Kan du tenke deg plastisk operasjon?

Ja!
Løft og forstørrelse av puppene når nestemann er ute - sparingen er allerede igang.
Kunne godt tenke meg fettsuging av mage+lår også, men vi får se..
Puppene er hvertfall førstepri, da de plager meg sinnsykt.
 
Jeg har tidligere vært nokså sikker på at jeg aldri skulle legge meg under kniven.. men har forandret litt syn på dette de siste årene gitt. Hadde en gang ok (?) pupper.. mens resten av kroppen var en hengemyr.. etter et ammende barn er det nå bare skinnfiller igjen føler jeg.. Så er åpen for å få min egen str igjen en gang.. Men det blir ikke på flere år enda eventuelt. Det som kan være mere aktuelt er mageplastikk. Har hatt flere operasjoner som har gitt store, stygge, arr og valker. De 14 dagene på overtid i svangerskapet gav også sine markante merker.. så tror faktisk at jeg med tid og stunder kan FÅ mageplastikk.. Spørsmålet er om jeg vil. Er jo en operasjon det også.. Og jeg er egentlig tilhenger av å la livet gå sin gang.. med de merkene det medfører.
 
Når jeg er ferdig med svangerskap og amming og vi er enige om ikke å få fler barn ser jeg ikke bort ifra at det blir litt ekstra pupp på meg.. Vil ikke ha store, eller noe særlig større - det er mer litt innhold jeg er på jakt etter :p
Men, da må de bli enda mer tomme enn de er nå ;)
 
Jeg har vurdert det ja, men vi får nå se. Førsteprioritet for pengebruk på meg er å fikse synet. Da tar jeg ikke noe kosmetisk som hard trening og riktig kost kan ordne for meg først liksom. Synet kan jeg ikke gjøre noe med selv.

Det som ligger nærmest frem i tid er å fikse på et øyelokk som henger. Det forstyrrer synet mitt og gir meg hodepine i tide og utide. Men det er vel litt på siden av det dere spør om her.
 
Jeg har mye jeg kunne ønsket var annerledes med kroppen min og sikkert mye som kunne sett bra ut med kirurgi men kommer aldri til å la meg operere. For det første mener jeg at det går an å bli fornøyd eller i det minste tilfreds med seg selv uten å se ut som en modell dersom man jobber med tankene sine. For meg er ikke kilden til lykke å bli kvitt kroppslige lyter og jeg har etterhvert fått respekt for kroppen min og er takknemlig for at den har båret fram to barn og at jeg er frisk!

Dessuten kjenner jeg at jeg ville hatt store problemer med min troverdighet overfor barna mine når jeg ønsker at de skal være fornøyd med seg selv slik de er dersom jeg selv har tydd til plastisk kirurgi
 
kunne jeg aldri gjort!! Hvilket forbilde er jeg for jentene mine da, om jeg forteller dem at vi ikke er god nok som vi er? De ligner jo til og med på meg. Da forteller jeg dem jo at de er så lite fine at jeg må operere meg for å slippe å se sånn ut. Dessuten synes jeg ikke det er noe fint - heller latterlig på de fleste.
 
Jeg er og har alltid vært, opptatt av å holde meg i form.
Ironien var derfor stor da jeg under trening nettopp klarte å ødelegge magemuskulaturen. (trente for hardt/feil og sannsynlig litt for tidlig etter fødsel nr 2).

Skaden gir meg store utfordringer i hverdagen. Jeg kan ikke løfte mer enn 2-3 kg uten å få smerter og hevelser i flere dager etterpå + vondt og sliten i ryggen pga at deler av magemuskulaturen er defekt og ikke gir ryggen støtte. I tillegg til dette så gjør skaden at jeg til tider ser ut som jeg er kronisk 4 mnd på vei.
Jeg kommer, en eller annen gang, til å oppsøke en klinikk og få musklene reparert. Det handler for meg om å øke livskvaliteten - og jeg er glad for at en har denne muligheten :)
 
Ja, en gang i fremtiden skal puppene henges på plass ;)
 
Ikke noen planer om å rette opp noe graviditeten har gjort, men forstår de som føler de ønsker det.
Skal muligens ha en øyenlokksoperasjon etterhvert pga hengende øyenlokk og hodepineplager pga det så trykte ja det ser jeg ikke bort i fra.
 

