Hva kommer nå? ❤️ Født 1 år etter BO/MA

[Endelig_babylykke]

Liksom 14 DPO (også kalt IKM)

Null symptomer i dag. Bortsett fra de vanlige livet-er-jævla-kjipt-symptomene. Utmattelse, kvalme, øm i brystkassen, smått øm nederst i magen, stiv i skuldrene, tett i pappen. Og med det mener jeg at det er to uker til julaften og ingenting er på plass. Bortsett fra én gave til min mor og to gaver fra min mor til min sønn. Julepynten er halvveis. Julebakst finnes det svært lite av. Jobben min har jeg droppet fullstendig ballen på. Jeg har sendt en lengre melding til fastlegen og bedt om enda en runde sykemelding og denne gangen har jeg krøpet til korset og bedt om psykologisk hjelp i tillegg. Jeg trenger noen å prate med i tiden som kommer, uansett hvordan den tiden her ser ut.

Jeg har ikke lyst å være så skjør som dette. Og vanligvis, når jeg er omgitt av gode folk som genuint vil meg vel, så har jeg det veldig bra. Da er jeg robust og takler det aller meste. Men akkurat dette, det takler jeg dårlig. Hadde kroppen i det minste prøvd å finne tilbake til syklusen sin, så hadde det kanskje vært annerledes nå. Men INGENTING SKJER!! Og det tar fullstendig knekken på meg. Jeg er stolt av å ha klart å gå på jobb de dagene jeg har fått til det. For egentlig har jeg bare lyst å ligge k senga og se tv og spise chips hele dagen. All day, every day.

Så nå logger jeg ut herfra for en stund. Andres positive tester, som egentlig gjør meg oppriktig glad på andres vegne, blir også bare vonde påminnelser om at jeg står fullstendig på stedet hvil.

Takk for denne gang. Kanskje det nye året har gode nyheter på lur til oss, håper virkelig det.

 

[Tonks95]

Liksom 14 DPO (også kalt IKM)

Null symptomer i dag. Bortsett fra de vanlige livet-er-jævla-kjipt-symptomene. Utmattelse, kvalme, øm i brystkassen, smått øm nederst i magen, stiv i skuldrene, tett i pappen. Og med det mener jeg at det er to uker til julaften og ingenting er på plass. Bortsett fra én gave til min mor og to gaver fra min mor til min sønn. Julepynten er halvveis. Julebakst finnes det svært lite av. Jobben min har jeg droppet fullstendig ballen på. Jeg har sendt en lengre melding til fastlegen og bedt om enda en runde sykemelding og denne gangen har jeg krøpet til korset og bedt om psykologisk hjelp i tillegg. Jeg trenger noen å prate med i tiden som kommer, uansett hvordan den tiden her ser ut.

Jeg har ikke lyst å være så skjør som dette. Og vanligvis, når jeg er omgitt av gode folk som genuint vil meg vel, så har jeg det veldig bra. Da er jeg robust og takler det aller meste. Men akkurat dette, det takler jeg dårlig. Hadde kroppen i det minste prøvd å finne tilbake til syklusen sin, så hadde det kanskje vært annerledes nå. Men INGENTING SKJER!! Og det tar fullstendig knekken på meg. Jeg er stolt av å ha klart å gå på jobb de dagene jeg har fått til det. For egentlig har jeg bare lyst å ligge k senga og se tv og spise chips hele dagen. All day, every day.

Så nå logger jeg ut herfra for en stund. Andres positive tester, som egentlig gjør meg oppriktig glad på andres vegne, blir også bare vonde påminnelser om at jeg står fullstendig på stedet hvil.

Takk for denne gang. Kanskje det nye året har gode nyheter på lur til oss, håper virkelig det.

Sender deg en stor klem, har veldig forståelse for den avgjørelsen du tar Håper du får en god jul!

