Det nærmer seg eggløsning for min del. Merker at jeg blir fort opphengt i at jeg vil at det skal klaffe denne gangen. Jeg er bortskjemt med å ha blitt raskt gravid tidligere (samtidig som jeg vet at ting kan forandre seg på noen år). Jeg har aldri tempet, testet eller gjort noe for å øke sjansene, sånn bortsett fra ekstra aksjer i dagene før antatt eggløsning da.
Så jeg syns jeg "banner i kirka" her, men på sett å vis er det nå jeg begynner å kjenne hvor mye jeg ønsker meg dette barnet. Vi har to barn fra før født 2015 og 2018 og jeg har hele veien sagt at jeg skal "kjenne etter" når jeg blir 35 år om jeg vil/orker en runde til. Men denne pandemien har vel gjort noe med oss alle sammen, man får zoomet skikkelig inn på livet sitt på godt og vondt. Mange jeg kjenner har enten hatt samlivsbrudd, flyttet, fått ny jobb eller blitt gravide. Og for min del kjente jeg at jo... det er en liten person som jeg venter på og som venter på oss, så hvorfor vente i tre år?
Så jeg syns jeg "banner i kirka" her, men på sett å vis er det nå jeg begynner å kjenne hvor mye jeg ønsker meg dette barnet. Vi har to barn fra før født 2015 og 2018 og jeg har hele veien sagt at jeg skal "kjenne etter" når jeg blir 35 år om jeg vil/orker en runde til. Men denne pandemien har vel gjort noe med oss alle sammen, man får zoomet skikkelig inn på livet sitt på godt og vondt. Mange jeg kjenner har enten hatt samlivsbrudd, flyttet, fått ny jobb eller blitt gravide. Og for min del kjente jeg at jo... det er en liten person som jeg venter på og som venter på oss, så hvorfor vente i tre år?