Kan du tenke deg plastisk operasjon?

Mazter: hvordan tenker du å definere hva som er "nok" plager til at det er greit å operere, da? Det er jo ingen som gjør det for moro skyld - alle gjør det fordi de ønsker å se bedre ut, også de som i dine øyne ser bra ut fra før. Jeg for min del skjønner ikke disse fordommene mot pene damer som tar silikon og fettsuging. Det virker som om plastiske operasjoner er greit så lenge man ikke ender opp med å bli FOR pen. Når det gjelder operasjoner med medisinsk grunn så oppfatter jeg ikke disse som en del av diskusjonen siden HI spør om plastikkirurgi er noe man ønsker på eget initiativ. Hvis man har så store fysiske plager at man må operere, så har man vel i liten grad noe valg. Det er utrolig dumt å høre på folk som sier at man er uvitende fordi man ikke ønsker å operere kroppen sin med mindre det har helsemessige årsaker (og ikke typen som sitter i hodet, for det kan jeg jobbe med, og ta årsaken til problemet i stedet for symptomene). Beklager mangel på avsnitt, skriver fra ipad (og det kan jo kanske HI også ta tak i når hun er i farta, det er i hvert fall på tide)
 
Den dama som "bare skulle hatt litt tynnere lår" kan jo slite noe enormt med denne tanken, det kan virkelig tyne selvtilliten hennes. Du ser imidlertid ingen grunn til at dette skulle være tilfelle, og derfor synes du at operasjon av pene damer er unødvendig? Jeg vil bare poengtere at det ikke nødvendigvis er et ytre problem som gir den dårlige selvtilliten, det kan like gjerne sitte i hodet, og det blir veldig vanskelig å definere hva som er ok grunn for andre til å la seg operere av kosmetiske grunner. Det er jo kosmetisk all den tid det er utseendet som er plagen og ikke noe medisinsk, selv om det går utover selvfølelsen. Og jeg sier ikke at det "bare" er å endre tankegang, men at det til syvende og sist vil være mer effektivt enn å endre utsiden når det er innsiden som behøver fiksing. Folk må gjerne operere seg fra topp til tå for min del, altså - jeg tror bare ikke at det faktisk ville bøte på selvtilliten for min del, for jeg ville heller følt meg svak og dum som puttet ting i kroppen min i stedet for å gjøre noe med det virkelige problemet mitt, og det ville heller bidratt til mer selvforakt. Det var ikke du, Mazter, som skrev det om uvitenhet - men jeg får ikke laget avsnitt her jeg sitter, og besvarte alt i ett innlegg.
 
Ja, og en gang skal jeg også.
 
Forøvrig (til dere som mener at operasjoner ikke gjør noe med dere som forbilder): hva når døtrene deres kommer til dere med bekymringer fordi de ikke ser bra nok ut? De er jo verdens vakreste i deres øyne, men vil dere likevel oppmuntre døtrene deres til å la seg operere dersom selvtilliten deres lider under at de ikke ser bra nok ut? En 17-18 år gammel jente vil uten tvil ha fått med seg at mor har gjort noe med puppene, så hvordan vil dere forsvare at dere selv gjorde det, og samtidig overbevise datteren om at hun er flott som hun er? Og for å understreke; jeg snakker selvsagt om tilfeller hvor mor har tatt kosmetiske pynteoperasjoner, og ikke tilfeller hvor puppene måtte heises ut av senga med kran hver morgen, eller hvor overhenget gjerne ble forvekslet med skjørt. Jeg kan selvfølgelig skjønne at store fysiske plager gjør at man vil gjøre noe, selv om det ikke er medisinsk i den forstand.
 
Kun hvis det er noe som gir meg helsemessige plager.
 
Har alltid tenkt at skulle eg få like mye overheng som mamma har etter barnefødsler så skal eg ta bukplastikk. Syns det er veldig kjedelig at mamma som var kjempe flink til å gå ned i vekt alikevel alltid har den magen pga løs hud.

Og eg ser ikke bort ifra at eg vil få puppene forminsket en gang i framtida. Er veldig tunge å drasse på selvom de faktisk er ganske faste og fine fortsatt.
 
Men ALLE som tar kosmetiske operasjoner vil jo være så perfekte som mulig. De som har dårlig selvtillit fordi puppene henger har det jo fordi de ikke føler seg sammenlignbare med idealet, de føler seg ikke bra nok. Det er ikke mer legitimt å ha denne dårlige selvtilliten bare fordi man er mindre pen eller bare halvpen i utgangspunktet. Å si at du tviler på at "hollywoodfruene" ikke lar seg operere pga dårlig selvtillit vitner vel om mangel på innsikt. Ifølge referanserammene deres kan det nok være like belastende for selvfølelsen deres å ikke se ut som en barbiedukke, som det er for deg å ha heng på magen. Jeg ser jo bildet av deg i avataren og kan gjerne si at jeg synes du ser flott ut og at jeg ikke kan tenke meg at du kan ha dårlig selvfølelse pga noe utseenderelatert, men det spiller jo liten rolle for deg, ikke sant? Det ville vært nedlatende av meg å si at jeg tviler på at heng på magen kan ha noen betydning for deg i den store sammenhengen; "du gjør det vel bare for å være så perfekt som mulig". Det blir nøyaktig samme sak med barbiedukkene.
 
