Inspirert - når syns du ungene bør flytte ut?

[Marian87]

Der er jeg veldig uenig med deg, å få penger til å betale for regninger er ikke å være selvstendig.
Selvstendighet for meg er ikke å vite om gulosten er gammel eller hvordan trusene blir rene. Det vet min 7 åring allerede.
Jeg ryddet kjøleskapet, handlet i butikken, vasket klær og hus lenge før jeg flyttet ut.
Mat lagde jeg ikke, det gjør jeg fortsatt ikke da jeg virkelig hater matlaging
Mamma har aldri vært ett hotell for meg, mine rom (hadde ett soverom og stue) var mitt ansvar, samt bad og oppvasken, klærne mine kom ikke rene inn i skapet de vasket jeg selv.
Ikke hadde jeg sex i huset til min mor, ikke følte jeg ett stort behov for det heller selv om jeg hadde kjæreste fra jeg var 15. Jeg hatet å ha fest, var så mye rydde opp. Så det hadde jeg ikke når jeg flyttet for meg selv heller.

Selvstendighet for meg er at man klarer å jobbe, tjene penger, betale regninger. Og livet kommer tidsnok trenger ikke å starte når man er ett barn!

Jeg synes ikke en 20-åring er et barn, der er forskjellen.

Vi fikk ei heller penger til å betale regninger, det har jeg ikke sagt noe om. Føler meg utrolig heldig og privilegert som har fått hjelp til å komme inn på boligmarkedet og kjøpe hus selv om vi var unge, det er ikke alle som er like helsige. Og jeg akter ikke å la noen kritisere min svigerfar som var så gavmild at han hjalp oss gjennom vanskelige perioder så vi ikke behøvde å 1. Leve på havregrøt, 2. Jobbe 100% ved siden av studier og sist men ikke minst bo i deres hus når vi helst ville bo for oss selv.

For oss er det helt supert men en slik ordning hvor familien hjelper til i perioder hvor man sliter økonomisk, og jeg vil gjøre det samme for egne barn.

 

[Agnete]

Jeg synes ikke en 20-åring er et barn, der er forskjellen.

Vi fikk ei heller penger til å betale regninger, det har jeg ikke sagt noe om. Føler meg utrolig heldig og privilegert som har fått hjelp til å komme inn på boligmarkedet og kjøpe hus selv om vi var unge, det er ikke alle som er like helsige. Og jeg akter ikke å la noen kritisere min svigerfar som var så gavmild at han hjalp oss gjennom vanskelige perioder så vi ikke behøvde å 1. Leve på havregrøt, 2. Jobbe 100% ved siden av studier og sist men ikke minst bo i deres hus når vi helst ville bo for oss selv.

For oss er det helt supert men en slik ordning hvor familien hjelper til i perioder hvor man sliter økonomisk, og jeg vil gjøre det samme for egne barn.

Ingen som kritiserer din svigerfar, men du kaller det selvstendighet. Det er det ikke, mener jeg.
Får man penger for å klare seg alene så er man jo ikke selvstendig.
Ja, 19 åringer er fortsatt barn. De er fortsatt tenåringer og er i starten av livet sitt.

 

[Maja94]

Det kommer jo litt an på barnet da. Jeg selv flyttet ut som 17 åring, selvom jeg hadde det veldig bra hjemme. Hadde vært sammen med kjæresten min i flere år og så for meg at det bare var fryd og gammen å flytte ut. Hadde jeg hatt fornuft hadde jeg nok ventet lenger så jeg slapp å slite meg igjennom lærlingtida

Jeg mener at om barnet er under utdannelse og har et mål, så ser ikke jeg problemet med at det bor hjemme så lenge hun/han klarer å rydde opp etter seg. Om hun/han bare suser hjemme uten jobb og skole og sover til langt på dagen så har det kanskje bedre av å flytte for seg selv når det er 18 og få opp øynene litt.

