Kan du tenke deg plastisk operasjon?

Jeg har hatt plastisk kirurgi før. Og jeg angrer ikke et sekund. Men jeg opererte noe som hadde vært et kompleks i mange år og ødelagt store deler av ungdommen min. Jeg fikk et helt nytt liv. Ellers hadde jeg nok ikke gjort det.

Mange tror nok man blir mer selvopptatt av en slik operasjon, men i mitt tilfelle var det helt motsatt. Etter jeg fikk fikset problemet mitt, så tenkte jeg heller ikke mer på det... Jeg ble MINDRE opptatt av utseendet mitt, fordi jeg slapp å bruke noe tankevirksomhet på det mer. Problemet var borte - move on.

Men om jeg skulle få et sånt stort problem igjen (som ikke kan løses med iherdig trening og egeninnsats) så er jeg åpen for det, helt klart. Jeg driter i hva andre mener, heldigvis. Jeg akter ikke bruke mange år på å skjule meg og føle meg dritt om jeg kan gjøre noe med det. TAKK for plastisk kirurgi. Hehe.

Men det er noe man bør tenke nøye igjennom, og ikke se på som en lettvint løsning.
 
overrasket over resultatene her, så mange asså?
 
jeg har på grunn av en sykdom en kropp full av arr, jeg har ikke en eneste cm på kroppen min med normal fin hud, og om det er mulig og fikse det med en opprasjon, så tar jeg gledelig i mot...

Jeg er lei av å gjemme meg bort, ikke tørre å være ute blandt andre og ikke like meg selv...
 
Ja, og jeg har gjennomført den en gang for noen år siden. Ingenting å skamme seg for når man har egne grunner! :)
 
Kunne tenkt meg å operert absolutt hele kroppen, men til nå har jeg bare hatt penger til én operasjon, hehe...
 
Jeg hadde veldig mye heng etter tre svangerskap,  var definnitivt ferdig med barn ,å tok bukplastikk for halvannet år siden. Fikk fjernet 2,5 kg.. Synes ikke det er noe galt i det hvis man har reelle plager som kan rettes med opperasjon. Å jeg var superfornøyd med resultatet. Men så ville skjebnen det annerledes og jeg er gravid igjenn å venter en liten i januar ;o)  Så nå er jeg veldig spent og håper jeg ikke får like mye heng etter dette svangerskapet, tror i så fall ikke jeg gidder en ny runde på opperasjonsbordet igjenn.... 
 


Lillle skrev:
Jeg hadde veldig mye heng etter tre svangerskap,  var definnitivt ferdig med barn ,å tok bukplastikk for halvannet år siden. Fikk fjernet 2,5 kg.. Synes ikke det er noe galt i det hvis man har reelle plager som kan rettes med opperasjon. Å jeg var superfornøyd med resultatet. Men så ville skjebnen det annerledes og jeg er gravid igjenn å venter en liten i januar ;o)  Så nå er jeg veldig spent og håper jeg ikke får like mye heng etter dette svangerskapet, tror i så fall ikke jeg gidder en ny runde på opperasjonsbordet igjenn.... 

Kan jeg spørre om det gjorde veeeldig vondt?
Hvor lang tid tok det før du fungerte vanlig igjen?
Ble du sykemeldt en viss periode?

 
bukplastikk står høyt på min ønskeliste... puppene kan en bh alltids fikse, men magan får jeg liksom aldri klemt flat nok uten at den tyter ut andre plasser...
 


Jegogde2guttamine skrev:


Lillle skrev:
Jeg hadde veldig mye heng etter tre svangerskap,  var definnitivt ferdig med barn ,å tok bukplastikk for halvannet år siden. Fikk fjernet 2,5 kg.. Synes ikke det er noe galt i det hvis man har reelle plager som kan rettes med opperasjon. Å jeg var superfornøyd med resultatet. Men så ville skjebnen det annerledes og jeg er gravid igjenn å venter en liten i januar ;o)  Så nå er jeg veldig spent og håper jeg ikke får like mye heng etter dette svangerskapet, tror i så fall ikke jeg gidder en ny runde på opperasjonsbordet igjenn.... 

Kan jeg spørre om det gjorde veeeldig vondt?
Hvor lang tid tok det før du fungerte vanlig igjen?
Ble du sykemeldt en viss periode?


