Hva kommer nå? ❤️ Født 1 år etter BO/MA

PP2, 11 DPO

Kjærestedag 1 startet med negativ test. Ørliten skygge, men what else is new? Mensmurringene har tatt seg opp, må hive i meg paracet ved første anledning, og huske å kjøpe tamponger. Føkk… Vi startet kjæresteturen med shoppingrunde og jeg fant en Meny og knabbet med meg en pakke Make Sure, til neste gang. Var innom MH og ble dratt mot babyavdelingen, men ble tårevåt da jeg så «I love dad»-bodyen jeg hadde tenkt å kjøpe hvis positiv test… Humøret går opp og ned, tenker meg kvalm og har jo egentlig bare lyst å være alene og sove, men det kan jeg jo ikke… Skal finne oss noe lunsj og sjekke ut hotellrommet nå, så får vi se hva resten av helgen bringer… Har forresten også fått blåst ut med ei venninne i dag, og fikk tidligere i uken satt opp time med psykolog (endelig). Tror dette skal gå bra, er bare så kjipt at det ikke klaffet denne gangen heller…
 
PP2, 12 DPO

Menssmertene tok seg opp i går på vei inn til byen, kjøpte tamponger og gikk rett på do og fikk bekreftelse på at noe var på gang. Liten spotting, så jeg gråt noen tårer mens samboer bestilte mat. Drakk en cider og tenkte ikke over at murringene stoppet igjen, før senere på kvelden, når TR enda ikke hadde kommet for fullt. Vi koste oss skikkelig, med drinker og samtaler som ikke dreide seg om guttungen eller foreldrerollen, men hva vi ønsker i livet og hva vi ser for oss og hvordan vi ser på oss selv nå, og alt som en god date skal inneholde. Vi spise mat, og så ble det kos på hotellet, åh… fy søren… det er lenge siden det har vært så godt! Need I say more?

Uansett… TR har fortsatt ikke slått til slik hun pleier, men forrige gang begynte det også med spotting dagen før, og IKM er ikke egentlig før tirsdag. Så jeg smører meg bare med tålmodighet enn så lenge, og nyter at vi faktisk har vært kjærester igjen. Og ja, @Lil_sol vi fikk snakket ordentlig sammen. Da det kom noen tårer over lunsj-bordet fordi jeg var så anspent pga spotting rett før herlig hotellopphold, hoppet jeg bare i det. Vi fikk snakket om hva som er vanskelig og hvorfor vi opplever det som vanskelig, og hva vi event kan gjøre annerledes. Da han sa at han noen dager ikke er i humør til sex og ikke tenker på det, turte jeg å spørre om det er sånn at jeg skal spare meg for å initiere, eller om han blir med likevel. Og det ville han jo gjerne :hilarious: Tror vi bare må lære å sjekke opp hverandre igjen, ikke bare si « i dag må vi ha sex»:hilarious:

Så, mensen eller ei, graviditet eller ei, dette har vært en fin tur, definitivt. Akkurat det vi trengte:Heartred
 
Se på dere da, herlighet så glad jeg ble av å lese denne fine oppdateringen :Heartred :love7
Såååå digg å kose seg på tur, selv om dumme mensen kom og ingen baby denne mnd. Fin erfaring det for det mentale å ta med seg videre :Heartred er på ekte skikkelig glad inni meg nå hahaa:hilarious: Alltid godt når enden er god si!
 
Se på dere da, herlighet så glad jeg ble av å lese denne fine oppdateringen :Heartred :love7
Såååå digg å kose seg på tur, selv om dumme mensen kom og ingen baby denne mnd. Fin erfaring det for det mentale å ta med seg videre :Heartred er på ekte skikkelig glad inni meg nå hahaa:hilarious: Alltid godt når enden er god si!
Så herlig oppdatering :love017 Godt å lese at du har hatt en fin tur, mensen til tross ❤️
Dere altså :Heartred Ja, jeg er mer enn fornøyd med helgen, selv om det er kjipt at det ikke er baby på gang enda… TR har fortsatt ikke kommet, så bortsett fra en bitteliten spotting i går midt på dagen, så er det bare smerter igjen nå. Akkurat mistenkelig nok til at jeg grubler, men ikke noe mer enn det. Det fine med samtalen vår ved lunsj i går var at han viste oppriktig interesse for når neste el kommer, og vi kunne være skuffet sammen over at den ser ut til å komme mens han er borte en ukes tid. Vi ble enige om at vi uansett alltid prøver å få til litt kos før han drar og når han kommer hjem, og mer enn det kan vi ikke gjøre den gangen. Men for hver dag TR ikke kommer nå, så øker jo sannsynligheten for at vi kanskje rekker det likevel, så det er jo lov å håpe:hilarious:
 