 

[Smurfie]

Veldig mange som bor sentralt her, skjønner jeg. Her vi bor er vi heldige om vi har vgs når barna skal begynne der (nedleggingstrua hvert år...). Og om de vil gå noe annet enn studiespess så bor vi i grenseland for busskjøring. Tre timer på buss hver dag er ikke optimalt for en ungdom som skal gjøre lekser og ha et liv utenom skolen. Når det kommer til høyere utdanning så må de flytte, er milevis (17 mil faktisk) til nærmeste høyskole. Jeg bodde hjemme ut vgs, så måtte jeg bare flytte. Så dere er egentlig heldige som i det hele tatt kan diskutere dette temaet.

 

[chaatzy]

Kan man ikke bli selvstendig når de bor hjemme? Hvorfor ikke?
Kjenner mange som var fornuftig å bodde hjemme og er i dag veldig selvstendige personer.
Om mine barn må jobbe så mye som jeg gjorde så vil ikke studie gå bra, jeg jobbet 100% for å gå endene til å møtes. Og det blir ikke lett å kombinere studie med, altså få gode karakterer.
Og man kan få studielån, men det dekker da ikke hele livsoppholdet? Og hvorfor sette seg i gjeld allerede som 19 åring om man kan unngå det Jeg tror ikke barna mine blir latsabber, jeg har nemlig ikke oppdratt de slik. Hos meg er de velkommene dag og natt.
Ingen har sagt man ikke ser barna sine når de flytter ut, men du ser de da ikke hver dag?
Min mor ser jeg kanskje 1 gang i måneden, var sjeldnere enn det når jeg ikke hadde barn.
Nei her er hjemmet til mine barn og jeg håper de velger å bo her lenge

klart man kan bli selvstendige, men er noe annet å bo alene! Jeg syns hvertfall den følelsen av å bo helt alene 30mil borte fra foreldra mine var noe helt annet enn å bo 30min unna på en folkehøyskole lånekassa har forandra litt på reglene siden jeg fikk stipend, men da hadde jeg 6000kr i mnd og husleia på 3000kr. så hadde da 3000kr på mat,skoleutstyr osv. Det året jobba jeg 2mndr, kun i prøvetiden. Et annet år da jeg ikke hadde stipend pga jeg bodde hjemme, jobba jeg 4dager i uka etter skolen.. Dro 7 på mårran og var hjemme 21.30 kan ikke si jeg hadde så mye kontakt med foreldra mine tiltross for at vi bodde under samme tak Men er normalt å rive seg løs fra foreldra sine en hvis periode i livet
Nå bor vi ikke i samme by så ser dem 2ganger i mnd kanskje.. Da vi bodde i samme by 2ganger i uka..
Regner med barna mine ikke blir latsabber heller, men jeg prater sånn generelt, ser mye rart hos folk jeg kjenner

 

[Kakemonster88]

Når de er ferdige på VGS er det for meg naturlig at man enten flytter ut, eller begynner å betale husleie. Da er man "ferdige" med oppdragelsen, de er ikke barn lengre og må ta ansvar for seg selv.

Enig med deg

 

[Musemor med tre søte små]

Vanskelig å si, kommer litt an på situasjonen, men tenker at det vil passe om de flytter ut når de er en 18-24 år gamle

 

[Agnete]

klart man kan bli selvstendige, men er noe annet å bo alene! Jeg syns hvertfall den følelsen av å bo helt alene 30mil borte fra foreldra mine var noe helt annet enn å bo 30min unna på en folkehøyskole lånekassa har forandra litt på reglene siden jeg fikk stipend, men da hadde jeg 6000kr i mnd og husleia på 3000kr. så hadde da 3000kr på mat,skoleutstyr osv. Det året jobba jeg 2mndr, kun i prøvetiden. Et annet år da jeg ikke hadde stipend pga jeg bodde hjemme, jobba jeg 4dager i uka etter skolen.. Dro 7 på mårran og var hjemme 21.30 kan ikke si jeg hadde så mye kontakt med foreldra mine tiltross for at vi bodde under samme tak Men er normalt å rive seg løs fra foreldra sine en hvis periode i livet
Nå bor vi ikke i samme by så ser dem 2ganger i mnd kanskje.. Da vi bodde i samme by 2ganger i uka..
Regner med barna mine ikke blir latsabber heller, men jeg prater sånn generelt, ser mye rart hos folk jeg kjenner

3000 er billig husleie
Det er ingen som har skrevet i denne tråden at vi ikke skal la barna rive seg løs når de selv vil, men jeg kommer aldri til å kaste ut mine barn, kreve penger av de og de er alltid velkommene hos meg.
Ønsker de å flytte når de er 19 så vil jeg råde de til å vente, men støtter de med valget de tar.
Vaske trusene sine, se når osten er gammel og betale regninger vil de nok også lære selv om man ikke bor for seg selv

 

[Piksi]

Jeg flyttet når jeg var 16. Håper de blir her til etter endt utdanning.
Dvs siden jeg bor på gård, skal kanskje eldste ta over og det er vi som må flytte

 

[chaatzy]

3000 er billig husleie
Det er ingen som har skrevet i denne tråden at vi ikke skal la barna rive seg løs når de selv vil, men jeg kommer aldri til å kaste ut mine barn, kreve penger av de og de er alltid velkommene hos meg.
Ønsker de å flytte når de er 19 så vil jeg råde de til å vente, men støtter de med valget de tar.
Vaske trusene sine, se når osten er gammel og betale regninger vil de nok også lære selv om man ikke bor for seg selv

3000 var en bitteliten hybel, men hadde bare klær og skoleutstyr så trengte ikke så stor plass var det billigste jeg fant i den byen og det var for 11år sida Eneste gangen jeg måtte låne penger av foreldra mine var da jeg hadde brukket armen og skulle på kontroll, 1uke før stipendet kom og jeg måtte ha reisepenger til sykehuset

 

[Nesly]

Det er et ganske personlig valg, mener jeg.
Det som er riktig for en, er ikke alltid riktig for an annen!
Det er umulig å sette noen "grense". Det finnes så mange grunner hvorfor noen velger det ene eller det andre!
Jeg blir litt provosert jeg, når enkelte har sterke meninger om hva andre og andres barn burde gjøre. Mange burde nok holde nesa si litt mer for seg selv!

 

[Sofie.]

Måtte flytte på hybel da e va 15 år (fylte 16 det året) pga e skulle begynne på videregående 10 mil fra barndomshjemmet. Og siden ikke bodd hjemme.
Har ingen studiegjeld eller annen gjeld. Fullførte 3-årig videregående studie og er i dag autorisert hjelpepleier.

Min sønn ska få bo hjemme så lenge han selv ønsker det. Enn så lenge er det lenge til vi må tenke i de baner.

 

[Marian87]

3000 er billig husleie
Det er ingen som har skrevet i denne tråden at vi ikke skal la barna rive seg løs når de selv vil, men jeg kommer aldri til å kaste ut mine barn, kreve penger av de og de er alltid velkommene hos meg.
Ønsker de å flytte når de er 19 så vil jeg råde de til å vente, men støtter de med valget de tar.
Vaske trusene sine, se når osten er gammel og betale regninger vil de nok også lære selv om man ikke bor for seg selv

Så om sønnen din aldri føler et behov for å bo for seg selv, tross at han (la oss si) er 40 år så vil du ikke anmode ham om å flytte for seg selv eller betale for seg hos deg?

 

[Agnete]

Så om sønnen din aldri føler et behov for å bo for seg selv, tross at han (la oss si) er 40 år så vil du ikke anmode ham om å flytte for seg selv eller betale for seg hos deg?

Dette er så surrealistisk at det er egentlig ikke noe å svare på, men nei mine barn kommer alltid til å være mine barn. Så jeg kommer ikke til å kaste de ut, derimot så håper jeg at oppdragelsen jeg har vil gjøre barna mine selvstendig og ønske selv å bo for seg selv når tiden er inne.
Og jeg må bare presisere at det er veldig stor forskjell på 40 og 19

 

[Marian87]

Dette er så surrealistisk at det er egentlig ikke noe å svare på, men nei mine barn kommer alltid til å være mine barn. Så jeg kommer ikke til å kaste de ut, derimot så håper jeg at oppdragelsen jeg har vil gjøre barna mine selvstendig og ønske selv å bo for seg selv når tiden er inne.
Og jeg må bare presisere at det er veldig stor forskjell på 40 og 19

Joda, helt enig, men måtte bare erte litt siden du presiserte at du aldri vil kaste de ut eller ta betalt...ser bare for meg latsekken av en ungkar som bor på gutterommet, bruker lønna si på cola og dataspill mens foreldrene vasker klær og lager mat (worst case scenario liksom).