Jeg synes det gjorde mindre vont enn jeg hadde forventa. Men vont gjorde det. Jeg ble opperert på Bergen kirurgiske sykehus, å kan ikke få rost dem nok. Jeg ble opperert kl 11.00 , å kl 14.15 var jeg utskrevet :o) Fikk ankersnitt  som gjorde at jeg ikke hadde så store problemer med å rette ryggen etterpå. Tok sterke sm,stillende i 4 dager, etter det tok jeg kun paracet. Var sykemeldt i 3 månder, siden jeg var sydd i musklene skulle jeg ikke løfte tyngre enn et kg di første ukene. Men etter et par uker fungerte jeg som normalt, med litt begrensninger i dette med å bære ting.  De største utfordringen lå i å ikke hoste eller nyse... for det gjorde innmari vont ;o)  Hadde jeg sluppet pappirmølla med å søke å slikt ( fikk dekt opperasjon av det offentlige), hadde ik smertene stoppet meg fra å gjøre det igjenn :o)

 


Lillle skrev:



Jeg synes det gjorde mindre vont enn jeg hadde forventa. Men vont gjorde det. Jeg ble opperert på Bergen kirurgiske sykehus, å kan ikke få rost dem nok. Jeg ble opperert kl 11.00 , å kl 14.15 var jeg utskrevet :o) Fikk ankersnitt  som gjorde at jeg ikke hadde så store problemer med å rette ryggen etterpå. Tok sterke sm,stillende i 4 dager, etter det tok jeg kun paracet. Var sykemeldt i 3 månder, siden jeg var sydd i musklene skulle jeg ikke løfte tyngre enn et kg di første ukene. Men etter et par uker fungerte jeg som normalt, med litt begrensninger i dette med å bære ting.  De største utfordringen lå i å ikke hoste eller nyse... for det gjorde innmari vont ;o)  Hadde jeg sluppet pappirmølla med å søke å slikt ( fikk dekt opperasjon av det offentlige), hadde ik smertene stoppet meg fra å gjøre det igjenn :o)


Hvorfor så lang sykmelding som 3 mnd? Mener å ha lest at det anbefales sykmelding i 4-6 uker. Var det ene og alene pga at magemusklene ble sydd?
 
Ja, det ser jeg ikke bort i fra!

Det jeg vurderer er mageplastikk når jeg har slanket meg ferdig!
 


MammaOkt skrev:


Lillle skrev:



Jeg synes det gjorde mindre vont enn jeg hadde forventa. Men vont gjorde det. Jeg ble opperert på Bergen kirurgiske sykehus, å kan ikke få rost dem nok. Jeg ble opperert kl 11.00 , å kl 14.15 var jeg utskrevet :o) Fikk ankersnitt  som gjorde at jeg ikke hadde så store problemer med å rette ryggen etterpå. Tok sterke sm,stillende i 4 dager, etter det tok jeg kun paracet. Var sykemeldt i 3 månder, siden jeg var sydd i musklene skulle jeg ikke løfte tyngre enn et kg di første ukene. Men etter et par uker fungerte jeg som normalt, med litt begrensninger i dette med å bære ting.  De største utfordringen lå i å ikke hoste eller nyse... for det gjorde innmari vont ;o)  Hadde jeg sluppet pappirmølla med å søke å slikt ( fikk dekt opperasjon av det offentlige), hadde ik smertene stoppet meg fra å gjøre det igjenn :o)


Hvorfor så lang sykmelding som 3 mnd? Mener å ha lest at det anbefales sykmelding i 4-6 uker. Var det ene og alene pga at magemusklene ble sydd?

Ja, men mulig pga at jeg har et tungt yrke med mye tunge løft.... 
 


Bouncy B skrev:
Men ALLE som tar kosmetiske operasjoner vil jo være så perfekte som mulig. De som har dårlig selvtillit fordi puppene henger har det jo fordi de ikke føler seg sammenlignbare med idealet, de føler seg ikke bra nok. Det er ikke mer legitimt å ha denne dårlige selvtilliten bare fordi man er mindre pen eller bare halvpen i utgangspunktet. Å si at du tviler på at "hollywoodfruene" ikke lar seg operere pga dårlig selvtillit vitner vel om mangel på innsikt. Ifølge referanserammene deres kan det nok være like belastende for selvfølelsen deres å ikke se ut som en barbiedukke, som det er for deg å ha heng på magen. Jeg ser jo bildet av deg i avataren og kan gjerne si at jeg synes du ser flott ut og at jeg ikke kan tenke meg at du kan ha dårlig selvfølelse pga noe utseenderelatert, men det spiller jo liten rolle for deg, ikke sant? Det ville vært nedlatende av meg å si at jeg tviler på at heng på magen kan ha noen betydning for deg i den store sammenhengen; "du gjør det vel bare for å være så perfekt som mulig". Det blir nøyaktig samme sak med barbiedukkene.

