Overtenker40
Flørter med forumet
Tusen takkÅh
jeg krysser ALT og heier så sykt på deg!
Takk og takk for svarKondolerer med bestemoren din
Jeg spør chatgpt om alt, så jeg spurte mtp det du spør om også og her er svaret;
"Å bære en kiste kan være fysisk krevende, avhengig av hvor tung kisten er og hvor langt den skal bæres. For en som nettopp har hatt embryo-innsett, anbefales det generelt å unngå tunge løft og intens fysisk aktivitet, spesielt i den første uken etter innsett, for å gi kroppen de beste forutsetningene for at embryoet skal feste seg i livmoren.
Hva hun bør vurdere:
1. Vektbelastning: Hvis kisten er veldig tung, og hun må ta mye av vekten, kan det føre til unødvendig stress på kroppen.
2. Varighet: Hvor langt skal kisten bæres? En kort og symbolsk bæring er mindre belastende enn en lang tur.
3. Eget velvære: Hvis hun føler seg engstelig eller usikker, kan det i seg selv være grunn nok til å unngå det. Stress kan påvirke kroppen.
Hvis hun likevel ønsker å delta, kan hun kanskje bære kisten på en måte som reduserer belastningen, f.eks. ved å ta mindre av vekten eller ved å bytte plass med en annen bærer underveis. Men det kan være lurt å rådføre seg med IVF-klinikken eller en lege for mer spesifikke råd tilpasset hennes situasjon.
Ønsker henne all lykke til!"
Er kanskje ikke til så stor hjelp, men jeg ville spurt klinikken din
Jeg hadde tenkt at jeg kan bære i midten, da den personen får minst vekt, og det er heller ikke så veldig langt kisten skal bæres. Men ja, jeg får kanskje bare spørre klinikken så kan jeg enten gjøre det eller ikke med litt bedre samvittighet. Vil jo såklart bære, men vil heller ikke risikere noe så etterlengta som et barn til.
Jeg har nå snakket med klinikken om når jeg evt kan starte stimulering for nytt forsøk. De sa at om jeg får mensen bare 5 dager etter uttak så må jeg vente til neste syklus, men får jeg mensen 10 dager etter så kan jeg starte på den syklusen. Jeg er på dag 5 etter uttak i dag og er så nervøs. Glemte å spørre hva som skjer om jeg får mensen feks på dag 8 eller 9? Jeg vil jo ha best mulig forhold og optimalisere mulighetene for et vellykket forsøk, så jeg vet ikke om jeg egentlig bør vente en syklus uansett.. ble først veldig glad fordi jeg KANSKJE slipper å vente helt til mars for neste uttak, men er redd jeg forhaster meg. Jeg stimulerte kun 9 dager og fikk jo bare ut 2 egg så jeg regner med kroppen min ikke ble så påvirket av denne runden.
Jeg syns det er så mange vanskelige (og potensielt DYRE) valg vi må ta...
Psyken min er litt all over også.. rett etter jeg fikk beskjed om dette med 5 vs 10 dager så kjente jeg plutselig mensmurringer.. typisk at jeg får mensen nå om jeg faktisk kunne ha startet igjen denne syklusen, om mensen bare hadde ventet noen dager til.
Måtte bare få ut litt tanker..
Jeg syns det er så mange vanskelige (og potensielt DYRE) valg vi må ta...
Psyken min er litt all over også.. rett etter jeg fikk beskjed om dette med 5 vs 10 dager så kjente jeg plutselig mensmurringer.. typisk at jeg får mensen nå om jeg faktisk kunne ha startet igjen denne syklusen, om mensen bare hadde ventet noen dager til.
Måtte bare få ut litt tanker..