Jeg følger ikke med på sladreblader jeg heller, men jeg klarer likevel å se at referanserammene er forskjellige for forskjellige folk, og at det er irrasjonelt å konstatere at plastiske operasjoner er greit så lenge man ikke er for pen før man setter i gang; da er det nemlig unødvendig. Klart du har lov til å velge å kun se dette fra ditt perspektiv og ut fra dine forutsetninger, men nå er vi jo på et diskusjonsforum, og her blir man gjerne utfordret på synspunktene sine.
 
PS. For meg er ikke vekt avgjørende faktor for skjønnhet. Jeg ser på avataren din at du ikke veier 45 kilo, men jeg synes fortsatt du er veldig pen. Poenget er at skjønnhet og hva man selv føler seg fornøyd med til syvende og sist er personlig og man rasjonelt sett ikke har anledning til å definere hvor grensen går for at andre mennesker skal få selvtillitsproblemer og fikser utseendet pga. det. Denne diskusjonen understreker forresten det jeg nevnte tidligere, om at selvtillit nettopp avhenger av folks indre liv, tankene og følelsene deres, og at behovet for å fikse på utseendet gjerne er et symptom heller enn selve problemet.
 

Læidy Bla Bla skrev:

Fru Riskorn skrev:
kunne jeg aldri gjort!! Hvilket forbilde er jeg for jentene mine da, om jeg forteller dem at vi ikke er god nok som vi er? De ligner jo til og med på meg. Da forteller jeg dem jo at de er så lite fine at jeg må operere meg for å slippe å se sånn ut. Dessuten synes jeg ikke det er noe fint - heller latterlig på de fleste.


hvorfor er DE så lite fine? er det puppene du tenker på?
Men helt ærlig så var dette et skikkelig uvitende svar..... Folk som har plager etter svangerskap som delte magemuskler, overheng på magen osv gjør ikke dette for å se ut som ei barbie..... Provosert av innlegget ditt. De aller fleste har ikke ønske om å se ut som ei barbiedukke selv om de tar et plastisk inngrep.

DE er jentene mine - altså mine døtre. Jeg er ikke så bimbo at jeg må kalle opp puppene mine og gi dem lekenavn. Mine døtre likner på meg, og hvis jeg må operere meg fordi jeg ikke ser pen nok ut, så sender jeg også signaler om at de ikke ser pen nok ut. Skjønner?

Jeg har selv overheng, men ingen planer om å operere deg. Såpass lite som jeg har, tåler jeg. Inngrep for å rette skader kaller jeg kirurgisk inngrep, ikke plastisk operasjon. Det er to vidt forskjellige ting! Plastisk operasjon er for å rette på noe du ikke liker med deg selv - noe du ikke synes er pent nok. Og da bør du heller rette på din egen selvtillit og selvbilde enn på kroppen din.

 
blir pupper neste sommer :)
 
Jeg ønsker så absolutt å legge meg under kniven.
Det er kun for at JEG skal føle meg vel med meg selv.r
Etter 2 svangerskap så har jeg en del overheng spesielt etter siste med keisersnitt.
Dette har gitt meg mye plager i ettertid når jeg skal ha på meg bukser da disse går enten inn i selve arret eller legger "pølsa" i klem slik at det også gir ubehag for meg.
Strekkmerkene jeg har på magen bærer jeg med stolthet fordi jeg har fått 2 nydelige barn så de gjør meg så absolutt ingenting-

Jeg har også lyst til å ta puppene. Jeg har rett og slett ikke pupper igjen.
Og jeg finner stort sett ingen bh'er som passer fordi de er så slappe og nesten må rulles opp for å få plass i en av de minste størrelsene. Men det er ikke nødvendigvis at jeg kommer til å ta så lenge jeg kan ha på meg ett par bukser uten ubheag så blir jeg fornøyd.
 
Nei det tror jeg neppe! Jeg syns jeg ser helt grei ut etter to barn. Kroppen har ikke forandret seg noe særlig etter det. 
 
JAAAAAAAAAAAAAAA
venter bare på å kunne ta kontakt med legen om å søke mageplastikk å søke om å få det dekt.
Jeg er ferdig med å få barn
 
Hvorfor legger dere ikke til alternativet: Har tatt plastisk operasjon ??

Har fikset på puppene og skal ta magen en vakker dag!
 
Javist , når nestemann er født, så skal mor ha et  lite opppusnings projekt på segselv. Først ned i vekt, så ta slaskemage og "triste" pupper he he
 

Sonja Borge skrev:
Nei, ikke i utgangspunktet. Jeg liker at kroppen min ser ut som den har levd et liv. Barbielooken er ikke mi greie.

 
Jeg håper jeg har penger nok til å fikse magen (i det minste) når alle mine barn er ferdig ruga. Nå klarer jeg ikke bruke vanlige bukser en gang, så for at jeg skal føle meg litt normal vil jeg gjerne det. Vil gå ned en god del kg først også!Hvis magen blir grei nok uten hjelp fra kniven vil jeg jo helst det!

Hvis jeg skulle fikset noe mer, bare sånn for syns skyld hadde jeg tatt lår, overarmer, hake (den doble) og pupper! Men jeg klarer fint å leve med de medfødte feila på de områdene uten at det går utover noe vesentlig i livet mitt;)
 
Jeg skal inn om litt over 14 dager å ta magen nå, samt håndtak.. Gleder meg utrolig!!! :)

Skal også ta puppene etterhvert, men de SKAL jeg spare opp til først.. Denne operasjonen blir på delvis sparing, men mest på et lån jeg allerede har! Men det er nok garantert værdt det, orker ikke vente så lenge at jeg må spare, den skal være klar til neste sommer vertfall , om ikke før :) Er jo en lang helingsprosess! 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp