Kaimana sin vei til mini-liten

takk gode skjønne deg <3
 
Jeg er en stolt mamma!

Ikke nok med at jeg har verdens skjønneste  og mest stae jenta i hus,men hun begynner og bli så stor. Hele svangerskapet ga jeg henne bekymringer som jeg gikk med hele dagen,men hun kom ut helt perfekt alikevel.
Jeg har grått mine tårer for ting jeg ikke har mestret,men jeg ser,jeg lærer hver eneste dag fordi jeg ser at det går bra alikevel.
Du kler av deg,kler på deg,om det er bak frem eller på vranga gjør meg ingenting,men jeg ser du er på vei til og bli en liten selvstendig frøken,noe som gjør meg vanvittig stolt.

Tenk at jeg har laget noe så perfekt som deg,en liten jente,som for hver dag,hver mnd lærer seg nye ting og lærer mammaen sin nye ting. Jeg får ikke takket henne nok for at det var akuratt henne som kom inn i livet mitt,for uten henne hadde jeg ikke vært her jeg er i dag.

Tenk at en så liten jente kan gjøre meg så stolt,og ikke minst,den lille jenta skal snart lære sin lillebror om livet og hva han må kunne for og komme seg fremover i livet.

Herremin jeg gleder meg til og ha to skjønnheter jeg kan være stolt av,gråte med,le med,smile med,dele livet mitt med. I motgang og medgang skal vi alltid være oss,og sammen.

Elsker deg Mie Malene,og kan ikke vente til vi skal dele livet vårt med lille i magen.
 
Åh, så fantastisk flott skrevet om lille-store jenta di;D Kjente en liten tåre i øyekroken her nå, for jeg vet jo AKKURAT hvordan det er. Det er liksom litt ubeskrivelig egentlig, hehe;)

Godt å se at samtalen med morgenrød gikk bra og at du føler du har fått sagt det du ville.. Nå er det bare å se framover og håpe på en fin sommer.. Utrolig kjipt med den bekkenløsningen, men det vet jeg du takler;)
 
Da har vi kommet oss til uke 23

Det går litt innimellom,hvor jeg føler jeg ikke har noe nytt og komme med,og gidder da heller ikke skrive om det. Jeg glemmer litt at jeg er gravid,og når kveldene kommer så vil jeg faktisk ikke sitte her inne og skrive eller lese noe som helst fordi angsten er litt på vei til og hente meg innimellom. Men jeg skal skal skal bli bedre.

Lillegutt har det bra i magen trur jeg,han gir fra seg noen skikkelige spark og beveger seg masse,hjertelyden ligger på 140-150 slag i minuttet og det var vist helt fint sa jordmor. Symf.målene mine var litt større nå enn forrige gang,så nå ligger den rett på den grønne streken innenfor normalen:) Men det er jo ikke rart at jeg føler meg stor da.

Har klart og legge på meg 2kg,så nå må jeg passe på hva jeg spiser,blirr veldig veldig glad i is,og det er jo ikke det beste og spise det heller...*flirer* (når jeg sier jeg må passe på er det ikke fordi jeg ikke skal opp i vekt,men fordi jeg har noen gode kg fra forrige gang,så jeg trenger ikke 20kg til)

Ellers er alt bare bra,50% sykemeldt,koser meg i sommervarmen og nyter hver dag jeg har ett barn i hus,og bruker dagene mine/ettermiddagene mine sammen med henne <3
 
Gjennom hele svangerskapet har kroppen din vist deg at den er til å stole på. Klarer du å stole på at den som ikke har sviktet deg tidligere, heller ikke vil svikte deg nå?

Og har du noen gang tenkt på hvor levende kroppen din er? At det er gjennom den du sanser og føler livet, presenterer deg og uttrykker deg? Du både er og har en kropp! Ofte glemmer vi hvilket potensiale kroppen har! Den er som et sammenhengende stort sanseorgan, et informasjonsnett, og den lyver ikke! Kanskje motiveres du i disse fødselsforberedelsene til å få mer kunnskap om din egen kropp og bli bedre kjent med den? Til å lytte til den, stole på det den forteller deg, og til å respektere dens grenser. De signalene kroppen sender deg, er svært nyttige når du skal føde barnet ditt.

Urkraften i kvinner
Nå vil også du få bli kjent med selve urkraften, den kvinner gjennom alle tider har hatt kjennskap til. Krefter som har imponert og begeistret, men også skremt omgivelsene. Krefter som kvinner i ettertid forteller at de ikke visste at de hadde. Disse kreftene kan du lære deg å bruke på en god og positiv måte.

Å føde er en kroppslig prosess som bare i begrenset grad kan læres. Fødselsforberedelse handler derfor om å lære hvordan du skal hengi deg til fødekreftene dine og ikke arbeide mot dem. De er ditt viktigste redskap!