Ikke alle som ønsker å se perfekte ut. Hvis jeg noen gang prioriterer å ta silikon fra mine pupper som ikke en gang fyller A-cup (les: FLAT BRYSTPARTI), så er det ikke for å være perfekt. Men for at jeg også vil se ut som en dame - dvs ha ihvertfall en antydning til pupper. Det gir meg ingen helsemessige plager, og jeg hadde melk da jeg ammet, men altså, jeg vil også ha kvinnelige former. Og akkurat totalt fravær av pupper kan man verken gjøre noe med psykisk, trene opp eller slanke vekk.
 


Bouncy B skrev:
Men ALLE som tar kosmetiske operasjoner vil jo være så perfekte som mulig. De som har dårlig selvtillit fordi puppene henger har det jo fordi de ikke føler seg sammenlignbare med idealet, de føler seg ikke bra nok. Det er ikke mer legitimt å ha denne dårlige selvtilliten bare fordi man er mindre pen eller bare halvpen i utgangspunktet. Å si at du tviler på at "hollywoodfruene" ikke lar seg operere pga dårlig selvtillit vitner vel om mangel på innsikt. Ifølge referanserammene deres kan det nok være like belastende for selvfølelsen deres å ikke se ut som en barbiedukke, som det er for deg å ha heng på magen. Jeg ser jo bildet av deg i avataren og kan gjerne si at jeg synes du ser flott ut og at jeg ikke kan tenke meg at du kan ha dårlig selvfølelse pga noe utseenderelatert, men det spiller jo liten rolle for deg, ikke sant? Det ville vært nedlatende av meg å si at jeg tviler på at heng på magen kan ha noen betydning for deg i den store sammenhengen; "du gjør det vel bare for å være så perfekt som mulig". Det blir nøyaktig samme sak med barbiedukkene.

Før du utaler deg om at ALLE som tar plastiske opperasjoner vill være så perfekte som mulig, så kunne du prøvd å gå med 10-12 cm hengmave å være plaget med sår og sopp konstant.. Du kunne prøvd å være sykemeldt i månder av gangen pga store nakke/ryggproblemer fordi du har fra naturen sin side enorme pupper. Eller ha så tunge øyelokk at du hele tiden går med betennelse på øynene... Er myyye mer man kan ramse opp i samme farta. En stooor prosent av dem som tar plastiske opperasjoner gjør det av medisinske årsaker... Prøv å tenk ut av boksen før du utaler deg er du snill....
 
Ja, jeg skal ha brystreduksjon (med løft).. Men av helsemessige årsaker, ikke kosmetiske..
 
Seemless: Ikke at det var relevant for poenget mitt i seg selv, men man tar jo kosmetiske operasjoner fordi man ønsker å forbedre noe, uavhengig av om justeringen er fra "null pupp" til "litt pupp" eller om det er fra "babe minus" til "full on barbie". Det jeg mener er at hvis man først skal bifalle kosmetiske operasjoner som kun har til formål å justere utseendet (og selvfølelsen) så er det irrasjonelt å skulle sette en grense for når dette er legitimt for andre. Ser at flere her er helt for kosmetiske operasjoner for egen del eller for andres del dersom de ikke er for pene eller "perfekte" fra før, men dersom noen tar operasjoner for å bli SUPERpene (les: for å imøtekomme det absolutte photoshop-idealet) så er det plutselig ikke så greit likevel. De synes jeg er merkelig; hvis man først skal være pro-kosmetiske op. så kan man vel ikke si at det er greit for noen, men ikke for alle.
 
Lillle: Jeg har tenkt ut av boksen, men takk for forslaget. Nå kan jo du prøve å lese innlegg før du svarer på dem. Innlegget du siterer spesifiserer at det er kosmetiske operasjoner jeg snakker om, og ikke medisinske. Jeg har også understreket tidligere i tråden at jeg skiller mellom kosmetiske og medisinsk betingede operasjoner når jeg uttaler meg om temaet.
 
Jeg har allerede operert brystene. Selv om man er blitt mor skal man ikke slutte å føle seg attraktiv mener nå jeg. Og i mitt tilfelle var det en operasjon som skulle til!
 


Bouncy B skrev:
Lillle: Jeg har tenkt ut av boksen, men takk for forslaget. Nå kan jo du prøve å lese innlegg før du svarer på dem. Innlegget du siterer spesifiserer at det er kosmetiske operasjoner jeg snakker om, og ikke medisinske. Jeg har også understreket tidligere i tråden at jeg skiller mellom kosmetiske og medisinsk betingede operasjoner når jeg uttaler meg om temaet.


Mange kosmetiske opperasjoner er av medisinsk årsak... 
 
Du får nesten slå opp ordet "kosmetisk". En operasjon som utføres av medisinske årsaker er per definisjon ikke en kosmetisk operasjon, selv om mange velger samme type inngrep av kosmetiske årsaker.
 
Back
Topp