Hva kommer nå? ❤️ Født 1 år etter BO/MA

PP2, CD 11

Fortsatt ingenting å melde om el, som forventet. Ble tatt på fersk gjerning da jeg skulle legge inn bilde i appen, forsikret samboer om at jeg ikke stresser, men må ta en test hver dag. Han sa ingenting. Sånn, absolutt ingenting. Så jeg tolker det selvsagt i verste mening og er krass og sur på ham hele tiden. Jeg føler meg nedstemt. Sånn akkurat på grensen til mildt deprimert. Jeg klarer å være glad sammen med guttungen, og jeg ler hvis noe morsomt skjer, så det er gode tegn. Men jeg gruer meg enormt til nyttår. Til vi bikker inn i 2024, uten baby i magen. Kanskje til og med uten el for alt jeg vet.

Jeg øver, virkelig virkelig øver på å ta det med ro. Jeg har et lite mantra som surrer og går i hodet mitt når jeg trenger det. «Det kommer til å gå bra, det må det bare». Og med «det» mener jeg livet. Og med «bra» mener jeg at uansett om det blir baby eller ikke, så må livet fortsette. Ting må gjøre, guttungen fortjener en lykkelig barndom selv om mora ønsket seg et barn til.

Han leker forresten baby for tiden. Vi snakker aldri om baby foran ham lenger. Men han visste at mamma hadde baby i magen og at babyen ble borte. Nå er favorittleken hans å ligge med hodet oppå meg og «være baby». Jeg spør om han har lyst på baby, og han nikker. Jeg spør hva som skjer hvis mamma får ny baby i magen, kommer mamma til å ha to babyer da? Han nikker og smiler. Han vil bli (evnt ville blitt) en så fin storebror :Heartred

Som dere kanskje kan forstå har jeg hatt tid til å grave meg ned i tankehullet mitt hvor jeg har overbevist meg selv om at det ikke blir noen ny baby. Og selv om jeg vet at det er bullshit å tenke sånn, så klarer jeg ikke å stoppe det.

Så sånn er ståa nå.
Håper formen og humøret snart blir bedre.
 
Endelig_babylykke skrev:
PP2, CD 11

Fortsatt ingenting å melde om el, som forventet. Ble tatt på fersk gjerning da jeg skulle legge inn bilde i appen, forsikret samboer om at jeg ikke stresser, men må ta en test hver dag. Han sa ingenting. Sånn, absolutt ingenting. Så jeg tolker det selvsagt i verste mening og er krass og sur på ham hele tiden. Jeg føler meg nedstemt. Sånn akkurat på grensen til mildt deprimert. Jeg klarer å være glad sammen med guttungen, og jeg ler hvis noe morsomt skjer, så det er gode tegn. Men jeg gruer meg enormt til nyttår. Til vi bikker inn i 2024, uten baby i magen. Kanskje til og med uten el for alt jeg vet.

Jeg øver, virkelig virkelig øver på å ta det med ro. Jeg har et lite mantra som surrer og går i hodet mitt når jeg trenger det. «Det kommer til å gå bra, det må det bare». Og med «det» mener jeg livet. Og med «bra» mener jeg at uansett om det blir baby eller ikke, så må livet fortsette. Ting må gjøre, guttungen fortjener en lykkelig barndom selv om mora ønsket seg et barn til.

Han leker forresten baby for tiden. Vi snakker aldri om baby foran ham lenger. Men han visste at mamma hadde baby i magen og at babyen ble borte. Nå er favorittleken hans å ligge med hodet oppå meg og «være baby». Jeg spør om han har lyst på baby, og han nikker. Jeg spør hva som skjer hvis mamma får ny baby i magen, kommer mamma til å ha to babyer da? Han nikker og smiler. Han vil bli (evnt ville blitt) en så fin storebror :Heartred

Som dere kanskje kan forstå har jeg hatt tid til å grave meg ned i tankehullet mitt hvor jeg har overbevist meg selv om at det ikke blir noen ny baby. Og selv om jeg vet at det er bullshit å tenke sånn, så klarer jeg ikke å stoppe det.

