Hvor trygt er det for barna i barnehage?

Mistet tann?((((((( Stakkars((( er det normalt at man mister tenner i bh? måtte dere til tannlege for å fjerne tannrester?
Hei. Nei det er så absolutt ikke vanlig. Med en ny gjeng småtroll på to år og oppover må alle finne sin plass og da ble det litt knuffing de første ukene, og min sønn ble desverre dyttet rett i en vinduskarm. Bhg ansatt og far reiste til tannlegen og fikk sjekka og alt ble gjort etter boka. Huff, følte jeg skremte deg nå, poenget er at man ikke kan være der 100% av tiden, ja det var kjedelig at han mista en tann, men når den voksne sto bare et par meter unna så er det slikt som kan skje, og de positive grunnene til å gå i bgh er så mange :)... og i hans tilfelle, så vil jo enn ny tann komme (engang) :)
 
Takk jentene for tilbakemeldinger. Jeg er veldig skuffa(((((
Man kan aldri garantere at fall her og fall der ikke lager problemer i fremtiden, hodepine, dårlig syn osv..(((((((
Er jeg alene her med de bekymringene? Jeg syns at det er blant annet ikke normalt at alle tar i munn samme leke f eks, de vaskes kanskje en gang per halvt år(((
Men kjære deg. Jeg forstår du er bekymret, men altså. Man får ikke hindret alt mellom himmel og jord, desverre. Det må føles veldig tøft og slitsomt for deg å tenke så mye på hvis om/dersom? Ting kan skje, men man kan ikke sette bånd på seg selv av den grunn [emoji173] Jeg håper du greier å slappe av litt mer med tiden, for din egen del.
 
Jeg sov dårlig om natta(( Men kan jeg spørre hva gjør personell i bh?? Drikker kaffe??
Med å ta i munn mener jeg stoler, bord, leker, alt som er rundt og leker som leker andre barn med.
HUFF(((((
De går da rundt å passer på barna :) Holder oversikt, gir de det dem trenger, og observerer mens barna utvikler seg, lærer og leker :)
 
Det er en viktig del av utviklingen at hun lærer ved å falle! For å forklare meg kortest mulig skal jeg gi deg et eksempel: Hun har blitt skolebarn, og voksne har hindret den naturlige leken og utforskingen hennes, hindret utviklingen av koordinasjonsevne, og videreutviklingen av instinktene hennes hele tiden frem til nå. Hun er endelig mer overlatt til seg selv, og ser andre barn klatre. Hun klatret derfor helt uten sikkerhet høyt opp på et berg fordi hun ikke har forstått faren ved fall. Skjønner du hvor jeg skal nå?

I tillegg til å ha jobbet med barn i mange år, så er jeg klatreinstruktør for barn. Det er så viktig at de får falle, ikke bli tatt imot, ellers ødelegger vi den naturlige frykten for å falle! Det er helt essensielt faktisk!

Jeg har opplevd akkurat det som jeg nevner i eksemplet. En jente var blitt så overbeskyttet hjemme at koordinasjonsevnen var ikke tilstrekkelig utviklet til en fireåring. Hun gikk rett utfor et berg som om det var et enkelt trappetrinn. Heldigvis landet hun mykt og fikk en viktig lærepenge. Hun falt over to meter.

Men jeg må påpeke, barn har godt av å slå seg litt, ikke av å skade seg! Derfor skal vi være der å veilede dem til å prøve det som ikke er farlig. Det er ikke farlig å utforske ting i lav høyde, det er viktig. Både du og barnet ditt har godt av bhg, for beklager at jeg sier det, men dette er overhysterisk adferd.

I tillegg så er det viktig for barn å utforske med munnen. Immunisering er viktig, man kan ikke bygge opp et immunforsvar uten bakterier.

Ting kan skje i bhg, som alle andre steder, men de har ikke farlige objekter tilgjengelig for barn å putte i munnen, ig de passe på barna. Det viktigste er at de støtter barna i utviklingen og lar de teste seg selv, det er slik de utvikler seg.

Jeg anbefaler deg å lese deg opp på disse emnene hvis du føler at vi ikke støtter deg her, å prøv å tenk tilbake på din egen barndom. For jeg håper virkelig at du også fikk utforske og falle.

Må avslutte med et sitat fra en av mine favoritt-filmer:
"Hvorfor faller vi? For å lære å reise oss igjen!"
Takk for det... Hun reiser seg opp under bordet og kan treffe det hardt, reiser seg ved sidebord og prøver å gå smått og ustøtt fra sidebordet til sofaen, reiser seg ved en vanlig stol og kunne falle sammen med den maaange ganger, en gang skjedde det, og hun rampet på gulvet og tung stol ramlet på henne!(((((( men hun lærte ingenting og reiste seg opp der på samme måte mange ganger og kunne falle, men jeg passer på.
 
