Godt voksne prøvere (35+)

[SiljeVanilje82]

Jeg er 38 år, første forsøk med ivf satt som et skudd. Er nå 37+3

 

[CanisBebis]

Har dere bekymringer rundt dette med å få barn med en eller annen sykdom, i den alderen vi er i 35+? Jeg er selv 35 år og skal prøve på nr 2 nå til høsten, men har noen bekymringer rundt dette med svangerskapet og om ungen ikke er frisk og komplikasjoner osv. Nå er jeg av natur en bekymret person, men kjenner det kommer noen ekstra tanker rundt dette med svangerskap i vår alder. Det er jo fortsatt større sjanse for å føde et friskt barn enn ikke når man er 35, men bekymringene er der. Vi er der at vi ikke tenker abort eller noe sånt uansett hvem vi får, men jeg kommer ikke utenom å bekymre meg likevel Har dere snakket med lege etc om dette og fått noen beroligende ord rundt dette?

Jeg ble nettopp 38 og venter barn nr.6 (18+5 i dag). Når man er 38 eller over termin, får man tilbud om fosterdiagnostikk i Norge. Etter å ha drøftet dette med mannen, holdt det for oss med private ultralyder og ordinær ultralyd da vi (som dere) ikke ville valgt det bort dersom det skulle vises at fosteret hadde avvik Jeg snakket med genetisk institutt el på Riksen før vi valgte å la være å ta blodprøver/fostervannsprøve/morkakeprøve, og legen der sa at etter fylte 38 er sjansen for å få et barn med downs (som er den vanligste komplikasjonen og en av de tre trisomiene man kan sjekke), kun 0,25%. Dvs det er 99,75% sjanse for å få et friskt barn når man er 38, og du er jo yngre enn det Så jeg som så mange andre har nok bekymret oss litt, men jeg for min del ble veldig betrygget ved ultralyd i uke 12, og ordinær ultralyd på sykehuset Når du blir gravid igjen, kan du jo snakke med jordmor eller lege om dine bekymringer rundt dette og finne en løsning? Enten blir du betrygget, du kan dra på ekstra ultralyder privat eller evt velge å betale for nipt-test hvis du ønsker det Masse lykke til iaf!

Jeg er 37 år, og ble mamma til verdens nydeligste lille jente med Downs syndrom og hjertefeil i januar i år. Hadde 6-7 ultralyder uten at noe ble oppdaget. Fikk først vite det etter fødsel. Vi så spesifikt etter trisomiene på ul i uke 13-14, fikk beskjed om at alt var perfekt. Kom oss ikke til Sverige og NIPT pga covid. Var dog klare på at hadde vi fått vite om ds ville ikke det vært abortgrunn for oss.

Sjansen er der såklart- men den er liten.

Har nettopp fått tilbake mensen, og vil prøve på nestemann fort. Kommer til å takke ja til fosterdiagnostikk, da jeg av erfaring vet (hehe) at ul ikke er sikkert.

 

[enoT]

babyen holdt seg ikke denne gangen heller og vi mistet igjen. Håper vi ikke blir plaget med å miste mange ganger for det tror jeg ikke jeg klarer.

 

[LilleUllsokk]

Har dere bekymringer rundt dette med å få barn med en eller annen sykdom, i den alderen vi er i 35+? Jeg er selv 35 år og skal prøve på nr 2 nå til høsten, men har noen bekymringer rundt dette med svangerskapet og om ungen ikke er frisk og komplikasjoner osv. Nå er jeg av natur en bekymret person, men kjenner det kommer noen ekstra tanker rundt dette med svangerskap i vår alder. Det er jo fortsatt større sjanse for å føde et friskt barn enn ikke når man er 35, men bekymringene er der. Vi er der at vi ikke tenker abort eller noe sånt uansett hvem vi får, men jeg kommer ikke utenom å bekymre meg likevel Har dere snakket med lege etc om dette og fått noen beroligende ord rundt dette?

Vurderer å prøve på en til, men dette er en av grunnene til at jeg er usikker/i tenkeboksen.

 

[*Håpefull*]

Vurderer å prøve på en til, men dette er en av grunnene til at jeg er usikker/i tenkeboksen.

