"Gammel", men håper fortsatt på barn

[Fiffii]

Sender deg en god klem, Irrgrønn Som Vakrevenus sier, er det vanskelig å vite hva man skal skrive, og nesten lettere å la være, det er jo ingenting vi kan si som endrer situasjonen. Men fy søren for en støtte du har vært for mange her inne. Du og mannen din hadde virkelig fortjent et mirakel. Håper alt er greit med dere begge etter forholdene. Masse god bedring til mannen din. Stor klem fra meg!

 

[Nei helsike heller]

Jeg håper på det beste for dere. Uansett hva livet måtte bringe, så virker det som dere er stødige sammen. All mulig lykke ønskes dere i tiden fremover.

 

[Irrgrønn]

Tusen takk for fine meldinger, alle sammen! Dette forumet er et godt sted å være Takk for at dere bryr dere!

 

[Irrgrønn]

PP30 er over, og kanskje prøvingen også?

Mensen kom i dag, som forventet. Og med det er prøveperiode 30 over (om man i det hele tatt kan kalle de siste syklusene prøveperioder, da…). På dette tidspunktet vet jeg ikke om det noensinne blir noen ny prøveperiode igjen. Mannen er nå under behandling som midlertidig eller permanent hemmer sædproduksjonen. Om sædproduksjonen kommer tilbake eller ikke, vet vi ikke før tidligst om 1/2-1 år. Da er jeg allerede rukket å bli 41, så om sædproduksjonen da mot formodning skulle komme tilbake, så er det jo ikke sikkert at jeg lenger er i stand til å bidra med min del i «bollebakingen».

Jeg føler meg likevel ikke helt klar for å si «takk og farvel» til dagboka og forumet. Så lenge det fortsatt er en ørliten sjanse for at prøvingen kan gjenopptas, tenker jeg at jeg vil bruke denne tiden til å logge alt jeg kan fra de syklusene jeg vet det er 100% sikkert at jeg ikke er gravid, sånn at jeg kjenner normalsyklusen min ut og inn innen en eventuell ny prøverunde (eller overgangsalderen ). Jeg kommer nok ikke til å være fullt så aktiv på forumet i denne perioden, men jeg titter nok sikkert innom en gang iblant, om ikke annet, så for å heie på dere andre, og muligens skrive noen notater om tanker og sykluser.

«It ain’t over till the fat lady sings». Jeg håper i dette tilfellet at «the fat lady» til slutt blir meg som traller med babymage, og ikke meg som uler med overgangsalder-trøstespise-valker. Tiden vil vise.

PS! Jeg må vel kanskje snart fjerne hermetegnene på «gammel» i dagbok-tittelen min…

 

[Alma<3]

PP30 er over, og kanskje prøvingen også?

Mensen kom i dag, som forventet. Og med det er prøveperiode 30 over (om man i det hele tatt kan kalle de siste syklusene prøveperioder, da…). På dette tidspunktet vet jeg ikke om det noensinne blir noen ny prøveperiode igjen. Mannen er nå under behandling som midlertidig eller permanent hemmer sædproduksjonen. Om sædproduksjonen kommer tilbake eller ikke, vet vi ikke før tidligst om 1/2-1 år. Da er jeg allerede rukket å bli 41, så om sædproduksjonen da mot formodning skulle komme tilbake, så er det jo ikke sikkert at jeg lenger er i stand til å bidra med min del i «bollebakingen».

Jeg føler meg likevel ikke helt klar for å si «takk og farvel» til dagboka og forumet. Så lenge det fortsatt er en ørliten sjanse for at prøvingen kan gjenopptas, tenker jeg at jeg vil bruke denne tiden til å logge alt jeg kan fra de syklusene jeg vet det er 100% sikkert at jeg ikke er gravid, sånn at jeg kjenner normalsyklusen min ut og inn innen en eventuell ny prøverunde (eller overgangsalderen ). Jeg kommer nok ikke til å være fullt så aktiv på forumet i denne perioden, men jeg titter nok sikkert innom en gang iblant, om ikke annet, så for å heie på dere andre, og muligens skrive noen notater om tanker og sykluser.

