Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Veldig enig med den kommentaren herÅJeg er meget imponert over at du kun har tatt en test! Når jeg først sprekker så tar jeg en test (gjerne flere) på omtrent hver dotur
Det blir veldig spennende å se på neste test
Okei!! Jeg sprakk på dobesøk nr 2 også Men det skulle jeg jo liksom ikke si noe om da beholdt bare den ene da, sånn for å kunne sammenligne hvis det utvikler seg til synlige tester liksomJeg er meget imponert over at du kun har tatt en test! Når jeg først sprekker så tar jeg en test (gjerne flere) på omtrent hver dotur
Det blir veldig spennende å se på neste test
Se svaret overVeldig enig med den kommentaren her
Er så spennende inne her nå!
Jeg ser!!!!PP2, 9 DPO
Vanskelig å la være å bli håpefull når skyggen øker litt i styrke. Vært nedi skuffen og sett på den 10 ganger allerede etter jeg tok den for en halvtimes tid siden, føler selv at jeg ikke trenger å myse engang Vis vedlegget 424884
Jeg ser også! Skjønner det er vanskelig å la være å bli håpefull nå hååååper det stemmer denne gangen (og hvis ikke så går det sikkert på neste, det skal gå til slutt )PP2, 9 DPO
Vanskelig å la være å bli håpefull når skyggen øker litt i styrke. Vært nedi skuffen og sett på den 10 ganger allerede etter jeg tok den for en halvtimes tid siden, føler selv at jeg ikke trenger å myse engang Vis vedlegget 424884
Jeg startet å prøve februar 2022, ble raskt gravid og hadde termin 24.12.22. Det endte i MA. Brukte så litt lenger tid på å bli gravid igjen, men ble gravid januar/februar 2023 med termin 19.10.23. Det var også mislykket, nok en MA/BO... Begynte nesten å gi opp håpet, og nesten så jeg ikke turte å prøve mer pga hvor vondt det er å miste, og å få alle framtidsdrømmer knust. Fikk igjen mye på skatten i juni og tenkte å kjøpe valp. Kikket på forskjellige raser og oppdrettere, og trålet gjennom finn flere ganger om dagen. Og plutselig var jeg gravid igjen.PP2, 10 dpo
Nok en dag hvor jeg gråter i bilen på vei til jobb. Det er alle disse forbanna forhåpningene. Dagens test er like blank og med like svak skygge som første. Jeg prøver å kvinne meg opp til å gå inn på jobb, håper det ikke er veldig synlig at jeg har grått. En Paracet eller to må til også pga hodepine. Nå er jeg så lei av prøving… vi startet i mai i fjor, og jeg synes jeg besten kan lukte på 1års-streken som prøvere… Livet føles jævlig urettferdig nå og det føles som at vi aldri vil komme til å få et barn til…
Åh, jeg kjenner meg så igjen med tårene og følelsene det kommer til å klaffe for dere, ikke gi oppPP2, 10 dpo
Nok en dag hvor jeg gråter i bilen på vei til jobb. Det er alle disse forbanna forhåpningene. Dagens test er like blank og med like svak skygge som første. Jeg prøver å kvinne meg opp til å gå inn på jobb, håper det ikke er veldig synlig at jeg har grått. En Paracet eller to må til også pga hodepine. Nå er jeg så lei av prøving… vi startet i mai i fjor, og jeg synes jeg besten kan lukte på 1års-streken som prøvere… Livet føles jævlig urettferdig nå og det føles som at vi aldri vil komme til å få et barn til…