Så sånn er ståa nå.
Håper formen og humøret snart blir bedre.
Klikk for å utvide …
Utrolig leit at du har det sånn! Sender det masse babystøv, gode tanker og en gigantisk bamseklem :Heartred Det er noe dritt både aborten og depresjons tankene. Godt du har sønnen din til å lette litt på det vonde, så søt han er! Og mantraet ditt er også veldig fint, det går bra til slutt:Heartred
 
PP 2, CD 12

Jeg driver og sniker på IKM grupper nå, og når jeg ser de som skimter og gransker og tester flere ganger daglig, så kjenner jeg hvor deilig det er å være akkurat her jeg er i syklusen. Mellom TR og EL. Jeg tar én test hver dag, når den øker blir det noen dager med flere tester, men annet enn å prøve å få til noe ligging de rette dagene, så er det liksom veldig lite jeg får gjort med noe som helst. Og jeg håper jeg klarer å beholde den roen inn i prøvingen og DPO-land også. Den roen over at jeg ikke får endret noe uansett. Går det, så går det. Går det ikke denne gangen heller, så er det ikke så mye å gjøre med det. Mister jeg en gang til, så er det eneste jeg håper at jeg takler det litt bedre. Alt annet må jo faktisk bare gå sin gang.

Så når el kommer, skal jeg vente ca to uker før jeg evnt tester. Da jeg prøvde å bli gravid første gang, så testet jeg ikke før en uke etter IKM (som jeg ikke da visste hva var engang, så noob var jeg). En hel uke etter mensen skulle ha kommet. Og den var helt tydelig positiv.

Det er det jeg håper på nå også.
Det var en så fin opplevelse. Jeg håper neste gang jeg står med positiv test i hånden, at det også blir en fin opplevelse. :Heartred :smiley-angelic001
 
PP 2, CD 15

Jeg holdt en knapp på at el skulle være ca i dag, men nei, her er det fortsatt negative el-tester. Jeg stresser ikke med det enda, for jeg vet økningen plutselig kan komme raskt. Sist jeg sjekket el (i aug) kom økningen plutselig cd 16, og steg hele cd 17 før den sank igjen cd 18.

Det positive med å ha gjettet feil ang når el ville komme, er at jeg da også har tatt feil ang når TR vil komme, og det ser ut til at vi kan ta kjæresteturen vår nå i januar til avtalt tid. Var litt redd for å få TR akkurat den helgen vi skal ha hotellrom for oss selv :smiley-angelic006

I går fikk jeg plutselig vondt nedi magen, og jeg tenkte det kunne være el-smerter, men nei. Det her får jo ringvirkninger med at jeg ikke lenger stoler på kroppen sine signaler. Og fordi jeg var så skråsikker på graviditet første pp etter aborten, så tenker jeg at jeg ikke lenger skal kjenne etter. For jeg tolker ting feil og får forhåpninger. Vanskelig å la være å kjenne etter, men jeg skal prøve å bare ta livet med ro og fortsette med mine ting selv om jeg kjenner på ting.

Jeg prøver å mentalt forberede meg på at denne pp også går i dass, bare for å holde stresset nede. Men det er så vanskelig nå når vi går inn i nytt år uten ny baby i magen. Jeg skulle vært ca halvveis. Og her sitter jeg. Men det er en stund til mai fortsatt, og jeg håper så inderlig at jeg er gravid igjen innen termindatoen vi hadde sist. Men det hadde vært veldig godt å være forbi 12 uker innen den tid også… Da må det klaffe på denne pp eller neste:hilarious: men altså, jeg prøver å ikke stresse med det altså. Lover…
 
PP2, CD 15

Haha, søren, skulle ikke skrevet det der om utsatt el og TR, for nå ser det seff ut som ting er på vei likevel :hilarious: Flaks at vi har planer om litt kos i kveld uansett da, så slipper jeg å nevne de testene her til ham denne runden:happy:

Men… han skjønner det vel hvis jeg får el-topp nå og plutselig vil ha meg både dag og natt:hilarious::smiley-angelic006
IMG_9820.jpeg

IMG_9821.jpeg
 
PP 2, CD 16
Eggløsning i dag/i morgen

Teknisk sett fikk jeg toppen i natt, så i PreMom er den registrert på dagen i dag med EL i morgen. Tenker jeg går ut ifra det fremover. Vi fikk lagt inn aksjer i natt, ny date i kveld og kanskje vi får til en runde i morgen også :smiley-angelic001