Xeralt skrev:
Jeg har allerede fått innvilget bukplastikk. Har ikke elastisk hud, så huden etter overvekt og svangerskap blir aldri borte. Det er snakk om ganske mange cm overheng, så det er plagsomt. Bukser passer fint rundt rompe og lår, men ikke over magen da den er mye større enn den egentlig trenger. Pluss at de skal sy igjen magemusklene mine,  for de har ikke grodd igjen etter siste svangerskap. 

Kan du fortelle litt om hva legen sjekket/gjorde for at du fikk innvilget bukplastikk?
Jeg vurderer å sjekke det opp for min egen del...men kanskje bare nedre del av magen - nevnte legen det som et alternativ?
 

Fru Riskorn skrev:
kunne jeg aldri gjort!! Hvilket forbilde er jeg for jentene mine da, om jeg forteller dem at vi ikke er god nok som vi er? De ligner jo til og med på meg. Da forteller jeg dem jo at de er så lite fine at jeg må operere meg for å slippe å se sånn ut. Dessuten synes jeg ikke det er noe fint - heller latterlig på de fleste.


hvorfor er DE så lite fine? er det puppene du tenker på?
Men helt ærlig så var dette et skikkelig uvitende svar..... Folk som har plager etter svangerskap som delte magemuskler, overheng på magen osv gjør ikke dette for å se ut som ei barbie..... Provosert av innlegget ditt. De aller fleste har ikke ønske om å se ut som ei barbiedukke selv om de tar et plastisk inngrep.
 
Har alltid vært plaget med at jeg har hatt for store pupper, så hvis de ikke endrer seg slik at jeg blir fornøyd så skal man ikke se bort i fra at man fikser litt på dem etter at jeg har fått de barna jeg vil ha...altså gjør dem mindre og løfter dem litt. :) 
 
Ja, ser ikke bort fra at jeg må gjøre noe med magen/buken. Dette vil jeg ikke gjøre av skjønnhetsmessige grunner - dette er noe min lege anbefaler meg etter mange svangerskap og helsemessige problemer med mye hud og dertil fysiske problemer. 

Jeg er i tenkeboksen og vil grundig sette meg inn i hva dette går ut på og ikke minst være bevisst risikoen med en slik operasjon. 

Mine barn vil ikke være vitne til noe annet enn at dette vil være et behov utifra helse. At jeg vil kunne stille meg i dårligere lys overfor mine barn med tanke på at dette vil være en plastisk operasjon ser jeg på som tull og tøys. 

Synes ikke man skal se så svart/hvitt på plastiske operasjoner. 
 
Dagdrømmer om den dagen jeg kan få mindre pupper! Hoho..DET skal bli bra!
 
ja,vil ha oprasjon på magen..

Den er ødelagt etter 1 ks, så vil fjerne løs hud å stramme opp litt :) Uansett hvor slank jeg blir, har jeg alltid et overheng som er veldig plagsomt..

Ikke alle oprasjoner som er til at man skal se ut som en barbie ;)
 

Læidy Bla Bla skrev:

Fru Riskorn skrev:
kunne jeg aldri gjort!! Hvilket forbilde er jeg for jentene mine da, om jeg forteller dem at vi ikke er god nok som vi er? De ligner jo til og med på meg. Da forteller jeg dem jo at de er så lite fine at jeg må operere meg for å slippe å se sånn ut. Dessuten synes jeg ikke det er noe fint - heller latterlig på de fleste.


hvorfor er DE så lite fine? er det puppene du tenker på?
Men helt ærlig så var dette et skikkelig uvitende svar..... Folk som har plager etter svangerskap som delte magemuskler, overheng på magen osv gjør ikke dette for å se ut som ei barbie..... Provosert av innlegget ditt. De aller fleste har ikke ønske om å se ut som ei barbiedukke selv om de tar et plastisk inngrep.
Hellt enig! Blir feil holdning det der! 
 
Hadde jeg vært rik skulle jeg tatt fettsuging nye pupper fikset magen min.. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp