Jeg tror det kan være sånn, mange er konfliktsky, inkludert ansatte i barnehagen (her). Jeg har masse negativt å si, men jeg har brent meg på å si det og har blitt skremt fra å si ifra. Det skaper ubehageligheter, irriterte ansatte. Det er ingen tillit eller trygghet, slik det var før (før personalskifte, før avdelingsbytte).
Vi hadde en mobbesak, jeg var "på" som en hauk og de lovte gull og grønne skoger. Ingenting skjedde, det var null bedring, og de mente at de på 15 meters avstand kunne bedømme om en lek var god, eller om den var skadelig (manipulasjon, trusler). Da jeg krevde spesiell oppfølging rundt mobberen, svarte de med at det hadde de ikke tid til. Søk om tid, hjelp, tiltak, bup? Hva som helst?
Heldigvis ble mobberen førsteklassing og da opphørte åpenbart mobbingen. Men de greier virkelig ikke å takle slike ting, overhodet.
Det hørtes ikke bra ut.... Synes det er rart med pedagoger som har gått igjennom den utdannelsen de har, og ikke evner å ta andres perspektiv eller ta innover seg konstruktiv kritikk. Skjønner ikke hvordan de har kommet seg igjennom et sånt studie da, mener jeg. Uten at jeg kjenner til din situasjon eller den aktuelle barnehagen forøvrig. Men sånn generelt sett ...
Det er jo uansett slik vi kan bli bedre og ikke minst møte barnas behov på best mulig måte. Dessverre ikke alle barnehageansatte som ser viktigheten av god kommunikasjon og tett foreldresamarbeid. I mobbesaker og andre ting som går på barnas trivsel og psykiske helse er det i alle fall viktig å svelge stoltheten og høre på foreldrenes bekymring!