 

[Marsmamman]

Gode klemmer og god jul en pause fra bv kan gjøre godt

 

[Gressløken]

Jeg opplyste om hvor jeg hadde lært det som en ren kilde, ikke en «dette har jeg hørt så da er alt annet feil» slik som du påstår, jeg har ingenting i mot å høre at noe er feil, men når du sier at jeg tar feil uten å komme med kilder så følte jeg at jeg måtte forklare på hvilket grunnlag jeg sa det jeg sa. Så da har du tolket ganske bredt hva jeg mente med det... Det at det er et fag på 1. året betyr ikke at det ikke er viktig. Anatomi og fysiologi er et av de viktigste faget i hele sykepleien fordi det legger grunnmuren til alt annet, så hva har det med saken at det er et første års fag? Når jeg lærte noe på universitetet nå i år så må jeg kunne stole på at det er basert på korrekt og oppdatert informasjon. En ting vi lærer mye om er hvordan folk blir farget av ting de kan. F.eks at en som kan mye om en ting vil fokusere mye på det kontra andre ting, det virker jo litt som det er det som er tilfelle her. At ditt syn er farget av at det er veldig vanlig, mens det statistisk sett ikke er så vanlig som du gjerne tenker. Vis meg gjerne tall som sier det er så vanlig så skal jeg for all del gi meg på det.

Helt alvorlig, slutt å bruk noen andres dagbok til diskusjoner slik som dette. Dere kan sende DM til hverandre.

 

[30ish]

Liksom 14 DPO (også kalt IKM)

Null symptomer i dag. Bortsett fra de vanlige livet-er-jævla-kjipt-symptomene. Utmattelse, kvalme, øm i brystkassen, smått øm nederst i magen, stiv i skuldrene, tett i pappen. Og med det mener jeg at det er to uker til julaften og ingenting er på plass. Bortsett fra én gave til min mor og to gaver fra min mor til min sønn. Julepynten er halvveis. Julebakst finnes det svært lite av. Jobben min har jeg droppet fullstendig ballen på. Jeg har sendt en lengre melding til fastlegen og bedt om enda en runde sykemelding og denne gangen har jeg krøpet til korset og bedt om psykologisk hjelp i tillegg. Jeg trenger noen å prate med i tiden som kommer, uansett hvordan den tiden her ser ut.

Jeg har ikke lyst å være så skjør som dette. Og vanligvis, når jeg er omgitt av gode folk som genuint vil meg vel, så har jeg det veldig bra. Da er jeg robust og takler det aller meste. Men akkurat dette, det takler jeg dårlig. Hadde kroppen i det minste prøvd å finne tilbake til syklusen sin, så hadde det kanskje vært annerledes nå. Men INGENTING SKJER!! Og det tar fullstendig knekken på meg. Jeg er stolt av å ha klart å gå på jobb de dagene jeg har fått til det. For egentlig har jeg bare lyst å ligge k senga og se tv og spise chips hele dagen. All day, every day.

Så nå logger jeg ut herfra for en stund. Andres positive tester, som egentlig gjør meg oppriktig glad på andres vegne, blir også bare vonde påminnelser om at jeg står fullstendig på stedet hvil.

Takk for denne gang. Kanskje det nye året har gode nyheter på lur til oss, håper virkelig det.

Trist at det er så vanskelig. Håper du får god hjelp og at julen blir grei til tross for dette. Du er ikke alene om å føle det med andres positive tester. Det er ingen god følelse. Sikkert lurt å ta deg en god pause. Håper 2024 blir et godt år for deg med gode nyheter Lykke til videre.

 

[Endelig_babylykke]

Venter fortsatt

Jeg hører hjemme i venteland, i venteland, i venteland, og alle de som vente kan de hører hjemme i….? VENTELAND!!!

