i tiden, og ser for meg den dagen vi kommer ned til adopsjonslandet og skal møte dent lille barnet vårt. Det må jo være en helt fantastisk og følelsesladet opplevelse.
 
Takk igjen for at dere er her for meg jenter, i en tung tid[:)]
 
 
Jeg har tenkt og grublet litt over ting siden i går, og jeg er med på tanken om å adoptere først, og så kanskje gå gjennom en ny prøverørsrunde senere? Altså, 28 år er virkelig ikke den verste alderen det. Tanta mi har jo akkurat samme utgangspunkt som dere; hun har PCO og mannen nedsatt sædkvalitet. Hun har jo en datter fra tidligere forhold da, så det hjelper nok, men hun er jo snart 35 nå. Og skal i gang med 3 prøverørsforsøk igjen. Kanskje det er slik at det hjelper å tenke at dere er garantert ett barn nå, så får dere heller "spille spillet" med 50 % sjanse for eget barn senere? Om adopsjonsprosessen tar 3 år så er du jo alikevell bare 31 når du får barn, og er klar for en ny runde når du er 33?
 
Synes du er tøff uansett jeg kate. Har tenkt masse på deg de siste dagene, og håper virkelig dere kommer frem til den beste beslutningen for dere!
 
Back
Topp