Inspirert - når syns du ungene bør flytte ut?

[spirelitens]

Helt enig med deg!

Jeg var ferdig utdannet da jeg var 27, kunne aldri bodd hjemme hos mamma til da.

Jeg tror på å lære barna selvstendighet og å hjelpe de til å klare seg selv gjennom studietiden.

Foreldrene til mannen min hjalp oss økonomisk mens vi begge studerte slik at vi bodde godt og hadde det bra økonomisk uten å måtte jobbe så mye ekstra. Litt jobbet vi begge likevel, så mye vi klarte i tillegg til å klare studiene bra.

Setter uendelig stor pris på den hjelpen vi fikk, slik at vi kunne leve et selvstendig liv uten å ha foreldrenes " "overvåking" i alle de årene som student. Kommer til å gjøre det samme med egne barn.

Er det å leve selvstendig hvis man får økonomisk hjelp da? Jeg bare spør... Fordi for meg er ikke det å være selvstendig når man stadig får penger av andre. Jeg har hele tiden måttet jobbe ved siden av studiene og opplevd at flere av mine medstudenter ikke forstod hvordan jeg hadde tid eller ork til det. Men det er ikke alltid man har noe valg, og det er faktisk endel av voksenlivet det å tjene egne penger og betale regninger.

 

[Agnete]

Helt enig med deg!

Jeg var ferdig utdannet da jeg var 27, kunne aldri bodd hjemme hos mamma til da.

Jeg tror på å lære barna selvstendighet og å hjelpe de til å klare seg selv gjennom studietiden.

Foreldrene til mannen min hjalp oss økonomisk mens vi begge studerte slik at vi bodde godt og hadde det bra økonomisk uten å måtte jobbe så mye ekstra. Litt jobbet vi begge likevel, så mye vi klarte i tillegg til å klare studiene bra.

Setter uendelig stor pris på den hjelpen vi fikk, slik at vi kunne leve et selvstendig liv uten å ha foreldrenes " "overvåking" i alle de årene som student. Kommer til å gjøre det samme med egne barn.

Du vil at dine barn skal flytte ut for å bli selvstendige, men du skal likevel gi de penger slik at de kan leve selvstendig? Den skjønte jeg ikke. Barna står jo ikke da på egne bein, de er ikke selvstendige. Ja de har flyttet ut, men kunne like gjerne bodd hjemme å mottatt penger.

 

[Muskatt]

Jeg ser det ikke som kritikk, og jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva du syns. Det er helt uproblematisk for meg å la barna mine bo hjemme til de er ferdig med mastergrad, dersom de ønsker dette. Det betyr ikke at de er langt opp i 20 årene når de fullfører. Det at de skal få bo hjemme betyr heller ikke (nok en gang) at de ikke skal bidra hjemme med rydding og andre oppgaver. Ting er ikke så svart/hvit - selvfølelig vil det være et tema vi snakker om lenge før de er 20 at det er et langsiktig mål at de skal eie sin egen leilighet og kunne være økonomisk selvstendige.

Blir litt satt ut av at du poengterer at det er vanskelig å dele kjøleskap og at maten er DIN. Nei, vet du hva.

Jeg har båret på 2 barn i 9 mnd, kommer aldri til å ha et problem med å dele maten min med barna mine. Jeg bor i Oslo og er 89 modell. Det er maaaaange som bor hjemme i en alder av 22 år. Hvis du er så overfladisk som ikke kan være sammen med en 22 åring fordi han bor hjemme så er det ditt problem. Syns det er stygt å dømme andre for slikt. Ikke alle kan bo alene rett etter vgs av diverse årsaker, og da er det gjerne økonomisk. Skjønner ikke hvorfor man får barn hvis det er om å gjøre å kaste de ut med en gang de fyller 18 år, og at det er vanskelig at barna spiser DIN mat. Er ikke redd for at jeg ikke ser barna mine når de flytter, jeg har hele veien sagt at det er av økonomist gevinst for dem. Jeg hadde type fra jeg var 15 år, men hadde ikke behov for å ta med han hjem og sove over om foreldrene mine var hjemme. Når man bor sammen med andre tar man jo hensyn. Ja, da.. Man kan glede seg til å flytte ut for å bo med kjæresten, men til syvende og sist får det være et valg man tar selv og står for.

Jeg gir de i hvert fall et godt tilbud, og hvis de har venner eller kjærester som ser ned på de fordi de bor hjemme som 20åring så er ikke dette folk som er verdt å ha i livet sitt uansett.

Setter strek her

Ha en fin dag

Ok, vi får snart sette strek, men årsaken til at jeg gjentar at det ikke er kritikk er at du er ganske ufin og angriper meg her. Da oppfatter jeg det jo slik at du på et vis 'tar igjen'.

