HeheheheTok meg selv i å lure på om eg kunne gå til GYN i dag og be henne se etter et egg på vei ned
"Ta deg en bolle..." måtte eg si til meg selv. Haha!
herligt å høre at det ikke bare er meg prøver å være realistisk og tenke at det er første pp, men lettere sagt enn gjort.
Hehehehe
Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
Krysser fingrene for oss :-DSamme her... Første PP. Første EL etter MA. Fader så lang tid ting har tatt!
Da vi ble gravid i august hadde vi vært uten prevensjon i nesten ett år. Men aldri tenkt over det ene eller det andre. Det som skjer, det skjer. Så kan ikke kalle det PP
Det første mannen sa da vi mistet var at "nå skal vi virkelig prøve igjen!"
MEN NÅ FRIKER JO KJERRINGA HELT UT! Tror han lurer litt på hva han har begitt seg ut på!!
Ikke det at han klaget i helga da....
Jeg har tenkt litt; jeg tror dette blir siste pp'en vår. Vi har forsøkt på nr to i tre og et halvt år nå, og det er nok, synes jeg. Jeg tenker at det kommer til et punkt hvor man må stikke fingeren i jorda og innse at vi nok har fått den familien vi skal ha.
Det rare er at det ikke føles bittert heller, helt ok, faktisk. Det er vel en mening med hvordan ting blir, og da er det kanskje vårt lodd i livet å være ettbarnsforeldre. Noen må være det også.
Har ikke gitt opp denne pp'en da - fortsatt halvannen uke igjen til IKM.
Han har opplevd meg gravid nå 2 (kanskje 3) ganger på et drøyt halvår, så han begynner vel å kjenne igjen tegnene Hvordan jeg skal klare å vente ei uke til med å teste vet ikke jeg...
Det var trist å høre, men samtidig fint å se at du tar det så "fint". Jeg krysser alt jeg har for at spiren sitter denne pp!
Jeg har værtufattelig trøtt siden mandag. Men syns det er altfortidlig iforhold til å merke symptomer. Er i dag 5 DPO. Drømmer også mye. Det har jeg hjort siden 1 DPO.I går slo trøtten meg helt ut og min mr.A sa i går kveld; "du må være gravid!"
Kjenner jeg etter så er puppene blitt litt ømmere, det er mer utflod (hvit) og hvis jeg kjenner etter nok så kjenner jeg noen stikkninger...
Det var trist å høre, men samtidig fint å se at du tar det så "fint". Jeg krysser alt jeg har for at spiren sitter denne pp!
Jeg tar det nok så fint fordi vi allerede har et barn. Hadde vi ikke det ville vi nok gått for ivf eller adopsjon. Det har vært en lang prosess, men jeg har rett og slett bestemt meg for å godta at ting er som de er.
Det er noe med det at vi vet selv når nok er nok... Det er jo trist, men det viktigste er jo at dere har det bra med avgjørelsen. Da kan dere bruke tiden på barnet dere har og alt det fine det bringer med seg. Men - man vet jo aldri, plutselig så sitter spiren
Tror nok det ville vært best for oss alle å bare slutte å prøve, men samtidig ikke starter på prevensjon. Vi legger på oss så mye stress og forventninger at det kan godt være at vi hindrer oss selv i å bli gravide. Men det er jo enklere sagt enn gjort når man er så gira, damehormoner deluxeJeg har tenkt litt; jeg tror dette blir siste pp'en vår. Vi har forsøkt på nr to i tre og et halvt år nå, og det er nok, synes jeg. Jeg tenker at det kommer til et punkt hvor man må stikke fingeren i jorda og innse at vi nok har fått den familien vi skal ha.
Det rare er at det ikke føles bittert heller, helt ok, faktisk. Det er vel en mening med hvordan ting blir, og da er det kanskje vårt lodd i livet å være ettbarnsforeldre. Noen må være det også.
Har ikke gitt opp denne pp'en da - fortsatt halvannen uke igjen til IKM.
håper spiren sitter snart.. er allerede på pp.9.. masse lykke til, til alle andre her
Tror nok det ville vært best for oss alle å bare slutte å prøve, men samtidig ikke starter på prevensjon. Vi legger på oss så mye stress og forventninger at det kan godt være at vi hindrer oss selv i å bli gravide. Men det er jo enklere sagt enn gjort når man er så gira, damehormoner deluxe
Du har fått et veldig sunt syn på det og jeg tror nok at de fleste unnfanger når presset blir borte. Unner deg en spire nå altså!
