Kjempe fin økning!Det ser heldigivs ut til at hcg øker i kroppen i alle fall. Det gjør meg optimistisk og gladDette er vanlige tester og øverste er fra i går, midterste i dag tidlig og nederste nå! 3+5 i dag og første milepæl blir 4 uker og passert IKM
Vis vedlegget 357799
Tenk om jeg i morgen er ferdig med livets nest siste graviditetstest? DET er vemodig, det! Selvom denne perioden er en berg og dalbane av følelser, er det en fantastisk spennende og unik tid i livet! 
Nå føler jeg meg bare usikker og har heller ikke flere tester igjen. Skulle gjerne testet i morgen tidlig også, kjenner jeg nå. 
Blæææh! Har hatt så dårlig følelse på at det går galt i hele går. Fordi noen av symptomene forsvant litt. Feks lite utflod og mindre stikninger og murringer i magen. Heldigvis var tempen i morges fremdeles høy (tror jeg målte ca hver time gjennom hele natten i panikk for at den skulle stupe), men jeg fikk en skikkelig vond klump i magen når jeg tok min siste preggo test i dag tidlig. Syns streken brukte litt lang tid på å komme og at den ikke var så sterk og tykk som den i går, men ser heldigvis ganske likt ut når jeg setter dem sammen. Har det uansett litt dritt nå, for skulle så gjerne avsluttet testinga med megastrek som var tydelig stekere enn i går og god følelse
Håper symptomene kommer snart
Øverste test i går, nederst nå!
Kjøpte derfor en tipakk make sure-tester I sted, og nå har jeg troa igjen. Sååå får vi bare se hvor lenge det varer nå 
Så gøy!! 
Jaaa disse ukene er en skikkelig prøvelse, full av oppturer og nedturer og spenning, ikke minst! Bare å prøve å fylle dagene, si! Bare synd jeg har steiket den siste uka og dermed ikke hatt jobb å tenke på!
Men ja, testinga! Haha! Altså, ja! Det er helt umulig å ikke teste hver dag eller sammenlikne, selvom man blir åndsvak av det
Hvordan har du det nå? Med en liten stor baby
er ingen tvil om at dette ser fint ut❤ heier på terminspire jeg altså!
tiden løper fra meg! Føler jeg kunne vært hjemme for alltid slik ting er nå
hun er så fin og vi har det koselig og gøy sammen❤
Helt enig med deg. Skjønner deg veldig godt. Vi som har opplevd å miste er nok hakket mindre naiv enn de som ikke har opplevd noe sånt. Men de er jo heldige da, som bare blir gravide og som slipper å være redde for å miste. De har nok sine bekymringer, de også.
Har lest litt her inne noen ganger uten å kommentere, men nå vil jeg legge igjen spor. Først og fremst - gratulerer så mye med fine tester
Krysser fingrene for at det går hele veien og at du snart får litt ro rundt det. Men det er enklere sagt enn gjort, jeg vet, for disse bekymringene er altoppslukende den første tiden 
Men jeg syns det ser veldig bra ut 
Og det må man få lov til. Sender deg mange klemmer 
Jeg skjønner deg så godt, jeg misunner de som er det jeg kanskje kaller «lykkelige uvitende», det må være så sykt fantastisk å være gravid når man ser på ultralyd som en undersøkelse for å sjekke kjønn. Så jeg føler med deg, og tenker det samme. Men vi alle har våre perspektiver og ting vi kanskje tar for gitt, helt til livet gir en slap in the face. Sender deg en klem herfra!
blir litt "ødelagt" av å miste
På en måte er det jo bare fint at folk vet om det tidlig, da får man mye støtte og trøst hvis det går galt, men på den andre siden må man jo stadig forklare hva som har skjedd og slik rippe opp i "dritten". Vi venter til tul i uke 6 (9 dager til) før vi forteller det til våre nærmeste denne gangen. Er litt gøy å holde det skjult også -det har vi ikke klart tidligereHelt enig med deg. Skjønner deg veldig godt. Vi som har opplevd å miste er nok hakket mindre naiv enn de som ikke har opplevd noe sånt. Men de er jo heldige da, som bare blir gravide og som slipper å være redde for å miste. De har nok sine bekymringer, de også.
Husker da jeg var gravid og googlet symptomer osv., og kom inn på dette forumet. Jeg ble helt skremt av hvor mange som opplevde SA/MA, og tenkte det bare skjedde med noen veldig få. Men etter å ha opplevd det selv, tenker jeg det kan skje alle, og blir skikkelig redd på andres vegne når de blir gravide, og jeg skjønner ikke at folk tør å fortelle om graviditet tidlig. Selv fortalte vi det til venner og familie mellom uke 6 og 10, og det var ikke hemmelig etter uke 12. da sa jeg det til klassen min og alt... to uker senere fikk vi vite at det ikke var noe liv... man blir jo helt knust av en sånn opplevelse, ikke rart man blir redd for å oppleve det igjen.
