"Gammel", men håper fortsatt på barn

Åhh, skjønner sååå godt at du skulle vært foruten denne ufrivillige prøvepausen. Som om ikke prøving er en tålmodighetsprøve fra før liksom..

Håper mannen din blir bra i løpet av sommeren, både med tanke på prøvingen og naturligvis for sin egen helses skyld og for deg som sikkert syns det er tungt å se sin kjære være såpass dårlig såpass lenge :Heartred Sender dere de beste ønsker for sommeren kjære Irrgrønn! Håper dere får en nydelig sommer til tross for både sykdom og ufrivillig prøvepause:love2 Jeg ser frem til å heie videre på deg/dere når dere nå forhåpentlig veldig snart kommer i gang igjen! :woot:
 
Åhh, skjønner sååå godt at du skulle vært foruten denne ufrivillige prøvepausen. Som om ikke prøving er en tålmodighetsprøve fra før liksom..

Håper mannen din blir bra i løpet av sommeren, både med tanke på prøvingen og naturligvis for sin egen helses skyld og for deg som sikkert syns det er tungt å se sin kjære være såpass dårlig såpass lenge :Heartred Sender dere de beste ønsker for sommeren kjære Irrgrønn! Håper dere får en nydelig sommer til tross for både sykdom og ufrivillig prøvepause:love2 Jeg ser frem til å heie videre på deg/dere når dere nå forhåpentlig veldig snart kommer i gang igjen! :woot:
Tusen takk, VakreVenus! Ja, nå håper og tror vi at han snart blir bra, og at det blir en fin sommer :happy:. Håper du også får en fin sommer med den splitter nye familien:D
 
Lang pause blir lenger

Nå har det gått ca. et halvt år, og jeg er fortsatt i ufrivillig prøvepause. Jeg (håper jeg) ser lys i tunnelen, men det vil nok fortsatt gå en liten stund til prøvingen kan gjenopptas. Forhåpentligvis er det mulig igjen på slutten av sommeren.

For ikke å kjenne for mye på frustrasjon over å bli utålmodig, har jeg hatt litt pause fra forumet, og bare tittet innom av og til. Jeg gleder meg veldig over dem jeg «prøvde sammen med», som nå både har blitt gravide og fått barn, for det gir meg håp. Samtidig føler jeg at det er ganske frustrerende at jeg blir hengende så langt etter når jeg allerede er så gammel. Det er jo svært irriterende å måtte legge nesten hele året jeg er 38 på hylla før jeg kan gjenoppta prøvingen etter at jeg er fylt 39! Det er ikke akkurat den tiden i livet man har tid til å ta nesten et års pause:banghead:.

Men, som sagt: jeg begynner å se lyset i tunnelen, så nå skal jeg prøve å nyte friheten i sommer, og så håper jeg at mannen er i fin form igjen i august og at jeg kan bli litt mer aktiv her igjen da. God sommer!
Ønsker deg en god sommer på alle måter Irrgrønn, håper det blir den aller siste sommeren du og mannen har før dere blir foreldre. God bedring til mannen din! Jeg er også klar for å heie videre på deg når du kommer tilbake :):Heartred
 
Ønsker deg en god sommer på alle måter Irrgrønn, håper det blir den aller siste sommeren du og mannen har før dere blir foreldre. God bedring til mannen din! Jeg er også klar for å heie videre på deg når du kommer tilbake :):Heartred
Tusen takk, Alfakrøll :love2! Ønsker deg også en god sommer! Regner med det blir den beste så langt i ditt liv;):binkybaby.
 
Titter innom forumet

Lenge siden jeg har tittet innom forumet nå, og det har egentlig vært litt deilig med en pause og ikke tenke noe særlig på barn. Men det kommer over meg av og til, og i dag følte jeg en trang til å titte innom forumet igjen. Mannen er heldigvis på bedringens vei, men det vil nok fortsatt ta litt tid før det er noen sjanse for å bli gravid.
 
Hvordan går det med deg ❤️
Takk som spør :Heartpink. Er fortsatt i ufrivillig prøvepause, men det ser lovende ut for at prøvingen kan gjenopptas ved juletider. Har heldigvis funnet en slags ro ved tanken på at jeg kanskje ikke blir mamma, selv om jeg selvsagt fortsatt håper. Så det er mulig at jeg ikke stresser med prøving før etter jul, hvis det skulle vise seg at desember blir første mulige prøvemåned. Har jeg først ventet så lenge, og funnet roen med det, så kan jeg liksom like gjerne kose meg med god mat og drikke i jula også. Men vi får se når det nærmer seg om jeg ikke ombestemmer meg og kjører i gang så snart muligheten byr seg:hilarious:, jeg blir jo ikke akkurat yngre.
 
Tiden går…

Forventer eggløsning i løpet av kommende uke, og håper så veldig på at mannen snart begynner å bli frisk nok til litt sengeaktivitet igjen!

Jeg driver og sniktitter på forumet inni mellom, og føler det er år og dag siden sist jeg kunne melde meg inn i en IKM-gruppe. Føler tiden løper fra meg mens jeg bare må stå og se på fra sidelinja. Jeg begynner å nærme meg 39, så det har jo passet usedvanlig dårlig med langvarig sykdom i flere måneder akkurat dette året.

Flere jeg følger har blitt gravide i det siste, hvilket gir meg håp, inspirasjon og motivasjon til å prøve videre. Men det hjelper jo ikke når prøvingen uteblir. Utålmodig etter å komme i gang igjen!
Håper mannen din begynner å bli bedre og at prøvingen kan gjenopptas ved juletider (som jeg ser det er muligheter for over her) :Heartred Unner deg så veldig at det klaffer nå! Fra det inntrykket jeg har av deg over forumet virker du som en så varm og fin person, som kommer til å bli en så fin mamma:shy:
 
Håper mannen din begynner å bli bedre og at prøvingen kan gjenopptas ved juletider (som jeg ser det er muligheter for over her) :Heartred Unner deg så veldig at det klaffer nå! Fra det inntrykket jeg har av deg over forumet virker du som en så varm og fin person, som kommer til å bli en så fin mamma:shy:
Tusen takk for gode ord, Fiffii :Heartred Det går heldigvis stadig bedre med ham, så det ser fortsatt ut til at enten neste syklus eller den etter det kan bli en ordentlig prøveperiode igjen :love2. Hadde vært SÅ koselig om vi kom i samme termingruppe på nyåret!
 
Tusen takk for gode ord, Fiffii :Heartred Det går heldigvis stadig bedre med ham, så det ser fortsatt ut til at enten neste syklus eller den etter det kan bli en ordentlig prøveperiode igjen :love2. Hadde vært SÅ koselig om vi kom i samme termingruppe på nyåret!
Åh, så godt å høre!! :Heartred Enig! Sjansen for det er en fin trøst om det ikke klaffer denne runden:love7
 
Begynne å tenke på prøving igjen?

Nå begynner mannen å bli såpass bra, at det er mulig å starte å tenke på prøving igjen :smiley-bounce012. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg synes det er best å prøve så snart som mulig, eller om jeg har lyst til å kose meg med det jeg kan av mat, drikke og mental avkobling i jula først.

Den biologiske klokka taler naturligvis for førstnevnte, men siden det nå er helt i startfasen etter mannens sykdom, er jeg redd sædkvaliteten ikke er helt på topp enda, og at det da er økt sjanse for kjemisk/abort, hvis jeg mot formodning skulle bli gravid på første forsøk nå før jul. Så sånn sett er det kanskje like greit å utsette det til etter jul. Men så tenker jeg at det må jo være en viss kvalitet på sædcellen for at den skal klare å komme fram til egget og befrukte det, så da skader det jo ikke å prøve. Hvis sæden er for dårlig, blir jeg jo bare ikke gravid. Men jeg kan kose meg ekstra i jula, uten bekymring for sædkvalitet eller farlig mat og drikke, hvis prøvingen utsettes til etter jul. Men så vil jeg jo kose meg enormt med å være gravid i jula også, hvis jeg skulle være så heldig. Og «sånn går nu dagan», med tankene fram og tilbake :think005:dance018.

Er på syklusdag 17 i denne syklusen. I følge sykluskalenderen kommer jeg både til å ha en eggløsning helt i starten av desember og en helt i slutten. Med tanke på at jeg anser sjansen for at sæden er god nok til å befrukte egg nå i desember som ganske liten, så heller jeg mot at vi bare koser oss fram til nyttår, og hvis mensen mot formodning ikke skulle dukke opp, så får jeg ta en test, men at jeg ikke begynner å teste for eggløsning og gå aktivt inn for det før etter jul. Men vi får se hva jeg føler for når neste eggløsning er i anmarsj:wacky:.

Det føles uansett godt å vite at muligheten nærmer seg snart igjen! Jeg har gjenopptatt folat-rutinen, titter stadig oftere innom forumet, og gleder meg til å bli en del av gjengen her inne igjen :dance008.
 
Begynne å tenke på prøving igjen?

Nå begynner mannen å bli såpass bra, at det er mulig å starte å tenke på prøving igjen :smiley-bounce012. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg synes det er best å prøve så snart som mulig, eller om jeg har lyst til å kose meg med det jeg kan av mat, drikke og mental avkobling i jula først.

Den biologiske klokka taler naturligvis for førstnevnte, men siden det nå er helt i startfasen etter mannens sykdom, er jeg redd sædkvaliteten ikke er helt på topp enda, og at det da er økt sjanse for kjemisk/abort, hvis jeg mot formodning skulle bli gravid på første forsøk nå før jul. Så sånn sett er det kanskje like greit å utsette det til etter jul. Men så tenker jeg at det må jo være en viss kvalitet på sædcellen for at den skal klare å komme fram til egget og befrukte det, så da skader det jo ikke å prøve. Hvis sæden er for dårlig, blir jeg jo bare ikke gravid. Men jeg kan kose meg ekstra i jula, uten bekymring for sædkvalitet eller farlig mat og drikke, hvis prøvingen utsettes til etter jul. Men så vil jeg jo kose meg enormt med å være gravid i jula også, hvis jeg skulle være så heldig. Og «sånn går nu dagan», med tankene fram og tilbake :think005:dance018.

Er på syklusdag 17 i denne syklusen. I følge sykluskalenderen kommer jeg både til å ha en eggløsning helt i starten av desember og en helt i slutten. Med tanke på at jeg anser sjansen for at sæden er god nok til å befrukte egg nå i desember som ganske liten, så heller jeg mot at vi bare koser oss fram til nyttår, og hvis mensen mot formodning ikke skulle dukke opp, så får jeg ta en test, men at jeg ikke begynner å teste for eggløsning og gå aktivt inn for det før etter jul. Men vi får se hva jeg føler for når neste eggløsning er i anmarsj:wacky:.

Det føles uansett godt å vite at muligheten nærmer seg snart igjen! Jeg har gjenopptatt folat-rutinen, titter stadig oftere innom forumet, og gleder meg til å bli en del av gjengen her inne igjen :dance008.
Jeg stemmer for å ha sex uten beskyttelse, men at at man ikke trenger å teste og styre på hvis man ikke vil. Er det meant to be, så sitter den. Og spis og kos deg til en eventuell sen menstruasjon ❤️
 
Stemmer også i med siste innlegg. Og veldig bra at mannen er bedre!
 
Ååå, så glad jeg er på deres vegne nå! Endeliiiig er mannen din blitt såpass frisk og dere kan prøve igjen, fantastisk:smiley-bounce022
Ønsker dere en riktig god siste innspurt på året og ser veldig frem til å heie viderem:happy093.Og bare så du vet det; jeg har bestemt at du SKAL bli mamma i 2024:love017
 
Ååå, så glad jeg er på deres vegne nå! Endeliiiig er mannen din blitt såpass frisk og dere kan prøve igjen, fantastisk:smiley-bounce022
Ønsker dere en riktig god siste innspurt på året og ser veldig frem til å heie viderem:happy093.Og bare så du vet det; jeg har bestemt at du SKAL bli mamma i 2024:love017
Ja, men det er jo veldig godt å vite at du har bestemt det! :woot: Da er det jo bare å lystre!:smiley-angelic006
 
Så fint å lese at mannen endelig er blitt så bra :happy: ! Bare det må jo være en deilig følelse!
Håper det klaffer og blir til termin så snart som mulig, og sier meg enig i at det høres fint ut å bare nyte hverandre uten prevensjon og se hva som skjer før en går mer «skikkelig» til verks:Heartpink
 
PP X, CD 5

Har reflektert litt over om jeg skal regne dette som en prøveperiode eller ikke, og i så fall hvilket nummer i rekka jeg skal regne det som. Jeg var kommet til PP25 da mannen ble syk, så det er egentlig neste tall i rekka. Men det viser seg at mannen gradvis ble syk lenge før det, slik at det nok ikke var noen reell mulighet for å bli gravid minst et halvt år i forkant av at vi oppdaget at han var syk. Mulig lenger enn det også. Men det er jo vanskelig å vite eksakt når han ble så syk at det påvirket sædkvaliteten, og dermed hvilken prøveperiode som reelt sett var den siste. Jeg tror jeg, som en omtrentlig beregning, trekker fra ca. et halvt år før han ble synlig syk, som er ca. et halvt år etter siste kjemiske graviditet. Da lander jeg på ca. PP20 nå.

Det er godt å vite at mannens sykdom sannsynligvis er årsaken til at jeg ikke ble gravid noen flere ganger etter de to mini-graviditetene det første prøveåret. Det gir håp for nye muligheter nå som han blir stadig friskere! Usikker på om han har vært frisk nok lenge nok til at sædkvaliteten er brukbar denne syklusen, men kan ikke utelukke det, så er veldig fristet til å melde meg inn i en IKM-gruppe. Det er så lenge siden sist, og selv om det har vært deilig med et års avkobling, har jeg veldig lyst til å komme inn i «prøvebobla» igjen.

Tror jeg går for å melde meg inn in i en IKM-gruppe, men med utgangspunkt i at det sannsynligvis ikke blir klaff denne syklusen. Så stresser ikke med det, men vil bare være med i en gruppe for gøy :dance008. Samtidig skal jeg kose meg med hyggelige juleforberedelser. Nå går vi jo inn i den koseligste måneden i året:rendeer:santa:love2.

God advent, alle sammen! :smug:
 
Så spennende det blir! Håper for dere nå når mannen er bedre!
 
PP X, CD 5

Har reflektert litt over om jeg skal regne dette som en prøveperiode eller ikke, og i så fall hvilket nummer i rekka jeg skal regne det som. Jeg var kommet til PP25 da mannen ble syk, så det er egentlig neste tall i rekka. Men det viser seg at mannen gradvis ble syk lenge før det, slik at det nok ikke var noen reell mulighet for å bli gravid minst et halvt år i forkant av at vi oppdaget at han var syk. Mulig lenger enn det også. Men det er jo vanskelig å vite eksakt når han ble så syk at det påvirket sædkvaliteten, og dermed hvilken prøveperiode som reelt sett var den siste. Jeg tror jeg, som en omtrentlig beregning, trekker fra ca. et halvt år før han ble synlig syk, som er ca. et halvt år etter siste kjemiske graviditet. Da lander jeg på ca. PP20 nå.

Det er godt å vite at mannens sykdom sannsynligvis er årsaken til at jeg ikke ble gravid noen flere ganger etter de to mini-graviditetene det første prøveåret. Det gir håp for nye muligheter nå som han blir stadig friskere! Usikker på om han har vært frisk nok lenge nok til at sædkvaliteten er brukbar denne syklusen, men kan ikke utelukke det, så er veldig fristet til å melde meg inn i en IKM-gruppe. Det er så lenge siden sist, og selv om det har vært deilig med et års avkobling, har jeg veldig lyst til å komme inn i «prøvebobla» igjen.

Tror jeg går for å melde meg inn in i en IKM-gruppe, men med utgangspunkt i at det sannsynligvis ikke blir klaff denne syklusen. Så stresser ikke med det, men vil bare være med i en gruppe for gøy :dance008. Samtidig skal jeg kose meg med hyggelige juleforberedelser. Nå går vi jo inn i den koseligste måneden i året:rendeer:santa:love2.

God advent, alle sammen! :smug:
Det er jo veldig gode nyheter at sykdommen har påvirket sædkvaliteten :Heartpink Det gir jo nytt håp til kommende forsøk! Så koselig å følge deg i Ikm gruppe:D
 
Det er jo veldig gode nyheter at sykdommen har påvirket sædkvaliteten :Heartpink Det gir jo nytt håp til kommende forsøk! Så koselig å følge deg i Ikm gruppe:D
Ja, det er egentlig veldig oppløftende! Regner ikke med at det sitter på første forsøk nå etter forsiktig oppstart igjen, men det er likevel veldig hyggelig å være med i IKM-gruppa som du organiserer:happy:.
 
Back
Topp