Jeg har hatt plastisk kirurgi før. Og jeg angrer ikke et sekund. Men jeg opererte noe som hadde vært et kompleks i mange år og ødelagt store deler av ungdommen min. Jeg fikk et helt nytt liv. Ellers hadde jeg nok ikke gjort det.
Mange tror nok man blir mer selvopptatt av en slik operasjon, men i mitt tilfelle var det helt motsatt. Etter jeg fikk fikset problemet mitt, så tenkte jeg heller ikke mer på det... Jeg ble MINDRE opptatt av utseendet mitt, fordi jeg slapp å bruke noe tankevirksomhet på det mer. Problemet var borte - move on.
Men om jeg skulle få et sånt stort problem igjen (som ikke kan løses med iherdig trening og egeninnsats) så er jeg åpen for det, helt klart. Jeg driter i hva andre mener, heldigvis. Jeg akter ikke bruke mange år på å skjule meg og føle meg dritt om jeg kan gjøre noe med det. TAKK for plastisk kirurgi. Hehe.
Men det er noe man bør tenke nøye igjennom, og ikke se på som en lettvint løsning.
Mange tror nok man blir mer selvopptatt av en slik operasjon, men i mitt tilfelle var det helt motsatt. Etter jeg fikk fikset problemet mitt, så tenkte jeg heller ikke mer på det... Jeg ble MINDRE opptatt av utseendet mitt, fordi jeg slapp å bruke noe tankevirksomhet på det mer. Problemet var borte - move on.
Men om jeg skulle få et sånt stort problem igjen (som ikke kan løses med iherdig trening og egeninnsats) så er jeg åpen for det, helt klart. Jeg driter i hva andre mener, heldigvis. Jeg akter ikke bruke mange år på å skjule meg og føle meg dritt om jeg kan gjøre noe med det. TAKK for plastisk kirurgi. Hehe.
Men det er noe man bør tenke nøye igjennom, og ikke se på som en lettvint løsning.