Har lest litt her inne noen ganger uten å kommentere, men nå vil jeg legge igjen spor. Først og fremst - gratulerer så mye med fine tester
Og så til podkasten - jeg forstår SÅ godt hva du mener. Har ikke hørt på den selv og nå er jeg et godt stykke forbi ultralyden, men jeg sleit veldig med at familie gleda seg sånn til vi skulle på ultralyd. De tok det som en selvfølge at alt var fint og jeg ble gal. Jeg mista i MA i uke 8 i fjor sommer, før vi sleit et halvt år med uregelmessige sykluser og det sitter sånn i kroppen. Jeg ble kalt hysterisk fordi jeg så for meg det verst tenkelige i forbindelse med OUL og jeg klarte ikke glede meg skikkelig, men jeg tror at når man har gått gjennom et tap, så gjør man alt for å beskytte hjertet sitt
Nå er du jo godt over halvveis, hvis ikke jeg regner feil Så deilig <3 Ultralyden er jo tross alt for å se om alt er som det skal, så det burde jo være litt nerver rundt det, tenker jeg. Å bli kalt hysterisk, er i alle fall teit -man vet jo tross alt ikke om det går bra, og det skjer jo at man får dårlige nytt, bedre å være forberedt enn naiv, tenker jeg! Når man attpåtil har opplevd å miste, enten ved ma, sa eller som meg, senabort, vet man jo så veldig godt at alt ikke er rosenrødt. Synd folk ikke kan respektere at man kan være bekymret. Det er jo en reel følelse, ikke noe man later som, liksom! Jeg ble litt hysterisk etter oul også, for etter vårt tap fortalte "alle" om sine tap som både var like før og under fødsel. Så når jeg egentlig så på oul som en milepæl fikk jeg jo alle skrekkhistoriene om ting som skjedde mye senere å forholde meg til også Takk for klemmer Håper du har det fint og at lille sparker og koser seg
Tuusen takk for klem <3 Ja, det skulle jeg virkelig ønske at jeg kunne være ogsåJeg skjønner deg så godt, jeg misunner de som er det jeg kanskje kaller «lykkelige uvitende», det må være så sykt fantastisk å være gravid når man ser på ultralyd som en undersøkelse for å sjekke kjønn. Så jeg føler med deg, og tenker det samme. Men vi alle har våre perspektiver og ting vi kanskje tar for gitt, helt til livet gir en slap in the face. Sender deg en klem herfra!
Men, sånn er det jo ikke, og det er vel også kanskje bra -så er man litt mer forberedt på at gærne ting tross alt kan skje.
Så bra at det går bedre med deg, og at du er forbi oul <3 Så deilig at alt var braDet er helt lov å tenke sånn! Skjønner deg så godt. Har ikke selv opplevd akkurat det du opplevde, men har blitt møtt av en MA på første ultralyd i uke 9.
Nå er jeg straks i uke 19, og har vært på 3 ultralyder. Før den første var jeg nok mest nervøs, da hadde jeg nesten panikkanfall på venterommet.
De to neste ultralydene har kjæresten vært med på, og det har vært beroligende.
På onsdag var jeg på den ordinære ultralyden, og var jo på forhånd klar over at alt hadde sett bra ut i uke 12, pluss hørt hjertelyd hos jordmor i uke 16. Likevel var jeg nervøs. Hva slags kjønn det var ville være en bonus, det viktigste er å se at alt ser bra ut.
Men skulle veldig gjerne vært en av de "naive" som ikke tenker på at det kan være noe galt. Tenk så deilig de har det!
Er enda ikke overbevist om at graviditet er garantert baby, men blir roligere og roligere jo lenger tid som går nå
Vi var også på ultralyd i uke 12 den gangen det gikk galt, og alt så bra ut da, så jeg klarer virkelig ikke å stole på at ting er som det skal før oul, eller aller helst; etter kidden er ute <3 Jeg går alltid og gruer meg til ultralydene nå, går inn med en innstilling om at dette ikke går, og det er jo litt trist. Skulle så gjerne ønske jeg kunne være positiv og glad. Nå er det bare ni dager til tul i uke 6+2 eller noe sånt, og er hundre prosent sikker på dårlig nytt. Handler mest om å overleve for meg Så fint at kjæresten fikk være med btw! Det er kanskje ikke gitt nå i koronaen?
Haha, graviditet og det å finne ut av graviditet i filmer, ass! Haha, må le her! Det er så utrolig urealistiskTror mange kan kjenne seg igjen i disse følelsene, spesielt når en har gått igjennom litt selv...... det er tøft å de hvor lett andre tar på det å bli og være gravid, som om ingenting kan gå galt med dem! Tenker (og sier høyt) hver gsng jeg der en film/serie der en fåt positivt test og de løper å forteller alle det fra første sekund at " bare vent, det kan gå galt" "at de tørr"
Skjønner at du føler at du ikke kan glede deg til ul, trodde jeg også, men kom til et punkt hvor jeg gledet meg skikkelig og det var så befriende og deilig! Håper virkelig du får kjenne på den følelsen❤
Men så bra at du har klart å glede deg til ultralyd igjen. Håper det skjer med meg også. Fikk jo en sønn etter vi mistet og hadde tett oppfølging med ham, men det var nok først etter organrettet ultralyd på Riksen jeg virkelig klarte å tro på det. Fikk jo en del ultralyder etter dette også, og de gledet jeg meg til. Blir nok samme denne runden. Overleve frem til Riksen rundt uke 18 Leeeenge igjen, ass
Så bra at det går bedre med deg, og at du er forbi oul <3 Så deilig at alt var bra
