Hvem er vi som er her nå? Presentasjonstråd

Hei!
Ser «dessverre» ut til at jeg blir en del av denne gjengen. Ser ikke ut til at spiren satt denne prøveperioden heller, så da blir det ett år siden jeg sluttet på prevensjon kommende syklus.

Er 37 år og har ingen barn fra før. Hadde en veldig tidlig abort i månedsskiftet juni/juli, og trolig kjemisk graviditet denne syklusen. Hadde svak antydning til strek 8 og 9 dpo, men streken er borte i dag, 10 dpo. Så jeg forbereder meg på mensen igjen.

Er i PP10 nå, selv om det har gått et år, for det tok lang tid før jeg sluttet å spotte og fikk eggløsning etter SA (som var PP9) og to koronavaksiner etter det som også klusset til. Har vanligvis stabil syklus på 28-32 dager. Hvis jeg får en normal syklus kommende prøveperiode (dvs. med en tydelig oppstart av mens) skal jeg prøve letrozol. Har også fått time til oppfølging av gynekolog i oktober. Får da en grundigere sjekk enn det fastlegen kunne gi ved celleprøve i mai.
 
Hei, vi er helt nye her..
Har prøvd uten assistanse siden november 2019, og siden november 2020 med assistanse i form av metformin 6 om dagen(har PCOS), letrozol på dag 3-5, 2 tabletter (sitter det ikke denne gangen skal jeg opp til 3 tabletter letrozol) og ovitrelle penn.. hadde en pause fra alt bortsett fra metformin i sommer. Men ellers holdt på lenge uten hell..

Samboer har testet seg hos gynekolog/fertilitets lege og fikk beskjed om at hans prøver så veldig bra ut. Så da er det meg det står på..

Jeg fant tilfeldigvis dette forumet idag, og har lest masse som har hjulpet meg til å bli litt klokere på hvordan ting fungerer.. hehe
Kjenner jeg skulle visst om dette for leeenge siden❤

Hilsen nytt medlem med langvarig prøver
 
Hei! Ny på forumet, og har akkurat tatt steget fra å lese til å være litt aktiv selv.

Har pcos, fikk påvist i slutten av 2018/starten av 2019. Har vel vært aktiv prøver siden da. Er (dessverre) overvektig, bruker metformin uten at det hjelper noe særlig på vekten som sitter fastlimt... Vi har søkt hjelp hos offentlig, men ble avvist pga min vekt, med beskjed om å gå ned minst 10 kg før vi fikk noe støtte, verken medisin eller IVF. Ganske frustrerende.

I mellomtiden prøver vi aktivt selv, jeg templer for å finne eggløsning og tester ut naturmedisin som vitex, wild yam og fructus femina. Og mest sannsynlig annet jeg kommer over for at spiren endelig skal sitte. Tiden jobber mot oss mtp alder.
 
Vi har prøvd siden oktober 2020 så jeg er ny her :)
Vi skal på ivf i januar grunnet min alder og lang prøvetid.
Mannen min har time til testing 2.11 så det blir spennende å se om
problemet ligger hos meg eller han :lurking:
Frem til januar skal vi prøve med klomid så får vi håpe vi slipper å bruke ivf :)
 
Da er det på tide å skrive meg inn i denne gruppa igjen. Har nå vært prøver i over et år... Har sneket litt her siden sist, men håpet jo egentlig på at jeg var ferdig her inne og at alt skulle gå som smurt igjen. Gikk jo veldig fort mellom Lille Stille og snipp. Men kunne starte å prøve i november 20, tjuvstartet jo litt da vi tenkte det kunne ta litt mer enn en gang, men november 20 gikk startskuddet. Vi har tatt eggløsningstester og krysset og håpet og prøvd å legge aksjer i tidene som kunne være aktuelle. Men syklusene mine er alt for ustabile. Jeg finner ikke engang EL på EL-testingen. Fikk en postiv test i februar tror jeg det var. vi hoppet av glede, for da gikk det innenfor det jeg vil kalle rimelig fort. Uvirkelig! Og vi gledet oss i ca en uke før vi oppdaget at det ikke var noe der likevel. Siden det har jeg ikke fått flere positive tester annet enn covid. Å skulle så ønske jeg kunne fått en like fin graviditetstest eller EL test som covid testen jeg tok, den ble positiv umiddelbart! Lurer veldig på hvordan kroppen oppfører seg nå etter å ha hatt covid. Jeg har ikke vaksinert meg nettopp fordi jeg ikke ville tukle til syklusen min med vaksinen. I tillegg har vi levd veldig isolert frem til guttungen startet i barnehagen, men der fikk vi covid første uka :blackeye: Men så her er jeg/vi no og håper på et søsken til snipp.
 
Hei på dere!
Legger igjen spor her og, har prøvd aktivt i to år nå. MA for straks ett år siden, ingen positiv test etter det. To IVF forsøk i år, avbrutte.

Nå tenker jeg vi får holde på ut 2022.. om ikke det sitter noe da, må vi si farvel til minstemanndrømmen. Da setter mannen strek.
Synes universet kan være litt grei med oss langtidsprøvere og.. :smiley-angelic001 håper så inderlig..!
 
Over i denne kategorien nå. 36 år. Begynte prøving noen måneder før jeg fylte 35. Mistet en gang i MA. Da hadde jeg blitt gravid på 3. syklus, og verden falt i grus januar for ett år siden da det ikke ble funnet liv i uke 11. Fikk trøst av Amatea som mente det kunne gå fort å bli gravid igjen etter MA. Gått ett år siden den gang, og totalt 1 år og 4 måneder. Klandrer meg selv mye for å ha kastet bort mine mest fruktbare dager på et dårlig forhold. Er til tider bitter, og særlig når mensen kommer sent, som nå , 19 dpo pga. Crinone. Har vært utredet og alt er innenfor normalverdier. Mannen er utredet. Har tatt vannscan pga. spotting for 2 år siden, så gynekologen mener alt ser flott ut. Fikk til og med høre at jeg hadde flotte eggstokker. Prøvd letrozol enkel dose i juni. Prøvd letrozol dobbel dose i oktober, november og i desember. Modnet to egg den ene runden, ellers ble kun ett egg modnet i desember og i oktober uvisst. Satte sprøyte på meg selv for å få el i samråd med gynekolog etter ultralyd hver gang. Gått på Crinone i juni ( forsinket ikke mensen). I juli gikk jeg på Crinone uten noe annet opplegg og mensen var noen dager forsinket. Den nedturen! I oktober kom el før jeg rakk ultralyd, men rakk å ha sex. Brukte ikke Crinone og spotter slik jeg alltid gjør uken flr mensen. I november hadde jeg to egg og tenkte « nå sitter den». Gikk på Lutinus og fikk mensen som normalt på syklusdag 28. I desember var kun ett egg modnet. Timet sex og nøt faktisk sexen. Tenkte vi hadde fått det til siden mensen ikke kom. Gikk på Crinone som denne gangen utsatte mensen til 19 DPO. I dag er jeg knust. Ble til og med kastet it av et engelsk forum for å kødde med infertile pga. å åpenbart være gravid og nesten 5 uker på vei. Nei, det er bare Crinone som kødder med meg.

Så det var litt om meg. Mest lyst til å rømme landet, bytte identitet og starte med blanke ark, for denne historien blir vare tragisk.
 
28 og 34, vært prøvere i 2 år.. hadde ikke trodd det skulle gå den vegen da vi først begynte å prøve. Men her er vi, PP22 og fortsatt ingen baby. Vært til utredning og funnet trege svømmere som mest sannsynlige årsak. Neste steg er assistert befruktning. Går privat i påvente av forsøk i det offentlige..
 
Hei :) ny her i denne verden jeg.

Vi er et par i litt over midten av 30 årene som ønsker barn. Vi har vært sammen i 4 år og aldri brukt prevensjon. De siste 2 årene har vi aktivt prøvd på å bli gravide ved å ha sex de dagene appen min sier jeg er fruktbar. Men det har altså ikke gidd noe resultat.

vi har begge to vært hos lege å tatt blodprøver, alt var fint der.

Nå i januar har jeg kjøpt inn EL tester og begynte å teste på dag 15 i syklusen. Syklusen min er 31 dager. Nå er jeg på dag 21 og har fremdeles ikke fått noe positiv EL test, og forventet mens er om 10 dager.

Vi skal prøve i februar også. Skjer det ikke noe da så tar vi igjen kontakt med lege for henvisning, evt noe privat om det går mye raskere. Føler tiden begynner å renne ut for oss. Jeg vil ikke ha barn etter jeg er 40år

Jeg har forøvrig et 11 år gammelt barn fra et tidligere forhold
 
Bambina22 skrev:
Hei :) ny her i denne verden jeg.

