Hvis toåringen din forsvant

Det er fint med en diskusjon av og til, og jeg skjønner forsåvidt at du får litt fordommer når du ser så mange som ikke passer på :sorry: men det er så mange flere enn kun dem som blir truffet av kvasse ord, jeg kjente på det selv, og det kun pga episoden på butikken jeg fortalte om :dead:

Så fint å kunne vie full tid til de små :Heartred

Og ja, min bror var storfornøyd når mamma kom, han hadde nemlig fått slikkepinne av den ansatte som satt og ropte opp :p

Jeg var ikke like fornøyd når jeg ble hentet, jeg sto da i kø til en karusell uten billett! [emoji23]
Er ikke meningen å bli kvass på alle! Jeg glemmer ofte at det er vanskeligere å formidle det man mener, når man skriver.
Jeg er fult klar over at alle kan miste kontroll plutselig. Men poenget mitt var at når noen får tid til å plukke opp barnet, så har det gått ganske mange minutter. Gud forby om en annen ekkel person hadde plukket opp den stakkars toåringen.
Jeg var mye mer avslappet der jeg bodde i Norge. Nå som vi har flyttet til en større by i Storbritannia så tviholder jeg på «babyen» min konstant. Har blitt litt paranoid av å bo her de siste mnd. Er ikke mer enn en uke siden en pedofil ble arrestert for å ha gjort ting med en 12 åring, ikke så fryktelig langt fra der vi bor.
Har fått et veldig stort kultursjokk av å flytte fra trygge landsbygda i Norge til «storby» her.

Så nå som lillegutt har begynt å bli mer selvstendig, ikke høre på mamma osv så har vi alltid døra låst, med ekstra lås på toppen. Har alltid med vogn så jeg kan få stroppet han fast om han løper rundt som en tulling osv. I Norge så gikk han rundt i butikken alene, og jeg var ikke så redd for at han løp på andre siden av butikken. Alle kjenner alle der jeg kom fra, og jeg var ikke like nervøs. Nå har jeg blitt nervevrak og vil helst ha lillegutt på fanget konstant så jeg vet hvor han er [emoji23]
Jeg kommer til å få hjerteinfarkt når han er stor nok til å gå ut å leke med venner
 
Jeg var ikke like fornøyd når jeg ble hentet, jeg sto da i kø til en karusell uten billett! [emoji23]
Er ikke meningen å bli kvass på alle! Jeg glemmer ofte at det er vanskeligere å formidle det man mener, når man skriver.
Jeg er fult klar over at alle kan miste kontroll plutselig. Men poenget mitt var at når noen får tid til å plukke opp barnet, så har det gått ganske mange minutter. Gud forby om en annen ekkel person hadde plukket opp den stakkars toåringen.
Jeg var mye mer avslappet der jeg bodde i Norge. Nå som vi har flyttet til en større by i Storbritannia så tviholder jeg på «babyen» min konstant. Har blitt litt paranoid av å bo her de siste mnd. Er ikke mer enn en uke siden en pedofil ble arrestert for å ha gjort ting med en 12 åring, ikke så fryktelig langt fra der vi bor.
Har fått et veldig stort kultursjokk av å flytte fra trygge landsbygda i Norge til «storby» her.

Så nå som lillegutt har begynt å bli mer selvstendig, ikke høre på mamma osv så har vi alltid døra låst, med ekstra lås på toppen. Har alltid med vogn så jeg kan få stroppet han fast om han løper rundt som en tulling osv. I Norge så gikk han rundt i butikken alene, og jeg var ikke så redd for at han løp på andre siden av butikken. Alle kjenner alle der jeg kom fra, og jeg var ikke like nervøs. Nå har jeg blitt nervevrak og vil helst ha lillegutt på fanget konstant så jeg vet hvor han er [emoji23]
Jeg kommer til å få hjerteinfarkt når han er stor nok til å gå ut å leke med venner
Ser den, vi bor på et slikt sted som du snakker om at dere bodde før :) men episoden med butikken skjedde på en ganske så stor Coop obs butikk 20min unna der vi bor, så bare av det fikk jeg vondt i magen :nailbiting:

Det er gjerne enklere å formidle ting i virkeligheten, da har man både ord, toneleie og kroppsspråk :happy:

Skal virkelig ikke være lett med de små. Så sykt mye bekymringer, men så mye kjærlighet. De tingene går virkelig hånd i hånd når man har fått barn :p
 
