Hvis du skulle si en negativ ting om bhg...

Mannen min er ufør, så han er hjemme med de.

I korte trekk så hadde jeg en sønn som mistrivdes i barrnehagen. Hver dag var en kamp for å i det hele tatt få han dit, og når han først var der var han stille, mutt og trist hele dagen. Det vedvarte, selv om jeg (ikke barnehagen) prøvde å komme opp med løsninger på problemet. Etter noen måneder begynte barnehagen å ymte frempå om at guttungen var deprimert, og at jeg som mor ikke forsto alvoret i situasjonen. Jeg tok kontakt med PPT, helsestasjon, fastlege, familievernkontor og snakket med psykolog fra BUP (på privaten riktignok), og ingen av de så det barnehagen så. Det endte med at jeg ble meldt til barnevernet av pedleder, hvor det blant annet ble skrevet at "mor ikke evner å se barnets behov for behandling av tidligere traumer (skilsmisse)".
Så forferdelig! Hvordan går det med gutten din nå? Min eldste har hatt litt problemer med en annen på avdelingen (mareritt om situasjoner i Bhg, men han oppfører seg som normalt og vil gå i Bhg hver dag han er frisk), og når jeg har tatt det opp i Bhg har de vist forståelse og takket med for at jeg sa ifra. For meg er det sånn det burde være. Hvis et barn mistrives i Bhg bør mye ansvar for å få barnet til å trives ligge hos dem, ikke bare hos deg. Håper det går bedre når han får være hjemme!
 
Her tar ikke barnehagen noen som helst form for selvkritikk. Det er aldri _de_ som gjør noe feil, alt har en årsak i hjemmet.

Av den enkle grunn skal jeg aldri mer levere mine barn til noen av disse menneskene igjen.
Å nei :eek: Det hørtes ikke bra ut.... Synes det er rart med pedagoger som har gått igjennom den utdannelsen de har, og ikke evner å ta andres perspektiv eller ta innover seg konstruktiv kritikk. Skjønner ikke hvordan de har kommet seg igjennom et sånt studie da, mener jeg. Uten at jeg kjenner til din situasjon eller den aktuelle barnehagen forøvrig. Men sånn generelt sett ...
 
Mannen min er ufør, så han er hjemme med de.

I korte trekk så hadde jeg en sønn som mistrivdes i barrnehagen. Hver dag var en kamp for å i det hele tatt få han dit, og når han først var der var han stille, mutt og trist hele dagen. Det vedvarte, selv om jeg (ikke barnehagen) prøvde å komme opp med løsninger på problemet. Etter noen måneder begynte barnehagen å ymte frempå om at guttungen var deprimert, og at jeg som mor ikke forsto alvoret i situasjonen. Jeg tok kontakt med PPT, helsestasjon, fastlege, familievernkontor og snakket med psykolog fra BUP (på privaten riktignok), og ingen av de så det barnehagen så. Det endte med at jeg ble meldt til barnevernet av pedleder, hvor det blant annet ble skrevet at "mor ikke evner å se barnets behov for behandling av tidligere traumer (skilsmisse)".
Åjsan... det der hørtes ikke helt bra ut.. Håper det går bra med barnet ditt!
 
Jeg vil sette fingeren på at det er møkkete i garderoben og ekstra ille på toalettene. Virker ikke som de voksne tørker over gulv osv selv om det er tiss der. Jeg har sagt ifra men det er ingen bedring.
 
Så forferdelig! Hvordan går det med gutten din nå? Min eldste har hatt litt problemer med en annen på avdelingen (mareritt om situasjoner i Bhg, men han oppfører seg som normalt og vil gå i Bhg hver dag han er frisk), og når jeg har tatt det opp i Bhg har de vist forståelse og takket med for at jeg sa ifra. For meg er det sånn det burde være. Hvis et barn mistrives i Bhg bør mye ansvar for å få barnet til å trives ligge hos dem, ikke bare hos deg. Håper det går bedre når han får være hjemme!