Kjenner meg veldig igjen, det er et helvete å stå i prøveperiodene til tider.. Så mange skuffelser hver måned tærer på en, og det er lov å kjenne at man blir drita lei og hvor vanskelig det er.. Sexen hos oss ble veldig plikt sex, heldigvis at vi klarte å snakke om det.. så gikk det nå ett og et halvt år før spiren endelig satt. Det føltes som en evighet, men gurimeg så verdt det det kjennes ut nå. En dag blir det deres tur igjen mange klemmer til degPP2, 10 dpo
Nok en dag hvor jeg gråter i bilen på vei til jobb. Det er alle disse forbanna forhåpningene. Dagens test er like blank og med like svak skygge som første. Jeg prøver å kvinne meg opp til å gå inn på jobb, håper det ikke er veldig synlig at jeg har grått. En Paracet eller to må til også pga hodepine. Nå er jeg så lei av prøving… vi startet i mai i fjor, og jeg synes jeg besten kan lukte på 1års-streken som prøvere… Livet føles jævlig urettferdig nå og det føles som at vi aldri vil komme til å få et barn til…
Det er akkurat det der med sexen som tærer på meg nå. Utenom el-periodene er det så lite aktivitet at jeg tror nesten jeg har mistet alt som kalles sex drive… all sex er liksom forbundet med baby-forsøk, at det føles ikke verdt det for noe annet. Og det er problematisk fordi hans kjærlighetsspråk er fysisk kontakt, kos og sex… distansen oss imellom blir større og større for hvert mislykkede forsøk og jeg føler meg mer og mer utilpass i meg selv. Heldigvis har jeg endelig fått time hos psykolog neste uke, kanskje jeg får til å sortere litt vanskelige tanker og snu om på holdningen? Håper ihvertfall det kan være til hjelp i tiden som kommer… Hvordan fikk du og samboer snakket om plikt-sexen? Hvordan klarte dere å forholde dere til det sammen liksom?Kjenner meg veldig igjen, det er et helvete å stå i prøveperiodene til tider.. Så mange skuffelser hver måned tærer på en, og det er lov å kjenne at man blir drita lei og hvor vanskelig det er.. Sexen hos oss ble veldig plikt sex, heldigvis at vi klarte å snakke om det.. så gikk det nå ett og et halvt år før spiren endelig satt. Det føltes som en evighet, men gurimeg så verdt det det kjennes ut nå. En dag blir det deres tur igjen mange klemmer til deg
jeg mistet også all lyst, men her har det vært jeg som også har hatt størst «behov» for sex og nærhet da, ikke samboer’n, så det har gått mest utover meg i vårt tilfelle.Det er akkurat det der med sexen som tærer på meg nå. Utenom el-periodene er det så lite aktivitet at jeg tror nesten jeg har mistet alt som kalles sex drive… all sex er liksom forbundet med baby-forsøk, at det føles ikke verdt det for noe annet. Og det er problematisk fordi hans kjærlighetsspråk er fysisk kontakt, kos og sex… distansen oss imellom blir større og større for hvert mislykkede forsøk og jeg føler meg mer og mer utilpass i meg selv. Heldigvis har jeg endelig fått time hos psykolog neste uke, kanskje jeg får til å sortere litt vanskelige tanker og snu om på holdningen? Håper ihvertfall det kan være til hjelp i tiden som kommer… Hvordan fikk du og samboer snakket om plikt-sexen? Hvordan klarte dere å forholde dere til det sammen liksom?
Høres veldig godt ut å kunne snakke sånn om det, og at dere fikk til å kose dere likeveljeg mistet også all lyst, men her har det vært jeg som også har hatt størst «behov» for sex og nærhet da, ikke samboer’n, så det har gått mest utover meg i vårt tilfelle.