Jeg forstår bekymringen din, ingen tvil om det. Men når det er sagt, barn i denne alderen lærer seg veldig fort fallteknikk slik at de ikke slår hodet. Fallhøyden er heller ikke så stor at det gjør noen skade om de slår hodet 1 eller 2 ganger siden de enda er så små. Mye bedre for dem å lære dette nå, enn om når de f.eks er 3-4 år. Hs poengterte dette for meg da jeg var på 1 års kontroll. Undersøkelser viser at 3-4 åringer i dag gjerne slår seg mer av et fall i dag enn for 30 år nettopp fordi vi vil gjøre barnet en "tjeneste" med å ta dem i mot når de faller. Hun anbefalte meg derfor bare å la lille få holde på. Nå tar han seg for når han ramler, og han reiser seg rett opp igjen :)

Angående å putte ting i munnen så er det måten barnet blir kjent med verden på. Helt normal utvikling med andre ord. På en småbarnsavdeling i bhg har de ingen gjenstander tilgjengelig for barnet som enten kan settes i halsen eller gjøre skade på barnet :) lekene blir vasket med jevne mellomrom for at de ikke skal spre eventuell smitte :) send gjerne pm om du vil prate mer om dette.
Jeg forstår bekymringen din, ingen tvil om det. Men når det er sagt, barn i denne alderen lærer seg veldig fort fallteknikk slik at de ikke slår hodet. Fallhøyden er heller ikke så stor at det gjør noen skade om de slår hodet 1 eller 2 ganger siden de enda er så små. Mye bedre for dem å lære dette nå, enn om når de f.eks er 3-4 år. Hs poengterte dette for meg da jeg var på 1 års kontroll. Undersøkelser viser at 3-4 åringer i dag gjerne slår seg mer av et fall i dag enn for 30 år nettopp fordi vi vil gjøre barnet en "tjeneste" med å ta dem i mot når de faller. Hun anbefalte meg derfor bare å la lille få holde på. Nå tar han seg for når han ramler, og han reiser seg rett opp igjen :)

Angående å putte ting i munnen så er det måten barnet blir kjent med verden på. Helt normal utvikling med andre ord. På en småbarnsavdeling i bhg har de ingen gjenstander tilgjengelig for barnet som enten kan settes i halsen eller gjøre skade på barnet :) lekene blir vasket med jevne mellomrom for at de ikke skal spre eventuell smitte :) send gjerne pm om du vil prate mer om dette.
Jeg skjønner. Men stoler, bord osv er malt og lakkert, hun gnager på de flere ganger om dagen og heg ser hvor hun gnagt, det er nemlig skadetegn på møblene, er det ikke farlig at hun får alt dette i munn?
Hun må lære å falle ja, jeg bare tenkte å hjelpe henne mens jeg er her og kan. Hun står ved spisebord og hun kan slå seg mot vanlig stol som står bak(((
Takk for at jeg kan sende deg pm, jeg skal takle først den stressen i forbindelse med fått info her og ser hva jeg trenger hjelp til..
 
Jeg gruet meg spesielt til det å putte ting i munnen, men min gitt detter og slår seg hjemme daglig. han er 16 mnd:) jeg leker med han og han elsker at jeg skal løpe etter å ta han, da hender det at det går litt for fort og han snubler. Men sjeldent han gråter :) han får lov til å putte ting som leker osv i munnen for det er sånn de utforsker. Barn tåler veldig mye og et fall når de står på beina selv går som regel helt fint :) min er visst den mest aktive omtrent på AVD så her har BHG funnet han oppå bordet og sittende fast under er bord. Han klatra på toppen av sklia når han var 13 MDN og bare kunne krabbe :( så jeg veit utrolig godt hvordan det er å være bekymret. Men jeg har lært meg å slappe mer av i forholdt til dette og det tror jeg du vil også:)
Jo større barn jo mer bekymringer rett og slett.. Håper at jeg takler det. Det er så vondt å vite at hun får vondt(((
 
De kam nok få litt sykdommer det første året da de både smittes av andre og ting de evt smaker litt på, men trenger ikke være sånn, vi var heldige. De er jo som sagt laget til å gjøre nettopp dette, bli kjent med verden og bygge immunforsvar :)

