"Gammel", men håper fortsatt på barn

PP 25 avlyst

Nå er hele den fertile perioden min over for denne syklusen, men det ble ingen prøving, for mannen var ikke i form. Så da blir det definitivt ingen barn denne syklusen.

Akkurat den dagen jeg fikk positiv eggløsningstest, var jeg litt deppa over at sjansen forsvant denne syklusen, men etter en dag eller to, begynte det egentlig å føles ganske greit. Hvis det hadde vært noen sjanse for å bli gravid denne syklusen, hadde det lagt en stor demping på julefeiringen hvis mensen kom akkurat i tide til jula. Nå som jeg vet at jeg ikke er gravid, kan jeg bare ta imot mensen uten noen endring i sinnstilstanden til jul, og jeg kan benytte anledningen til å kose meg med det jeg måtte ønske av mat og drikke, både fram til jul og i jula. Så det var egentlig ganske avslappende at det ble som det ble denne syklusen.

Jeg har den siste uka også begynt å jobbe med å forsone meg med tanken på at jeg kanskje aldri får barn. Jeg kommer selvsagt til å fortsette å prøve, og jeg vil nok fortsatt håpe hver prøveperiode, men så lenge det ikke kommer noe barn, prøver jeg å tenke at det kanskje er til det beste. Jeg har både familie og venner som til tider har det veldig vanskelig med sine barn. Det har fått meg til å tenke på hvordan det i verste fall kunne vært å ha barn. Tenk hvis barnet mitt blir rusmisbruker, morder, multihandikappet eller får en sykdom som gjør at han eller hun lider seg igjennom hver dag? Det ville jo være veldig fælt for både meg og barnet. Jeg prøver å tenke at hvis det er slik livet kommer til å bli for mitt barn, så er det kanskje bedre om det aldri hadde blitt født, slik at både barnet og pårørende blir spart for lidelsene. Jeg har kanskje sett litt for mange julefilmer i det siste, og blitt litt jule-spirituell, men jeg prøver å tenke at «mitt fremtidige meg», som har et slikt barn, prøver å si til meg at jeg bare skal nyte alle gledene det barnløse livet byr på, for alternativet hadde f.eks. vært et liv med et barn som lider og trenger hjelp døgnet rundt.

Jeg vet at jeg ikke kommer til å slutte å prøve eller håpe, og hvis jeg blir gravid noen gang, så kommer jeg til å glede meg over det, for sjansen for å få et frisk barn som ikke blir morder er jo heldigvis ganske stor, men enn så lenge, så hjelper det å tenke at grunnen til at jeg ikke får barn, er at jeg skjermes fra å få et slikt barn og at livet vil være bedre uten.

(Jeg mener med dette ikke å tråkke noen på tærne som f.eks. har et multihandikappet barn! Man blir jo glad i barnet sitt uansett hvordan det blir. Dette er ene og alene et selvopprettelsesinstinkt for min egen del fram til jeg evt. får barn selv).
Åh, jeg forstår dette så godt! Jeg startet julaften i fjor med negativ test så mens noen timer etterpå. Tidenes nedtur! Kos deg massemasse med all god mat og drikke i julen, så kommer januar med nyttår og nye muligheter!

Vi var 3,5 år uten prevensjon før noe skjedde. Vi prøvde ikke "aktivt" før på slutten, men såklart om man ikke bruker prevensjon så er håpet/sjansen der uansett. Og dere har jo bevist at dere kan få det til! For oss var IVF neste stopp om ingenting skjedde, men jeg pushet det fremover hele tiden. Først etter nyttår, så etter fylte 37, så etter sommerferien. Så bestemte jeg meg for at NÅ! må vi ta steget etter ferien, og plutselig satt spiren!

Og om det ikke skulle skje for dere - hva med adopsjon eller fosterbarn?
 
Åhh, Irrgrønnen. Henger så med på tankene dine, men tror og håper likevel at det bare er et tidsspørsmål før terminspira di sitter :Heartred Måtte det nye året innvies med en babystrek som er kommet for å bli:smiley-angelic001
Inntil da ønsker jeg deg uansett en riktig riktig god førjulstid videre, og ikke minst julefeiring og romjul når den tid kommer! Det gleder meg at du har tenkt til å nyte til det fulle, så håper du får en fantastisk høytid:love2
Jeg kommer naturligvis til å heie videre på deg og babyreisen din i 2023, du godeste Irrgrønn:Heartred:)
Gode VakreVenus, takk for gode ønsker :Heartred God jul til deg òg! Du kan ikke nyte alt i jula, men det er jo et lett offer for en veldig god sak;)
 
Åh, jeg forstår dette så godt! Jeg startet julaften i fjor med negativ test så mens noen timer etterpå. Tidenes nedtur! Kos deg massemasse med all god mat og drikke i julen, så kommer januar med nyttår og nye muligheter!

Vi var 3,5 år uten prevensjon før noe skjedde. Vi prøvde ikke "aktivt" før på slutten, men såklart om man ikke bruker prevensjon så er håpet/sjansen der uansett. Og dere har jo bevist at dere kan få det til! For oss var IVF neste stopp om ingenting skjedde, men jeg pushet det fremover hele tiden. Først etter nyttår, så etter fylte 37, så etter sommerferien. Så bestemte jeg meg for at NÅ! må vi ta steget etter ferien, og plutselig satt spiren!

Og om det ikke skulle skje for dere - hva med adopsjon eller fosterbarn?
Kjære Snorkfrøken85, sånne historier som din er sånt som holder håpet oppe :Heartred Håper du får en god jul med den lille i magen:love2.

Jeg kunne godt tenke meg å være fosterfamilie, men det er nok ikke mannen så giret på. Så jeg tenker nok at det enten blir naturlig, eller ingenting. Men man kan jo alltids kose seg med nieser og nevøer :). Ikke dumt å være supertante heller! Da har man jo fordelen med å kunne sende dem vekk når man er lei av dem:p.
 
Jeg bare sender med et par gode tanker til deg, fordi jeg har ikke noe bedre svar enn det som allerede er skrevet... ❤️ Og ikke vet jeg helt hva jeg skal svare heller..
Det er rett og slett pyton at du må legge deg opp sånne tanker, fordi det ikke klaffer. At du må føle på den "kanskje det aldri går". Det må være vondt; for det er vondt å høre om! Jeg håper for deg at det plutselig klaffer og sitter til mål, helst ganske snart!
Gode klemmer ❤️❤️
Kos deg masse i julen! (Også synes jeg at spiren kan hekte seg fast etter det)
 
PP 25 ver. 2.0, CD 7, nyttårsaften

Siden det ikke ble noen prøving den forrige syklusen, har jeg hatt tid og ro over meg til å reflektere mye i førjulstiden og i jula. Jeg har egentlig hatt det veldig fint med ikke å være gravid akkurat nå. Vi får se hvor lenge det varer før jeg begynner å få panikk igjen over tanken på at jeg aldri kommer til å bli mamma, men akkurat nå, når jeg ser tilbake på året som har gått og vi står på terskelen til et nytt år, føler jeg meg først og fremst takknemlig.

Jeg er et fryktelig privilegert menneske. Det har jeg tenkt mye på i jula, når jeg har krøpet under den varme dyna mi hver kveld og hver gang jeg har dratt kortet i butikken, uten å bekymre meg for om det er dekning på kontoen.

Mange mennesker er på flukt fra krig. Mange, selv i Norge og eget nabolag, har ikke råd til å betale strømregningen eller å kjøpe julegaver til barna sine, og har ikke råd til å gå på restaurant med venner. Noen ligger på sykehus i åresvis eller lever med store smerter.

