Hvem er vi som er her nå? Presentasjonstråd

Eg er 25 år og min mann er 29år
Begynner i pp 13
Fertilitetsklinikk hausken etter 7 mnd prøving, ingenting å si på oss utenom at stoffskiftet mitt kunne finjusterest, men var innen forbi normalen. Var til lege i dag og fekk henvisning sendt til offentlig fertilitetsklinikk, kjem sikkert inn der i september 2020. Desse coronatider utsetter jo alt.
Aldri vert gravid og psyken er på bunn
 
Jeg er her! 35 år. Vi har forsøkt i 1,5 år. Inkludert 3 avbrutte ICSI-forsøk. Var så sikker på at vi skulle få det til når vi fikk hjelp, så skuffelsen var stor når vi heller ikke klarte det med hjelp. St.Olavs er usikre på hvorfor det blir sånn, men det ser ut til at eggene mine ikke tåler stimuleringen, og slik jeg skjønner det er ikke dette en vanlig problemstilling. Så nå er vi tilbake til å prøve å den vanlige måten. Dessverre, med pålagt hjemmekontor og at man er mindre sosial, har jeg litt for god tid til å tenke. Kjenner meg kanskje derfor litt pessimistisk om dagen :(
 
Jeg er 29år, bikker de magiske 30 senere i år :wideyed:
Vært sammen i 12.5år, gift i 4.5år, droppet p-pillene høsten 2015 (samtidig som vi giftet oss):p
Vi har hatt en skikkelig heisatur.
Først tok det litt over et år fra p-pille slutt til jeg ble gravid første gangen.
Deretter ble det oppdaget avvik uforenelig med liv på OUL. Vi valgte å avslutte svangerskapet og jeg født ei lita jente i uke 19+0.
Tok knappe 4måneder før jeg ble gravid igjen, men mistet i uke 6.
9 måneder etter sa ble jeg gravid igjen, fikk tilbud om utvidet kromosomprøve (siden rutinebrudd på sykehuset gjorde at vi ikke visste hva som var galt med første).
Finner ut at jeg har en finurlig ting som heter translokasjon. Velger å ta morkakeprøve da de med 99.9% sikkerhet kan si at translokasjonen var årsaken til at det gikk galt første gangen.
Får svar en uke etterpå at mini også har ubalansert translokasjon, avvik uforenelig med liv. Ny fødsel, denne gang i uke 15.

Dette var i juni 2018. Da ble vi søkt inn til PGD behandling, hvor de gentester embryo før innsett.
September 2019 var vi inne til forsamtale og allerede i oktober kom telefonen om at de var klare for stimulering. Uttak i slutten av november, fikk ut 21 egg, overstimulert og innsett utsettes.
9 egg lar seg befrukte, 7 har ubalansert translokasjon og blir destruert.
2 friske embryoer ligger på frys i Stockholm og venter på oss. Innsett originalt planlagt mars 2020, men utsettes til høsten :Heartred
31.08.2020 bikker vi 5år siden p-pille slutt. Da håper jeg vi har en dato klar for innsett :Heartred
 
27 år. Uforklarlig barnløshet. Utredet ved Medicus i Oslo og henvist til Ullevål/Riksen for ivf. Vi har prøvd i ett år uten hell. Henvisning ble sendt for ca en uke siden, så venter på å høre noe derfra. Frykter ventetiden er lang nå og vurderer sterkt ivf privat. Orker ikke tanken på p vente til høsten f.eks...blææ
 
Etter flere uker med taus følging av forum - skriver jeg mitt første innlegg :) dere er så gode med hverandre, og fine til å støtte!

jeg er 31 år, prøvd i litt over et år. Hadde en magefølelse på at det ikke ville gå, så vi dro til utredning privat etter 8 mnd. Jeg hadde dessverre rett, har lav AMH og høy FSH, som viser at jeg er på vei inn i tidlig overgangsalder :( er henvist for IVF, men OUS har rotet med henvisningen og så smalt koronaen... venter nå på ny behandling av søknaden.
 
Heisann! Jeg tenkte å introdusere meg selv her. Jeg er 35 år og prøver på vårt 3.barn, men det første jeg føder (vi er et lesbisk par og kona fikk tvillinger for 3 år siden etter 11 forsøk og 2 spontanaborter i uke 13 og uke 6). Jeg har prøvd i 2 år nå, med litt lange pauser imellom pga alvorlig sykdom i familien. Har tatt 4 inseminasjoner, hentet ut 10 egg og fått 2 embryoer på frys. Har blitt operert for endiometriose og er nå igang med et forsøk på innsett i nedregulert syklus. Håper det går denne gangen... og håper inderlig vi slipper å oppleve å misteigjen, den verste sorgen som finnes. Jeg har Leiden mutasjon som kompliserer litt, men er positivt innstilt!
 