Ang hva de gjør i bhg, vel, alt! Personalet i vår bhg er utrolig samkjørte. En tar imot barna og en sitter og spiser med dem om morran så starter jo turer, påkledning, aktiviteter, rydding, for ikke å snakke om å ordne krangler og trøste, sang, soving, bleieskift. Altså, jeg tror man må være laget av noe helt spesielt for å kunne overleve i bhg og vise slik glede over andres barn ;) :) :)
Og hvis hun ikke spiser selv, får hun hjelp? Hun mates, det hun prøver å spise selv blir bare gris av)
Når sover de først? Hvis min våkner opp kl 6-7, så vil hun sove kl 9, sover de så tidlig? Ellers begynner hun å grine og falle oftere(((
 
Min største har alltid vært nysgjerrig. Og begynte tidlig å stå rundt bordet. Hun falt jo en del, men skadet seg aldri de gangene hun falt :) og etter en stund med prøving så lærte hun seg til at hvis hun holdt på å falle så satt hun seg bare ned. Så barna må få prøve selv, og finne ut av det selv, er en viktig del av utviklingen til de små.
Hun har også krøpet utenfor sofaen, falt ned fra toppen av en plastikk sklie ( da slo hun løs 2 tenner ) og da satt jeg og passet på, men ett fall kan gå veldig kjapt. Men da var hun litt større, og hun lærte at sånn gjorde man ikke, ihvertfall en liten stund :p

Men hun har aldri skadet seg skikkelig i barnehagen, har kanskje kommet hjem med ett skrubbsår her eller ett blåmerke der, men det er nå når hun er større. Kom aldri hjem med det da hun gikk på småbarnsavdeling. Selv om hun klatret på bordet, ut av stolen osv.

Og det må å putte ting i munnen er helt naturlig! Det gjør jo babyer fra de er 3-4 mnd gammel. Og de har jo ingenting i barnehagen som er farlig å putte i munnen ( tenker på små deler og sånn ). Og tviler på at de små spiser så mye på bord og stoler som du skriver lengre oppe. Men leker går jo i munnen. Men det er da ikke farlig.

Alle er nok litt bekymret når barnet skal begynne i barnehagen, og det er helt normalt. Men tror du må prøve å senke skuldrene litt og prøve å slappe av. Det går mange barn i barnehagen hver dag, og det går helt fint med de ;)
Jeg har parkett gulv hjemme, hva har man i bh på gulvet? Kanskje er det mykere å falle der? Huff(
 
Jeg skjønner. Men stoler, bord osv er malt og lakkert, hun gnager på de flere ganger om dagen og heg ser hvor hun gnagt, det er nemlig skadetegn på møblene, er det ikke farlig at hun får alt dette i munn?
Hun må lære å falle ja, jeg bare tenkte å hjelpe henne mens jeg er her og kan. Hun står ved spisebord og hun kan slå seg mot vanlig stol som står bak(((
Takk for at jeg kan sende deg pm, jeg skal takle først den stressen i forbindelse med fått info her og ser hva jeg trenger hjelp til..
Min lille gnagde også mye på en gyngestol vi har. Så mye at malingen er borte flere plasser. Han tok ikke skade av det :) det er snakk om så små mengder at de tåler det :) men ja, det ser litt voldsomt ut det er jeg enig i :) selv om hun faller, prøv å slapp av! I hvertfall når dere er inne! Det går bra i minst 999 ganger av 1000 tilfeller (tenk bare på at dwt fakrisk er barn som ramler ned fra stellebordet... Det anser jeg som mye verre!) tårer vil det nok komme, men da kan du som mamma være til trøst for den lille! Varig skade får h*n ikke ;)
 
Og hvis hun ikke spiser selv, får hun hjelp? Hun mates, det hun prøver å spise selv blir bare gris av)
Når sover de først? Hvis min våkner opp kl 6-7, så vil hun sove kl 9, sover de så tidlig? Ellers begynner hun å grine og falle oftere(((
Det kommer nok veldig ann på bgh. I vår har de egen 1 års avd hvor ting er roligere og mye skjer på gulvet i 1 års tempo. Min gutt nekta å bli mata etter 7 mnd ( da skulle han ha skjeen selv), men opplevde at de tok hensyn til hans sovemønster og annet vi snakka om. Ellers faller de nok greit inn i rutinene der også, mye er nok verre for mor :)
 
Takk for det... Hun reiser seg opp under bordet og kan treffe det hardt, reiser seg ved sidebord og prøver å gå smått og ustøtt fra sidebordet til sofaen, reiser seg ved en vanlig stol og kunne falle sammen med den maaange ganger, en gang skjedde det, og hun rampet på gulvet og tung stol ramlet på henne!(((((( men hun lærte ingenting og reiste seg opp der på samme måte mange ganger og kunne falle, men jeg passer på.
Jada men hun lærer tilslutt :)

På alle de årene jeg jobbet med småbarn så var jeg alltid der barna var. Lå på gulvet med dem, lekte i sofa, leste til dem, kosa med de som var trøtt og ville sitte på fanget. Vi hjalp de som trengte det til alt de trengte hjelp til, påkledning og spising. Vi la ungene når det passet best for dem, de fikk den søvnen de trengte, og masse god omsorg.