Kanskje du kan gå i midten og bare "late som" du bærer litt? Holde på kista. Avtal med de andre som skal bære selvfølgelig og kanskje ha de to sterkeste på siden din?Takk og takk for svar
Jeg hadde tenkt at jeg kan bære i midten, da den personen får minst vekt, og det er heller ikke så veldig langt kisten skal bæres. Men ja, jeg får kanskje bare spørre klinikken så kan jeg enten gjøre det eller ikke med litt bedre samvittighet. Vil jo såklart bære, men vil heller ikke risikere noe så etterlengta som et barn til.
Sniker
Kondolerer så mye med bestemoren din
Personlig hadde jeg nok gjort et lite regnestykke og tatt det derfra. Hvis jeg estimerer en maksvekt på avdøde+kiste til 150 kg, så blir det 25 kilo på hver som bærer. Google sa en gjennomsnittlig kiste ligger på 25-75 kg.
Jeg trente gjennom hele stimuleringen og rugingen min (begynte å trene under ivf, så var absolutt ikke godt trent fra før) og det har gått bare bra!
Hvis det er snakk om bare ut fra seremonien og i en bil eller annet kjøretøy, så tror jeg at jeg hadde deltatt, men kanskje ikke løfta tyngst. Det vil som regel være noen som er sterke nok til å ta litt av din andel. Kanskje se an hvem de andre fem er?
Skjønner godt at du vil delta, det er en veldig fin ting å bli spurt om!
Når hadde du uttak?
Hør også om hvor langt det er å bære. Noen steder flytter de bare kisten fra alteret og ned på en tralle, som man triller ut til bil om det er kremering eller om de skal gravlegges et stykke unna kirken.
Hør også om hvem andre som skal bære. Har du to broilere foran og bak deg så kan du jo komme unna med å bare holde i håndtaket.
Når det er sagt så er kister (selv med gamle spinkle folk) tyngre enn man tror. Og om det skal bæres hele veien nedfra alteret og rundt kirken og ned på kirkegården så er det kanskje i lengste laget?
Takk og takk for svarSniker
Kondolerer så mye med bestemoren din
Personlig hadde jeg nok gjort et lite regnestykke og tatt det derfra. Hvis jeg estimerer en maksvekt på avdøde+kiste til 150 kg, så blir det 25 kilo på hver som bærer. Google sa en gjennomsnittlig kiste ligger på 25-75 kg.
Jeg trente gjennom hele stimuleringen og rugingen min (begynte å trene under ivf, så var absolutt ikke godt trent fra før) og det har gått bare bra!
Hvis det er snakk om bare ut fra seremonien og i en bil eller annet kjøretøy, så tror jeg at jeg hadde deltatt, men kanskje ikke løfta tyngst. Det vil som regel være noen som er sterke nok til å ta litt av din andel. Kanskje se an hvem de andre fem er?
Ja jeg har regnet litt på det selv og antar at det blir totalt 100kg delt 6, så blir det 16,5 kg hver, og det er jo like mye som sønnen min veier. Det er ikke langt hun skal bæres heller. Så jeg sa egentlig ja med en gang, men i dag begynte jeg og revurdere det da samboeren min stilte meg spørsmålet om det var vært å risikere innsettet vårt. Har sendt melding til St. Olav så spent på hva de svarer.
Så bra at du kunne begynne å trene under ivf og at det forsatt gikk bra da!
Ja, det er en god ide. Det er egentlig hemmelig at jeg har hatt innsett, så jeg hadde håpet og sleppe og fortelle det, men skal vurdere å si det til noen. Men jeg håper sann det går vegen denne gangen. Jeg tok positiv eggløsningstest rett etter jeg fikk telefon om at mormor døde, så det hadde blitt ekstra spesielt for meg om jeg klarte og bli gravid denne runden her.Kanskje du kan gå i midten og bare "late som" du bærer litt? Holde på kista. Avtal med de andre som skal bære selvfølgelig og kanskje ha de to sterkeste på siden din?