Er 33 år. Min samboer blir 36. Vi har prøvd i et år nå, men ikke vært til utredning enda. Tenker vi tar en tur på Hausken etter denne pp hvis ikke det klaffer. Jeg har en gutt på 10 fra før av. Og han har hatt en på vei tidligere, så vi vet at begge har fungert før hvertfall :p
 
Hei! Jeg og samboer er begge 33. Vi har prøvd siden juletider 2018. Fikk positiv test før første gang for noen uker siden, men mistet i uke 6. Skal nå prøve med letrozol og se om det kan hjelpe.
 
Heihei :) Jeg har vært her før, jeg.. Men hopper rett inn hit igjen..
Jeg er 27. Samboer 48. Vi har vært uten prevensjon i ca halvannet år, og prøvd mer aktivt det siste året. Jeg har to jenter fra før av, han har ingen. Er nå henvist videre til assistert befruktning, men prøver selv mens vi venter. :)
 
Hei! Jeg er 34 år, og samboeren fyller 37 år senere i høst. Vi har ingen barn fra før. Kan vel si at vi har prøvd i ett år nå vi også. Ikke like aktivt hver mnd, men ble gravid etter ca 4 aktive prøveperioder i februar i år, men mistet desverre i MA som ble påvist i uke 9+3 (foster målt til 8+5). Startet å prøve igjen i mai, men har nå 4 mislykkede PP bak oss. Er nå i DPO land, og har gitt meg selv enda en PP før jeg kontakter lege for evt blodprøver e.l. Har vært til ultralyd hos gyn, som fant "gode forhold for en graviditet", men vet jo ikke hvor mye mer de ser på en sånn ultralyd som tas i forbindelse med celleprøve.
 
Hei - for det første - unnskyld mulige språkfeil, jeg er amerikansk. Dette er mitt første innlegg :) Jeg er 27 og gift med norsk mann (36). Etter 3.5 år med avstandsforhold har vi prøvd aktivt å få barn siden jeg flyttet til Norge juli 2019, uten positiv test. Har begynt med utredningsprosessen og sliter med tålmodighet. Føler ofte at barnløshet er et veldig ensomt problem. :Heartpink
 
Hei! Jeg er 31 år, mannen er 33, og vi har et barn sammen. Begynte å prøve på nr. 2 i vinter 2019. Ble gravid to ganger, men mistet begge... Snart ett år siden den siste SA'en, uten positiv test. Tok kontakt med Medicus i Oslo, og ble utredet der. De fant ikke noe galt. Skal begynne med Letrozol og Ovitrelle, og se om det vil hjelpe. Vet ikke hva vi skal gjøre hvis det ikke hjelper... :meh: Vi er skikkelig lei av prøvingen begge to, men barneønsket er stort.
 
Jeg blir 30år til sommeren, har tre barn fra før av med en annen mann. Minste er 5år og eldste er 10år:happy: har nå prøvd å få ett fjerde barn med samboeren på 30år, siden forrige vinter, men uten hell. Han har ingen barn. Begge er friske og normalt vektige, og normalt sunne.
 
Melder meg inn her. Jeg er 40 flotte år og har en mann som er yngre. Hos oss er det endometriose og dårlig eggkvalitet som er problemet.
Brukte 3 år med IVF på å bli gravid med vår sønn og hadde håpet at det kanskje skulle gå litt fortere denne gangen, selv om jeg vet at ting tar tid.
Var heldig å ble spontant gravid første syklus etter ammeslutt i februar i fjor, men det endte desverre i MA. Ble spontant gravid igjen noen måneder senere, men dette endte også i MA. Har i mellom dette hatt 3 innsett av blastocyst fra min sønns tvillinger, men ingen setter seg desverre. Nå skal jeg straks igang med siste blasto jeg har på frys og håper det går bra denne gangen. Mange av mine egg har ikke tålt opptining og jeg har aldri blitt gravid på frysforsøk, så har desverre ikke så stor tro på det. Går liksom bare å venter på å få "brukt opp" frys for å få satt igang med ny stimuleringsrunde.
 
Har sneket her en del, men aldri introdusert meg :)
Er 30 år, samboer er et par år eldre, har et barn på 3 år. Vi ville veldig gjerne ha tette barn, og begynte prøvingen da vår første var 10 mnd. Dette er altså godt over 2 år siden, siden vår første har fyllt 3 og vel så det :rolleyes:
På veien har vi mistet 3 ganger (1 MA og 2 SA, tok ca et år å bli gravid i det hele tatt etter vi begynte å prøve).