Jeg er ikke på flukt fra krig. Jeg har en av verdens tryggeste jobber hvor jeg aldri trenger å være redd for å miste jobben eller at lønna ikke skal tikke inn til vanlig tid. Jeg har et relativt nytt og energieffektivt hus, og når strømregninger og lån er betalt, er det alltid greit med penger til overs. Jeg har hatt mulighet til å kjøpe julegaver til alle jeg har ønsket, og har kunnet diske opp med herlig julemat i familieselskap. Jeg har varme klær, en god seng, varm dyne, en mann, familie og venner som er glad i meg, og jeg har en aldeles nydelig hund. Jeg har bil og frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg har egentlig et kvalmende godt liv!

Nettopp det har jeg fokusert mye på i jula, og jeg har vært veldig bevisst på å være takknemlig for det. Mitt største problem i livet er at jeg kanskje ikke får barn. Det kunne vært så uendelig mye verre! Det hjelper ikke om jeg får barn, hvis jeg måtte ha tatt med meg barna og flyktet fra landet mens faren deres måtte bli igjen og krige. Eller hvis jeg måtte la barna mine fryse hjemme fordi vi ikke hadde råd til å ha på strøm. Eller de måtte gått sultne på skolen og aldri fått noen julegaver. Eller de måtte tilbringe alle sine barndomsår på sykehus og dø en tidlig og smertefull død.

Istedenfor å sitte og sture over at jeg ikke er gravid, har jeg heller prøvd å gjøre en forskjell for noen andre som ikke er så privilegert som meg. Jeg har sjekket på finn.no om det var noen i nabolaget som trengte hjelp, og har fått kjøpt inn litt julesnacks til én familie og donert noe jeg selv uansett ikke brukte som julegave til en annen familie. Og så kjøpte jeg et kosedyr som sykehusklovnene kunne gi til et barn på sykehus.

Jeg skriver på ingen måte dette for å få kommentarer om at jeg er snill (så det kan dere spare dere), men fordi dette har vært en terapi for meg slik at jeg har klart å se hvor bra jeg egentlig har det med det barnløse livet jeg har. Jeg håper det kan være til hjelp for noen av dere andre som også sliter med å bli gravide, ved å sette ting litt i perspektiv.

Jeg håper selvsagt fortsatt at 2023 er året jeg blir gravid (med en spire det blir baby utav), men etter refleksjonene jeg har gjort meg nylig, kjenner jeg at det ikke er verdens undergang om det ikke skjer, livet kunne faktisk vært mye verre! Jeg kan fortsatt være en viktig person i mange andre menneskers liv, selv om det ikke er for mine barn.

Med dette takker jeg for at jeg tross alt har hatt det eksepsjonelt bra i 2022, og jeg går inn i 2023 med stor ydmykhet, optimisme og glede over alle mulighetene jeg har til å gjøre det nye året til akkurat det jeg vil.

Godt nyttår, alle sammen! Håper dere alle har det like bra som meg:Heartred:greet008
 
Last edited:
PP 25 ver. 2.0, CD 7, nyttårsaften

Siden det ikke ble noen prøving den forrige syklusen, har jeg hatt tid og ro over meg til å reflektere mye i førjulstiden og i jula. Jeg har egentlig hatt det veldig fint med ikke å være gravid akkurat nå. Vi får se hvor lenge det varer før jeg begynner å få panikk igjen over tanken på at jeg aldri kommer til å bli mamma, men akkurat nå, når jeg ser tilbake på året som har gått og vi står på terskelen til et nytt år, føler jeg meg først og fremst takknemlig.

Jeg er et fryktelig privilegert menneske. Det har jeg tenkt mye på i jula, når jeg har krøpet under den varme dyna mi hver kveld og hver gang jeg har dratt kortet i butikken, uten å bekymre meg for om det er dekning på kontoen.

Mange mennesker er på flukt fra krig. Mange, selv i Norge og eget nabolag, har ikke råd til å betale strømregningen eller å kjøpe julegaver til barna sine, og har ikke råd til å gå på restaurant med venner. Noen ligger på sykehus i åresvis eller lever med store smerter.