Mensmurringer startet på fredag, og jeg tenkte ENDELIG! Men nei. Fortsatt ikke annet enn smerter. Så i dag ringte jeg sykehuset og spurte om de hadde mottatt henvisningen fra fastlegen (som ble sendt for snart 3 uker siden). Joda, jeg stod på venteliste, skulle få svar over helgen. Så ringte jeg legekontoret hvor jeg hadde time i morgen hos jordmor, og sa jeg ble stadig mer usikker på om jeg heller skulle gått til gynekologen. Hun jeg snakket med denne gangen svarte klart og tydelig ja, det burde jeg. Så da ble timen i morgen avlyst og hun satte meg opp klokken 8 tirsdag. Rett etter jeg la på, tikket det inn innkallelse fra sykehuset til time på tirsdag kl 9:30 Så fra å være alene i verden om problemene mine kan jeg nå avlyse ene timen. For ei suppe alt sammen ble nå… men jaja. Da får jeg kanskje svar før jul ihvertfall…

Samtidig fikk jeg vite at samboer skal være borte flere uker i strekk i februar, så hvis jeg har el den perioden så går vi glipp av en hel pp!! Det SUGER!! Så da er det store håpet januar da

Ellers har jeg prøvd å hatt pause fra forumet, men nysgjerrig og bekymret som jeg er så har jeg tittet innom. Men det er litt godt å «egentlig» ha pause også da…

Jeg skal gjøre noen grep for å forbedre psyken min, så jeg kan starte det nye året som en «ny og bedre selv». Liste kommer (eeeelsker lister)

 

[Tonks95]

Hahah, åh, det er jo nesten litt tragikomisk Fra å vente og vente på hjelp stakkars, til å få tilbud fra begge kanter på en og samme dag. Plutselig kan man velge og vrake, deet er ikke ofte

Men hurra!! Endelig skal du sjekkes opp. Høres veldig riktig ut å komme inn til gynekolog Ikke et like stort hurra for flere uker fravær i februar på samboeren, men vi får krysse fingrene eeeenda litt hardere for januar

 

[Endelig_babylykke]

Mens vi venter

(Både mens vi venter på undersøkelsen på sykehuset, og mens vi venter på å bli gravide igjen, oooog eventuelt i ventetiden med en liten spire i magen, for gudene vet jeg må ha noe annet å tenke på og være «opptatt» med)

Lese bøker (fikk to bøker i bursdagspresang tidligere denne uken, neste bok i serien kommer ut snart)

Aktivitet/trening (både for muskler og form generelt, men også opptrening av dårlig kne)

Ta rom for rom i huset og ordne alt som må ordnes (stort sett småting, men også litt maling og lamper og kranen på ene badet må fikses)

Strikke (jevnt og trutt, men helst ikke stresse med det)

Bake rundstykker (nå mestrer jeg boller, på tide å lære meg å lage rundstykker og brød)

Litt mer fokus på mat og kosthold generelt igjen (har blitt litt enkle løsninger og trøstespising i det siste)

Legge bort telefonen når guttungen er hjemme, være tilstede i lek og samtaler med ham, og øve på å ikke kjenne etter på hva som foregår inni kroppen…

Så får vi se om en måneds tid hvordan jeg ligger an med det her da

 

[Endelig_babylykke]

Spotting

Det kribler i magen, og murrer som bare det. Har begynt å spotte og håper håper håper det betyr at mensen endelig har tenkt å komme! Jeg jubler litt beskjedent for meg selv, og skal ta meg noen drinker med ei venninne i kveld. Og med all uflaksen vi har hatt i år og det faktum at vi avrunder året med å oppdage vannlekkasje i min mor sin nye leilighet i dag, tror jeg jaggu meg jeg vil dra fylla helt ut så snart kroppen min har nullstilt seg er vi jo tilbake i prøve-kjøret og jeg kommer ikke til å tørre å drikke så mye Herrrrrlig!

 

[AnneS]

Spotting

Det kribler i magen, og murrer som bare det. Har begynt å spotte og håper håper håper det betyr at mensen endelig har tenkt å komme! Jeg jubler litt beskjedent for meg selv, og skal ta meg noen drinker med ei venninne i kveld. Og med all uflaksen vi har hatt i år og det faktum at vi avrunder året med å oppdage vannlekkasje i min mor sin nye leilighet i dag, tror jeg jaggu meg jeg vil dra fylla helt ut så snart kroppen min har nullstilt seg er vi jo tilbake i prøve-kjøret og jeg kommer ikke til å tørre å drikke så mye Herrrrrlig!

Kos deg! Nyt tiden før prøvekjøret starter igjen

 

[Endelig_babylykke]

PP 2, CD 1 (ENDELIG!)


Ny prøveperiode, ny farge på overskriften
Så ja, TR kom endelig! (10 uker etter aborten) Betyr det at el-testen sist kan ha vært rett, men at TR er 6 dager forsinket? Jeg tolker det sånn ihvertfall. Ifølge PreMom kommer neste el da først 6.januar, men jeg håper kroppen nå er på vei inn i vanlig syklus, og holder en knapp på at el skjer rundt nyttår. Jeg skal prøve å holde forventningene lave denne gangen. Jeg skal også la være å teste til ihvertfall IKM. Men EL må jeg etterhvert begynne å teste etter, bare for å få ro i sjelen. Ikke mer «men hadde jeg egentlig el??» Nå må jeg få bort alle spekulasjoner og usikre momenter.
Usikker på om jeg fortsatt bør dra på sykehuset, har jo lyst å uansett få sjekket, men hvis jeg fortsatt blør på tirsdag (det er jo sannsynlig), så blir jo det alt annet enn trivelig, og uansett vanskelig å si om eventuelle rester fortsatt kan komme ut med mensen. Tror jeg ringer dem på mandag og hører…

Det eneste kjipe med å få TR akkurat i dag, er at vi egentlig skulle i badeland med guttungen. Det skulle være dagens luke i adventskalenderen. Men heldigvis har far i huset lyst å bake kakemenn, så da blir det det istedet.

Den virkelig gode nyheten er at nå kan jeg slappe av hele julen. Bare spise og drikke nøyaktig det jeg vil, prøve å få ned skuldrene, puste med magen. DET blir godt det!

Milepælene fra tidligere kan endelig få enda et kryss!!
[x] Negativ test = hcg ut av kroppen, null rest
[x] Første ordentlige TR etter MA/SA/BO
[ ] Teste etter el i pp fremover
[ ] Forhåpentligvis teste positivt igjen en gang snart

 

[AnneS]

PP 2, CD 1 (ENDELIG!)


Ny prøveperiode, ny farge på overskriften
Så ja, TR kom endelig! (10 uker etter aborten) Betyr det at el-testen sist kan ha vært rett, men at TR er 6 dager forsinket? Jeg tolker det sånn ihvertfall. Ifølge PreMom kommer neste el da først 6.januar, men jeg håper kroppen nå er på vei inn i vanlig syklus, og holder en knapp på at el skjer rundt nyttår. Jeg skal prøve å holde forventningene lave denne gangen. Jeg skal også la være å teste til ihvertfall IKM. Men EL må jeg etterhvert begynne å teste etter, bare for å få ro i sjelen. Ikke mer «men hadde jeg egentlig el??» Nå må jeg få bort alle spekulasjoner og usikre momenter.
Usikker på om jeg fortsatt bør dra på sykehuset, har jo lyst å uansett få sjekket, men hvis jeg fortsatt blør på tirsdag (det er jo sannsynlig), så blir jo det alt annet enn trivelig, og uansett vanskelig å si om eventuelle rester fortsatt kan komme ut med mensen. Tror jeg ringer dem på mandag og hører…

Det eneste kjipe med å få TR akkurat i dag, er at vi egentlig skulle i badeland med guttungen. Det skulle være dagens luke i adventskalenderen. Men heldigvis har far i huset lyst å bake kakemenn, så da blir det det istedet.

Den virkelig gode nyheten er at nå kan jeg slappe av hele julen. Bare spise og drikke nøyaktig det jeg vil, prøve å få ned skuldrene, puste med magen. DET blir godt det!

Milepælene fra tidligere kan endelig få enda et kryss!!
[x] Negativ test = hcg ut av kroppen, null rest
[x] Første ordentlige TR etter MA/SA/BO
[ ] Teste etter el i pp fremover
[ ] Forhåpentligvis teste positivt igjen en gang snart

Herlig, endelig!
Håper det går din vei neste pp

 

[Tonks95]

Hurra for mensen!!