Og jeg syns du har tatt det jeg sier voldsomt i verste mening.

Som vi har diskutert er det snakk om å gjøre barna sine selvstendige. Og jeg ser at jeg nok ikke kommer til å klare å gjøre mine barn 100% selvstendige så lenge de bor hjemme. Rett og slett fordi jeg bryr meg for mye. Både om hvordan de har det og hvordan jeg har det.

Og jeg syns det er ugreit at dette gjør at du syns du kan kalle meg overfladisk.

Selvsagt får barna spise maten som blir kjøpt inn hjemme hos oss så lenge de bor hjemme. Men det gjør igjen at de forholder seg til mine valg. De vil ikke forstå dynamikken i dårlige budsjetteringer, handlevalg, datostempling etc etc. Og selv om de hadde handlet maten selv ville jeg helt klart ha bedt de om å rydde i kjøleskapet før maten forlot stedet selv, når det nettop er mye lærdom i det å ha oppdaget hvor jævlig det ser ut når mat har forandret seg til gjørme.

Og så gjentar du at jeg dømmer andre. Det gjør jeg altså ikke (bortsett fra denne slendrian-typen i ungdommen selvsagt, han dømte jeg hardt). Jeg dømmer ikke, og kritiserer som sagt ikke. Jeg bare ble overrasket og jeg klarer ikke helt å forstå hvordan andre klarer å gjøre barna sine 100% selvstendige. Rett og slett fordi jeg ser at jeg ikke vil klare det.

Og når jeg kommer til kjærlighetslivet så syns jeg det er et poeng at man holder familien utenfor sine amorøse forsøk. Men hvor lett er det om begge bor hjemme til studiene er ferdige? Og jeg håper faktisk alle tre mine klarer å bo for seg selv før de flytter inn med en kjærest. Fordi det er læring i det.

Jeg er ikke for livets harde skole, men en viss autonomitet bør det være. Og så hjelper vi det beste vi kan. Og det vet de allerede.

At jeg syns barna bør ta sikte på å flytte ut når de er rundt 20 betyr ikke at jeg er overfladisk som sagt, eller at jeg bryr meg mindre om mine barn enn du gjør med dine. Vi bare tar to forskjellige steg for å få dem ut i voksenlivet.

Der, etter svar på tiltale har du mitt punktum.

Ha en god dag selv.

 

[:)Solsikke:)]

Kommer an på men begynner mini å jobbe fulltid avhenger det litt hva pengene går til om han fortsatt for bo hjemme gratis...

Jeg flyttet ut og har fullført en mastergrad uten studielån, og jobbet ikke sinnsykt mye ved siden av heller...

 

[Kalihk]

Når han er klar for det.. Flytta ikke ut før jeg var 24 selv,men hadde jo mine grunner

 

[lykkeliten123]

Eg budde heime når eg gikk på vgs, jobba 50% ved sida av. Betalte aldri noko heime, fikk både mat og foreldrene mine kjøpte bil og betalte forsikring. Veldig billig bil såklart, veldig heldig sånn sett. Men eg ville bu på hybel, men fikk ikkje lov. Så eg kjem nok ikkje til å nekte mine barn å by på hybel. Eg hadde fint råd til å bu for meg sjølv, hadde fått stipend på 3000 og hadde lønning på 15 000 i mnd. Men alikavel fikk eg ikkje flytte. Gikk på vgs i 4 år, da første åra ikkje var noko for meg. Når eg var 19 år fikk eg nok, fikk meg leilighet å flytta ut. Det var siste året mitt på vgs. Mamma var kjempe sur, kom aldri på besøk i leiligheten ein gang 2 år etterpå når eg var lærling så kjøpte eg og samboeren hus, som 21 åring. No 5 år etterpå har eg fått 3 barn, og skal starte mitt siste år på bachelor utdanningen min.
Eg angra ikkje på at eg flytta som 19 åring, angra vel heller på at eg ikkjw flytta ut før. Eg og mamma fikk eit mykje bedre forhold og alt blei bedre når eg kom meg ut av huset heime. Trur nok eg var ganske moden for alderen, og når ein har fleire rundt seg og ta hensyn til heile tida. Så blir ein sprø av det.
Eg kjem ikkje til å nekte barna mine å flytte på hybel. Men dei skal få bu heime og. Kjem mykje an på korleis ungen er, nokon er tidlig klare for å starte livet aleine, andre treng meir tid. Me har utleige leilighet i kjelleren, så barna skal få flytte ned der i starten for å prøve seg aleine. Eg tar nok husleie, slik at barna skal lære seg om økonomi osv. Men pengane blir så klart gitt ut i gjen den dagen dei skal kjøpe seg bolig

 

[Marian87]

Du vil at dine barn skal flytte ut for å bli selvstendige, men du skal likevel gi de penger slik at de kan leve selvstendig? Den skjønte jeg ikke. Barna står jo ikke da på egne bein, de er ikke selvstendige. Ja de har flyttet ut, men kunne like gjerne bodd hjemme å mottatt penger.