«It ain’t over till the fat lady sings». Jeg håper i dette tilfellet at «the fat lady» til slutt blir meg som traller med babymage, og ikke meg som uler med overgangsalder-trøstespise-valker. Tiden vil vise.

PS! Jeg må vel kanskje snart fjerne hermetegnene på «gammel» i dagbok-tittelen min…

Dette er så trist å lese håper virkelig the fat lady til slutt blir deg med stor babymage og at dere får et lite mirakel! Masse god bedring til mannen din og håper det etter forholdene går bra med dere begge, sender mange tanker og gode klemmer din vei

 

[Lil_sol]

Måtte the fat lady være babymage, svulmende stor, rund og deilig myk babymage en gang i nær fremtid. Unner deg virkelig alt det beste i livet, uansett hvilken vei det måtte gå. For en støtte du har vært for mange her inne! Ønsker mannen god bedring, håper han snart er frisk som en fisk! Stor klem, håper dere finner lykke i livet uansett hva som skulle skje, men ja, at du får ønske oppfylt håper jeg inderlig!

 

[Prøver og håper]

Ønsker sånn at det en dag klaffer for deg. Vemodig å lese at dette ble siste PP på en god stund. Men til slutt skal det gå for dere også

 

[VakreVenus]

Fy søren, det er så leit å lese hva som er status for deg/dere nå. Så himla urettferdig og ufortjent! Men veldig glad du ikke forsvinner herfra selv om du blir mindre aktiv, så jeg gir meg ikke med heiingen

 

[Kitty]

Mange klemmer til dere!

 

[Irrgrønn]

Tiden går…

Dette er en litt vanskelig tid. Til uka skulle jeg «egentlig» hatt en treåring, hvis bare den første graviditeten min i 2021 ikke hadde gått dukken. Og det var også på denne tiden i fjor at jeg aborterte den siste graviditeten min. Kjenner litt på at det er ekstra vanskelig i år, siden jeg nå ikke engang er i aktiv prøving, og at det er stadig mindre sannsynlighet for at jeg noen gang blir gravid igjen.

Behandlingen til mannen min er en enorm berg-og-dal-bane. Først så det ut til at det aldri kunne bli noe mer prøving, så så det plutselig veldig lovende ut, så så det litt mindre lovende ut igjen, og nå er det vel kanskje en 50/50 sjanse. Det blir stadig utsettelser på når prøvingen eventuelt vil kunne gjenopptas, og i mellomtiden blir jeg stadig eldre.

På den ene siden er det veldig deilig å slippe stresset med testing, skuffelse når mensen kommer, og alt det andre negative som hører med prøvingen. På den annen side, savner jeg å kunne leve i håpet hver måned, være med i IKM-grupper og føle at jeg er en del av prøver-gjengen. Det føles veldig håpløst å ikke kunne gjøre noe aktivt for å prøve å bli gravid, men bare måtte vente på at det kanskje/kanskje ikke skal kunne bli en teoretisk mulighet igjen en dag.

Vet ikke egentlig hvor jeg vil hen med dette innlegget, var bare deilig å få noen tanker og følelser «ned på papiret» igjen.

 

[Svartsol]

Tiden går…

Dette er en litt vanskelig tid. Til uka skulle jeg «egentlig» hatt en treåring, hvis bare den første graviditeten min i 2021 ikke hadde gått dukken. Og det var også på denne tiden i fjor at jeg aborterte den siste graviditeten min. Kjenner litt på at det er ekstra vanskelig i år, siden jeg nå ikke engang er i aktiv prøving, og at det er stadig mindre sannsynlighet for at jeg noen gang blir gravid igjen.

Behandlingen til mannen min er en enorm berg-og-dal-bane. Først så det ut til at det aldri kunne bli noe mer prøving, så så det plutselig veldig lovende ut, så så det litt mindre lovende ut igjen, og nå er det vel kanskje en 50/50 sjanse. Det blir stadig utsettelser på når prøvingen eventuelt vil kunne gjenopptas, og i mellomtiden blir jeg stadig eldre.

På den ene siden er det veldig deilig å slippe stresset med testing, skuffelse når mensen kommer, og alt det andre negative som hører med prøvingen. På den annen side, savner jeg å kunne leve i håpet hver måned, være med i IKM-grupper og føle at jeg er en del av prøver-gjengen. Det føles veldig håpløst å ikke kunne gjøre noe aktivt for å prøve å bli gravid, men bare måtte vente på at det kanskje/kanskje ikke skal kunne bli en teoretisk mulighet igjen en dag.

Vet ikke egentlig hvor jeg vil hen med dette innlegget, var bare deilig å få noen tanker og følelser «ned på papiret» igjen.

Så leit å lese om hva dere har gått gjennom og fortsatt må stå i! Det kan ikke være lett. Takk for at du deler.

 

[Mindel]

Det car det jo en oppdatering fra deg

Jeg har lurt på en ting, mener jeg leste for lenge siden at mannen din ikke ønsket IVF, hva var årsaken til det?

 

[Irrgrønn]

Det car det jo en oppdatering fra deg

Jeg har lurt på en ting, mener jeg leste for lenge siden at mannen din ikke ønsket IVF, hva var årsaken til det?

Ja, jeg titter innom av og til

Det er nok flere årsaker til at IVF ikke er aktuelt for oss. Det største hinderet for barnedrømmen er uansett at det ikke er noen sædceller på plass for å kunne befrukte et egg. Dersom dette skulle komme seg, har jeg et håp om at vi skal klare det på egenhånd, bare ikke tiden renner ut i mellomtiden. Men det er jo ikke sikkert det noen gang kommer seg, og da er jo IVF uansett ikke til hjelp.

 

[Søskendrøm2025]

Ja, jeg titter innom av og til

Det er nok flere årsaker til at IVF ikke er aktuelt for oss. Det største hinderet for barnedrømmen er uansett at det ikke er noen sædceller på plass for å kunne befrukte et egg. Dersom dette skulle komme seg, har jeg et håp om at vi skal klare det på egenhånd, bare ikke tiden renner ut i mellomtiden. Men det er jo ikke sikkert det noen gang kommer seg, og da er jo IVF uansett ikke til hjelp.

Hva med sæddonasjon? Skjønner om det er et betent tema for mannen og et vanskelig spørsmål å få, men er vel verdt å vurdere hvis det er eneste mulighet? Har en venninne der mannen er steril, og de har gått for sæddonasjon nå

 

[Snorkfrøken85]

Ååh, så fint å se en oppdatering fra deg Irrgrønn! Du er savnet her. Og du kommer sikkert til å hate meg etter denne kommen, men du er så snill og god mot alle rundt deg at du fortjener sååå mye bedre. Jeg håper mannen din er skikkelig, alvorlig syk, typ kreft med tilbakefall. Det er det eneste som - i mitt hode - kan unnskylde han for å nekte deg ditt største ønske i livet. Jeg forstår selvsagt at det ikke er en ideell situasjon å bringe et batn til verden i når han er så syk, men at han ikke har vært villig til å oppsøke hjelp har frustrert meg så inderlig grenseløst så lenge jeg har "kjent" deg. Han er en komplett idiot, som ikke forstår hvor utrolig heldig han er at du fortsatt er ved siden hans. De fleste av oss hadde satt hardt mot hardt for lenge siden. Hvis han av ulike årsaker ikke kan lage biologiske barn/barn på naturlig vis, skulle han gått med på hva som helst for å oppfylle ditt ønske. Du har skrevet litt om dette tidligere mener jeg, at han ikke ønsket ivf, og det synes jeg er så blodig egoistisk. Du virker som verdens mest milde, fantastiske person som jeg vet hadde blitt en fantastisk mor, og du fortjener det sååå utrolig mye! Jeg håper håper håper mannen din snart tar til vettet og dere får gjort en skikkelig innsats, på ene eller andre måten. For tenk hvis - all tid renner ut, og noe skjer. Han dør, eller dere går frå hverandre, da er du alene. Og det unner jeg deg virkelig ikke!

 

[Irrgrønn]

Hva med sæddonasjon? Skjønner om det er et betent tema for mannen og et vanskelig spørsmål å få, men er vel verdt å vurdere hvis det er eneste mulighet? Har en venninne der mannen er steril, og de har gått for sæddonasjon nå

Sæddonasjon er ikke aktuelt for min del. Det er nok et godt valg for mange, men for meg blir det feil. Hvis jeg ikke kan få barn med mannen min, så ønsker jeg heller ikke barn med noen andre. Det er liksom vårt barn jeg vil ha. Hvis det ikke skjer, får jeg finne noe annet å fylle livet mitt med. Men takk for støttende forslag!

 

[Irrgrønn]

Ååh, så fint å se en oppdatering fra deg Irrgrønn! Du er savnet her. Og du kommer sikkert til å hate meg etter denne kommen, men du er så snill og god mot alle rundt deg at du fortjener sååå mye bedre. Jeg håper mannen din er skikkelig, alvorlig syk, typ kreft med tilbakefall. Det er det eneste som - i mitt hode - kan unnskylde han for å nekte deg ditt største ønske i livet. Jeg forstår selvsagt at det ikke er en ideell situasjon å bringe et batn til verden i når han er så syk, men at han ikke har vært villig til å oppsøke hjelp har frustrert meg så inderlig grenseløst så lenge jeg har "kjent" deg. Han er en komplett idiot, som ikke forstår hvor utrolig heldig han er at du fortsatt er ved siden hans. De fleste av oss hadde satt hardt mot hardt for lenge siden. Hvis han av ulike årsaker ikke kan lage biologiske barn/barn på naturlig vis, skulle han gått med på hva som helst for å oppfylle ditt ønske. Du har skrevet litt om dette tidligere mener jeg, at han ikke ønsket ivf, og det synes jeg er så blodig egoistisk. Du virker som verdens mest milde, fantastiske person som jeg vet hadde blitt en fantastisk mor, og du fortjener det sååå utrolig mye! Jeg håper håper håper mannen din snart tar til vettet og dere får gjort en skikkelig innsats, på ene eller andre måten. For tenk hvis - all tid renner ut, og noe skjer. Han dør, eller dere går frå hverandre, da er du alene. Og det unner jeg deg virkelig ikke!

Tusen takk for at du forsøker å tale min sak, Snorkfrøken85 Men det er dessverre ikke IVF-viljen til mannen min som er problemet. Det er foreløpig ikke mulig å si om det noen gang kommer til å bli brukbare sædceller å befrukte et egg med, om han aldri så mye vil. Som jeg skrev til Søskendrøm2025, så ønsker jeg ikke å bruke sæd fra noen andre, så enten får vi det til sammen, eller så blir det ingen barn. Men jeg klamrer meg til håpet så lenge jeg kan

 

[VakreVenus]

Åhh, Irrgrønn! Så fint å se livstegn fra deg igjen, selv om status nå er veldig limbo. Håper så inderlig at det snart vil gå rette veien med helsen til mannen din, og krysser fremdeles alt jeg har for at dere vil få deres etterlengtede lille arving
Håper 2025 vil bli deres år, ønsker deg og dere alt godt

 

[Superappelsin]

Irrgrønn Lenge siden jeg har vært inne i dagboka di, men har lest gjennom den nå og har lest hva du har stått i. Jeg kjente både på glede og sorg, og akkurat nå gråter jeg litt for deg, for jeg har hatt så håp. Jeg har fremdeles håp for deg, og kjenner inni meg at dette ikke er over før du også får oppleve å bli mamma. Du fortjener det virkelig, du er tvers gjennom et godt menneske som jeg virkelig unner alt bra Jeg krysser virkelig alt jeg har for både deg og mannen din!! Stor klem fra meg

 

[Alfakrøll]

Irrgrønn Hvordan går det med deg? Håper du har en fin og glad vår, og får en god sommer Skjønner forresten godt det du tenker angående sæddonasjon (nevnt over her), jeg tenker det samme for egen del. Håper så inderlig at du og mannen din lykkes i å en dag få bli foreldre til deres felles barn