 

[Spiire]

HURRA! Måtte denne syklusen bli normal og uten tull

 

[Endelig_babylykke]

PP 2, CD 3

TIME PÅ GYNEKOLOGISK

Dagen i dag startet med rolig frokost og en kaffe med mamma, som har måttet flytte inn til oss på grunn av vannlekkasje i sin leilighet. Vi har mer enn nok plass, så det er ikke noe problem, og hun hjelper til med guttungen. Litt slitsomt å måtte forholde seg til enda et voksent menneske her hjemme bare

Så var det (endelig!!) tid for gynekologisk undersøkelse. Jeg hadde allerede avklart at jeg kunne komme selv om jeg fikk mensen for to dager siden. Vi snakket litt om perioden fra aborten frem til nå, 10 uker med smerter i ulik grad, el-tester og rest som kom ut for ca 5 uker siden. Jeg fikk også spurt dem om mistanken min om at jeg har fremfall, og de sjekket meg grundig, både gynekolog, student og lege. Følte meg godt møtt og ivaretatt, heldigvis, selv om prosessen med å få selve timen var dritt.

Konklusjon av timen:
De så noe på skjermen, men var vanskelig å se nøyaktig pga mensen, var såpass lite (4 mm) og tynt at de anså ikke det som noe vi trengte å gjøre noe med uansett. Med mindre jeg får symptomer på betennelse, så skal jeg ikke bekymre meg.
Jeg har litt svak muskulatur i fremre vegg (??), så jeg fikk en brosjyre med øvelser jeg skal gjøre fremover. Ellers er det ikke noe de evnt vil gjøre med det før vi er ferdige med å få barn. Det positive var at jeg hadde rett knipeteknikk, så her er det bare å stå på

Ellers kan jeg regne med at el kommer ca når den skal og se om TR dukker opp når den skal. Så jeg er overlykkelig i dag, føler meg bare så lettet! Smertene jeg har hatt de siste 4-5 ukene har vært kroppen som har prøvd å sette igang mensen igjen, ikke noe å være redd for i det hele tatt Nå kan jeg puste lettet ut!!

 

[Endelig_babylykke]

PP 2, CD 5

Ja, jo, jeg er jo fortsatt lettet over at gyn-timen gikk så bra. Men den ordentlige gleden fikk jeg bare ha én liten dag. Samme kveld etter jobb kom stivheten i skuldrene og sykdomsfølelsen, tenkte vel egentlig bare at det var alt stresset som endelig skulle gi slipp, så jeg tenkte ikke mer over det og la meg tidlig. Våknet midt på natten med feber og var sengeliggende og i skikkelig dårlig form i hele går. Halsbetennelse nå da, hurra…. Julefølelsen kan jeg se langt etter. Jeg overlevde gårsdagen på Paracet og varm te med honning. Min mor er heldigvis her fortsatt, så hun kunne underholde guttungen og ta seg av middag og legging. Samboer hadde spillejobb.

I dag er formen litt bedre, men fortsatt vondt i halsen og har med dynen på sofaen. Bare tanken på å pakke inn gaver og vaske til jul er uoverkommelig, men heldigvis har vi noen dager på oss fortsatt.

Har forresten begynt å «telle ned» til el-testing, men blir ikke helt enig med meg selv. Ifølge et kjapt google-søk fant jeg at det er lurt å starte testingen på cd10, men PreMom skal ha meg til å starte allerede i morgen… men det virker jo litt unødvendig..? Jeg har jo nettopp hatt mensen..? Uansett ikke lenge igjen til cd 10, så jeg har en slags plan på å starte da. Jeg kommer nok ikke til å legge ut alle testene, men litt sånn i rykk og napp? Eller bare ved topp? Eller noe sånt…

Kjenner at humøret og livsgleden ikke akkurat er på topp nå… Ikke nok med at dette allerede har vært et drittår, ikke nok med at jeg skulle vært halvveis i svangerskapet mitt nå, neida… Nå står jeg ved startstreken igjen, syk og jævlig, og synes faktisk ganske synd i meg selv…

Og det må være lov innimellom det også, tenker jeg…

 

[AnneS]