 

[Cosacita]

Tar det som det kommer! Vil tro at ungene vil flytte av eget initiativ.

 

[Agnete]

Joda, helt enig, men måtte bare erte litt siden du presiserte at du aldri vil kaste de ut eller ta betalt...ser bare for meg latsekken av en ungkar som bor på gutterommet, bruker lønna si på cola og dataspill mens foreldrene vasker klær og lager mat (worst case scenario liksom).

Så har har jeg jo skrevet flere ganger at her må de faktisk gjøre noe, min treåring må gjøre noe i huset
Så ingen luksus uansett om man er 40, 19 eller 3 år.
Jeg tar også en dag av gangen, nyter barna mine og håper alt jeg kan at jeg ikke mister mine barn.
Livet er kort, livet er skjørt og man vet aldri hva fremtiden bringer. Derfor har jeg ingen hast med å få mine barn ut av huset, de er livet mitt og vil alltid ha plass i huset mitt

 

[litjpiå]

Mine barn skal få flytte når de vil! Helst ikke for tidlig, og helst ikke for sent. Men det håper jeg oppdragelsen vår sørger for at de er i stand til å vurdere på en fornuftig måte selv. De vil uansett alltid være velkommen til oss resten av livet, og jeg regner med vi vil opne lommeboka for dem flere ganger etter at de har blitt selvstendige voksne. Enten de trenger det eller vi ønsker å gi dem noe, uten at det gjør dem noe mindre selvstendige. Alle er forskjellige, og hver enkelt må få ta slike avgjørelser etter hva som passer dem best min oldefar har fortsatt ene sønnen sin boende hjemme. Sikkert ikke så gøy en periode, men når helsa svikter er det utrolig godt å ha noen til å hjelpe, så slipper han å bo på hjem. (håper selvsagt mine barn ønsker å forlate redet en gang da!)

 

[kmkm]

Jeg vil ikke ha noe av unger som bor hjemme til de er godt over tjue og forventer full service, men ut over det får de flytte når de er klare for det. De aller fleste har godt av å komme seg hjemmefra og ta litt ansvar, jeg flyttet på hybel som 16-åring og merket enorm forskjell på meg og mine medstudenter da jeg begynte på høyskolen tre år senere. Noen av dem hadde virkelig ikke snøring på verken økonomi, husarbeid eller matlaging. Men det igjen kommer jo an på hva en lærer hjemme ;-) Nå er vi så heldige at vi bor på bygda og her er det ikke stort utvalg i linjer på vgs, så det kan godt være de må flytte ut tidlig. Det gjelder også om de vil ta høyere utdanning.

Jeg kommer aldri til å kaste barna mine ut på gata, men håper vi klarer å oppdra dem til å bli såpass ansvarlige og selvstendige at de faktisk ønsker å komme seg ut hjemmefra og klare seg selv Og døren vil alltid være åpen om de gjør en tabbe og trenger hjelp! Det tror jeg er det viktigste.

 

[Veslejenta88]

Når de er klare for det. Jeg var 18 når jeg flytta og burde ha bodd hjemme lengre men måtte betale hjemme så da kunne jeg like så greit dra. Ble mye tull ang leiligheter og regninger osv. Mannen var 24 år og flytta hjemmefra og sammen med meg. Hadde da ett mye bedre utgangspunkt enn meg. Så det får en ta som det kommer. Når de er over 18 år så er det jo greit å lære dem hva som skjer nåe de flytter ut og hva som virkelig forventes av dem der ute. Datteren til eksen til pappa hadde aldri penger til noe som helst og ringte pappa minst en gang i mnd for penger. Hu burde kanskje bodd hjemme lengre. Jeg spurte pappa om penger an gang, men da fordi leiligheten ble ledig en mnd før vi hadde planlagt.