Husk at du skal føde slik du selv ønsker. Du skal kunne bruke den tiden du trenger, i omgivelser som er positive for deg. Bare slik kan du føle deg fri og uhemmet og bedre i stand til å føde med glede!

Å gi deg hen til dine fødende krefter
Det er ikke uvanlig å se på en fødsel som en seksuell prosess. De samme hormonene som  elskovsakten utløser, forekommer også under fødselen. En elskende kvinne trenger å bli respektert, få være uforstyrret, føle nærhet og føle seg ivaretatt. "Det er umulig å åpne seg, gi seg hen og oppleve total orgasme med lukket munn og sammenbitte tenner," skrev Sheila Kitzinger i 1986 i boken "Kvinner og kjærlighet". På samme måte er det vanskelig for deg å få frem fødselsglede og lyst til å føde hvis du er redd, usikker og anspent.

Du trenger ro og intimitet for å kunne å konsentrere deg om barnet du skal føde.

Bekymring og engstelse
Det er helt naturlig å føle bekymring for det ukjente. Ved enhver annen, tilsvarende situasjon vil vel de fleste føle en viss engstelse. Det kan være godt å huske på at angst ikke bare er en negativ følelse, men at den setter oss i beredskap og signaliserer et behov for oppmerksomhet. Den kan med andre ord brukes konstruktivt til å få i gang nyttige forberedelser til fødselen. Kanskje står du overfor ditt livs aller største utfordring? Vil det ikke da være naturlig at du periodevis både er redd og usikker – ja, faktisk gruer deg?

Tenk hvordan skipperen rever seilene før stormen nærmer seg. Han forbereder seg. Kanskje føler han en viss grad av angst, men han sørger samtidig for å ikke bli kastet hjelpeløst ut i uværet. Du trenger heller ikke å bli hjelpeløst utlevert til begivenhetenes gang. Fordi vi er forskjellige, er det vanskelig å lage en mal som vil passe for alle gravide og fortelle dem hvordan de bør eller skal forberede seg. Likevel, erfaring viser hvor nødvendig det er at kvinner forbereder seg!

Fra jordmor til mor:
Ingen kan føde ditt barn bedre enn du kan! Dette er din fødsel! Ikke sammenlign deg med noen. Du har dine rier, og du vil bruke akkurat så lang tid som din fødsel krever.

Hvilke tanker og forventninger du har om fødselen din, vil være med på å prege den. Bruk permisjonstiden godt. Fyll deg opp med positive opplevelser. Kanskje velger du bare å sove og hvile deg den første tiden. Disse verdifulle dagene/ukene er DINE.

Fra jordmor til far:
Dette er tiden for kjærlighet og omsorg. For en mulighet du har! Bruk fantasien – ingenting er godt nok for den som snart skal føde barnet ditt. Stol på kvinnen din og gi henne all den oppmuntring hun fortjener.

Det er vanlig at menn har ambivalente følelser til fødselen. Mange forteller at de gruer seg til å være i en situasjon de aldri har vært i før. De er usikre på om de klarer å fylle rollen som støtteperson, og noen er usikre på hvordan partneren vil takle det hele. Kjenner du deg igjen, så vit at dere er mange. Men, du bør kanskje dele tankene med andre enn hun som snart skal føde.

****************************************************************

Dette er noe av det som hjalp meg mest under det forrige svangerskapet,så velger og legge det her,fordi jeg garantert vil komme til og lese det igjen!

 
Takk, Kaimana;D Den teksten skal jeg absolutt ta til ettertanke og minne meg selv på om jeg skulle kjenne redselen og engstelsen trenge seg på..
 
24uker

Nå har jeg det bra om dagen,vondt,men veldig bra.
Nyter dagene som gravid,og jeg jeg juger litt nå,men man må prøve og fokusere litt på det positive med og gå gravid.

Jeg har en aktiv liten krabat i magen,skal bestille meg time til 3D ul,slik at jeg får det om en 4-5uker's tid. Gleder meg masse til dette,for da kan man jo se litt nærmere på hvem det er som ligger i magen,og ikke minst,vi kan se 100% om det er en gutt i magen min <3

Jeg har veldig vondt i bekkenet,jobber jo 50% men merker jeg jobber litt mer enn jeg skal. Det plager meg at jeg ikke kan si nei,eller stop,for jeg bare fortsetter til jeg synker sammen i soffaen på kvelden.

Nå skal jeg nyte magen videre,må huske og bli flinkere til og legge ut magebilder o.l,for jeg har tatt noen altså :)
 
Gratulere så masse med 24 uker..