Å nei :eek: Det hørtes ikke bra ut.... Synes det er rart med pedagoger som har gått igjennom den utdannelsen de har, og ikke evner å ta andres perspektiv eller ta innover seg konstruktiv kritikk. Skjønner ikke hvordan de har kommet seg igjennom et sånt studie da, mener jeg. Uten at jeg kjenner til din situasjon eller den aktuelle barnehagen forøvrig. Men sånn generelt sett ...

Åjsan... det der hørtes ikke helt bra ut.. Håper det går bra med barnet ditt!

Han går i fjerde klasse nå, og skolen melder om en blid og fornøyd gutt.
 
Småsaker ser jrg ikke på Som negativt så det tok jeg med bhg , synes det er det beste.
Så ingenting i første bhg

Andre bhg st de ikke tok mobbing seriøst , det gjorde at vi tok han ut og bhgansvarlig kom på banen
 
Kommer ikke på noe negativt. Var så fornøyd med vår bhg.

Vi var så sammensveisa både ansatte og foreldre.

Foreldrmøtene var kjempe bra. Tok ting under veis ellers i året.

De fulgte opp råd og tips fra foreldre og de ble gjennomført .
 
Gråtende barn i vognene;

At de voksne er inne på avdelingen med vinduer som ikke kan åpnes når barna sover ute. Jeg har veldig ofte hørt barn som gråter i vognene uten at noen henter de, i de verste tilfellene over 15 minutter. Jeg har da hentet mitt barn på en annen avdeling og hørt samme gråt på vei inn og ut. Har gitt beskjed noen ganger, og sendte babycall med minstemann da han skulle begynne. Jeg var ikke klar over dette da eldste gikk på småbarnsavdelingen, men etter at jeg var hjemme i permisjon med yngste i over to år og hentet i slutten av sovetiden hver dag ble jeg veldig overrasket over hvor dårlig de fulgte med. :(
 
Vårt barn ble kom hjem med bitemerker hver dag en periode. Vi sa fra mange ganger at de må følge ekstra med og være tilstede. Samme barnet hver gang.
Til slutt sprakk det for mannen min.. han sa til hun som jobber i bhg ganske strengt;
Om dere ikke gjør jobben deres og sørger for at mitt barn har det bra i bhg og passer på den gutten som har bitt gang på gang- kommersiell heg til å ordne opp selv!! Etter det var det aldri mer bitemerker..

Det jeg også reagerte på var at de ikke tok selvkritikk. Da vi skulle ha sommerfest i bhg. og storebroren gikk bort i forveien. De slapp han ikke inn og han måtte sitte på utsiden av porten og vente til vi kom.. da var det utefest.. da var det flere andre søsken som var der før foreldrene hadde kommet..
tok det opp med ped leder, og fikk til svar..
jaja, han er jo her nå da
 
Gråtende barn i vognene;

At de voksne er inne på avdelingen med vinduer som ikke kan åpnes når barna sover ute. Jeg har veldig ofte hørt barn som gråter i vognene uten at noen henter de, i de verste tilfellene over 15 minutter. Jeg har da hentet mitt barn på en annen avdeling og hørt samme gråt på vei inn og ut. Har gitt beskjed noen ganger, og sendte babycall med minstemann da han skulle begynne. Jeg var ikke klar over dette da eldste gikk på småbarnsavdelingen, men etter at jeg var hjemme i permisjon med yngste i over to år og hentet i slutten av sovetiden hver dag ble jeg veldig overrasket over hvor dårlig de fulgte med. :(

Sa du ikke ofra at en unge gråt da du hentet?!
 
Å nei :eek: Det hørtes ikke bra ut.... Synes det er rart med pedagoger som har gått igjennom den utdannelsen de har, og ikke evner å ta andres perspektiv eller ta innover seg konstruktiv kritikk. Skjønner ikke hvordan de har kommet seg igjennom et sånt studie da, mener jeg. Uten at jeg kjenner til din situasjon eller den aktuelle barnehagen forøvrig. Men sånn generelt sett ...

