Beklager! Denne så jeg ikke før nå. Jeg har ikke blitt gravid enda. Jeg har måttet velge nye donorer til hvert uttak fordi jeg har hatt en lang periode mellom hvert forsøk. Og siden jeg bruker donor med best motility så er det ofte at de går «tomme» hvis det går mange måneder mellom forsøkene. Jeg har også bare fått 1-2 blasto ved uttak.
Takk for svar!
Vi hadde han på førsteplass delvis fordi han var ung, tenker det hadde gjort seg med ung sæd i mine gamle egg. 
Føles nesten helt umulig å holde øynene oppe! 2 sprøyter med Meriofert 150IE føles ganske annerledes enn 300IE Pergoveris. Kjenner eggstokkene mer også. Men akkurat dét er jeg bare glad for!
Absolutt! Tenker det hver gangTakk for svar!
Jeg merker at jeg legger svært mye håp i donorsæd, nesten skummelt å håpe for mye også. Du har jo prøvd ulike, men dessverre med samme resultat. Jeg tror bare det er sykt vanskelig å ikke ha høye forhåpninger når noe nytt skjer, det være seg nye medisiner eller metoder. Har du tenkt det ved donorbytte også, at NÅ skal det endelig skje?
Det jeg synes var skikkelig kjipt er at donoren vi hadde på 1.plass ikke hadde ledig riktig motilitet da vi sendte inn donorønskene våre og vi måtte stryke han. Dagen før jeg fikk mensen hadde det kommet inn étt strå med riktig motilitet. Det ble fort tatt. Men men, det er ikke sikkert klinikken hadde valgt han uansett, men det føles liiiiitt kjipt. Heldigvis hadde vi andre veldig gode kandidater, selv om vi selvfølgelig ikke vet om disse er valgt heller da.
Jeg tenker at det ikke er så negativt da (selvom det er utmattende til tider), fordi det er mye håp og det er ikke dumt. Uten håpet har vi ikke så mye igjen, og jeg har skikkelig tro på positiv visualisering (som topp idrettsutøvere driver med). Men fra å tenke at hvem donor var er veldig viktig i starten, så er det ikke like viktig lenger. Nå er det viktigste en liten spire, og forhåpentligvis en baby til slutt. Og det kommer til å bli riktig uansett hvem donor er- det er rart med det, hvordan tanker forandrer seg
Jeg håper å komme dit at donor ikke betyr noe, men hittil betyr det veeeldig mye. Godt å høre at det kan forandre seg.Absolutt! Tenker det hver gang
Må bare ikke kaste noen rester i bosset på badet hos de jeg skal være hos, litt avslørende hadde det jo vært.
Å, så spennende med symptomer! Det er jo et godt tegnSkrev dette tidligere i dag;
"I dag, 7dpo har jeg null symptomer.
Alle gangene jeg har vært gravid så har jeg hatt murring og stråling nedover i beina fra innsett til positiv test. I går på kvelden hadde jeg skikkelig såre pupper og sviing i livmor, i dag har jeg ingenting. Nå har jeg mistet alle ganger tidligere når jeg har merket mye også, så kanskje det er et godt tegn at jeg ikke merker noe nå? Men det føles ikke godt...
Så er jeg dum da, Googler og leser at for mye progesteron har påvirke implantasjonen. Jeg hadde 152nmol/L dagen etter innsett. Max dagen for innsett, i følge amerikanske sider, ligger på 80... Jeg hadde nok for høyt progesteron ved innsett.
Og så tar jeg østrogen for å gi slimhinnen litt støtte ettersom den pleier å være litt tynn (nederste grense) og jeg leste i går at østrogen forhindrer implantasjon...
Dårlig dag i dag. Denne ventetiden er så grusom."
........
Men nå på kvelden har symptomene kommet tilbake. Puppene er skikkelig såre og jeg merker livmor murrer litt. Noen små stikk på ventre side. Tenk om!
Jeg synes også det var betryggende å lese at mange ikke opplever symptomer- så vi vet ingenting for sikkert før vi vet. Jeg har iallfall prøvd å fortelle meg selv denne runden at nå er det faktisk ingenting jeg kan gjøre, bortsett fra det jeg allerede gjør Nå er det opp til embryo’et og helt utenfor min kontroll. Det har faktisk vært en litt deilig følelse, og denne runden er første gang jeg virkelig har kjent på det. Jeg håper dette går veien for oss begge!
Gratulerer!! Nå er det endelig deres tur
Den siste testen der ser jo helt nydelig ut til å være 9 dpo, veldig lovende 