Gleder meg stort til å bestille 3D ul jeg også, for denne lille krabaten er lite samarbeidsvillig.
Etter 2 ul så kan de enda ikke garantere 110% for at det blir jente.
Har jo vekstkontrollen i uke 32, men fikk beskjed om at det ble vanskeligere å se jo nærmere du kom..., så da er vel løsningen 3D.
Blir jo utrolig fine bilder...blir liksom litt virkeligere..

Husk å tenke på deg selv nå kaimana.., så ikke bekkenet ditt blir helt jævlig.
For det kan virkelig ikke anbefales.
Tross alt noen mnd igjen...
 
Ja vi må nesten på 3D ultralyd,det er blitt ett must føler jeg,fordi jeg vil smugtitte litt på hvem som ligger i magen og ikke minst være 110% sikker på en liten lillebror.

Jeg skal høre på deg,for jeg vil ikke ha mere vondt i bekkenet nå,orker ikke...tusen takk(jeg trenger noen til og sette meg på plass innimellom)
 
15 uker igjen!

Hva er det jeg har gjort?! Ser det er flere som har stillt seg dette spørsmålet,men ingen som har noe svar,så mitt svar er: jo jeg skal sette en lilebror til verden og gjøre så godt jeg kan,noen dager er og blir tøffere enn andre,men en ting er sikkert,at de gode dagene kommer til og overgå de dårlige uansett!

Lillegutt er kjempe aktiv,noe jeg nyter til det fulle. Sliter en del med vondter,som jeg ikke vet hva er,det er og holder seg i mage regionen,men jeg tørr ikke si det til noen heller,ikke enda. (redd for og bli mer sykemeldt)

Vekten har begynt og gå litt oppover,noe som er greit,men jeg er jo redd det skal bli for mye også(har nok og ta av)

Ellers prøver jeg og nyte hver dag,selv om jeg glemmer meg bort innimellom

 
Lykke,ohhh lykke!

Fredag 1.juli fikk vi møte lillegutt i magen,uke 26+4 klokken 14.15 hadde vi time,og kom inn litt over. Der fikk vi se den lille skjønne som lå og koste seg,med hodet ned,men flyttet seg fort i tverrleie(noe støresøster også gjorde)

Vi fikk masse fine bilder,men det viktigtse var jo at han hadde det bra,og at ikke noe var galt.

Han veide nå 938gram,jo mer jeg ser på han så er han verken en Mathias eller Ulrik,men mer Mathias enn Urik,så vi får jo se da,hva som kommer ut :0) Kan jo hende det blir noe helt annet.



Mått jo bare lage en sammenligning av skjønnhetene mine,og jeg ser,de er jo ikke så like som jeg trudde.....Gutten er jo virkelig en gutt i ansiktet(og veldig lik broren min) 

Nei nå gleder jeg meg bare enda mer...*LYKKE*
 
Så herlige små du har:)
Ser godt forskjell på de ja, men jeg syns de ligner litt også:) Nydelige:)
Gleder meg til jeg skal på 3d, men det er hele 4 uker til... Men det går jo veldig fort da:)
 
27 UKER

13UKER IGJEN!!

Tenk på det,13 uker,max 15uker igjen til jeg har en lillebror til storesøster her hjemme,det er max 15 uker til jeg forandrer livet mitt totalt for andre gang i livet mitt,og denne gangen er det siste gangen. 
Det er max 15 uker til jeg er tobarnsmamma,15uker til storesøster enedelig får den lille babyen vi snakker så mye om. 15 uker til jeg får en travlere hverdag og som jeg skrev,ett nytt liv!

Jeg gleder meg,men gruer meg til noen av utfordringene som kommer,det skremmer meg hver gang noen sier : en er en og to er ti" fordi når det er så mange som sier det,så må det jo være noe i det?!

Jeg prøver og skyve bekymringene til sides innimellom,men jeg vet selv at jeg aldri gjør det bedre,jeg må svare på dem,og det gjør jeg her inne.

Jeg skal klare og stå opp alene med to barn,jeg vet at Mie blir en fantastisk storesøster,og jeg vet hun til sider kan føle at vi ikke er der for henne. Men der må jeg legge opp en plan jeg SKAL følge,noe som betyr mye for henne,noe som skal fullføres hver dag(hva vet jeg ikke enda) Det skal være noe for bare henne,noe som får henne til og føle seg spesiell,jeg må bare finne ut hva. Hun skal ikke føle seg satt til sides,og alene. Vi skal være der for henne!!

*nå våknet hun,må avslutte*
 
28 uker,bare 12 igjen!

Dagene bare løper fra meg,det er veldig godt at det endelig har kommet litt sommer hit nå som jeg har sommerferie :)

Lille i magen er fortsatt aktiv og god,magen har forandret seg noe voldsomt de siste sagene,men trur han bare har snudd seg eller ligger anderledes.

