Ja det er akkurat det... selv om det "bare" er en mnd til neste forsøk så er det veldig mye lenger nå enn for en person som er 29... Noen ganger blir jeg misunnelig på menn, som har så mye mer tid på seg...
Godt voksne prøvere (35+)
- Trådstarter JenteMammaTil2
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Og hver gang mensen kommer er det en påminnelse av alle de andre gangene det ikke ble noe av. Nei, huff, nå blir jeg dyster her! Men det er krevende av og til, ja. Godt man ikke er aleine.
Jeg fyller 40 om noen måneder... og jeg vet det blir reaksjoner om jeg blir gravid. Kjæresten er 51 år så det hjelper ikke på. Men sånn er livet. Mine tre tenåringer vet ikke at vi prøver. Jeg sa på spøk en dag at det kunne jo være jeg fikk flere barn. Hun ene sa at det hadde vært skikkelig koselig, guttungen sa at da måtte jeg skynde meg å pule for jeg begynte å bli gammel... og siste frøkna himla med øynene
så ja, blir spennende å dele med dem om det blir realiteten. Alle andre sine meninger driter jeg rett og slett i. Et eventuelt barn vil bli elsket og tatt vare på.
Jeg er super-stolt prøver på 43 år. Fikk min første når jeg var 41 år. Mannen og jeg har vært sammen siden vi var 24 år, men har hatt andre prioriteringer enn barn. Ingen rundt oss som synes det er negativt.
Noen vet at vi prøver fordi jeg hadde MA i uke 8 i september og det ble vanskelig å holde skjult for enkelte (også var det ganske fint å dele skuffelsen og sorgen).
Last edited:
Jeg er 39 og gruer meg litt til å eventuelt si det til folk om det blir.. jeg vet mange rundt oss tenker vi er for gamle ..
Jeg er 35 og har nettopp gjennomgått SA i u 6+4. Min første graviditet, min første SA. Det var veldig tøft både fysisk og psykisk, og nå kjenner jeg på en misunnelse i forhold til alle de rundt meg som er gravide. Det er heller ikke en god følelse å ha. Jeg ønsker jo det beste for de jeg er glad i. Er også veldig redd for at det skal skje igjen, samtidig som jeg bare vil bli gravid igjen så raskt som mulig. Barneønsket ble ekstremt sterkt når det først kom.
Isond
Elsker forumet
Mulig det er kommet opp her før, men dere som er rundt 40 og over og har prøvd lenge: Har årsaken vært tydelig, altså har dere tatt blodprøver med dårlige hormonverdier - f.eks. veldig lav AMH og høy FSH, eller andre konkrete, tydelige verdier som forklarte uteblitt graviditet? Eller har forklaringen bare vært generelt høy alder?
Jeg har jo prøvd over ett år nå, med kun 3-4 kjemiske å vise til, selv om jeg har gode verdier på blodprøver og alt ser fint ut i livmor og eggstokker.
Jeg har jo prøvd over ett år nå, med kun 3-4 kjemiske å vise til, selv om jeg har gode verdier på blodprøver og alt ser fint ut i livmor og eggstokker.
Snusepus
Flørter med forumet
36 år og prøver på mitt første barn. 
Har såkalt "diminished ovarian reserve" med veldig lav amh og høy fsh. Tiden er knapp.
Skulle så gjerne fått barn tidligere. Ønsket og ønsket med min eks helt til han fant ut at han ikke ønsket barn allikevel og plutselig ble jeg singel og barnløs som 35åring. Det er noen ganger litt sårt å tenke tilbake på.
Nå håper jeg at jeg kanskje kan få drømmen oppfylt allikevel, med en ny og bedre mann som har et like sterkt barneønske som meg.
Starter snart på pp6 mens jeg venter på å starte IVF og nedfrysing av egg. Håper det ikke er for sent!
Har såkalt "diminished ovarian reserve" med veldig lav amh og høy fsh. Tiden er knapp.
Skulle så gjerne fått barn tidligere. Ønsket og ønsket med min eks helt til han fant ut at han ikke ønsket barn allikevel og plutselig ble jeg singel og barnløs som 35åring. Det er noen ganger litt sårt å tenke tilbake på.
Nå håper jeg at jeg kanskje kan få drømmen oppfylt allikevel, med en ny og bedre mann som har et like sterkt barneønske som meg.
Starter snart på pp6 mens jeg venter på å starte IVF og nedfrysing av egg. Håper det ikke er for sent!