Jeg lyver hvis jeg sier jeg ikke er håpefull, for såklart er jeg det. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for ikke å la det håpet ta helt overhånd og overkjøre alt annet. Jeg kommer ikke til å teste etter graviditet slik jeg gjorde sist. Jeg skal vente til jeg føler jeg må teste. Egentlig skulle jeg vente til en uke etter IKM, men vi har bestemt at vi tar kjæresteturen vår som planlagt om to uker, og siden vi sikkert da skal enten på konsert eller ihvertfall ut og spise og kose oss alene så føler jeg at jeg må vite om jeg kan ta meg noen glass eller ikke. Lørdagen når vi har hotell og barnevakt er jeg etter PM sine beregninger 11 DPO, tenker jeg pakker med meg en test og tar den før vi skal ut. Selv om jeg hadde veldig lyst å gjøre noe stas for å overraske samboer denne gangen, blir det nok bare da å fortelle ham eller vise ham evnt streken :smiley-angelic001 Klaffer det ikke denne gangen så håper jeg TR kommer når den skal og ikke midt i helgeturen vår, så får jeg være fornøyd med det. Og prøve å fokusere på alt det fine i livet:Heartred

Kjenner at det å starte det nye året med el faktisk er ganske fantastisk. Spesielt fordi samboer under nyttårssamtale ved middagsbordet annonserte at han håper vi får baby det neste året. Så rundt midtnatt passet jeg på å hviske ham i øret om at jeg har el.
Han ble glad :Heartred

Milepælene fra tidligere kan dessuten få enda et kryss!!
[x] Negativ test = hcg ut av kroppen, null rest
[x] Første ordentlige TR etter MA/SA/BO
[x] Teste etter el i pp fremover
[ ] Forhåpentligvis teste positivt igjen en gang snart
 
PP 2, CD 17

Da er jeg straks inne i det jeg synes er syklusens verste periode, DPO-land. Jeg HATER denne delen, hvor kroppen og hodet prøver å kartlegge symptomer og kjenne etter alt som foregår. Tilbake på jobb i dag, og det var jo trivelig det, masse ideer som er satt i sving og masse å sette seg inn i fremover. Håper jeg klarer å balansere livet litt bedre nå på nyåret og utover våren, så jeg ikke knekker sammen igjen.

IMG_9839.jpeg


Akkurat nå et humøret bra og jeg er håpefull. Ikke sånn «håper håper håper det blir baby»-typ håp. Men heller sånn håpefull for at det blir en fin vår. Jeg føler meg noen lunde selvsikker på jobb, vi har begynt å snakke om litt ting her hjemme (i forholdet) som har hengt litt i kulissene uten at vi har merket det. Endelig får vi til å snakke om det og ta litt tak i det, og det er faktisk mye takket være at min mor er her og kan passe guttungen så mye som hun har gjort nå i jula. Det har vært godt å være ute på byen og på fest sammen som kjærester, og det har vært godt å kjøre i bil sammen, bare jeg og ham og fått pratet uavbrutt om litt private ting. Det trengtes, for å si det sånn.

To uker til kjærestetur og hotellopphold, og jeg tipper vi må ta oss enda en prat enten da eller en annen gang før neste gang han skal være lenge borte, for jeg går og bærer på veldig mye usikkerhet mens han ser ut til å la livet bare gå videre. På noen vis virker det som han går videre uten meg, mens jeg blir igjen på stedet hvil og blir mer og mer bitter og distansert. Både med tanke på at vi mistet, men også ting fra tidligere i forholdet.

Det bunner i stor grad i dårlig selvtillit og selvfølelse, jeg vet jo det. Men det påvirker forholdet så mye…

Uansett… Stort sett håpefull, stort sett inspirert, stort sett rolig og lite stresset (enda).
 
PP2, 1 DPO

Jaja, det går ikke veldig bra med planen om å «ikke kjenne etter». 1 dpo og jeg er oppblåst og kjenner en slags stikking innimellom i løpet av dagen, faktisk litt vondt. Og har allerede tenkt tanken. Den tanken som alltid kommer når det foregår noe rart nedi der. «Kanskje jeg er gravid?» Nå er det jo så tidlig at man nesten helst skulle sagt blir istedet for er. Jeg sliter også mye med definisjonen gravid, etter å ha hatt bo. Jeg sier «sist jeg trodde vi var gravid». Ikke sist vi var gravid. Det er egentlig bare når det er snakk om testene og symptomene at jeg sier at vi var gravid, fordi de tingene var håndfaste bevis for at det hadde skjedd. Hvis det gir noe mening.