Jeg forstår at du er engstelig for å overlate barnet ditt til folk du ikke kjenner, men du kan sikkert prate med bhg om å komme på besøk, så dere får bli kjent. Du kan også dele bekymringene dine med pedagogisk leder i bhg, så kan de forklare deg mer, og holde en mer detaljert dialog med deg under oppstart og tilvenningen.

Jeg får med meg at du ikke er etnisk norsk, og det er kanskje ikke vanlig i din kultur og overlate barna til fremmede? Hvor er du fra? Mange av de barna jeg har jobbet med fra andre land var kun vant til å være sammen med familiemedlemmer, så foreldrene trengte å bli forsikret om at barna hadde det bra før de klarte å dra. Ofte kan foreldrene gråte når de må gå fordi de er engstelige, men de blir trygg når de kommer tilbake og ser at barnet har det godt, og er lykkelig og trygg.
 
Tiden går veldig fort, min pike er 10 måneders gammel og begynner snart i barnehagen. Hun reiser seg opp, prøver å gå smått langs møbler og tar i munn alt hun får tak i. Jeg passer VELDIG på at hun ikke ramler og det er det jeg rekker i løpet av dagen, ikke noe annet. Jeg får ikke lage mat til meg selv fordi det ikke er tid, men det er helt ok og jeg klager ikke. Jeg legger henne i sprinkelsenga når jeg skal på do eller hvis jeg må gjøre noe. Det er viktig for meg at hun ikke ramler bakover eller på sida fra høyden sin og generelt ikke skader seg. Samtidig prøver jeg å passe på at hun ikke tar i munn det som ikke egner seg for det.
Og så tenker jeg på hvordan det blir i barnehagen. Jeg syns at det er mer enn nok å passe på henne, altså å passe på et barn, men i bh er det flere barn per en medarbeider. Hvordan fungerer det? Jeg håper at det ikke antas normalt at barna ramler og slår hode? Jeg skjønner at barn må lære, men ikke via slo hode((
Jeg har merket at personell gjør ingenting når barna tar hva som helst i munn ute på tur. Hva syns dere om det?

Det ER faktisk normal at barn faller, OG slår hodet, og fra deres høyde er det ytterst sjeldent farlig. De er laget for å lære seg å stå og gå på den måten, og kroppene er satt sammen sånn at de ikke skader seg på langt nær så lett som oss; beina i kroppen er ikke vokst sammen, og leddene er mykere enn hos en voksen. Hodeskallen er heller ikke vokst sammen.
Det er faktisk ganske viktig at hun får falle, så hun lærer å gjøre det riktig, og lærer å beherske kroppen sin.
Du trenger ikke gå rundt bak henne hele dagen, bare trøst henne når hun evt. faller.

Man bør ikke ha ting liggende i barnets høyde som det ikke kan ha i munnen, og det har de heller ikke i bhg.
Det er det forøvrig helt trygt å sende barnet; de vet hva de driver med, og minst én som har en bachelorutdannelse som barnehagelærer. :)
Ditt barn er ikke det første som går i bhg. ;)
Du må jobbe med deg selv nå, så datteren din ikke blir påvirket av din angst. Det kan du også få hjelp med, f.eks fra helsestasjonen. :)
 
Last edited:
Hei, det blir nok en overgang med BHG for den lille, men husk at barnehager ofte er ganske barnesikre. De har ikke små ting, kjemikalier og sånt innenfor barnas rekkevidde. Håper det hjelper :)
 
Kanskje er det best for dere begge om dere tar en dag og besøker i en bhg, så du kan se hvordan ting faktisk foregår der, og at det er en veldig god plass for barn å være, i stedet for å forestille deg skrekkscenarioer i alle retninger?
 
