Tenkte det var på tide at jeg også fikk laget meg en dagbok.
Mest for min egen del, men kjempe koselig om andre også vil legge igjen en kommentar[:)]
Tenkte å fortelle ganske kort helt fra begynnelsen.....(utelater en del detaljer som kan spores opp til hvem jeg er som person, vil nemlig helst være anonym en stund til)
Mannen min og jeg har vært gift i snart fem år. Jeg sluttet på p-piller ganske raskt etter at vi giftet oss, siden barneønske var ganske sterket for oss begge. Alt lå til rette for at vi kunne ta godt imot et lite "kjærlighetsbarn". Vi hadde hus, gode jobber, bra økonomi, og ikke minst vi hadde funnet hverandre... men livet vil det noen ganger HELT annerledes.
Månedene gikk, og MANGE blenda hvite graviditetstester ble tatt. Vi var heldigvis ganske optimistiske begge to selv om vi begynte å bli litt utålmodige....
De fleste av våre vennepar ble gravide, og etter et år som prøvere ble jeg ganske stressa. Det var jo dette vi hadde prøvd et helt år på uten hell, som andre fikk til så lett som bare det.
Det var da vi bestemte oss for å gå til gynokologen å sjekke opp at alt var som det skulle....
Gynokolgen min var helt topp, en veldig hyggelig dame som tok meg 100% seriøst. Hun tok diverse blodprøver, ul og diverse andre prøver (kan ikke si jeg husker nøtyaktig hva som ble gjort den dagen.)
Alt så veldig bra ut, fant ingen feil. Hun sende da meg på Lap, som jeg gjennomførte ca. 1 måned senere. Da fant dem ut at jeg hadde en tett eggleder, men ikke noe annet. Det reduserte sjansene litt for meg, men ikke mye. Og El hadde jeg...
Da var det mannen min sin tur. Han hadde MEGET dårlig sædkvalitet, men hadde flere raske og fine løpere også. Da ble det bestemt at vi måtte til Porsgrunn for å gjennomføre prøverør for å få dette til.
Selve utredningen hos gynokolgen min gikk jo ganske raskt, og jeg er glad vi oppsøkte hjelp så raskt som vi gjorde. For det var jo virkelig ingen mulighet for at vi skulle klare dette på egenhånd.....
Ventetiden på konsultasjonstime var 5-6 måneder. Nå var vi i Januarmåned.
Vi måtte bare være tålmodige og VENTE!
Det tok faktisk litt tid for oss å venne oss til tanken på at vi måtte ha HJELP. Vi ville jo klare dette selv. Vi ville lage bebisen vår selv.....
Men når eneste mulighet var det, bestemte vi oss for at vi SELVSAGT ville gjennomføre dette istedenfor å være barnløse resten av livet.
I juni 06 fikk vi inkalling til første konsultasjonstime i Porsgrunn. Vi både gledet og gruet oss..
Men ante lite om hva de neste to årene skulle bringe oss.........
Jeg strartet opp med mitt første ICSI forsøk i August/september. Vi hadde skyhøye forventninger, og vi var ganske sikre begge to på at nå kom jeg til å bli gravid!!!!!!
Men nei[:(][:(][:(] Tror jeg aldri har vært så trist før som når mensen kom overaskende 12 dager etter uttaket. Rakk jo ikke teste engang jo...og ikke bedre var det at jeg hadde sliti veldig dette forsøket med overstimulering. Hadde jo hatt så vondt, og premien jeg trodde jeg skulle få for å ha holdt ut fikk jeg ikke...
Det fortsatte likedan de kommende fryseforsøkene og forsøkene. Ble ikke gravid, men ble rett og slett mer og mer vant til negative tester. Var ikke like trist som det første forsøket, selv om det selvsagt var tungt å i ikke lykkes. Utrolig hva man venner seg til... Hadde liksom ingen forventninger, selv om jeg prøvde å "spille" optimist.
For et år siden, på det siste uttaket mitt ble jeg faktisk gravid. Flere tester lyste posetivt mot meg. men gledet meg ikke akkurat over det siden jeg blødde å... visste jo da at dette ikke gikk bra. Men for en RAR følelse å tenke på at noe faktisk hadde skjedd der inne. Det var noe nytt for meg, noe nytt å føle på.
Nå ser jeg på det som noe posetivt at jeg faktisk ble gravid, for da tyder jo det på at jeg kan jo bli gravid??????? Noe hadde jo skjedd der nede.
Men kommende fryseforsøk i vinter gav ikke de resultatene jeg håpet på....
Nå har jeg og mannen min vært i hvilemodus hele våren/sommeren!
Vi er faste og bestemte på at vi starter opp med private forsøk til høsten. Vi gir oss nemlig ikke!
jeg skal bli MAMMA og mannen min skal bli PAPPA!
Det er vi helt sikre på.
