Satse på det går bra denne gangen også da
~Julitråden~
- Trådstarter Maddieh
- Opprettet
Nemlig
Har i alle fall med den beste kompisen i klassen, det hjelper veldig. Mamma, siden han skulle leveres kl 14 kjørte mine foreldre ham, vi jobbet, sier at både vår sønn og kompisen lettet noen kilo fra skuldrene deres når de så hverandre. Da ble det kjekkere. Jeg og mor til kompisen hadde avtalt før vi meldte dem på, for ingen av dem ville uten den andre.
Det opplevde vi også med frøkna, hun startet da hun var 2år og 4mnd. Da var hun veeeldig klar da, det perfekte tror jeg hadde vært rundt 2årsalder for henne
Ved hjelp av folk her inne på termingruppa mi så beholdt jeg troen på at vi gjorde det riktige uansett hva de rundt sa
Planen er åpen barnehage når corona har roet seg litt forhåpentligvis
Jeg tror vi gjør det riktige, vi kan jo ta hu med på lekeplasser og åpen barnehage etterhvert.Det opplevde vi også med frøkna, hun startet da hun var 2år og 4mnd. Da var hun veeeldig klar da, det perfekte tror jeg hadde vært rundt 2årsalder for henne
Ved hjelp av folk her inne på termingruppa mi så beholdt jeg troen på at vi gjorde det riktige uansett hva de rundt sa
Ja, i disse tider hadde jeg ikke oppsøkt åpen bhg, men dengang var det veldig kjekt. Gikk ofte sammen med ei fra barselsgruppa som heller ikke begynte i bhg før hun var 2.Planen er åpen barnehage når corona har roet seg litt forhåpentligvis
Det er foreldrenes behov å ha dem i bhg når de er et år. Ikke ungenes.
Jentene mine har vært ca halvannet og bare fordi vi måtte jobbe.
Det finnes negative folk uansett hva man gjør.
Synes ikke de som slenger negativt om de som sender tidlig i bhg er noe bedre og føler vel det er flest av de
Det der må jeg rett og slett si meg uenig i kjenner jeg.
Du mener at et år gamle småunger har behov for barnehage for sin egen del? De fleste vel oppegående foreldre klarer da helt fint dekke ungene behov når de er et år.
Klart, det finnes foreldre som ikke virker. Men, de fleste gjør det.
Barn er forskjellige og for noen mener jeg det ja. Mitt barn var veldig klar for bhg og var suoersosial, han elsket den fra dag 1. Så ja for han var det helt riktig
Jeg mener nå at det er ett personlig valg og mange har faktisk ikke ett valg der for å være ærlig. Alle har ikke den luksusen/økonomien til å kunne ha barna hjemme lenger, fordi man må tilbake i jobb. Dømmer ingen for deres valg der hvertfall. Prøver å ikke dømme, men er ikke 100% sikker på at jeg lykkes på alle områder, det skal jeg være ærlig på.
Kanskje jeg kan finne noe som heller ikke skal sende i barnehage enda, det kan hende. Litt skeptisk til åpen barnehage mtp corona liksom.
Mannen, og nå etterhvert også eldste "kjefter" på meg.
De syns jeg føyer meg litt for mye etter hva familien ønsker, og litt for lite etter hva jeg ønsker.
Trenger noen noe, hopper jeg i bilen for å handle.
Skal vi se noe på TV spør jeg alltid hva de ønsker.
Hva de ønsker tik middag er viktige enn hva jeg liker.
Og slik fortsetter det.
Vel, i dag hadde jeg bestemt meg for å ta de på ordet, men skulle bare en liten tur på do først...
Jeg var litt sent ute, eller har en litt for veloppdragen sønn.
Hørte han i trappen på vei ned, så på klokken den var 21:01, han skal egentlig ned kl 21:00.
Hallo!!!!!!!!!!!!!!!!
Han er tenåring, og ingen hadderopt på han enda, hvorfor kommer han ned for å spise kveldsmat????
Skynder meg å bli ferdig og vaske hendene.
Løper opp trappen, han står og ser i kjøleskapet for å finne kveldsmat.
Legger hånden på døren og sier høyere, strengere og krassere enn ment "du får ikke lov til å spise kveldsmat!!!!!", og slenger igjen kjøleskapdøren.
Verden stopper opp, mannen og gutten står helt stille og ser på meg med sjokkerte øyne, så sier mannen HÆÆÆ!!!
"Unnskyld, dette kom helt feil ut, dere sier alltid at jeg skal tenke litt mer på hva jeg vil, ikke på hva dere ønsker. Jeg ønsker å se den filmen vi tok opp for noen dager siden, og da kan ikke han legge seg siden den har han også lyst til å se. Jeg har kjøpt potetgull".
Akkurat nå koser vi oss
De syns jeg føyer meg litt for mye etter hva familien ønsker, og litt for lite etter hva jeg ønsker.
Trenger noen noe, hopper jeg i bilen for å handle.
Skal vi se noe på TV spør jeg alltid hva de ønsker.
Hva de ønsker tik middag er viktige enn hva jeg liker.
Og slik fortsetter det.
Vel, i dag hadde jeg bestemt meg for å ta de på ordet, men skulle bare en liten tur på do først...
Jeg var litt sent ute, eller har en litt for veloppdragen sønn.
Hørte han i trappen på vei ned, så på klokken den var 21:01, han skal egentlig ned kl 21:00.
Hallo!!!!!!!!!!!!!!!!
Han er tenåring, og ingen hadderopt på han enda, hvorfor kommer han ned for å spise kveldsmat????
Skynder meg å bli ferdig og vaske hendene.
Løper opp trappen, han står og ser i kjøleskapet for å finne kveldsmat.
Legger hånden på døren og sier høyere, strengere og krassere enn ment "du får ikke lov til å spise kveldsmat!!!!!", og slenger igjen kjøleskapdøren.
Verden stopper opp, mannen og gutten står helt stille og ser på meg med sjokkerte øyne, så sier mannen HÆÆÆ!!!
"Unnskyld, dette kom helt feil ut, dere sier alltid at jeg skal tenke litt mer på hva jeg vil, ikke på hva dere ønsker. Jeg ønsker å se den filmen vi tok opp for noen dager siden, og da kan ikke han legge seg siden den har han også lyst til å se. Jeg har kjøpt potetgull".
Akkurat nå koser vi oss
Vi hadde deltid på vårt barn det meste av tiden i bhg,men å vente lenger hadde ikke vært til det beste for vårt barn rett og slett. Barn er forskjellige, for noen er der riktig å vente lenger