PP 2, CD 5

Ja, jo, jeg er jo fortsatt lettet over at gyn-timen gikk så bra. Men den ordentlige gleden fikk jeg bare ha én liten dag. Samme kveld etter jobb kom stivheten i skuldrene og sykdomsfølelsen, tenkte vel egentlig bare at det var alt stresset som endelig skulle gi slipp, så jeg tenkte ikke mer over det og la meg tidlig. Våknet midt på natten med feber og var sengeliggende og i skikkelig dårlig form i hele går. Halsbetennelse nå da, hurra…. Julefølelsen kan jeg se langt etter. Jeg overlevde gårsdagen på Paracet og varm te med honning. Min mor er heldigvis her fortsatt, så hun kunne underholde guttungen og ta seg av middag og legging. Samboer hadde spillejobb.

I dag er formen litt bedre, men fortsatt vondt i halsen og har med dynen på sofaen. Bare tanken på å pakke inn gaver og vaske til jul er uoverkommelig, men heldigvis har vi noen dager på oss fortsatt.

Har forresten begynt å «telle ned» til el-testing, men blir ikke helt enig med meg selv. Ifølge et kjapt google-søk fant jeg at det er lurt å starte testingen på cd10, men PreMom skal ha meg til å starte allerede i morgen… men det virker jo litt unødvendig..? Jeg har jo nettopp hatt mensen..? Uansett ikke lenge igjen til cd 10, så jeg har en slags plan på å starte da. Jeg kommer nok ikke til å legge ut alle testene, men litt sånn i rykk og napp? Eller bare ved topp? Eller noe sånt…

Kjenner at humøret og livsgleden ikke akkurat er på topp nå… Ikke nok med at dette allerede har vært et drittår, ikke nok med at jeg skulle vært halvveis i svangerskapet mitt nå, neida… Nå står jeg ved startstreken igjen, syk og jævlig, og synes faktisk ganske synd i meg selv…

Og det må være lov innimellom det også, tenker jeg…

Av og til er det lov å syns litt synd på seg selv og vasking til jul løper ikke avsted, ta det med ro og plei deg selv nå!

Jeg har pleid å begynne å teste etter el cd10 (av og til cd9 hvis jeg blir utålmodig), men denne pp ble det cd8 pga smerter osv. Og da ble testen positiv, temp bekreftet el cd9

 

[Marsmamman]

PP 2, CD 5

Ja, jo, jeg er jo fortsatt lettet over at gyn-timen gikk så bra. Men den ordentlige gleden fikk jeg bare ha én liten dag. Samme kveld etter jobb kom stivheten i skuldrene og sykdomsfølelsen, tenkte vel egentlig bare at det var alt stresset som endelig skulle gi slipp, så jeg tenkte ikke mer over det og la meg tidlig. Våknet midt på natten med feber og var sengeliggende og i skikkelig dårlig form i hele går. Halsbetennelse nå da, hurra…. Julefølelsen kan jeg se langt etter. Jeg overlevde gårsdagen på Paracet og varm te med honning. Min mor er heldigvis her fortsatt, så hun kunne underholde guttungen og ta seg av middag og legging. Samboer hadde spillejobb.

I dag er formen litt bedre, men fortsatt vondt i halsen og har med dynen på sofaen. Bare tanken på å pakke inn gaver og vaske til jul er uoverkommelig, men heldigvis har vi noen dager på oss fortsatt.

Har forresten begynt å «telle ned» til el-testing, men blir ikke helt enig med meg selv. Ifølge et kjapt google-søk fant jeg at det er lurt å starte testingen på cd10, men PreMom skal ha meg til å starte allerede i morgen… men det virker jo litt unødvendig..? Jeg har jo nettopp hatt mensen..? Uansett ikke lenge igjen til cd 10, så jeg har en slags plan på å starte da. Jeg kommer nok ikke til å legge ut alle testene, men litt sånn i rykk og napp? Eller bare ved topp? Eller noe sånt…

Kjenner at humøret og livsgleden ikke akkurat er på topp nå… Ikke nok med at dette allerede har vært et drittår, ikke nok med at jeg skulle vært halvveis i svangerskapet mitt nå, neida… Nå står jeg ved startstreken igjen, syk og jævlig, og synes faktisk ganske synd i meg selv…