Vi er et par i litt over midten av 30 årene som ønsker barn. Vi har vært sammen i 4 år og aldri brukt prevensjon. De siste 2 årene har vi aktivt prøvd på å bli gravide ved å ha sex de dagene appen min sier jeg er fruktbar. Men det har altså ikke gidd noe resultat.

vi har begge to vært hos lege å tatt blodprøver, alt var fint der.

Nå i januar har jeg kjøpt inn EL tester og begynte å teste på dag 15 i syklusen. Syklusen min er 31 dager. Nå er jeg på dag 21 og har fremdeles ikke fått noe positiv EL test, og forventet mens er om 10 dager.

Vi skal prøve i februar også. Skjer det ikke noe da så tar vi igjen kontakt med lege for henvisning, evt noe privat om det går mye raskere. Føler tiden begynner å renne ut for oss. Jeg vil ikke ha barn etter jeg er 40år

Jeg har forøvrig et 11 år gammelt barn fra et tidligere forhold
Klikk for å utvide …
Det kan godt hende du begynte å teste for sent etter eggløsningen denne syklusen. Begynn gjerne f.eks. syklusdag 10 eller rett etter mensen neste syklus, så kanskje du finner eggløsningen:happy:. Håper det snart blir fulltreffer for dere!
 
Irrgrønn skrev:
Det kan godt hende du begynte å teste for sent etter eggløsningen denne syklusen. Begynn gjerne f.eks. syklusdag 10 eller rett etter mensen neste syklus, så kanskje du finner eggløsningen:happy:. Håper det snart blir fulltreffer for dere!
Klikk for å utvide …
Ja er det jeg også tenker :) men hadde ikke fått tak i tester før det.

Kommer til å starte testingen tidligere neste gang :)
 
Både jeg og mannen er 81 modeller og vi begge har barn fra før. Vi startet prøvingen i April 2021. Ble gravid i oktober og vi fikk vårt livs største sjokk da tidlig ultralyd viste 3 små huleboere :woot: Dessverre endte svangerskapet i MA og jeg måtte på sykehuset 2 dager før jul for å ordne opp da kroppen ikke satte igang selv.
Syklusen var igang igjen litt ut i januar og har siden den gang hatt 2 kjemiske.

Var hos privat gynekolog for 1 måned siden og hun kunne ikke se noe unormalt. Så det er nok bare at det tar litt tid pga alder.

Vi håper så veldig på en lykkelig slutt på dette og at vi får ønskebarnet vårt :Heartred
 
Kan jo også skrive oss inn her.
Vi er begge 22 år, og trodde aldri at det skulle bli så vanskelig å få en baby. Sluttet på ppiller august 2020 og ble for første gang gravid i august 2021. I januar fødte jeg vår stille datter etter oppdaget svulst ved ordinær ul. Vi valgte likevel å fortsette svangerskapet siden hun i seg selv var frisk, og svulsten skulle fjernes ved planlagt keisersnitt. I uke 24 satte kroppen selv i gang fødsel, en traumatisk opplevelse om jeg kan si det slik. Vi vet hun levde 20 min før aktiv fødsel, og ble derfor «advart» om at hun kunne leve når hun kom. Nyfødtintensiven hadde konkludert med å ikke sette i gang tiltak selv om hun kunne komme levende. Vi visste allerede da at vi ikke kom til å få med det så høyt ønskede og elskede barnet vårt hjem:sorry:

Selv om vi har hatt et svangerskap siden vi begynte å prøve, så tenker jeg vi passer inn her. Til august er det 2 år siden vi begynte prøvingen, og fortsatt ingen baby i armene.
Jeg engster meg utrolig mye for om jeg ikke blir gravid igjen, siden det tok så lang tid første gang. Ser ikke ut som at det har gått denne runden, som er pp3 etter dødfødselen…
 
skriver meg inn her nå!
28 år, PP 12, prøvd i et år nå, men mistet 4 på vegen. første i juli, andre i august, tredje i mars, MA uke 16 :/ som var veldig traumatisk, fødsel i 18 t, og utskrapning etterpå. Og nå SA, forrige uke

virker som vi fint klarer å bli gravide, men har vanskeligheter for å holde på embryoe/ foster. Skal nok bli utredet nå. vi Holder fortsatt motet oppe, men samtidig blir vi knust hver gang det skjer. Jeg tester meg kanskje for ofte, men innbiller Meg at jeg på den måten har kontroll, denne gangen ble ikke strekene sterkere, og skjønte da at det ikke kom til å gå denne gangen heller :/.