Ser den, vi bor på et slikt sted som du snakker om at dere bodde før :) men episoden med butikken skjedde på en ganske så stor Coop obs butikk 20min unna der vi bor, så bare av det fikk jeg vondt i magen :nailbiting:

Det er gjerne enklere å formidle ting i virkeligheten, da har man både ord, toneleie og kroppsspråk :happy:

Skal virkelig ikke være lett med de små. Så sykt mye bekymringer, men så mye kjærlighet. De tingene går virkelig hånd i hånd når man har fått barn :p

Jeg visste ikke hvor mye man kan elske et annet menneske før jeg fikk lillegutt ihvertfall! Det er helt sykt den kjærligheten man har for barnet sitt. 100% sikker at jeg kunne blitt drapsmann om noen gjorde noe med bebbisen min [emoji23]
 
Jeg tenker de foreldrene må ha det helt forferdelig. Og at hendelsen nok mer gjenspeiler et veldig aktivt barn enn noen dårlige foreldre. Har selv vokst opp med noen utbryterkonger til brødre.

Bånd fungerer ikke på alle. Prøvde sekk med bånd på lille på ferie her i mai. Han la seg ned og hylgråt frem til vi tok den av. Sikkert lettere å ha full kontroll hvis vi hadde holdt ham i vognen til enhver tid, men gutten må jo få mulighet til å gå selv og oppdage verden rundt seg. Ja, det er en risiko for at han setter seg fast under en tilbudskurv mens jeg ser ned for å taste koden (jepp, det har hendt). Synes likevel det er bedre enn å frata ham muligheten til å gå selv.
 
Men da setter man også på en krok øverst på døra. Vår har aldri prøvd å gå ut (har grind i stuedøra). Men vi har krok fordi den dagen kommer til å komme. Bedre å være føre var
Det er nå jeg er glad låsen vår er så vrien at ingen av ungene klarer å låse den opp. [emoji6]
Eller, han på 9 klarer det nå da, men han stikker ikke av på natta.

Ingen av våre har noen gang prøvd å gå ut eller stikke av noen gang. Heldigvis.
 
Jeg var ikke like fornøyd når jeg ble hentet, jeg sto da i kø til en karusell uten billett! [emoji23]
Er ikke meningen å bli kvass på alle! Jeg glemmer ofte at det er vanskeligere å formidle det man mener, når man skriver.
Jeg er fult klar over at alle kan miste kontroll plutselig. Men poenget mitt var at når noen får tid til å plukke opp barnet, så har det gått ganske mange minutter. Gud forby om en annen ekkel person hadde plukket opp den stakkars toåringen.
Jeg var mye mer avslappet der jeg bodde i Norge. Nå som vi har flyttet til en større by i Storbritannia så tviholder jeg på «babyen» min konstant. Har blitt litt paranoid av å bo her de siste mnd. Er ikke mer enn en uke siden en pedofil ble arrestert for å ha gjort ting med en 12 åring, ikke så fryktelig langt fra der vi bor.
Har fått et veldig stort kultursjokk av å flytte fra trygge landsbygda i Norge til «storby» her.

Så nå som lillegutt har begynt å bli mer selvstendig, ikke høre på mamma osv så har vi alltid døra låst, med ekstra lås på toppen. Har alltid med vogn så jeg kan få stroppet han fast om han løper rundt som en tulling osv. I Norge så gikk han rundt i butikken alene, og jeg var ikke så redd for at han løp på andre siden av butikken. Alle kjenner alle der jeg kom fra, og jeg var ikke like nervøs. Nå har jeg blitt nervevrak og vil helst ha lillegutt på fanget konstant så jeg vet hvor han er [emoji23]
Jeg kommer til å få hjerteinfarkt når han er stor nok til å gå ut å leke med venner
Noen uker etter skolestart her så var det ei jente som ble tatt tak i av en mann på vei til skolen. Akkurat der mine går til skolen. Sperringer og politi osv.
Nå følger jeg de siden yngste går i 1.klasse, men eldste på 9 har gått alene siden i fjor. Akkurat denne dagen måtte han gå alene fordi jeg og søstra var syk. Kom midt i sperringene. Han flyr også rundt i nabolaget med venner og leker på ettermiddager og i helger.

Yngste på 6 løper også rundt i nabolaget med venner.