Jeg er ikke på flukt fra krig. Jeg har en av verdens tryggeste jobber hvor jeg aldri trenger å være redd for å miste jobben eller at lønna ikke skal tikke inn til vanlig tid. Jeg har et relativt nytt og energieffektivt hus, og når strømregninger og lån er betalt, er det alltid greit med penger til overs. Jeg har hatt mulighet til å kjøpe julegaver til alle jeg har ønsket, og har kunnet diske opp med herlig julemat i familieselskap. Jeg har varme klær, en god seng, varm dyne, en mann, familie og venner som er glad i meg, og jeg har en aldeles nydelig hund. Jeg har bil og frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg har egentlig et kvalmende godt liv!

Nettopp det har jeg fokusert mye på i jula, og jeg har vært veldig bevisst på å være takknemlig for det. Mitt største problem i livet er at jeg kanskje ikke får barn. Det kunne vært så uendelig mye verre! Det hjelper ikke om jeg får barn, hvis jeg måtte ha tatt med meg barna og flyktet fra landet mens faren deres måtte bli igjen og krige. Eller hvis jeg måtte la barna mine fryse hjemme fordi vi ikke hadde råd til å ha på strøm. Eller de måtte gått sultne på skolen og aldri fått noen julegaver. Eller de måtte tilbringe alle sine barndomsår på sykehus og dø en tidlig og smertefull død.

Istedenfor å sitte og sture over at jeg ikke er gravid, har jeg heller prøvd å gjøre en forskjell for noen andre som ikke er så privilegert som meg. Jeg har sjekket på finn.no om det var noen i nabolaget som trengte hjelp, og har fått kjøpt inn litt julesnacks til én familie og donert noe jeg selv uansett ikke brukte som julegave til en annen familie. Og så kjøpte jeg et kosedyr som sykehusklovnene kunne gi til et barn på sykehus.

Jeg skriver på ingen måte dette for å få kommentarer om at jeg er snill (så det kan dere spare dere), men fordi dette har vært en terapi for meg slik at jeg har klart å se hvor bra jeg egentlig har det med det barnløse livet jeg har. Jeg håper det kan være til hjelp for noen av dere andre som også sliter med å bli gravide,

Jeg håper selvsagt fortsatt at 2023 er året jeg blir gravid (med en spire det blir baby utav), men etter refleksjonene jeg har gjort meg nylig, kjenner jeg at det ikke er verdens undergang om det ikke skjer, livet kunne faktisk vært mye verre! Jeg kan fortsatt være en viktig person i mange andre menneskers liv, selv om det ikke er for mine barn.

Med dette takker jeg for at jeg tross alt har hatt det eksepsjonelt bra i 2022, og jeg går inn i 2023 med stor ydmykhet, optimisme og glede over alle mulighetene jeg har til å gjøre det nye året til akkurat det jeg vil.

Godt nyttår, alle sammen! Håper dere alle har det like bra som meg:Heartred:greet008
Nå ble jeg så emosjonell. Så vakkert skrevet og flott tenkt. Det er virkelig noe å reflektere over.
Ønsker deg med det (og en tåre, ikke fordi du er snill med fordi det var vakre riktige tanker) en godt nytt år :Heartred
Så har jeg troen med deg inn i 2023
 
PP 25 ver. 2.0, CD 7, nyttårsaften

Siden det ikke ble noen prøving den forrige syklusen, har jeg hatt tid og ro over meg til å reflektere mye i førjulstiden og i jula. Jeg har egentlig hatt det veldig fint med ikke å være gravid akkurat nå. Vi får se hvor lenge det varer før jeg begynner å få panikk igjen over tanken på at jeg aldri kommer til å bli mamma, men akkurat nå, når jeg ser tilbake på året som har gått og vi står på terskelen til et nytt år, føler jeg meg først og fremst takknemlig.