Studie kan jo alle komme igjennom. Å være god faglig betyr ikke at du er god ute i det praktiske yrke. Vi har en lignende pedagogisk leder i vår barnehage og jeg har flere ganger vurdert å ta ut mitt barn pga denne pedlederen.
Utdannelse er ikke lik egnet til yrke dessverre!


Masse jeg er misfornøyd med dessverre. Men må være det store gjennomtrekket som er det største problemet og det tyder jo på tragiske ledelse.
 
Jeg tror det kan være sånn, mange er konfliktsky, inkludert ansatte i barnehagen (her). Jeg har masse negativt å si, men jeg har brent meg på å si det og har blitt skremt fra å si ifra. Det skaper ubehageligheter, irriterte ansatte. Det er ingen tillit eller trygghet, slik det var før (før personalskifte, før avdelingsbytte).

Vi hadde en mobbesak, jeg var "på" som en hauk og de lovte gull og grønne skoger. Ingenting skjedde, det var null bedring, og de mente at de på 15 meters avstand kunne bedømme om en lek var god, eller om den var skadelig (manipulasjon, trusler). Da jeg krevde spesiell oppfølging rundt mobberen, svarte de med at det hadde de ikke tid til. Søk om tid, hjelp, tiltak, bup? Hva som helst?

Heldigvis ble mobberen førsteklassing og da opphørte åpenbart mobbingen. Men de greier virkelig ikke å takle slike ting, overhodet.

Så trist å høre at du har negativ erfaring med å lufte bekymringer/irritasjoner. Jeg er avdelingsleder selv og jeg ER så takknemlig for de foreldrene som kommer og gir beskjed når det er noe, selv om det så klart ikke alltid er kjekt å få kritikk - konstruktiv eller ei :p Det er jo uansett slik vi kan bli bedre og ikke minst møte barnas behov på best mulig måte. Dessverre ikke alle barnehageansatte som ser viktigheten av god kommunikasjon og tett foreldresamarbeid. I mobbesaker og andre ting som går på barnas trivsel og psykiske helse er det i alle fall viktig å svelge stoltheten og høre på foreldrenes bekymring!
 
Vi er kjempefornøyde og det småplukket som har vært har vi tatt opp underveis. Vi har heller ikke trengt å bringe opp samme temaet flere ganger.
 
Last edited:
Sa du ikke ofra at en unge gråt da du hentet?!

Det hendte at jeg ikke gikk inn dit og sa fra, ja. De takket ikke akkurat for at jeg kom, og jeg opplevde også at jeg sa ifra til «feil» ansatt som ikke hadde ansvar for denne vogna (annen avdeling), og hun gadd ikke gi beskjeden videre til riktig person selv om hun sto i døra til riktig avdeling. Jeg tok det derfor opp med styrer (to ganger), som lovet å fikse opp, og gikk hjem med klump i magen flere ganger. Håpte de skulle sjekke vognene snart.

Likevel: Ikke mitt barn, ikke min jobb, og mange foreldre lar ungene sine gråte alene. Jeg blir dårlig av tanken. Jeg hadde to småbarn på slep og orket ikke drasse de rundt omkring i hele bhg på vei ut flere dager i uka. Beklager :( har dårlig samvittighet for de stakkars små.
 
Har flere ganger opplevd at mitt barn ble lugget eller bitt uten å få beskjed fra ansatte, men fått hørt det fra foreldrene til det barnet som gjorde det. Det har også hendt at vi har fått beskjed om at noen har bitt mitt barn men de fikk ikke med seg hvem det var, mens foreldrene til det aktuelle barnet har fått en annen beskjed om hva h*n gjorde mot vårt barn å så har de fortalt det til oss etterpå.
 
Det skulle vært et mye bedre mattilbud (som Sverige)
 
Jeg har ingenting å utsette! Veldig god kommunikasjon, ungen elsker å være der, og vi foreldre har god tone hele gjengen!
 
Barnehagen hadde sikkert ikke tatt skade av et strøk maling :p Når det er klagepunktet sier det vel alt om hvor fornøyde vi er.

De ansatte er flinke med barn og ser hver enkelt. Liker også størrelsen på avdelingen med tre voksne på ni barn.
 
Back
Topp