Nei, det er absolutt ikke det samme. Man må fortsatt klare seg selv, betale egne regninger, planlegger økonomien for at pengene skal holde en måned, handle mat, lage mat, vaske egne klær etc etc.
.

Hjemme har barna foreldre som handler mat, lager mat, vasker opp, vasker klær og gjør husarbeid. De hjelper kanskje til, men fortsatt under "overvåking" av foreldrene. Foreldrene vil alltid være i hus til å følge med hva de gjør til enhver tid.

Slik vil ikke jeg ha det, men gjerne for meg at andre vil ha det slik.

Når min datter vil invitere til fest, få seg kjæreste, ha sex, krangle med venner etc så vil ikke jeg sitte i naborommet å høre på.

For å snu det andre vei, hvorfor er det bedre å la de bo hjemme istedenfor å hjelpe de til å klare seg selv hvis de ønsker det?

Ser ikke på det at vi fikk økonomisk hjelp til å finansiere kjøp av leilighet og hjelp over sommeren når det ikke var studielån som å "få penger".

 

[Lutzern]

Når de er ferdig med videregående og skal begynne på universitet/høgskole. 19/20 år.

Når man begynner høyere utdanning har man et eget sosialt liv som jeg ikke synes passer med å bo hjemme. Og så synes jeg de er store nok til å klare seg selv med eget bosted, tjene egne penger, ta ansvar for egne utgifter osv. Det er ikke det at jeg ikke vil eller kan støtte de enda lenger, men for dems del er det bedre å klare seg selv og få et eget voksenliv.

 

[Marian87]

Er det å leve selvstendig hvis man får økonomisk hjelp da? Jeg bare spør... Fordi for meg er ikke det å være selvstendig når man stadig får penger av andre. Jeg har hele tiden måttet jobbe ved siden av studiene og opplevd at flere av mine medstudenter ikke forstod hvordan jeg hadde tid eller ork til det. Men det er ikke alltid man har noe valg, og det er faktisk endel av voksenlivet det å tjene egne penger og betale regninger.

Det var ikke snakk om å "gi penger" hver eneste måned men å hjelpe til finaniselt slik at vi fikk kjøpt vår første bolig og bidrag i juni når det ikke var studielån slik at vi ikke behøvde å jobbe ræva av oss i eksamenstida i mai for å ha penger å overleve for i juni.

Og ja, det er bedre. For da må man faktisk stå på egne bein. Få pengene til å strekke til, handle selv, lage sin egen mat, vaske sine egne klær og gjøre hva man vil når man vil uten at mamma alltid vet hva du holder på med (evt gjør alt for deg).

Jeg akter ikke å drive noe hotell for mine voksne barn i tyveårene, da skal jeg heller hjelpe de slik at de klarer studiene og overlever mens de bor for seg selv. Men det er absolutt ikke snakk om å gi penger slik at de ikke behøver å jobbe.

 

[Solmari]

Tenkjer de er heldige som kan ha denne debatten..

Her må nok barna mest sannsynleg flytte ut når dei er 15 år-altfor tidlig. Vurderar å flytte etter, men kanskje dei kan få bu hos familie. Skulle gjerne ønske vi kunne hatt dei heime til dei iallefall var ferdig med VGS.

 

[!!]

Har ikke noe fasit på hvor gamle dem må være før dem flytter ut. Men håper dem vil bo hjemme frem til skolegang er ferdig og får seg jobb først. Men barna må få bestemme selv, og vil alltid ha opne dører til at dem kommer hjem igjen.

 

[spirelitens]

Tenkjer de er heldige som kan ha denne debatten..

Her må nok barna mest sannsynleg flytte ut når dei er 15 år-altfor tidlig. Vurderar å flytte etter, men kanskje dei kan få bu hos familie. Skulle gjerne ønske vi kunne hatt dei heime til dei iallefall var ferdig med VGS.

Hvorfor må de det?

 

[Kengu]

Vi bor i nærheten av Oslo så jeg håper egentlig de bor hjemme til de er ferdig på høyskole så de slipper masse lån. Vil heller de skal spare penge til de flytter ut etter studietiden

 

[Agnete]

Nei, det er absolutt ikke det samme. Man må fortsatt klare seg selv, betale egne regninger, planlegger økonomien for at pengene skal holde en måned, handle mat, lage mat, vaske egne klær etc etc.
.