I dag var første dag tilbake på jobb på avdeling(i barnehage). Vi har spennende ting på gang og barna har modnes veldig på den lille juleferien de har hatt. Likevel er jeg helt sykt trøtt. Sovnet nesten mens jeg leste med guttungen etter jobb, og sovnet faktisk på sofaen etter middag :hilarious:

Det lover jo godt at jeg er så trøtt allerede før en eventuell graviditet :hilarious:
 
PP 2, 4 DPO

Dagene går fort, men kveldene går sakte. Jeg øver stadig på å ikke kjenne etter, men innimellom murrer det og jeg kjenner håpet, umiddelbart etterfulgt av en lammende redsel for å være tidlig i graviditet igjen, livredd for å miste igjen… Jeg fyller dagene med planer med guttungen, gjøremål her hjemme, litt jobb her og der når det trenges, god musikk og mye tv med strikking. Trening? Njaaa, burde blitt mer av det… Jeg går nok en inspirerende og travel arbeidsuke imøte, og så skal vi på kjærestetur til helgen :Heartred Og jeg teller virkelig bare ned til å dra, legger planer for hva jeg skal pakke med meg og hva vi skal finne på der. Og innimellom glemmer jeg at jeg også skal ta med meg en test. For jeg er redd for å bli livredd hvis den er positiv:smiley-angelic006
 
PP2, 5 DPO

Altså i dag murrer det bare noe så enormt, at selv om jeg prøver å la være å kjenne etter så er det helt umulig. Gjør vondt å ligge, sitte, være aktiv :hilarious: Jeg håper ikke for hardt enda, og mange av murringene har vært veldig lik mens-smerter. Det kjente jeg litt i går også. Fortsatt en god del dager igjen før jeg skal teste, går litt frem og tilbake mellom å ville teste fredag morgen eller lørdag morgen… enn så lenge vil jeg bare dokumentere symptomer og slikt for det er greit å kunne se tilbake på. Mye av det jeg har kjent hittil i dpo-land er veldig likt som sist, kanskje det bare er slik kroppen min har det etter el uavhengig av om jeg er gravid eller ei, hvem vet?:smiley-angelic006
 
Alma<3 skrev:
Dette blir spennende! Så flink du er til å prøve å distrahere deg enda kroppen driver og murrer og ordner sånn ❤️
Klikk for å utvide …
Men herregud som jeg strever nå. De siste dagene har det vært direkte vondt, klarte ikke ha på meg dongeribukse på jobb i dag fordi jeg er så øm :hilarious: Så jeg jobber for harde livet for ikke å la forhåpningene ta helt av:smiley-angelic006 Tankene er allerede «tenk hvis, tenk hvis». Offf… kjenner jeg gruer meg til helgen
 
PP2, 8 DPO

Første test røk i dag, sammen med selvbeherskelsen jeg trodde jeg hadde fått nå på nyåret :hilarious: Testen er selvsagt negativ… kan skimte en skygge liksom, men det kunne jeg hele desember også uten at det betydde noe som helst, så jeg prøver å la være å myse. Men det frister å gå inn og sjekke den hele tiden nå når jeg er hjemme med sykt barn… Blir ikke ny test før evnt fredag morgen, HVIS jeg orker. Murringen tok seg opp i går, og var skikkelig øm i går kveld da jeg la meg, men i dag kjenner jeg lite igjen. Spørs om det ikke klaffet likevel denne syklusen. Jaja…
 
Off… sykt barn og mye tid til å overtenke :hilarious: hvis det ikke har klaffet denne gangen, men TR kommer når den skal, så blir termin evnt 25.okt hvis det klaffer neste gang… det blir farlig nært bursdagen til storebror i så fall:hilarious: Han blir 3 år 30.oktober i år:hilarious: Herregud, for en dustete ting p henge seg opp i, men vil så gjerne at han ihvertfall får ha dagen sin i fred:hilarious:

Glemte å legge inn bildene av testen også, midt i frokostlagingen :smiley-angelic006
IMG_9874.jpeg
IMG_9875.jpeg
 
PP2, 8 DPO

I dag har vært en laaaaang dag. Har sikkert vært inne og sett på testen min 100 ganger allerede, og selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å vente til tidligst fredag med å ta neste, så kjenner jeg at nysgjerrigheten nærmest dirrer inni meg. Jeg MÅ vite om jeg får litt mer tydelig strek i morgen! Jeg er jo allerede innstilt på at det ikke ble likevel denne runden. Takler fint den biten, enn så lenge ihvertfall, det er verre med denne usikkerheten i disse dager, så jeg skal ihvertfall se etter svar. Om jeg får noe svar, det er jo noe helt annet :hilarious:
 
Back
Topp