Har bare vært hos gyn på en slags utredning midt i siste SA (offentlig) og gyn mente det ikke var noen grunn til grundig utredning.. siden vi har et barn, er relativt unge og friske vil det nok klaffe neste gang sa han..
Har lavt stoffskifte som er godt regulert, så vet ikke om det er det som krøller det til. Hadde LS da vi prøvde på første, og det tok bare 4 PP’er før det klaffet og hadde ingen komplikasjoner.
 
Har sneket her en del, men aldri introdusert meg :)
Er 30 år, samboer er et par år eldre, har et barn på 3 år. Vi ville veldig gjerne ha tette barn, og begynte prøvingen da vår første var 10 mnd. Dette er altså godt over 2 år siden, siden vår første har fyllt 3 og vel så det :rolleyes:
På veien har vi mistet 3 ganger (1 MA og 2 SA, tok ca et år å bli gravid i det hele tatt etter vi begynte å prøve).

Har bare vært hos gyn på en slags utredning midt i siste SA (offentlig) og gyn mente det ikke var noen grunn til grundig utredning.. siden vi har et barn, er relativt unge og friske vil det nok klaffe neste gang sa han..
Har lavt stoffskifte som er godt regulert, så vet ikke om det er det som krøller det til. Hadde LS da vi prøvde på første, og det tok bare 4 PP’er før det klaffet og hadde ingen komplikasjoner.
1 MA, 2 SA og så lang prøvetid vil jeg si er mer en god nok grunn til utredning. Selv om man har et barn fra før så kan kroppen endre seg.
Jeg måtte bruke 3 år med prøverør for å bli gravid med min sønn. Etterpå ble jeg spontant gravid 2 ganger.
Jeg ville ha bedt fastlegen om henvisning til prøverør.
Masse lykke til :Heartred
 
1 MA, 2 SA og så lang prøvetid vil jeg si er mer en god nok grunn til utredning. Selv om man har et barn fra før så kan kroppen endre seg.
Jeg måtte bruke 3 år med prøverør for å bli gravid med min sønn. Etterpå ble jeg spontant gravid 2 ganger.
Jeg ville ha bedt fastlegen om henvisning til prøverør.
Masse lykke til :Heartred
Der og da var bare fed up og lei da gyn sa at det neppe var vits med utredning på dette tidspunktet, og det hørtes logisk ut der og da. Men i ettertid synes jeg det er ganske urettferdig.. vi kommer til å prøve selv litt til, skjer det ingenting til over sommeren kommer vi til å be om ordentlig utredning. Har jo troa på at vi skal klare det selv! Det har jo klaffet flere ganger.. vi har mistet til forskjellige tidspunkt, er vel større sjangs at det er tilfeldig og ikke spesifikk grunn til vi mister?
 
Der og da var bare fed up og lei da gyn sa at det neppe var vits med utredning på dette tidspunktet, og det hørtes logisk ut der og da. Men i ettertid synes jeg det er ganske urettferdig.. vi kommer til å prøve selv litt til, skjer det ingenting til over sommeren kommer vi til å be om ordentlig utredning. Har jo troa på at vi skal klare det selv! Det har jo klaffet flere ganger.. vi har mistet til forskjellige tidspunkt, er vel større sjangs at det er tilfeldig og ikke spesifikk grunn til vi mister?
Ja man kan jo ikke vite om det er tilfeldig eller ikke om man ikke tar en utredning. Skjønner godt at dere vil klare det selv, men husk at det er lang ventetid offentlig. Så om henvisning blir sendt nå så kan det godt ta 4-5 mnd før man er igang.
 
Ja man kan jo ikke vite om det er tilfeldig eller ikke om man ikke tar en utredning. Skjønner godt at dere vil klare det selv, men husk at det er lang ventetid offentlig. Så om henvisning blir sendt nå så kan det godt ta 4-5 mnd før man er igang.
Ja det er helt sant, det tar lang tid.. der og da hos gyn på sykehuset føltes det vanskelig å kreve utredning siden det var overlegen der som sa at det neppe var vits å gjøre utredning på grunn av ditt og datt.. men tenker ta det opp igjen med legen snart, takk for at du tok deg tid å skrive :)
 
Hei.

Nå er det dessverre mest sannsynlig tid for at jeg melder meg inn her. Er fortsatt på pp11, med ikm 27/3. Men det har nok ikke klaffet denne perioden heller.

Jeg har to barn fra før av, j2011 og g2016. Men vi prøver på nr 3 og har gjort det i straks 1 år nå :/
 
Back
Topp