Så godt at dere fikk hatt en så fin date og fikk snakket ut ❤️ høres ut som dere fant ordentlig tilbake til hverandre og det er så flott, for denne prøvingen tar på og romantikken blir jo ofte bare sugd helt ut av forholdet. Høres ut som en god plan videre, og veldig spent på denne TR som ikke kommer altså :love017 :nailbiting:
 
PP3, CD 1

Joda, der kom tanta gitt. Sammen med mageknip som er så ille at jeg blir hjemme fra jobb i dag. Guttungen har hostet hele natten også, så alle har sovet dårlig. Så han får en fridag med meg. Jeg er selvsagt lei meg. Men mest av alt er jeg lei meg fordi estimert el denne pp er 30.jan, og samboer er borte 26.jan-4.feb :arghh: Så det er helt sykt lite sannsynlig at det klaffer denne gangen også. IKM er satt til 13.feb, som tilfeldigvis var datoen jeg testet positivt med sønnen min for tre år siden… spørs om det er på tide med enda en pause herfra, men jeg kommer fortsatt til å teste etter el. Og det kan hende jeg dropper å teste etter graviditet denne gangen, hvis jeg ikke tenker at det klaffet. Vi får se. Kjenner jeg meg selv rett så blir det vel en test 13.feb uansett, hvis ikke TR kommer tidlig da.

Men ett lite spørsmål om tracking, når man spotter litt før TR kommer, legger man da inn mensen fra sportingen startet eller fra «alle sluser åpnes»? :hilarious: For både nå og sist syklus så la jeg inn fra slusene åpnes, selv om spottingen sist startet dagen før og nå startet på lørdag. Har litt å si i kalenderen ser jeg. For regner jeg mensen fra lørdag får jeg estimert el 26.jan… kjempeforvirrende dette her, synes jeg…
 
PP3, CD 1

Joda, der kom tanta gitt. Sammen med mageknip som er så ille at jeg blir hjemme fra jobb i dag. Guttungen har hostet hele natten også, så alle har sovet dårlig. Så han får en fridag med meg. Jeg er selvsagt lei meg. Men mest av alt er jeg lei meg fordi estimert el denne pp er 30.jan, og samboer er borte 26.jan-4.feb :arghh: Så det er helt sykt lite sannsynlig at det klaffer denne gangen også. IKM er satt til 13.feb, som tilfeldigvis var datoen jeg testet positivt med sønnen min for tre år siden… spørs om det er på tide med enda en pause herfra, men jeg kommer fortsatt til å teste etter el. Og det kan hende jeg dropper å teste etter graviditet denne gangen, hvis jeg ikke tenker at det klaffet. Vi får se. Kjenner jeg meg selv rett så blir det vel en test 13.feb uansett, hvis ikke TR kommer tidlig da.

Men ett lite spørsmål om tracking, når man spotter litt før TR kommer, legger man da inn mensen fra sportingen startet eller fra «alle sluser åpnes»? :hilarious: For både nå og sist syklus så la jeg inn fra slusene åpnes, selv om spottingen sist startet dagen før og nå startet på lørdag. Har litt å si i kalenderen ser jeg. For regner jeg mensen fra lørdag får jeg estimert el 26.jan… kjempeforvirrende dette her, synes jeg…
Jeg har pleid å regne fra "fossen" starter (jeg har spottet maks en dag i forkant, ellers bare noen timer) :shy: håper likevel det kan gå for dere, jeg har plutselig hatt el mye tidligere enn jeg har pleid de to siste pp. Kanskje det kan skje for deg også? :angelic:
 
PP3, CD 1

Joda, der kom tanta gitt. Sammen med mageknip som er så ille at jeg blir hjemme fra jobb i dag. Guttungen har hostet hele natten også, så alle har sovet dårlig. Så han får en fridag med meg. Jeg er selvsagt lei meg. Men mest av alt er jeg lei meg fordi estimert el denne pp er 30.jan, og samboer er borte 26.jan-4.feb :arghh: Så det er helt sykt lite sannsynlig at det klaffer denne gangen også. IKM er satt til 13.feb, som tilfeldigvis var datoen jeg testet positivt med sønnen min for tre år siden… spørs om det er på tide med enda en pause herfra, men jeg kommer fortsatt til å teste etter el. Og det kan hende jeg dropper å teste etter graviditet denne gangen, hvis jeg ikke tenker at det klaffet. Vi får se. Kjenner jeg meg selv rett så blir det vel en test 13.feb uansett, hvis ikke TR kommer tidlig da.

Men ett lite spørsmål om tracking, når man spotter litt før TR kommer, legger man da inn mensen fra sportingen startet eller fra «alle sluser åpnes»? :hilarious: For både nå og sist syklus så la jeg inn fra slusene åpnes, selv om spottingen sist startet dagen før og nå startet på lørdag. Har litt å si i kalenderen ser jeg. For regner jeg mensen fra lørdag får jeg estimert el 26.jan… kjempeforvirrende dette her, synes jeg…
Her har jeg telt CD1 som den dagen alle sluser åpnes :shy: Har inntrykk av at det er mest vanlig ❤️
 
Jeg har pleid å regne fra "fossen" starter (jeg har spottet maks en dag i forkant, ellers bare noen timer) :shy: håper likevel det kan gå for dere, jeg har plutselig hatt el mye tidligere enn jeg har pleid de to siste pp. Kanskje det kan skje for deg også? :angelic:
Håper håper håper!! :smiley-angelic001
 
PP3, CD 5

Humøret har vært møkk de siste dagene, men jeg har heldigvis kommet meg på jobb og hatt ganske gode dager der. Men guttungen har vært forstoppet og vært sint og slapp og hatt mye vondt. Har også en ekkel hoste igjen, så vi sover dårlig hele gjengen. Jeg holder på å strikke barselgave til ei venninne, samtidig som jeg prøver å gjøre ferdig småprosjekter her i huset samtidig som jeg prøver å leve sunnere :hilarious: I dag fikk jeg endelig til en liten 20-minutts treningsøkt mens guttungen badet med pappaen sin. På søndag blir det styrketrening! Føles som et vanvittig tiltak å skulle trene midt i dritten jeg føler jeg står i, nå når det fortsatt ikke har klaffet og vi ikke kommer til å få sjansen denne syklusen.

Apropos det. Litt usikker på hva jeg skal gjøre fremover i denne syklusen. Om jeg skal teste etter el selv om vi ikke «får brukt den», eller om jeg skal la være for ikke å leve i håpet om at det kan ha klaffet likevel. Kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg uansett til å bli stresset i dpo-land og rundt IKM, men denne gangen skal jeg vente å teste til etter IKM uansett. Prøve ihvertfall.
Nå har jeg jo fått kartlagt i to sykluser hvilke symptomer jeg får etter el, så kanskje jeg klarer å slappe mer av uansett hva jeg føler og kjenner på…

Uansett. Nå er det helg, og den skal nytes med mine fine :Heartred
 
PP3, CD 7

Kommet til konklusjonen om at jeg har det bedre hvis jeg vet når el har vært, så jeg kommer til å teste selv om jeg tipper den kommer mens samboer er borte. Men da kan jeg i det minste se om syklusen fortsatt er stabil, og kjenne etter de samme symptomene som de siste to syklusene. Bli bedre kjent med kroppen min da, men andre ord. Og det at vi uansett bommer er jo litt betryggende, da slipper jeg kanskje de svære forventningene mot IKM. Denne gangen tester jeg ikke før vi evnt har gått forbi IKM.

