Jeg må bare si hvor utrolig lettet og glad jeg er for at mannen ble glad over graviditeten! Det hører med at han ikke egentlig ville ha et barn til enda, av forskjellige grunner, men mye pga han ville bli ferdig med utdanningen (han er ferdig neste sommer) og få seg jobb først. Nå da jeg fikk positiv test gratulerte han og var glad, litt bekymret pga det med jobb, men mente vi alltids klarer å løse det. Og han nektet å skulle tenke på at det kanskje kunne gå galt, da ville han bare bli lei seg, og da jeg for sikkerhets skyld spurte om hva han tenkte om å eventuelt skulle avbryte (jeg tror ikke jeg hadde klart det, men ville ha hans tanker) var ikke det aktuelt. Jeg har vært veldig engstelig for reaksjonen hans, så ville så gjerne dele lettelsen og gleden med noen! 

(og som han selv sa, han visste jo hva han gikk til... Det var vel kanskje ikke for ingenting at han denne syklusen bare lot være å både hoppe av i svingen og spørre om det var trygt, en god stund etter at jeg var ferdig med mensen...
)


(og som han selv sa, han visste jo hva han gikk til... Det var vel kanskje ikke for ingenting at han denne syklusen bare lot være å både hoppe av i svingen og spørre om det var trygt, en god stund etter at jeg var ferdig med mensen...

drakk færre i DPO land, heldigvis. Tror det hjalp å kutte helt ut. Og har gått helt fint, men var litt godt å nyte den friske smaken av energidrikk i sommervarmen igjen. Og litt placeboeffekt gjør ingenting

), også har jeg flere ønsker alt ettersom om det er gutt eller jente 

). Nå må jeg bare få ferdig en sommertopp til meg selv, så blir det babystrikk hele veien