Vi kan ikke stoppe opp å leve selv om det skjer sånne ting, vi kan ikke henge på ungene 24/7 til de er voksne. De må få litt frie tøyler. [emoji4]
Vi må heller lære de hva de skal gjøre, og vi må snakke med dem om at man ikke blir med fremmede osv.
 
Noen uker etter skolestart her så var det ei jente som ble tatt tak i av en mann på vei til skolen. Akkurat der mine går til skolen. Sperringer og politi osv.
Nå følger jeg de siden yngste går i 1.klasse, men eldste på 9 har gått alene siden i fjor. Akkurat denne dagen måtte han gå alene fordi jeg og søstra var syk. Kom midt i sperringene. Han flyr også rundt i nabolaget med venner og leker på ettermiddager og i helger.

Yngste på 6 løper også rundt i nabolaget med venner.

Vi kan ikke stoppe opp å leve selv om det skjer sånne ting, vi kan ikke henge på ungene 24/7 til de er voksne. De må få litt frie tøyler. [emoji4]
Vi må heller lære de hva de skal gjøre, og vi må snakke med dem om at man ikke blir med fremmede osv.

Jeg kan heldigvis henge på lillegutt litt til [emoji23] jeg bare gruer meg veldig til den dagen han skal gå rundt alene med venner osv. Han får nok ikke lov til det før han er rundt 10, før det så skal jeg følge han til venner osv. Vi bor i en relativt stor by (ca 400 000) og vi bor midt i byen. Fult klar over at han må ha litt frihet, den dagen kommer om jeg vil eller ikke. Jeg bare gruer meg så fryktelig. Og jeg skjønner hvorfor mamma ble så sint på meg om jeg ikke fortalte hvor jeg var osv. Lillegutt kommer til å få telefon med en gang han begynner på førskole (4år her i UK). Sånn at jeg kan få kontakt med han, og han med meg.
Men jeg kommer til å sitte som et nervevrak når han begynner å farte rundt! Helt utrolig hvor mye man elsker disse små krabatene!
 
Jeg kan heldigvis henge på lillegutt litt til [emoji23] jeg bare gruer meg veldig til den dagen han skal gå rundt alene med venner osv. Han får nok ikke lov til det før han er rundt 10, før det så skal jeg følge han til venner osv. Vi bor i en relativt stor by (ca 400 000) og vi bor midt i byen. Fult klar over at han må ha litt frihet, den dagen kommer om jeg vil eller ikke. Jeg bare gruer meg så fryktelig. Og jeg skjønner hvorfor mamma ble så sint på meg om jeg ikke fortalte hvor jeg var osv. Lillegutt kommer til å få telefon med en gang han begynner på førskole (4år her i UK). Sånn at jeg kan få kontakt med han, og han med meg.
Men jeg kommer til å sitte som et nervevrak når han begynner å farte rundt! Helt utrolig hvor mye man elsker disse små krabatene!
Det er vel ca 25000 innbyggere her, så det er jo mye mindre her enn hos dere, så ser den.

Nå er det jo enda færre her i nabolaget, men eldste har vært med kompiser i sentrum også

Jeg tenker at så lenge de tør selv skal de få prøve seg.

Nå er eldste her heldigvis en fornuftig gutt da, som tenker litt lenger enn nesa rekker.
Men de har flydd mellom husene her siden 1.klasse. Han har tlf da. Det er en trygghet
 
Det er vel ca 25000 innbyggere her, så det er jo mye mindre her enn hos dere, så ser den.

Nå er det jo enda færre her i nabolaget, men eldste har vært med kompiser i sentrum også

Jeg tenker at så lenge de tør selv skal de få prøve seg.

Nå er eldste her heldigvis en fornuftig gutt da, som tenker litt lenger enn nesa rekker.
Men de har flydd mellom husene her siden 1.klasse. Han har tlf da. Det er en trygghet

Telefon er viktig ja! Samboer er fra denne byen, og han fikk lov til å gå ut alene (til venner ikke henge i byen) da han var rundt 7-8. Men tidene har jo også forandret seg litt siden 90 tallet. Jeg blir garantert sittende å vente på at han kommer hjem så jeg vet han er trygg [emoji23]
Viktig å oppdra de til å bli fornuftige så de skjønner hva som er lurt og ikke. At de vet hva de skal gjøre om noe skjer, at noen prøver å lure de med seg eller noe sånt.
Det er både på godt og vondt at vi bor midt i byen. Det er jo mange mennesker overalt, så mest sannsynlig går det bra om han møter på noen fæle folk. Jeg gruer meg mest til ungdomstiden når de gjerne henger ute sent.