Og hvis hun ikke spiser selv, får hun hjelp? Hun mates, det hun prøver å spise selv blir bare gris av)
Når sover de først? Hvis min våkner opp kl 6-7, så vil hun sove kl 9, sover de så tidlig? Ellers begynner hun å grine og falle oftere(((

Barna får sove når de trenger det. Hun får hjelp til alt hun trenger hjelp til, riktig stimuli av voksne og andre barn, tilpassede trygge omgivelser, riktige utfordringer, og gode rutiner. :)
En som jobber i bhg har veldig mange roller i løpet av en dag, og jobben består av mye mer enn det man ser med det blotte øyet.
En bhg-ansatt observerer konstant, og få ting i bhg er kun det de ser ut til å være ved første øyekast.
Alle sekvensene i løpet av dagen er planlagt med barnas beste i tankene, og utifra en pedagogisk grunntanke.
På bildet her kan du se et eksempel på pensum for ett fag i ett semester første året på barnehagelærerutdannelsen.
Det gir et ganske godt bilde av hvor mye en barnehagelærer kan. ;)
Du kan også lese her: http://www.udir.no/laring-og-trivse...ammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver/
Denne skal alle barnehager følge. :)
 

Vedlegg

  • Uten navn.png
    Uten navn.png
    74 KB · Visninger: 59
Jada men hun lærer tilslutt :)

På alle de årene jeg jobbet med småbarn så var jeg alltid der barna var. Lå på gulvet med dem, lekte i sofa, leste til dem, kosa med de som var trøtt og ville sitte på fanget. Vi hjalp de som trengte det til alt de trengte hjelp til, påkledning og spising. Vi la ungene når det passet best for dem, de fikk den søvnen de trengte, og masse god omsorg.

Jeg forstår at du er engstelig for å overlate barnet ditt til folk du ikke kjenner, men du kan sikkert prate med bhg om å komme på besøk, så dere får bli kjent. Du kan også dele bekymringene dine med pedagogisk leder i bhg, så kan de forklare deg mer, og holde en mer detaljert dialog med deg under oppstart og tilvenningen.

Jeg får med meg at du ikke er etnisk norsk, og det er kanskje ikke vanlig i din kultur og overlate barna til fremmede? Hvor er du fra? Mange av de barna jeg har jobbet med fra andre land var kun vant til å være sammen med familiemedlemmer, så foreldrene trengte å bli forsikret om at barna hadde det bra før de klarte å dra. Ofte kan foreldrene gråte når de må gå fordi de er engstelige, men de blir trygg når de kommer tilbake og ser at barnet har det godt, og er lykkelig og trygg.
Takk for det ;) Jo, i min kultur går barna til bh, men begynner ikke så tidlig, samtidig er det ikke familiemedlemmer som passer barn, det er mor som kan være hjemme med barna litt lengre enn her i Norge.
 
Det Er faktisk normal at barn faller, OG slår hodet, og fra deres høyde er det ytterst sjeldent farlig. De er laget for å lære seg å stå og gå på den måten, og kroppene er satt sammen sånn at de ikke skader seg på langt nær så lett som oss; beina i kroppen er ikke vokst sammen, og leddene er mykere enn hos en voksen. Hodeskallen er heller ikke vokst sammen.
Det er faktisk ganske viktig at hun får falle, så hun lærer å gjøre det riktig, og lærer å beherske kroppen sin.
Du trenger ikke gå rundt bak henne hele dagen, bare trøst henne når hun evt. faller.

Man bør ikke ha ting liggende i barnets høyde som det ikke kan ha i munnen, og det har de heller ikke i bhg.
Det er det forøvrig helt trygt å sende barnet; de vet hva de driver med, og minst én som har en bachelorutdannelse som barnehagelærer. :)
Ditt barn er ikke det første som går i bhg. ;)
Du må jobbe med deg selv nå, så datteren din ikke blir påvirket av din angst. Det kan du også få hjelp med, f.eks fra helsestasjonen. :)
Jeg trodde det kalles omsorg og ikke angst ;) he he. Jeg skjønner godt det du skriver og forsøker å venne meg til at jeg må tillate henne å utforske verden på en hardere måte, men det er sååå vondt å høre når hun slår seg!(((
 
Hei, det blir nok en overgang med BHG for den lille, men husk at barnehager ofte er ganske barnesikre. De har ikke små ting, kjemikalier og sånt innenfor barnas rekkevidde. Håper det hjelper :)
Min spiser skoene sine og forsøker å smake på mine, spiser bord, stiler, sofa, møbler, der er det kimikalier(((
 
Kanskje er det best for dere begge om dere tar en dag og besøker i en bhg, så du kan se hvordan ting faktisk foregår der, og at det er en veldig god plass for barn å være, i stedet for å forestille deg skrekkscenarioer i alle retninger?
Kanskje det. Vil vi kanskje få plass der vi vil? Påvirker besøk i bh på om vi får plass der eller ikke?
 
Back
Topp