Har dere fortalt andre om graviditeten og hvilke reaksjoner har dere fått?

Det er bare Mannen og jeg som vet om det foreløpig (8+4), og jeg synes det er ganske koselig å ha hemmeligheten for oss selv :Heartred Men jeg føler meg veldig oppblåst og synes jeg ser ganske gravid ut, så det er vel snart på tide å fortelle nyheten. Først og fremst til jentene våre på 2 og 4 år, og våre foreldre, søsken, besteforeldre og nærmeste venner. Men også til et par av kollegene mine for å slippe situasjoner som ikke er så gravidvennlige på jobb (sykepleier på sykehus). Sjefen er på jobb i 4 uker fremover, så hun får vite det når hun er tilbake. Passer meg i grunnen bra, for hun kan være litt løsmunnet :p

Med nr. én fortalte vi det til familiene våre etter 6 uker, og med nr. to fortalte vi det etter 8 uker - og alle reagerte med glede. Nå vet jeg at ihvertfall mamma blir kjempeglad (hun har snakket litt om å få flere barnebarn; hun har 3 jenter), men tror generelt at våre nærmeste familie og venner blir glad for det. (Selv om det føles litt sånn at to barn er allment akseptert, men når man begynner å få 3, 4 osv så synes folk det begynner å bli "nok" på et vis. Synd for dem, i så fall :p;))
 
Er 12 uker i dag så vi fikk guttungen til samboern til å fortelle det til svigers. Svigermor tørket et par tårer og etterpå kjøpte hun en bamse som det står min første bamse på foten <3
Gleder meg til å fortelle pappa og venninnene mine :)
 
12 + 3. Vi fortalte det til nærmeste familie i dag. Alle glade :) Masse lykkeønskninger og et par tårer. Men har gitt munnkurv så vi rekker å fortelle det til de nærmeste vennene selv. Er ikke så lett når det er ferietid, så det blir nok over telefon :)
 
Er en del som vet det. Er 11+1,og har fått litt forskjellig tilbakemeldinger. Noen mener vi ikke må glede oss for mye siden vi har mistet tre ganger før. Også har du de som er overlykkelige:-)
 
Er en del som vet det. Er 11+1,og har fått litt forskjellig tilbakemeldinger. Noen mener vi ikke må glede oss for mye siden vi har mistet tre ganger før. Også har du de som er overlykkelige:-)
Ikke glede seg for mye? Jeg syntes det er bedre og eventuelt bruke tid på å glede seg. Å gå rundt å bruke energi på å være negativ til en sak som like gjerne kan ende godt som vondt virker for meg veldig unødvendig :)
 
Ikke glede seg for mye? Jeg syntes det er bedre og eventuelt bruke tid på å glede seg. Å gå rundt å bruke energi på å være negativ til en sak som like gjerne kan ende godt som vondt virker for meg veldig unødvendig :)

Ja, vi gleder oss med enn noen gang :-) For denne gangen har vi jo sett liv :-)
 
Er en del som vet det. Er 11+1,og har fått litt forskjellig tilbakemeldinger. Noen mener vi ikke må glede oss for mye siden vi har mistet tre ganger før. Også har du de som er overlykkelige:-)
Vi har også noen som tenker det samme i forbindelse med at vi har mistet før. Jeg tror det er deres måte å være glade i oss - og den lille, men at de er redde for at vi skal måtte oppleve et slik tap på nytt.
 
Vi har også noen som tenker det samme i forbindelse med at vi har mistet før. Jeg tror det er deres måte å være glade i oss - og den lille, men at de er redde for at vi skal måtte oppleve et slik tap på nytt.

Jo,man kan jo se det sånn også. Men man kan jo gratulere uansett synes jeg :-) Dette er ganske nær familie.
 
Nærmeste på begge sider vet det, både familie og venner. Nå som jeg er over 12 uker kommer jeg ikke til å legge skjul på det lengre. Jeg jobber på et sjukehjem med mange ansatte, og når ferien er ferdig må jeg røpe hvorfor jeg har fått litt andre arbeidsoppgaver (uten de tyngste løfta) og hvorfor magen vokser. Og når så mange får vite det (særlig her på bygda) så blir det snakket om uansett.

Går det galt, så er det forferdelig trist, ja. Men jeg tror sorgen er lettere å bære hvis folk rundt deg vet hva man har gått igjennom.
 
Satt faktisk med samme følelsen selv angående svigerforeldrene. Vi sa det, det ble litt rar stemning og dett var dett! Aner egentlig ikke hva de syns, men men... Tenker det blir litt annerledes med tida :D
Sånn var det her også.. hadde kjøpt et krus som det står verdens beste bestemor og Ga til svigermor sist hun var på besøk.. ble litt klein stemning, ikke noe Gratulerer og hun presterte å si at det kom overaskende på.. Da kjøpte jeg og samboeren hus I april I fjor og stasjonsvogn I februar I år, hvem som helst så den komme liksom☺ Greit nok at vi bare hadde vært sammen I 4 måneder før vo kjøpte hus altså, men nå har vi vært sammen I 1år og 7 måneder så dette er noe vi virkelig vil ☺ Fikk desverre et litt annet syn på svigermor etter den hendelsen...
 
11+1, fortalte det til de på kontoret i dag. Benyttet anledningen til å fortelle om graviditeten gjennom å fortelle at jeg har behov for mammabukse fremover. Så gratulerte de meg masse, og skulle prøve å finne en bukse til meg, så nå blir magen glad fremover =) hehe
 
Omtrent alle vi har fortalt det til har begynt å gråte av glede.. utenom min pappa som ga meg en klem og begynte å snakke om noe helt annet med en gang..
 
Sånn var det her også.. hadde kjøpt et krus som det står verdens beste bestemor og Ga til svigermor sist hun var på besøk.. ble litt klein stemning, ikke noe Gratulerer og hun presterte å si at det kom overaskende på.. Da kjøpte jeg og samboeren hus I april I fjor og stasjonsvogn I februar I år, hvem som helst så den komme liksom☺ Greit nok at vi bare hadde vært sammen I 4 måneder før vo kjøpte hus altså, men nå har vi vært sammen I 1år og 7 måneder så dette er noe vi virkelig vil ☺ Fikk desverre et litt annet syn på svigermor etter den hendelsen...

Vi var hos svigers igjen for noen dager siden og må si at de virkelig var annerledes. Tror de fikk litt sjokk da vi kom med nyheten.
Nå snakka de ikke om annet da vi var der, noe sol gleder meg veldig :happy: var litt lettet etterpå og følte virkelig at de gledet seg! :)
 
Fortalt nylig til mine foreldre. Deres første barnebarn. Min far ble glad men sa ikke noe og min mor sa bare, så artig. Gratulerer. Thats it... ikke noe mer snakk om det. Men nå skal det sies at naboen kom akkurat rett etterpå, og det er ikke noe offentligheten skal få vite enda.

Kanskje vi får snakket mer om det når det blir ferie sammens med dem til neste uke. :)

Svigers ble kjempeglade og begynte å gråte. Deres 6 barnebarn! Fikk masse klemmer og gratulasjoner. Veldig koselig :)
 
Fortalte det til begge familiene, foreldre, søsken og besteforeldre etter tidelig ul i uke 9+4. Alle ble veldig glade og samtlige begynte å grine.. hehe :happy7 Venner på begge sider ble også veldig glade, ikke så mange som ble direkte overrasket da det kom på et naturlig tidspunkt :Heartred
 
Back
Topp