Og det må være lov innimellom det også, tenker jeg…

Vasking til jul er oppskrytt, bedre å vaske når alt er ute igjen slapp av nå og nyt jula klem

 

[Endelig_babylykke]

PP2, CD 6

Jeg hørte på PreMom og startet el-testingen allerede i dag jeg, bare for å være sikker tilfelle den faktisk skulle funnet på å komme om bare noen dager liksom… Jeg har også vært så dum at jeg driver og påpeker at «jeg må spise salami nå mens jeg kan, hehe», og driver å «teller ned» til IKM foran samboer. Han responderer fortsatt skuffende. På dette tidspunktet er jeg ikke sikker på om jeg ville fortalt ham om jeg ble gravid engang… Det føles hele tiden som at jeg er helt alene om denne drømmen, og veien til drømmen, og KAMPEN om å få det til. Dette kjente jeg ikke på første gangen vi prøvde. Før vi fikk sønnen vår. Da virket han liksom litt engasjert. Men igjen.. da testet vi jo ikke etter el eller noe. Og hadde kanskje hakket mer intimitet i forholdet Sånn ellers mellom oss akkurat nå har vi begge gått gjennom ganske mye på kort tid og egentlig hatt litt nok med oss selv. Håper vi finner tilbake til hverandre og kosen nå i romjulen, så lenge sykdommen begynner å slippe taket.

Sånn ellers har jeg begynt å stresse igjen. Bare tanken på en negativ test, eller nesten verre: en svak positiv test, gjør meg svimmel og hjertet begynner å banke i brystkassen min. Jeg kommer aldri i verden til å stole på det liksom. Ikke før laaangt uti.

Men vi gønner på, fordi dette er viktig for meg. Den roen og helheten jeg følte på den ene lille uken da jeg hadde reelle symptomer og visste at det var liv (før det forsvant), kan ikke sammenlignes med noen annet. Det føltes som at nå, nå blir alt rett.

Det er det jeg vil ha. Et barn nr 1, som bant oss sammen og et barn nr 2 som gjør oss komplett

 

[Endelig_babylykke]

PP 2, CD 9

Det er merkbart mindre oppdateringer på forumet for tiden. Det er i grunnen litt godt, det gjør det enklere å holde litt avstand. Strikkeprosjekt og juleferie med toåring gjør det heldigvis lettere å holde seg unna sosiale medier også. Jeg blir enormt trigget av å se andre annonsere graviditet og å se andres voksende mager. Derfor er jeg også usikker på om IKM gruppe kanskje er uaktuelt for meg. Samtidig klarer jeg ikke å holde meg helt unna, så jeg har lovet dem å snoke litt der i uke 2.

Ellers driver jeg på med el-testing ja, ikke at det gir meg noe som helst clue så tidlig. Fant tilbake til august da jeg målte etter el, da kom toppen først på cd 17, og el da på ca 18. Hvis det stemmer denne gangen også, har jeg ikke el før uke 1, og IKM blir uke 3 og ikke 2.

Allerede cd 1 sjekket jeg termin Hvis vi blir gravid igjen denne syklusen, får vi termin i september. Enda et høstbarn ville vært veldig fint Tørr ikke håpe, bare lengter litt.

Apropos å ikke tørre å håpe, jeg lurer på om det blir stille herfra rundt IKM, og ved eventuell positiv test. Ting kan jo for all del endre seg frem til da, men akkurat nå er jeg så langt nede at hadde jeg testet positivt i dag liksom så hadde jeg nok ikke trodd på det og heller ikke villet ha gratulasjoner på det. Kanskje ikke turt å si det til noen heller… ser nesten for meg å starte en evnt annonsering med en skjennepreken typ «hvis noen så mye som prøver å se lykkelig ut på mine vegne, såååå»

Morsomt å prøve å forutse, enda mer morsomt å se hvordan det faktisk blir. For alt jeg vet får vi ikke til å lage flere barn, så