Ja, forstår den godt. Hvor gammel er du nå? Jeg forsøker å ikke fokusere så mye på de bekymringene, og heller glede meg over den positive spenningen det er knyttet til å gå i gang med prøving osvMen det er ikke så lett å ikke tenke på muligheter for sykdom etc

 

[LilleUllsokk]

Ja, forstår den godt. Hvor gammel er du nå? Jeg forsøker å ikke fokusere så mye på de bekymringene, og heller glede meg over den positive spenningen det er knyttet til å gå i gang med prøving osvMen det er ikke så lett å ikke tenke på muligheter for sykdom etc

35 år, rekker å bli 36 år dersom jeg hadde blitt gravid nå har to stk fra før, så veldig vanskelig å vite hva som er rett å gjøre.. Vet jo at sjansen er størst for at det går bra. Likevel vil nok et alvorlig sykt barn velte lasset her.. hvor gammel er du? Har du barn fra før?

 

[*Håpefull*]

35 år, rekker å bli 36 år dersom jeg hadde blitt gravid nå har to stk fra før, så veldig vanskelig å vite hva som er rett å gjøre.. Vet jo at sjansen er størst for at det går bra. Likevel vil nok et alvorlig sykt barn velte lasset her.. hvor gammel er du? Har du barn fra før?

Ja det er selvsagt en risiko, men som du sier så er sjansen størst for at det går bra! Det var egentlig ganske deilig å bli påminnet det, for det går en del tid til bekymringer må jeg innrømme Jeg blir også 36 neste år, håper inderlig på en 2022 baby Har 1 barn fra før som er 2,5 år. Hadde vært veldig fantastisk med en liten bror eller søster

 

[LilleUllsokk]

Ja det er selvsagt en risiko, men som du sier så er sjansen størst for at det går bra! Det var egentlig ganske deilig å bli påminnet det, for det går en del tid til bekymringer må jeg innrømme Jeg blir også 36 neste år, håper inderlig på en 2022 baby Har 1 barn fra før som er 2,5 år. Hadde vært veldig fantastisk med en liten bror eller søster

Den skjønner jeg godt - hadde vi «bare» hatt et barn, tror jeg at jeg hadde vært mindre usikker... Vi har jo to stk (yngste er på alder med din). Tror tre stk blir travelt, men det skal vi klare Men om det blir tvillinger eller sykdom, så kan det fort bli utfordrende tvillinger øker også med alderen

 

[*Håpefull*]

Den skjønner jeg godt - hadde vi «bare» hatt et barn, tror jeg at jeg hadde vært mindre usikker... Vi har jo to stk (yngste er på alder med din). Tror tre stk blir travelt, men det skal vi klare Men om det blir tvillinger eller sykdom, så kan det fort bli utfordrende tvillinger øker også med alderen

Ja tre stykker er vel noe litt annet enn 2. Selv har jeg egentlig lyst på flere barn enn 2, men mannen er ikke spesielt gira, så jeg tviler på det bli 3. Derfor håper jeg på tvillinger sånn sett så får jeg min lille søskenflokk på 3 Neida, jeg tror det er smart å se an hvordan det er med 2 først, så kan vi evt. heller se an da om behovet for flere er der eller om det endrer seg underveis
Hahha, ja, om dere får tvillinger så er dere plutselig oppe i 4 stykk Da har dere å gjøre noen år fremover for å si det sånn

 

[Alfakrøll]

Ja, siden det var overlege på genetisk institutt som nevnte denne statistikken, beroliget det meg veldig Man har jo ingen garanti i livet uansett dessverre- og barn/voksne kan jo utvikle alvorlig sykdom når som helst, så jeg velger å bekymre meg så lite som mulig iaf