Hjemme har barna foreldre som handler mat, lager mat, vasker opp, vasker klær og gjør husarbeid. De hjelper kanskje til, men fortsatt under "overvåking" av foreldrene. Foreldrene vil alltid være i hus til å følge med hva de gjør til enhver tid.

Slik vil ikke jeg ha det, men gjerne for meg at andre vil ha det slik.

Når min datter vil invitere til fest, få seg kjæreste, ha sex, krangle med venner etc så vil ikke jeg sitte i naborommet å høre på.

For å snu det andre vei, hvorfor er det bedre å la de bo hjemme istedenfor å hjelpe de til å klare seg selv hvis de ønsker det?

Ser ikke på det at vi fikk økonomisk hjelp til å finansiere kjøp av leilighet og hjelp over sommeren når det ikke var studielån som å "få penger".

Der er jeg veldig uenig med deg, å få penger til å betale for regninger er ikke å være selvstendig.
Selvstendighet for meg er ikke å vite om gulosten er gammel eller hvordan trusene blir rene. Det vet min 7 åring allerede.
Jeg ryddet kjøleskapet, handlet i butikken, vasket klær og hus lenge før jeg flyttet ut.
Mat lagde jeg ikke, det gjør jeg fortsatt ikke da jeg virkelig hater matlaging
Mamma har aldri vært ett hotell for meg, mine rom (hadde ett soverom og stue) var mitt ansvar, samt bad og oppvasken, klærne mine kom ikke rene inn i skapet de vasket jeg selv.
Ikke hadde jeg sex i huset til min mor, ikke følte jeg ett stort behov for det heller selv om jeg hadde kjæreste fra jeg var 15. Jeg hatet å ha fest, var så mye rydde opp. Så det hadde jeg ikke når jeg flyttet for meg selv heller.

Selvstendighet for meg er at man klarer å jobbe, tjene penger, betale regninger. Og livet kommer tidsnok trenger ikke å starte når man er ett barn!

 

[Sjokokvinne]

Her er de velkomne helt til de gifter seg! Sånn ca vil at de skal spare så mye som mulig. Men hos bestemoren min bor både onkel på 27 og tante på over 40, tante bor med kjæresten og barn. Det er i meste laget, ihvertfall for onkel. Tanten min har vært gjennom en skilsmisse osv så de bor der for å spare opp penger.

 

[Solmari]

Hvorfor må de det?

Fordi det ikkje er tilbud om VGS her, slik at dei kan bu heime. Må flytte på hybel..

 

[Nøstet]

Det er nå i hvert fall noen år til de flytter, heldigvis! Jeg synes det er så rart at man sidestiller det å bo hjemme når man er voksen sidestilles med å drive hotell for barna, da er det allerede mye grunnleggende læring som ikke har funnet sted etter min mening. Her lærer de selvstendighet etter som de vokser til, og hadde det vært behov for det så kan min 8 åring sette i gang både vaskemaskin og oppvaskmaskin. Jeg synes Yummy_mummy hadde de beste argumenter her, og det ser ut som hennes barn har gode forutsetninger for å bli selvstendige og selvhjulpne om de så hadde blitt boende til de både 30 og 40 år.

 

[Lutzern]

Tenkjer de er heldige som kan ha denne debatten..

Her må nok barna mest sannsynleg flytte ut når dei er 15 år-altfor tidlig. Vurderar å flytte etter, men kanskje dei kan få bu hos familie. Skulle gjerne ønske vi kunne hatt dei heime til dei iallefall var ferdig med VGS.

Ja det er noe med det...

Jeg tok et år med jobbing etter vgs før jeg begynte på skole, men var ikke snakk om å spare pengene jeg måtte betale for å bo hjemme siden jeg tjente så mye penger. Det eneste jeg har fått hjemme siden jeg var ferdig på ungdomsskolen er mat og husly, jobbet og betalt alt annet selv.

Var en befrielse å bo alene å bestemme selv hva hvordan og når.

 

[Lutzern]

Må bare legge til at vi sparer godt til dem slik at de kan kjøpe eget da. Så støtter de økonomisk slik. Synes det er bedre å støtte de så de kommer seg ut i verden enn å støtte de ved at de blir boende hjemme.

 

[Alvejenta]

Jeg var 16 år, flyttet pga lang pendlervei til vgs. Eldste skal gå yrkeslinje og gå som lærling. Satser på at hun flytter ut etter første år som lærling, da tjener hun nok til å betale for en liten leilighet selv. Vi eier ikke leilighet eller hus, så pga plassmangel så håper jeg hun ikke drøyer det lengre enn det.