Takk for at du orket å lese [:)] til dem som hang med helt tilslutt
Mest for min egen del, men kjempe koselig om andre også vil legge igjen en kommentar[:)]
Tenkte å fortelle ganske kort helt fra begynnelsen.....(utelater en del detaljer som kan spores opp til hvem jeg er som person, vil nemlig helst være anonym en stund til)
Mannen min og jeg har vært gift i snart fem år. Jeg sluttet på p-piller ganske raskt etter at vi giftet oss, siden barneønske var ganske sterket for oss begge. Alt lå til rette for at vi kunne ta godt imot et lite "kjærlighetsbarn". Vi hadde hus, gode jobber, bra økonomi, og ikke minst vi hadde funnet hverandre... men livet vil det noen ganger HELT annerledes.
Månedene gikk, og MANGE blenda hvite graviditetstester ble tatt. Vi var heldigvis ganske optimistiske begge to selv om vi begynte å bli litt utålmodige....
De fleste av våre vennepar ble gravide, og etter et år som prøvere ble jeg ganske stressa. Det var jo dette vi hadde prøvd et helt år på uten hell, som andre fikk til så lett som bare det.
Det var da vi bestemte oss for å gå til gynokologen å sjekke opp at alt var som det skulle....
Gynokolgen min var helt topp, en veldig hyggelig dame som tok meg 100% seriøst. Hun tok diverse blodprøver, ul og diverse andre prøver (kan ikke si jeg husker nøtyaktig hva som ble gjort den dagen.)
Alt så veldig bra ut, fant ingen feil. Hun sende da meg på Lap, som jeg gjennomførte ca. 1 måned senere. Da fant dem ut at jeg hadde en tett eggleder, men ikke noe annet. Det reduserte sjansene litt for meg, men ikke mye. Og El hadde jeg...
Da var det mannen min sin tur. Han hadde MEGET dårlig sædkvalitet, men hadde flere raske og fine løpere også. Da ble det bestemt at vi måtte til Porsgrunn for å gjennomføre prøverør for å få dette til.
Selve utredningen hos gynokolgen min gikk jo ganske raskt, og jeg er glad vi oppsøkte hjelp så raskt som vi gjorde. For det var jo virkelig ingen mulighet for at vi skulle klare dette på egenhånd.....
Ventetiden på konsultasjonstime var 5-6 måneder. Nå var vi i Januarmåned.
Vi måtte bare være tålmodige og VENTE!
Det tok faktisk litt tid for oss å venne oss til tanken på at vi måtte ha HJELP. Vi ville jo klare dette selv. Vi ville lage bebisen vår selv.....
Men når eneste mulighet var det, bestemte vi oss for at vi SELVSAGT ville gjennomføre dette istedenfor å være barnløse resten av livet.
I juni 06 fikk vi inkalling til første konsultasjonstime i Porsgrunn. Vi både gledet og gruet oss..
Men ante lite om hva de neste to årene skulle bringe oss.........
Jeg strartet opp med mitt første ICSI forsøk i August/september. Vi hadde skyhøye forventninger, og vi var ganske sikre begge to på at nå kom jeg til å bli gravid!!!!!!
Men nei[:(][:(][:(] Tror jeg aldri har vært så trist før som når mensen kom overaskende 12 dager etter uttaket. Rakk jo ikke teste engang jo...og ikke bedre var det at jeg hadde sliti veldig dette forsøket med overstimulering. Hadde jo hatt så vondt, og premien jeg trodde jeg skulle få for å ha holdt ut fikk jeg ikke...
Det fortsatte likedan de kommende fryseforsøkene og forsøkene. Ble ikke gravid, men ble rett og slett mer og mer vant til negative tester. Var ikke like trist som det første forsøket, selv om det selvsagt var tungt å i ikke lykkes. Utrolig hva man venner seg til... Hadde liksom ingen forventninger, selv om jeg prøvde å "spille" optimist.
For et år siden, på det siste uttaket mitt ble jeg faktisk gravid. Flere tester lyste posetivt mot meg. men gledet meg ikke akkurat over det siden jeg blødde å... visste jo da at dette ikke gikk bra. Men for en RAR følelse å tenke på at noe faktisk hadde skjedd der inne. Det var noe nytt for meg, noe nytt å føle på.
Nå ser jeg på det som noe posetivt at jeg faktisk ble gravid, for da tyder jo det på at jeg kan jo bli gravid??????? Noe hadde jo skjedd der nede.
Men kommende fryseforsøk i vinter gav ikke de resultatene jeg håpet på....
Nå har jeg og mannen min vært i hvilemodus hele våren/sommeren!
Vi er faste og bestemte på at vi starter opp med private forsøk til høsten. Vi gir oss nemlig ikke!
jeg skal bli MAMMA og mannen min skal bli PAPPA!
Det er vi helt sikre på.
Takk for at du orket å lese [:)] til dem som hang med helt tilslutt



God sommer alle sammen!