Mannen ville i utgangspunktet har 3 barn og jeg 4, men så overtalte han meg til nr.5 og jeg han til nr.6 Ingen av oss har vært veldig vanskelige å overtale heller, så her har vi vært enige hele veien Vi har jo fått såpass tette barn at vi alltid har hatt baby siden vi fikk førstemann, og derfor ikke fått ‘kjenne på’ hvordan livet blir enklere når alle sover natten gjennom/er bleiefrie/er mer selvdrevne etc, så er jo mulig at det hadde føltes mer ‘slitsomt’ om aldersforskjellen mellom barna hadde vært større? Vi elsker iaf flokken vår, og alt det bringer med seg av både kjærlighet, action, morsomme episoder, utfordringer og kos Det virker faktisk på meg også som at det ikke er mer slitsomt med 3/4+ enn med 2 barn, for de fleste vi kjenner har 2 og virker mer slitne enn oss? Tror det kan ha noe med at man senker forventningene for hvert barn, for med 2 kan man prøve å presse seg til å være like mye på farten som før, ha et ryddig hjem hele veien, trene, sove etc, men med 5/6 små, kan man umulig rekke alt og legger lista lavere kanskje? Bare min teori altså Jeg sa til mannen da jeg begynte å håpe på nr.6 at ‘jeg kan angre på at vi aldri fikk et barn til, mens når barnet er født ville du aldri angret på det! ‘ Vi har heldigvis stort hus med god plass etc, så trenger ikke flytte og sånn- det gjør det lettere Masse lykke til kjære deg!

Litt of topic, men synes det er så oppmuntrende å lese det du skriver om å ha en stor barneflokk. Har selv lyst på en stor familie, og blir så glad, oppmuntret og beroliget ved å lese hvordan du opplever det Tror det med å senke forventninger har mye å si ja, og jeg og mannen er veldig innstilt på å roe ned livet og forventninger på alle andre områder når vi står midt oppi småbarnslivet. Det er jo bare midlertidig, og kan se for meg at tiden raser avgårde

 

[Mamacita]

Litt of topic, men synes det er så oppmuntrende å lese det du skriver om å ha en stor barneflokk. Har selv lyst på en stor familie, og blir så glad, oppmuntret og beroliget ved å lese hvordan du opplever det Tror det med å senke forventninger har mye å si ja, og jeg og mannen er veldig innstilt på å roe ned livet og forventninger på alle andre områder når vi står midt oppi småbarnslivet. Det er jo bare midlertidig, og kan se for meg at tiden raser avgårde

Så koselig Som jeg har blitt fortalt mange ganger er ikke det å ha mange barn noe for alle -men vi stortrives med det og føler så heldige vi! Både mannen og jeg er sosiale, liker å samle familie&venner og vi liker å reise (når det ikke er pandemi), og pusse opp etc. Man får til det meste bare man prøver tenker jeg- og samarbeid er jo viktig da Og vi har hele veien tenkt at hvis det blir for mye i hverdagen, så kutter vi ned, men foreløpig har vi ikke følt behov for det Barna har virkelig stor glede av hverandre, og har jo alltid noen å leke med, så det er et skikkelig pluss med stor flokk

Håper dere får de barna dere ønsker dere! Masse lykke til

 

[Alfakrøll]

Så koselig Som jeg har blitt fortalt mange ganger er ikke det å ha mange barn noe for alle -men vi stortrives med det og føler så heldige vi! Både mannen og jeg er sosiale, liker å samle familie&venner og vi liker å reise (når det ikke er pandemi), og pusse opp etc. Man får til det meste bare man prøver tenker jeg- og samarbeid er jo viktig da Og vi har hele veien tenkt at hvis det blir for mye i hverdagen, så kutter vi ned, men foreløpig har vi ikke følt behov for det Barna har virkelig stor glede av hverandre, og har jo alltid noen å leke med, så det er et skikkelig pluss med stor flokk

Håper dere får de barna dere ønsker dere! Masse lykke til

Ja tenker at samarbeid må være helt avgjørende! Og viljen til å kutte ned ved behov
Tusen takk gode deg!

 

[Sommerfuglmammaen]

Dytter denne litt opp, synes det er så inspirerende å lese om andre på over 35 som forsøker å bli gravide - og veldig hyggelig å se at mange klarer det!

Jeg er 36 år, og var nylig gravid, men vi valgte å avslutte med senabort i uke 21 da OUL avdekket sjelden og alvorlig hjertefeil. Det er nå 2 mnder siden. Det var første gang jeg var gravid, og vi ble gravide på 3 PP. Har akkurat fått første EL, så krysser fingrene for at vi ikke trenger så mange PP før den sitter. Jeg hadde tatt NIPT test og fostervannsprøve og de fant ingen grunn til at dette skjedde, så de mener det er liten sannsynlighet for at det vil skje igjen, men vi vil få tettere oppfølging hvis (når ) vi blir gravide igjen.

 

[Sara salamander]

Heu.
så leit at dere måtte avbryte svangerskapet❤
håper spiren sitter når dere er klar for det igjen.

Jeg er godt voksen prøver, 37 år-blir 38 i år og vi prøver på nr 5. Nå er det mannen og min sin 2 felles vi prøver på. De 3 eldste er 13, 12 og 9 i år, de har en annen pappa.
Fikk minsten på min 36 årsdag så han blir 2 i juni, og i jula bestemte vi oss for å prøve på en til.

Jeg ble gravid i januar men mistet.
Men ser kanskje ut som at vi har klart det igjen. Har hatt negative tester etter aborten, og denne uke har jeg fått svakt positive tester. Venter ikke mensen før neste uke, så krysser fingrene

 

[Sommerfuglmammaen]

Så spennende! Krysser fingrene for at den sitter igjen hos dere nå! Leit med aborten, men dere har jo isåfall blitt gravide igjen raskt! Du får oppdatere hvordan det går med testingen fremover!


Jeg kan begynne å teste igjen om en ukes tid, det blir spennende

 

[Sara salamander]

Har hatt fler svake positive make sure strimler. Så mistet jeg egentlig motet da jeg tok en digital og fikk ikke gravid fredags morgen.
Men i kveld fikk jeg denne

Så nå håpe jeg den sitter som den skal

 

[Sommerfuglmammaen]

Har hatt fler svake positive make sure strimler. Så mistet jeg egentlig motet da jeg tok en digital og fikk ikke gravid fredags morgen.
Men i kveld fikk jeg denne
Vis vedlegget 378670

Så nå håpe jeg den sitter som den skal

Se der du! Gratulerer så mye med positiv graviditetstest! Det blir spennende å følge deg fremover!

Og krysser fingrene for at spira holder seg helt til uke 40 denne gangen!

Hvordan føles det?

 

[Sara salamander]

Se der du! Gratulerer så mye med positiv graviditetstest! Det blir spennende å følge deg fremover!

Og krysser fingrene for at spira holder seg helt til uke 40 denne gangen!

Hvordan føles det?

Føler jo jeg holder litt igjen mtp saen, men må jo bare vente å ta tiden til hjelp.
Selv om det er barn nr 5 på vei, er det jo like spennende og man har jo ikke kontroll over hva som skjer selv

Har bedt om å få tatt hcg prøve da, så jeg ser det er riktig stigning å ikke noe grums som henger igjen etter januar. Så får jeg sikkert tidlig ul. Føler meg fryktelig heldig iallefall om det går veien

 

[guttemamma5]

Så kjekt med en slik tråd - og det er også kjekt å se t det er flere med stor barneflokk.

Jeg blir 36år på søndag, mannen er 38 - vi prøver på nummer 6(!!). Yngste er 7år.

vi ble gravide ved et «uhell» i desember. Vi fikk spadersjokk og var i full panikk, før den store store gleden kom noen dager etter. Mistet dessverre unike 7 - det var da vi bestemte oss for å prøve på ordentlig.
PP2 - EL i dag. Så nå begynner dpo land og nedtelling

De 5 andre (3 «single» gutter og et par tvillinggutter) satt med engang.

Også må jeg innrømme at det nå hadde vært kjekt med ei jente

 

[Sara salamander]

Så kjekt med en slik tråd - og det er også kjekt å se t det er flere med stor barneflokk.

Jeg blir 36år på søndag, mannen er 38 - vi prøver på nummer 6(!!). Yngste er 7år.

vi ble gravide ved et «uhell» i desember. Vi fikk spadersjokk og var i full panikk, før den store store gleden kom noen dager etter. Mistet dessverre unike 7 - det var da vi bestemte oss for å prøve på ordentlig.
PP2 - EL i dag. Så nå begynner dpo land og nedtelling

De 5 andre (3 «single» gutter og et par tvillinggutter) satt med engang.

Også må jeg innrømme at det nå hadde vært kjekt med ei jente

Lykke til

Her håper vi også litt på en jente til. Iallefall hun som har 3 brødre