Jeg sa at vi må rett og slett hjelpe hverandre. For at jeg skal ha lyst trenger jeg å føle at han vil ha meg, så han måtte bidra med å vise mer interesse/ta mer initiativ. Likevel var det opptil flere ganger hvor det ble veldig sånn «jeg er ikke så gira, men vi får nå bare putte den inni» også kunne vi alltid le litt av det sammen etterpå og avsluttet jo alltid med at begge to har fått orgasme og begge to kunne si f.eks «jaja det er nå godt da» om ikke annet.. enn så rart det kanskje virker, så var det veldig godt at vi var to om å føle litt på det samme, men at det alltid endte hyggelig fordi ja, det er jo godt og en fin stund når vi bare kom i gang med det da. Så åpen og ærlig dialog og en dose humor hjalp veldig her. Viktig å snakke om at det handler ikke om at man ikke har lyst på hverandre, men at når prøvingen drar sånn ut i tid og man skal pule til gitt tidspunkt hver faens måned.. sier seg litt selv av spenningen forsvinner litt at jeg kan si rett ut «jeg hakke så lyst jeg men kjør på» og at vi da heller kunne le av det og faktisk få gjennomført var veldig til hjelp her. Og orgasme da, er jo en bonus! Womanizer er verdt alle penga den
Det var lite action mellom oss ellers i mnd også, jeg tror vi hadde sex kun ved el en ganske lang periode.. andre former for nærhet ble da like fint og viktig, som å se noe på tv sammen, vi snakker jo hver dag om hvordan dagen vår har vært, om vi har noen ønsker/planer for dagen/helgen, nærkontakt ellers ila dagen som at vi alltid gir hverandre kyss når vi sees etter jobb, og alltid kyss før vi legger oss. Var og flinke til å gå ut og spise når vi hadde anledning, eller lage noe godt. Spiser alltid middag samlet, noe jeg synes er veldig viktig og koselig. Helgefrokost (som er mer lunsj, så sene som de er ) sammen og ja, alltid forsikre hverandre om at selv om vi ikke har sex hver dag, eller hver måned, så betyr ikke det at vi ikke vil ha hverandreHøres veldig godt ut å kunne snakke sånn om det, og at dere fikk til å kose dere likevel
Vi har prøvd å snakke om det flere ganger, for første gangen vi prøvde å teste el ble det pliktsex og jeg fikk inntrykk av at han syntes det var så stress at det ikke ville være verdt det, mens jeg var desperat etter baby. Den praten funka jo bare for å få ham til å skjønne at pliktsex rundt el er viktig. Men ellers i mnd er det lite action… nå skal vi ha litt kjærestetid i morgen, spent på om jeg tørr å ta samtalen da, eller om jeg feiger ut…
Høres veldig likt ut som oss, vi spiser jo sammen, kysser alltid før vi legger oss/drar på jobb osv. Men det også har begynt å føles tvungent, nesten som en slags vane vi har men vi husker ikke hvorfor… Kanskje det er der det ligger. Vi sitter og ser film, men jeg sitter og strikker og han er på telefonen, og når vi snakker sammen så hører vi ikke ordentlig på hverandre lenger… Off… gruer meg til samtalen. Han tar seg alltid så nær av å snakke om sånt, han tar det som at han gjør noe galt og «må skjerpe seg». Det er jo ikke der det ligger… vi må bare finne tilbake til hverandre liksom…Kan og legge til at jeg er ganske sikker på at vi ikke har hatt sex mer enn to ganger siden jeg ble gravid i juni. Fortsatt like glade i hverandre, men synes det er veldig godt at ingen av oss kjenner noe «press» på at søren heller vi skulle ha pult. Så for å komme litt unna den plikt følelsen har vi heller hygget oss når lysten hos begge har vært på topp tror jeg er mer lysten generelt enn mannen da, har vært tema tidligere også før prøving at fint om han kunne vært liiiitt mer ivrig
Skjønner godt du gruer deg, tenker innfallsvinkel er fint. Kan man f.eks si «åh kan ikke du og jeg gjøre noe hyggelig?» og kanskje i stedet for å ha en samtale, heller fysisk være mer tilstede? Hvis dere har et program dere ser sammen så kan man jo sette seg inntil hverandre og si f.eks «nei i kveld legger vi fra oss tlf og strikking også koser vi oss med litt snacks og tv» ? Evt må man bare ta praten og presisere at det ikke har noe med at den ene eller andre må skjerpe seg, men at man savner litt nærhet kanskje?Høres veldig likt ut som oss, vi spiser jo sammen, kysser alltid før vi legger oss/drar på jobb osv. Men det også har begynt å føles tvungent, nesten som en slags vane vi har men vi husker ikke hvorfor… Kanskje det er der det ligger. Vi sitter og ser film, men jeg sitter og strikker og han er på telefonen, og når vi snakker sammen så hører vi ikke ordentlig på hverandre lenger… Off… gruer meg til samtalen. Han tar seg alltid så nær av å snakke om sånt, han tar det som at han gjør noe galt og «må skjerpe seg». Det er jo ikke der det ligger… vi må bare finne tilbake til hverandre liksom…