Jeg skal forresten til psykolog på mandag morgen. Jeg gruer meg noe enormt. Jeg håper jeg får til å styre tankene over på noe meningsfullt etterhvert, for nå tenker jeg egentlig bare på babykjøret, 24/7. Ja, jeg fikser ting her hjemme, strikker og jobber, men baki hodet surrer det alltid. Hva skal babyen hete? Når blir termin? Hvordan skal vi takle tobarns-tilværelsen? Så blir jeg stresset over at aldersgapet mellom barna bare blir større og større for hver syklus. Og jeg blir mer og mer pessimistisk. Hva om vi ikke får til å få flere barn?

Vi startet prøvingen i mai 2023.
Fortsatt har vi ikke nr 2 på vei :sorry:
Jeg ER så lei av å være prøver nå!

Når får jeg regnbuebabyen min?!?:smiley-angry017
 
PP3, CD 7

Kommet til konklusjonen om at jeg har det bedre hvis jeg vet når el har vært, så jeg kommer til å teste selv om jeg tipper den kommer mens samboer er borte. Men da kan jeg i det minste se om syklusen fortsatt er stabil, og kjenne etter de samme symptomene som de siste to syklusene. Bli bedre kjent med kroppen min da, men andre ord. Og det at vi uansett bommer er jo litt betryggende, da slipper jeg kanskje de svære forventningene mot IKM. Denne gangen tester jeg ikke før vi evnt har gått forbi IKM.

Jeg skal forresten til psykolog på mandag morgen. Jeg gruer meg noe enormt. Jeg håper jeg får til å styre tankene over på noe meningsfullt etterhvert, for nå tenker jeg egentlig bare på babykjøret, 24/7. Ja, jeg fikser ting her hjemme, strikker og jobber, men baki hodet surrer det alltid. Hva skal babyen hete? Når blir termin? Hvordan skal vi takle tobarns-tilværelsen? Så blir jeg stresset over at aldersgapet mellom barna bare blir større og større for hver syklus. Og jeg blir mer og mer pessimistisk. Hva om vi ikke får til å få flere barn?

Vi startet prøvingen i mai 2023.
Fortsatt har vi ikke nr 2 på vei :sorry:
Jeg ER så lei av å være prøver nå!

Når får jeg regnbuebabyen min?!?:smiley-angry017
Jeg håper du får regnbuebabyen din snart :Heartred det er vondt og tungt å være prøver, det skal være visst!
 
Kan vel være godt å prate med noen profesjonelle ❤️❤️

Tungt å være prøver.. håper du får spiren din snart ❤️
 
PP3, CD 8

Hadde det fantes en håndbok i «Hvordan være prøver uten å ha fokus på det», hadde jeg kjøpt den uansett pris.
De siste to dagene har jeg så mye hvit utflod og det klør og svir om hverandre nedi der, jeg skjønner ingenting av dette. Svei sist vi hadde sex og etter det har det bare blitt kluss liksom. Prøver å gå litt uten undertøy når jeg er hjemme, men vet ikke om det har noe å si… sorry tmi.

I går kjørte vi en spontantur bort på kvelden, mormor passet sovende guttunge i mellomtiden. Det føltes godt å kunne gjøre det igjen, vi har jo ikke kunnet gjøre det siden vi ble foreldre. Jeg kjente litt sommerfugler i magen og koste meg hele veien dit vi skulle, men på vei tilbake begynte jeg å tenke på prøvingen igjen fordi det kjentes ømt nedi livmoren igjen…

Nå når jeg hadde mensen kom det plutselig en pitteliten slintre-sak nedi bindet, og jeg tenker jo med en gang at NÅ har kroppen kvittet seg med alt! DA kan det klaffe neste gang?? Kanskje?? Og så vokser håpet igjen…

Sitter og teller ned minuttene til jeg skal inn på terapi-time her nå… jeg er så nervøs at jeg kunne tisset på meg!! Hva kan de hjelpe meg med liksom? Kommer jeg aldri noensinne til å bli helt frisk?