Jeg fikk negativ reaksjon fra min søster da jeg ble gravid som 35åring, hun mente jeg var ALTFOR gammel, og slengte ut av seg: "Du risikerer jo at ungen får Downs!" Hvilket den faktisk fikk da, hehe, så det hadde hun jo rett i. Nå er jeg gravid med tvillinger, og har termin en måneds tid etter førtiårsdagen min, og hun synes ikke det er noe bedre, for å si det sånn
jeg har bestemt meg for å bare drite i det. Hun får ha sine meninger- jeg kan ikke leve mitt liv etter det. Jeg tror oppriktig at jeg er bedre rustet til å bli mor nå, enn hva jeg ville vært for 15-20 år siden, da hadde jeg jo ikke lyst på barn en gang. Barn var ikke i mine tanker en gang, jeg var aktivt i mot det helt til jeg traff mannen min som tredveåring.Synes det er mer slitsomt at min mor konstant maaaaser om at legene karakteriserte henne som "eldre førstegangsfødende" da hun fikk min søster som 24-råing. Må jeg høre det EN GANG TIL så tror jeg jeg tilter.
Blir straks 37 og vi prøver på 4. mann, som da blir en skikkelig etterpåklatt (yngste er 9). Tror folk blir sjokka, men bare fordi de ikke forventer det overhodet. Tror ikke det vil komme negative reaksjoner pga alder, men jeg kjenner litt på det selv faktisk... At jeg kanskje er litt gammel 
og mannen er 8 år eldre enn meg
og mannen er 8 år eldre enn meg 
Krisskross
Flørter med forumet
Jeg er 41 år og gravid med nummer 2. Har ikke opplevd noen negative reaksjoner, egentlig kun det motsatte. Vi flyttet nylig fra Oslo til min hjemby, hvor det er mer vanlig å få barn tidligere, så var litt spent på dette. Viser seg heldigvis at det er mange godt voksne og jevnaldrende med små barn i boligfeltet vårt 
Majoriteten av våre venner har også vært 35+ så vi kjenner nesten ingen som fikk barn i 20 årene.
Majoriteten av våre venner har også vært 35+ så vi kjenner nesten ingen som fikk barn i 20 årene.
Prøvedukka2024
Forelsket i forumet
38 og prøver på en attpåklatt
Last edited:
Eldre førstegangsfødende som 24-åring? Hvor i landet kommer dere fra? Godt å høre at du driter i de andres meninger, 40 er det nye 30Jeg fikk negativ reaksjon fra min søster da jeg ble gravid som 35åring, hun mente jeg var ALTFOR gammel, og slengte ut av seg: "Du risikerer jo at ungen får Downs!" Hvilket den faktisk fikk da, hehe, så det hadde hun jo rett i. Nå er jeg gravid med tvillinger, og har termin en måneds tid etter førtiårsdagen min, og hun synes ikke det er noe bedre, for å si det sånn
Synes det er mer slitsomt at min mor konstant maaaaser om at legene karakteriserte henne som "eldre førstegangsfødende" da hun fikk min søster som 24-råing. Må jeg høre det EN GANG TIL så tror jeg jeg tilter.
Dette var Vestfold 1976, folk fikk unger tidligere førEldre førstegangsfødende som 24-åring? Hvor i landet kommer dere fra? Godt å høre at du driter i de andres meninger, 40 er det nye 30
Hun var 32 da hun fikk meg, haha!
Isond
Elsker forumet
Har noen her prøvd letrozol? Jeg har nå min fjerde kjemiske på rundt ett år, og håpet om et barn er vel lite realistisk nå. Men kan letrozol forbedre sjansene? Har brukt det i 3 sykluser i fjor, men merket ikke noen endring. Jeg har igjen tabletter til tre enkle kurer, evt en syklus med trippel dose. Jeg har eggløsning av meg selv, så vil det egentlig gjøre noen forskjell? Kan det ødelegge syklusene etterpå om jeg tar trippel dose nå?
Jeg gikk på enkel dose letrozol, fordi jeg antakelig hadde flere sykluser uten el/veldig sen el. Hvis du egentlig ikke trenger letrozol (du sier du får el av deg selv) så ville jeg ikke tatt trippel dose bare fordi.. Letrozol modner follikeler, så hos meg f.eks hadde den effekt ved at i det minste en follikel ble modnet og det var på enkelt dose. Blir du fulgt opp etter endt letrozol kur? Altså går du til ultralyd etter du har tatt letrozol?