Uttak er lenge siden. Dette var fryseforsøk. Hun skal bæres ut av kirken (liten kirke) og ut til en bil. Planen er 3 gutter og 3 jenter, og alle er sann middels sterke. Fordelen min er kanskje at jeg er kortest av alle, da blir jo vekten fordelt mest på de høyeste visst jeg i tillegg går i midten.
Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg fikk beskjed fra St. olav nå om at jeg kan leve som normalt etter innsett i forhold til fysisk aktivitet. Så da bekymrer de seg visst ikke så voldsomt for den bæringen. Jeg trodde faktisk de kom til å fraråde meg det.
Jeg hadde vært mye mer bekymret hvis du nettopp har hatt uttak, siden du kan ha hevelser i eggstokkene etc.
Godt å høre at klinikken ikke anså det som et problem - så slipper du å si det til andre hvis du ikke ønsker å dele
Det forstår jeg godt. Du kan jo evt bare si at du har skadet/senebetennelse i ene skuldra og ber om litt ekstra hjelp på din side
Ja det er veldig spesielt når sånne ting skjer. Det er på en måte to ytterpunkter av livet som møtes.
Jeg har en venninne som fikk positiv graviditetstest om kvelden samme dagen hun mistet moren sin til kreft. Hun har alltid følt det er noe spesielt med det. Datteren har jo aldri møtt bestemoren sin, men sier innimellom ting og mener ting som var veldig typisk for hennes bestemor å si og mene. Jeg personlig tror ikke veldig mye på dette med "den andre siden" og det overnaturlige, men akkurat det der med denne jenta og bestemoren hun aldri fikk møte, greier jeg ikke helt å legge bort. Litt som at moren på en måte hjalp til.. skal kanskje ikke kimse av sånt
Oj! Det må være utrolig mange følelser og takle på en gang. Kan nesten ikke forestille meg det. Men det var kanskje en liten trøst oppi alt det grusomme man må gå igjennom med å miste en forelder at man går og bærer på ett nytt liv. Selvom det er trist at dattera aldri får treffe mormoren. Men ja det er ikke utenkelig at moren hennes hjalp henne på en eller annen måte. Og så utrolig fint at hun nå ser på datteren at hun kan minne henne om moren sin daDet forstår jeg godt. Du kan jo evt bare si at du har skadet/senebetennelse i ene skuldra og ber om litt ekstra hjelp på din side
Ja det er veldig spesielt når sånne ting skjer. Det er på en måte to ytterpunkter av livet som møtes.
Jeg har en venninne som fikk positiv graviditetstest om kvelden samme dagen hun mistet moren sin til kreft. Hun har alltid følt det er noe spesielt med det. Datteren har jo aldri møtt bestemoren sin, men sier innimellom ting og mener ting som var veldig typisk for hennes bestemor å si og mene. Jeg personlig tror ikke veldig mye på dette med "den andre siden" og det overnaturlige, men akkurat det der med denne jenta og bestemoren hun aldri fikk møte, greier jeg ikke helt å legge bort. Litt som at moren på en måte hjalp til.. skal kanskje ikke kimse av sånt
Enig! Ja da tenker jeg at jeg bare bærer henne så planlagt. Men godt å vite at klinikken ikke hadde innvendingerJeg hadde vært mye mer bekymret hvis du nettopp har hatt uttak, siden du kan ha hevelser i eggstokkene etc.
Godt å høre at klinikken ikke anså det som et problem - så slipper du å si det til andre hvis du ikke ønsker å dele
Da har jeg vært på UL, første etter oppstart med stimulering så jeg var veldig spent! Håpet er jo at det skulle være jevnere vekst på eggene, og det var det sannelig!
Jeg hadde 17-18 follikler hvorav hele 13 befant seg på høyre side. Det var en del små, men hele 11 egg var mellom 14mm og 10 mm. De andre var mindre, men det er den jevneste veksten jeg noen gang har hatt- så det har egentlig gått akkurat sånn jeg håpet. Jeg håper så mye at det fortsetter
Jeg fikk beskjed om å fortsette med det jeg har gjort til nå fordi det ser lovende ut! Første snubletråd er passert uten noen fall- jeg krysser alt jeg har for at det går like bra på UL på fredag!