(Og seff var det en annen forelder fra barnehagen til guttungen som gikk forbi her nå, som tydeligvis jobber her… vet han har taushetsplikt og alt det der, men jeg synes sånt er kleint, vil jo ikke at hele verden skal vite at jeg sliter)
 
Ooookei… De to siste dobesøkene har det vært antydning til lyst rødt i alt det hvite klissklasset. Jeg har måttet skifte truse nå etter jobb. Jeg skjønner ingenting av dette her jeg. Tok en el-test, men glemte å ta med telefonen så fikk ikke registrert den på appen. Var uansett ikke positiv. Samtidig klarer jeg å krysse øynene og bli gal av skyggen på graviditetstest tatt på samme tid. Ikke fordi jeg trodde jeg kunne være gravid, jeg har jo nettopp hatt mensen, men bare fordi..
fordi jeg er gal…

Terapitimen gikk bra, og første gjennombruddet kom allerede etter første timen, ny psykolog. Selv om vi ikke fikk snakket veldig mye om prøvingen, så var det veldig godt å få luftet alt som plager meg.
 
PP3, CD 12

Okei, da var løpet kjørt for denne syklusen, da jeg nettopp kjørte samboer til flyplassen :sorry: Vi koste oss i går da, så hvis el skulle skje en av de neste dagene er det vel teknisk sett en sjanse, men jeg tviler. Samtidig hadde jeg så vondt nederst i magen/lysken, spesielt på høyre side, at jeg til slutt måtte dra hjem fra jobb i dag. El-testene de siste dagene har ikke vært noe å juble over, men plutselig etter jobb så hoppet den litt, så noe er i hvertfall i gang. Og denne gangen skal jeg teste til el, og så skal jeg ikke ta i en graviditetstest før 12 dpo, evnt IKM. Skal heller ikke inn i noe IKM gruppe denne gangen. Planen er å ha litt lave skuldre. Prøve ihvertfall. Samtidig lurer jeg på å prøve å tempe. Men usikker på om jeg får til å gjøre det hver morgen, og det blir ihvertfall ikke stabilt klokkeslett, siden det varierer når jeg starter på jobb og når jeg da må stå opp… uansett litt sent å starte temping nå i syklus sikkert?
 
PP3, CD 15
Eggløsningsdag

Jeg er utslitt. Jeg har hatt så vondt av og på gjennom hele helgen. Smertetoppen kom i natt, våknet plutselig og lå og vred meg i smerter og pustet og peste. Hjemme i dag og begynner å lure på hvordan i huleste jeg skal navigere livet mitt fremover nå. Jeg er så lei av krav og forventninger på jobb, jeg er lei av at kroppen min har så mye smerter, jeg er lei av situasjonen her hjemme med mamma og at samboer nå er borte samtidig. Og jeg er så lei av prøvingen! Men det er det eneste viktige i livet mitt! (Bortsett fra sønnen min da). Jeg klarer ikke å konsentrere meg, distrahere meg eller å gjøre det som kreves.
I natt lå jeg i seng uten trekk på, fordi jeg ikke gadd å ha på sengetøy før jeg la meg. Jeg ser på det som et sykdomstegn, når jeg velger bort helt vanlige sånne oppgaver…
Jeg har ny time hos psykolog om en uke. Jeg ser ingen utvei tilbake til «det vanlige livet». Jeg savner å fungere. Og jeg savner å ikke være «prøver». Jeg savner å være engasjert i jobben min, eller hobbyen min, eller bare kose meg i familielivet og hverdagen…
 
PP3, 1 DPO

Føler meg helt mørbanket i livmoren. Skikkelig ømt og vondt når jeg beveger meg. Klarer ikke bli håpefull lengre heller, blir bare lei meg. Har dialog med fastlege ang gradert sykemelding, lurer på om det er lurt altså. Jeg er jo så fullstendig opphengt i dette her og går bare å kjenner på ubehag. Blir rett og slett helt gal. Og dette var den syklusen jeg skulle ta det helt med ro fordi det ikke kom til å være noe sjans likevel.
Aksjer lagt torsdag, el-topp søndag, el mandag.
Ikke de beste oddsene… men så har det ikke klaffet de andre gangene når vi har vært mer aktive heller da…
Hva gjør jeg galt liksom? :smiley-angry017
 
Back
Topp