Hvis toåringen din forsvant

Jeg rota vekk kidden min ombord på Kielferga for et par uker siden (hun er tre). Var på vei tilbake til lugaren, og hun løp i korridoren, og i stedet for å stoppe når jeg sa stopp, løp hun tvers gjennom - mens jeg ble hindra av et eldre ektepar som sto i veien. Innen jeg kom til enden var hun søkk borte. Tok vel 15-20 minutter før jeg fant henne, et engelsk par hadde tatt henne med ned i resepsjonen, hvor hun satt såre fornøyd med en is. De i resepsjonen bare lo, og sa at det ikke var første gang, og helt sikkert ikke siste gang.
 
Jeg rota vekk kidden min ombord på Kielferga for et par uker siden (hun er tre). Var på vei tilbake til lugaren, og hun løp i korridoren, og i stedet for å stoppe når jeg sa stopp, løp hun tvers gjennom - mens jeg ble hindra av et eldre ektepar som sto i veien. Innen jeg kom til enden var hun søkk borte. Tok vel 15-20 minutter før jeg fant henne, et engelsk par hadde tatt henne med ned i resepsjonen, hvor hun satt såre fornøyd med en is. De i resepsjonen bare lo, og sa at det ikke var første gang, og helt sikkert ikke siste gang.

Fort gjort tenker jeg. Godt hun ble tatt vare på at noe.
Som regel er det jo ganske trygt å bli borte på båten ;)

Kremt...
Sønnen min nekter å bli med på Danskebåten/Kielbåten igjen etter jeg "gikk fra han" når vi var på barnas båt for noen år siden.

Saken var at han og flere barn var i spillehallen med en voksen vi reiste med mens jeg var å handlet. Jeg brukte god tid, og var på lugaren med varene osv osv.. Tok over en time. På vei tilbake hører jeg "Kan mammaen til Leon hente sønnen sin på dekk 4". Der satt han da, livredd og hylgrein, på grensen til hysterisk! Var så vondt det! Men hadde han gått til den voksne han kjente i spillehallen istedenfor å lete etter meg når han hadde fått beskjed om jeg var å handlet så hadde det jo ikke skjedd. Han var stor nok til å forstå.
 
Fort gjort tenker jeg. Godt hun ble tatt vare på at noe.
Som regel er det jo ganske trygt å bli borte på båten ;)

Kremt...
Sønnen min nekter å bli med på Danskebåten/Kielbåten igjen etter jeg "gikk fra han" når vi var på barnas båt for noen år siden.

Saken var at han og flere barn var i spillehallen med en voksen vi reiste med mens jeg var å handlet. Jeg brukte god tid, og var på lugaren med varene osv osv.. Tok over en time. På vei tilbake hører jeg "Kan mammaen til Leon hente sønnen sin på dekk 4". Der satt han da, livredd og hylgrein, på grensen til hysterisk! Var så vondt det! Men hadde han gått til den voksne han kjente i spillehallen istedenfor å lete etter meg når han hadde fått beskjed om jeg var å handlet så hadde det jo ikke skjedd. Han var stor nok til å forstå.
Ja, det er heldigvis relativt trygt, men jeg hadde litt småpanikk for at hun skulle greie å komme seg ut på dekk - sånn bortsett fra det greier hun fint å si både for- og etternavnet sitt og gjøre seg forstått. De rakk (heldigvis) ikke å rope meg opp, jeg gikk ned til resepsjonen for å få de til å be folk om å holde utkikk etter henne, og der satt hun på disken. [emoji28]
 
Vel, jeg var en mester i å stikke av som liten. En skikkelig rømling var jeg. Stakkars, gode mamma, sier jeg bare! Hun har vært på mange leteaksjoner med hjertet i halsen. Hvordan kan jeg klandre henne? Jeg husker jo litt av det selv, men der jeg fikk spontane innfall fikk hun fullstendig hetta av angst.

Glad eldste ikke er slik som jeg var, får se med nr. 2 ;)
 
Min på 5 ble borte på ikea. Jeg ble helt panisk. Fikk god hjelp av de ansatte. Mens jeg gråt og hylte gikk 5åringen til informasjonen og sa navnet sitt og ba de finne mammaen hans da han ikke hang henne selv. [emoji28] jeg kjøpte en stor is til han etterpå. Var han som holdt hodet kaldt og ikke snakket med fremmede og lette etter noen som jobbet der.... akkurat sånn som han hadde lært av mor og far.
 
Back
Topp