Mest sannsynlig blir det uttak allerede på mandag- og det er jeg også veldig glad for. Da har jeg fri, så jeg slipper å si ifra til jobben
Jeg hadde 17-18 follikler hvorav hele 13 befant seg på høyre side. Det var en del små, men hele 11 egg var mellom 14mm og 10 mm. De andre var mindre, men det er den jevneste veksten jeg noen gang har hatt- så det har egentlig gått akkurat sånn jeg håpet. Jeg håper så mye at det fortsetter
Jeg fikk beskjed om å fortsette med det jeg har gjort til nå fordi det ser lovende ut! Første snubletråd er passert uten noen fall- jeg krysser alt jeg har for at det går like bra på UL på fredag!
Mest sannsynlig blir det uttak allerede på mandag- og det er jeg også veldig glad for. Da har jeg fri, så jeg slipper å si ifra til jobben
Overtenker40
Flørter med forumet
Oi, det høres jo kjempe lovende utDa har jeg vært på UL, første etter oppstart med stimulering så jeg var veldig spent! Håpet er jo at det skulle være jevnere vekst på eggene, og det var det sannelig!
Jeg hadde 17-18 follikler hvorav hele 13 befant seg på høyre side. Det var en del små, men hele 11 egg var mellom 14mm og 10 mm. De andre var mindre, men det er den jevneste veksten jeg noen gang har hatt- så det har egentlig gått akkurat sånn jeg håpet. Jeg håper så mye at det fortsetter
Jeg fikk beskjed om å fortsette med det jeg har gjort til nå fordi det ser lovende ut! Første snubletråd er passert uten noen fall- jeg krysser alt jeg har for at det går like bra på UL på fredag!
Mest sannsynlig blir det uttak allerede på mandag- og det er jeg også veldig glad for. Da har jeg fri, så jeg slipper å si ifra til jobben
blir veldig spennende!!
Ja! Jeg er veldig fornøyd! Men man har jo alltid den skumle følelsen av at det er en del flere snubletråder man skal krysse før man er i mål. Det pleier å gå bra med mine egg frem til dag 3 etter befruktning. Da faller de fra og har generelt ganske høy fragmentering. Så jeg tror jeg kommer til å være stressa helt til jeg vet at det blir innsett og forhåpentligvis noen på frysOi, det høres jo kjempe lovende ut
Men det er lovende at de er jevnere enn de har vært før så fokus på det positive!!Overtenker40
Flørter med forumet
Ja, det forstår jeg veldig godt! Tror ikke det mulig å ikke stresse oppi det her jeg. For det betyr jo så myeJa! Jeg er veldig fornøyd! Men man har jo alltid den skumle følelsen av at det er en del flere snubletråder man skal krysse før man er i mål. Det pleier å gå bra med mine egg frem til dag 3 etter befruktning. Da faller de fra og har generelt ganske høy fragmentering. Så jeg tror jeg kommer til å være stressa helt til jeg vet at det blir innsett og forhåpentligvis noen på frys
Fra i går til i dag har vært forferdelig stressende. Og nå som egget er på plass der det skal være, så kommer følelsen snikende av at: jeg aner jo ikke hva som skjer på dag 3, eller 4, eller 5… osv. selv om det var fint i dag på dag 2, så kan jo løpet være kjøre i morgen… nervepirrende greier!!!
Så godt å høreDet ble innsett i dag. Jeg er så lettet. Fikk beskjed om at det hadde delt seg i 4 og så perfekt ut, helt uten fragmentering (uten at jeg vet hva det betyr)
Masse lykketil
Syns ventetiden er tortur!!! Da kan vi vente sammen mens vi rugerJeg vurderer å teste før blodprøven. Men tørr ikke helt enda.