Synes det er litt kjipt med to ma i fjor og en kjemisk mulig to, med ny mann . Tenker at det er min feil , sykehuset trøster med at det er svært sjelden det skjer to ganger på rad pgr alder. Også fordi jeg har tre barn fra før .
samboern føler det er hans skyld fordi han aldri fikk barn med sine tidligere xer og de ble gravide tvert etterpå og når han testa seg var det ikke optimalt . Så gleden var stor når vi ble gravide etter tre forsøk . Han trodde det var fordi det var noe med han som gjorde at vi mista . Ble gravid en mnd etter og ma igjen . Ble gravid mnd etter igjen , men endte kjemisk . Han er 30 og legen mente han absolutt ikke trengte å teste seg for problemet er ikke å bli gravid her og sperm kvaliteten endrer seg i livet . Har selv sjekket egga og har rikelig med egg selv i en alder av 41 , men kvaliteten vet man jo aldri da . Fant ut at det er kommet et par polypper som kan være årsaken til at ting ikke fester seg , så skal fjerne disse . Man føler jo at tiden renner hver mnd . De fleste er positive , ingen som tror jeg er blitt 40 heller
de fleste tenker ikke noe over alderen her. Hadde gleda meg til en atpåkladd og bryr meg ikke ett dugg om hva andre mener . Jeg lever nå og lever for barna mine . Jeg har ikke noe ønske om å reise jorda rundt som pansjonist . Så derfor er det kjekt med barn seint også .
samboern føler det er hans skyld fordi han aldri fikk barn med sine tidligere xer og de ble gravide tvert etterpå og når han testa seg var det ikke optimalt . Så gleden var stor når vi ble gravide etter tre forsøk . Han trodde det var fordi det var noe med han som gjorde at vi mista . Ble gravid en mnd etter og ma igjen . Ble gravid mnd etter igjen , men endte kjemisk . Han er 30 og legen mente han absolutt ikke trengte å teste seg for problemet er ikke å bli gravid her og sperm kvaliteten endrer seg i livet . Har selv sjekket egga og har rikelig med egg selv i en alder av 41 , men kvaliteten vet man jo aldri da . Fant ut at det er kommet et par polypper som kan være årsaken til at ting ikke fester seg , så skal fjerne disse . Man føler jo at tiden renner hver mnd . De fleste er positive , ingen som tror jeg er blitt 40 heller
de fleste tenker ikke noe over alderen her. Hadde gleda meg til en atpåkladd og bryr meg ikke ett dugg om hva andre mener . Jeg lever nå og lever for barna mine . Jeg har ikke noe ønske om å reise jorda rundt som pansjonist . Så derfor er det kjekt med barn seint også .
Isond
Elsker forumet
Interessant at de sa det er sjelden å oppleve å miste to ganger på rad pga. alder. Jeg har nå mistet fem ganger etter hverandre (en SA i uke 8, pluss fire kjemiske) på litt over ett år. Håper jo uflaksen min er brukt opp nå, men tviler.Synes det er litt kjipt med to ma i fjor og en kjemisk mulig to, med ny mann . Tenker at det er min feil , sykehuset trøster med at det er svært sjelden det skjer to ganger på rad pgr alder. Også fordi jeg har tre barn fra før .
samboern føler det er hans skyld fordi han aldri fikk barn med sine tidligere xer og de ble gravide tvert etterpå og når han testa seg var det ikke optimalt . Så gleden var stor når vi ble gravide etter tre forsøk . Han trodde det var fordi det var noe med han som gjorde at vi mista . Ble gravid en mnd etter og ma igjen . Ble gravid mnd etter igjen , men endte kjemisk . Han er 30 og legen mente han absolutt ikke trengte å teste seg for problemet er ikke å bli gravid her og sperm kvaliteten endrer seg i livet . Har selv sjekket egga og har rikelig med egg selv i en alder av 41 , men kvaliteten vet man jo aldri da . Fant ut at det er kommet et par polypper som kan være årsaken til at ting ikke fester seg , så skal fjerne disse . Man føler jo at tiden renner hver mnd . De fleste er positive , ingen som tror jeg er blitt 40 heller
Hvor er du i syklus nå? Jeg har og en god mengde egg ifølge gynekologen, men tyder ikke alle disse kjemiske på at selv de "beste" (altså de som fester seg) også er elendige?
Tenker som deg for øvrig, har heller ikke ønske om å reise jorda rundt som pensjonist.
Vil mye heller ha det siste barnet, og heller bruke tid på familie og opplevelser sammen med barna.