lei av kommentarene fra venner som at «da var det ikke meningen nå» «kroppen din var ikke klar» « du Testet deg for tidlig» blablabla. det er sårt.. fra nå av kommer jeg til å holde det mellom meg og barnefar, samt at Når eller om vi blir gravide, og det går fint, så skjuler jeg det nok frem til uke 18, eller til vi føler oss trygge på at det går bra ❤️

litt trøst her på forumet, at jeg ikke er alene. heier på oss alle mann!
håper vi får vår etterlengtede baby snart <3
 
PP 13-15 (lange sykluser så sluttet å telle). Er 33 år, ingen barn fra før. Går på letrozol (dobbel), ovitrelle og cyglogest. Har akkurat hatt et inseminasjonsførsøk (11dpo i dag) men tror ikke det gikk veien (alltid negativ rett før og har selvfølgelig inntatt "HVORFOR BLIR JEG IKKE GRAVID-rollen :P ). Har hatt 2 kjemiske og 1 SA. Prøvde for første gang å bli gravid for flere år tilbake med eksen, vi mistet i uke 7. Fikk ny partner for 3 år siden (har mistet 3 ganger med han også) - var til utredning før jul og fikk påvist PCOS og adenomyose.

Jeg kjenner på utrolig mye sorg men også mye glede. Jeg tillater meg å glede meg så mye jeg får til - også vet jeg at sorgen kommer dersom det "ikke var min tur" (irriterende jeg vet).
Krysser fingrene for oss. Dette er søren tute meg så tøft. Hopper inn og ut av forum - alt er avhengig av psyken :)

Og til dere over: så ufattelig lei meg for at dere mistet og har den fått den vonde erfaringen. Jeg heier på dere - vi er nærmere nå enn noengang ❤️
 
Ny på forunet, men merker jeg trenger å være her
Har prøvd i over to år nå. Det skjer ingenting.
Jeg tok en abort når jeg var tidlig tenårene, og mannen har et barn fra før som dessverre døde, så vi kan begge to.
Vi har vært på sykehuset, som også viste at det ikke er noe galt med mannen eller meg. Ble henvist til ivf, fikk avslag på grunn av vekt.
Vi kommer til å gå til privat klinikk hvis ikke det, ved et mirakel, skjer noe innen et par måneder.
 
Last edited:
Kanskje jeg hører hjemme her også. Prøvd aktivt siden høsten 2021. Gravid desember/januar 2022. Med.abort i mars pga. store avvik. Gravid igjen juni 2022, SA i juli 2022. Mens tilbake september/oktober. Hatt kjemisk i januar og april/mai 2023. Virker vanskelig dette, men er over 40 så mulig det ikke blir noen lykkelig slutt her.
 
Tror desverre jeg hører til her.
35 år og mamma til en :Heartred
Nå har vi prøvd på et lite søsken siden jeg fikk mensen tilbake etter ammeslutt i desember 2021.
Fikk positiv test i november året etter, men mistet i desember. Normal SA 7+1, ingen komplikasjoner.
Positiv test igjen i mai 2023, mistet i begynnelsen av juli. MA oppdaget 11+4, fosteret estimert til 9+0. Innlagt på sykehus for selve aborten, foreløpig ingen komplikasjoner.
 
Jeg hører også til her :/
Jeg er 35 år og har 2 barn (6 og7 år).
Prøvd siden april 2022. Ble gravid i februar, men mistet i april. Håper vi klarer å bli gravid selv igjen, selv om oddsen ikke er så bra.
 
Vi er to i slutten av tredveåra som har prøvd aktivt og målretta i over ett år nå, og vært uten prevensjon i tre-fire år før det igjen. Nå renner tida ut siden jeg nærmer meg 40, men etter utredning for infertilitet er vi henvist til IVF.

Har hatt periodevis korte sykluser uten eggløsning innimellom, men etter tre måneder med Letrozol i starten av syklus har jeg hatt eggløsning to måneder på rad nå. Vi prøver og prøver, så får se hvordan dette går.

Forsøker å være realistisk, det kan jo hende at vi ikke får det til, men det er så mye håp! Og potensiell skuffelse.
 
Back
Topp