Krysser fingra for at vi klarer å oppdra en fin gutt som er fornuftig og tar smarte valg!
 
Det ville aldri skjedd meg, fordi jeg er perfekt.

o_O...

Det finnes ikke perfekte foreldre, og akkurat slike tilfeller som det her kan alle oppleve. Sånn er livet.
 
Vår minste kom seg relativt langt unna på ekstremt kort tid i den alderen. Jeg brukte å stramme selene i vogna så hardt at venninnen min mente jeg var en dårlig mor på grunn av det.
Jeg måtte på legevakta med et barn med brudd i armen. Hun skulle ta seg av de to andre pluss sine to mens mannen prøvde å komme seg fort hjem.
Burde gå greit. Mini skulle jo sove.
Og mini sov. I 10 minutter. Venninnen min hadde løsnet selene i vogna litt. Ungen sto på et inngjerdet område og vindu rett ved, så lett å holde øye med. Så knuser en unge en vase på stua. Venninnen min må komme seg inn der og redde ungene som står i sokkelesten midt blant vann og glass.

Da, våkner mini. Klatrer ut av vogna. Og i stedet for å gå inn, tusler hun ut i hagen. Og derfra er vi litt usikre på hvordan hun har klart det, men hun brukte trolig noen store klosser til å komme seg opp i høyden og over stakittgjerdet.

Det tok 11 1/2 minutt, fra hun sendte melding om at mini sov, alt var fint hjemme og jeg måtte si ifra når vi visste mer på sykehuset, til hun ringte og sa: jeg tror jeg har mistet ungen din. Mens jeg snakket med henne for å høre hva som hadde skjedd ringte mor til en av venninnene til den eldste. De hadde plukket opp en skoløs, strømpebuksefrøken i veldig godt humør som surret rundt i grøftekanten.

11.5 minutt. På et tidspunkt hun ellers helt klart ville sovet tungt, og var i det vi trodde var en godt sikret hage for en toåring. Hun hadde aldri før stukket av. Vi strammet selene mest for at hun ikke skulle ramle ut og slå seg.

Hverken jeg eller venninnen min er dårlige foreldre. Vi er våkne og til stede. Vi drikker minimalt i barns nærvær, og følger de opp 100%. Men vi mistet altså en toåring i kampens hete. Det er slikt som kan skje. Med alle.
 
Jeg var ikke like fornøyd når jeg ble hentet, jeg sto da i kø til en karusell uten billett! [emoji23]
Er ikke meningen å bli kvass på alle! Jeg glemmer ofte at det er vanskeligere å formidle det man mener, når man skriver.
Jeg er fult klar over at alle kan miste kontroll plutselig. Men poenget mitt var at når noen får tid til å plukke opp barnet, så har det gått ganske mange minutter. Gud forby om en annen ekkel person hadde plukket opp den stakkars toåringen.
Jeg var mye mer avslappet der jeg bodde i Norge. Nå som vi har flyttet til en større by i Storbritannia så tviholder jeg på «babyen» min konstant. Har blitt litt paranoid av å bo her de siste mnd. Er ikke mer enn en uke siden en pedofil ble arrestert for å ha gjort ting med en 12 åring, ikke så fryktelig langt fra der vi bor.
Har fått et veldig stort kultursjokk av å flytte fra trygge landsbygda i Norge til «storby» her.

Så nå som lillegutt har begynt å bli mer selvstendig, ikke høre på mamma osv så har vi alltid døra låst, med ekstra lås på toppen. Har alltid med vogn så jeg kan få stroppet han fast om han løper rundt som en tulling osv. I Norge så gikk han rundt i butikken alene, og jeg var ikke så redd for at han løp på andre siden av butikken. Alle kjenner alle der jeg kom fra, og jeg var ikke like nervøs. Nå har jeg blitt nervevrak og vil helst ha lillegutt på fanget konstant så jeg vet hvor han er [emoji23]
Jeg kommer til å få hjerteinfarkt når han er stor nok til å gå ut å leke med venner


Gikk gutten din rundt alene i butikken,og på andre siden av butikken? Og han er nå 15 mnd?
 
Uff, det må ha vært helt forferdelig for foreldrene:oops:
 
Jeg hadde vært livredd og hysterisk, og følt meg som verdens verste mamma!
 
Back
Topp