Jeg har også fått åreknuter,det er ett faktum,jeg blir flau av og skrive det,men jeg har fått det på begge leggene,og det er ikke godt til tider. Skulle nevne det for legen,så kanskje jeg kan få en krem når det er på sitt værste. For det er noen kvelder,dager jeg kjenner det godt at det er litt stopp der :S

Ellers er storesøster begynt og bli litt mer opptatt av og være forsiktig med magen,nusser litt og "toser" som betyr koser babyen titt og ofte <3

Jeg kjenner panikken griper meg innimellom,både når det kommer til fødsel,og det å bli tobarnsmamma,men vet du hva,jeg må bare takle det,jeg må bare igjennom det! SÅNN ER DET!


 
Ser du har mye av de samme tankene og bekymringene som meg ang å skulle bli tobarnsmor. Godt å vite at man ikke er alene om å være litt nervøs for hva som venter om noen uker;) Men som du sier så skal man da takle det.. Møtte en bekjent da jeg var og handlet i stad, hun er tobarnsmor og sa at for hennes del var det faktisk ikke så veldig mye vanskeligere med to barn enn med ett. Det beroliget meg litt;D
 
Ser du har mye av de samme tankene og bekymringene som meg ang å skulle bli tobarnsmor. Godt å vite at man ikke er alene om å være litt nervøs for hva som venter om noen uker;) Men som du sier så skal man da takle det.. Møtte en bekjent da jeg var og handlet i stad, hun er tobarnsmor og sa at for hennes del var det faktisk ikke så veldig mye vanskeligere med to barn enn med ett. Det beroliget meg litt;D
 
Ser du har mye av de samme tankene og bekymringene som meg ang å skulle bli tobarnsmor. Godt å vite at man ikke er alene om å være litt nervøs for hva som venter om noen uker;) Men som du sier så skal man da takle det.. Møtte en bekjent da jeg var og handlet i stad, hun er tobarnsmor og sa at for hennes del var det faktisk ikke så veldig mye vanskeligere med to barn enn med ett. Det beroliget meg litt;D
 

Que skrev:
Ser du har mye av de samme tankene og bekymringene som meg ang å skulle bli tobarnsmor. Godt å vite at man ikke er alene om å være litt nervøs for hva som venter om noen uker;) Men som du sier så skal man da takle det.. Møtte en bekjent da jeg var og handlet i stad, hun er tobarnsmor og sa at for hennes del var det faktisk ikke så veldig mye vanskeligere med to barn enn med ett. Det beroliget meg litt;D


Godt at jeg ikke er alene... Hører jo hele tiden" nyt tiden nå,blir værre med to...bla bla bla en er en og to er ti" Mamma sa hun hadde det omvendt,en var ti og to var en:) rett og slett fordi broren min trengte noen og passe på :). (3år mellom oss) Satser på det samme,men venter på det værste
 
29 uker,11 igjen og det er nå tiden skal gå sakte?!?!
Fatter ikke hvor ukene blir av,har slittnlitt med disse åreknutene i noen dager nå,og de blir ikke bedre. Men en ting er sikkert og det er at jeg ikke ringer legen min frivillig! Jeg masserer,kalde omslag og ligger med bena høyt,mer kan jeg ikke gjøre. Lille er superduper aktiv,kan ikke huske Mie var like aktiv som denne karen,så da får vi se om han sliter seg ut nå før han kommer ut*ler* eller om jeg får en ikke sove baby igjen. Jeg har det egentlig helt topp med tanke på angsten,men er litt redd den skal forsterke seg når ukene går nå,det var det den gjorde sist. I tillegg til at jeg er redd lille sitter i seteleie og ikke vil snu seg. Men jeg må bite tenna sammen,dette skal gå fint,jeg må bare komme meg gjennom dette!
 
30 uker

Lillegutt er kjempe aktiv,jeg er like aktiv,men kjenner jeg er trøtt og sliten om dagen. Om det er fordi jeg har "møtt" veggen litt,eller om det er andre grunner er jeg litt usikker på,men jeg syntes bare alt er litt tøft om dagen.

Syntes det er tøft og tenke at vi skal bli 4,at jeg skal dele kjærligheten min med ett annet barn,syntes det er tøft at jeg må hele tiden mase om og få ting gjort,mase for og få hjelp,eller rett og slett bare syte meg til hjelp! Det er jo ikke sånn det skal være.

Er det bare hos meg?
Er det bare jeg som har klikka?

Det er sikkert bare jeg som har slått inn taktikken "klare sjæl" noe som jeg er kjent fo rog ha,spørr ikke andre hvis jeg ikke må,og nå er jeg lei av og mase. Jenta mi ville i bhg i dag,tenk det da,har jeg vært så kjedelig at hun ikke ville være med meg i dag(ikke det at hun kunne fordi jeg skal på jobb)

Nei,jeg må gi meg.....

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp