PP 25 avlyst
Nå er hele den fertile perioden min over for denne syklusen, men det ble ingen prøving, for mannen var ikke i form. Så da blir det definitivt ingen barn denne syklusen.
Akkurat den dagen jeg fikk positiv eggløsningstest, var jeg litt deppa over at sjansen forsvant denne syklusen, men etter en dag eller to, begynte det egentlig å føles ganske greit. Hvis det hadde vært noen sjanse for å bli gravid denne syklusen, hadde det lagt en stor demping på julefeiringen hvis mensen kom akkurat i tide til jula. Nå som jeg vet at jeg ikke er gravid, kan jeg bare ta imot mensen uten noen endring i sinnstilstanden til jul, og jeg kan benytte anledningen til å kose meg med det jeg måtte ønske av mat og drikke, både fram til jul og i jula. Så det var egentlig ganske avslappende at det ble som det ble denne syklusen.
Jeg har den siste uka også begynt å jobbe med å forsone meg med tanken på at jeg kanskje aldri får barn. Jeg kommer selvsagt til å fortsette å prøve, og jeg vil nok fortsatt håpe hver prøveperiode, men så lenge det ikke kommer noe barn, prøver jeg å tenke at det kanskje er til det beste. Jeg har både familie og venner som til tider har det veldig vanskelig med sine barn. Det har fått meg til å tenke på hvordan det i verste fall kunne vært å ha barn. Tenk hvis barnet mitt blir rusmisbruker, morder, multihandikappet eller får en sykdom som gjør at han eller hun lider seg igjennom hver dag? Det ville jo være veldig fælt for både meg og barnet. Jeg prøver å tenke at hvis det er slik livet kommer til å bli for mitt barn, så er det kanskje bedre om det aldri hadde blitt født, slik at både barnet og pårørende blir spart for lidelsene. Jeg har kanskje sett litt for mange julefilmer i det siste, og blitt litt jule-spirituell, men jeg prøver å tenke at «mitt fremtidige meg», som har et slikt barn, prøver å si til meg at jeg bare skal nyte alle gledene det barnløse livet byr på, for alternativet hadde f.eks. vært et liv med et barn som lider og trenger hjelp døgnet rundt.
Jeg vet at jeg ikke kommer til å slutte å prøve eller håpe, og hvis jeg blir gravid noen gang, så kommer jeg til å glede meg over det, for sjansen for å få et frisk barn som ikke blir morder er jo heldigvis ganske stor, men enn så lenge, så hjelper det å tenke at grunnen til at jeg ikke får barn, er at jeg skjermes fra å få et slikt barn og at livet vil være bedre uten.
(Jeg mener med dette ikke å tråkke noen på tærne som f.eks. har et multihandikappet barn! Man blir jo glad i barnet sitt uansett hvordan det blir. Dette er ene og alene et selvopprettelsesinstinkt for min egen del fram til jeg evt. får barn selv).
Du er vel i dpo-land nå og nærmer deg kanskje testing også?
. Har også hatt litt ømme pupper siste 3-4 dager, men det hender det også at jeg har uten å være gravid.
, så mulig jeg forsnakker meg her… bare slo meg at 12 dpo er veldig tidlig å slutte på støttemedisiner…