Jeg er et fryktelig privilegert menneske. Det har jeg tenkt mye på i jula, når jeg har krøpet under den varme dyna mi hver kveld og hver gang jeg har dratt kortet i butikken, uten å bekymre meg for om det er dekning på kontoen.

Mange mennesker er på flukt fra krig. Mange, selv i Norge og eget nabolag, har ikke råd til å betale strømregningen eller å kjøpe julegaver til barna sine, og har ikke råd til å gå på restaurant med venner. Noen ligger på sykehus i åresvis eller lever med store smerter.

Jeg er ikke på flukt fra krig. Jeg har en av verdens tryggeste jobber hvor jeg aldri trenger å være redd for å miste jobben eller at lønna ikke skal tikke inn til vanlig tid. Jeg har et relativt nytt og energieffektivt hus, og når strømregninger og lån er betalt, er det alltid greit med penger til overs. Jeg har hatt mulighet til å kjøpe julegaver til alle jeg har ønsket, og har kunnet diske opp med herlig julemat i familieselskap. Jeg har varme klær, en god seng, varm dyne, en mann, familie og venner som er glad i meg, og jeg har en aldeles nydelig hund. Jeg har bil og frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg har egentlig et kvalmende godt liv!

Nettopp det har jeg fokusert mye på i jula, og jeg har vært veldig bevisst på å være takknemlig for det. Mitt største problem i livet er at jeg kanskje ikke får barn. Det kunne vært så uendelig mye verre! Det hjelper ikke om jeg får barn, hvis jeg måtte ha tatt med meg barna og flyktet fra landet mens faren deres måtte bli igjen og krige. Eller hvis jeg måtte la barna mine fryse hjemme fordi vi ikke hadde råd til å ha på strøm. Eller de måtte gått sultne på skolen og aldri fått noen julegaver. Eller de måtte tilbringe alle sine barndomsår på sykehus og dø en tidlig og smertefull død.

Istedenfor å sitte og sture over at jeg ikke er gravid, har jeg heller prøvd å gjøre en forskjell for noen andre som ikke er så privilegert som meg. Jeg har sjekket på finn.no om det var noen i nabolaget som trengte hjelp, og har fått kjøpt inn litt julesnacks til én familie og donert noe jeg selv uansett ikke brukte som julegave til en annen familie. Og så kjøpte jeg et kosedyr som sykehusklovnene kunne gi til et barn på sykehus.

Jeg skriver på ingen måte dette for å få kommentarer om at jeg er snill (så det kan dere spare dere), men fordi dette har vært en terapi for meg slik at jeg har klart å se hvor bra jeg egentlig har det med det barnløse livet jeg har. Jeg håper det kan være til hjelp for noen av dere andre som også sliter med å bli gravide,

Jeg håper selvsagt fortsatt at 2023 er året jeg blir gravid (med en spire det blir baby utav), men etter refleksjonene jeg har gjort meg nylig, kjenner jeg at det ikke er verdens undergang om det ikke skjer, livet kunne faktisk vært mye verre! Jeg kan fortsatt være en viktig person i mange andre menneskers liv, selv om det ikke er for mine barn.

Med dette takker jeg for at jeg tross alt har hatt det eksepsjonelt bra i 2022, og jeg går inn i 2023 med stor ydmykhet, optimisme og glede over alle mulighetene jeg har til å gjøre det nye året til akkurat det jeg vil.

Godt nyttår, alle sammen! Håper dere alle har det like bra som meg:Heartred:greet008
Nå ble jeg emosjonell :sad010 så fint… godt nyttår til deg:Heartred
 
PP 25 ver. 2.0, CD 7, nyttårsaften

Siden det ikke ble noen prøving den forrige syklusen, har jeg hatt tid og ro over meg til å reflektere mye i førjulstiden og i jula. Jeg har egentlig hatt det veldig fint med ikke å være gravid akkurat nå. Vi får se hvor lenge det varer før jeg begynner å få panikk igjen over tanken på at jeg aldri kommer til å bli mamma, men akkurat nå, når jeg ser tilbake på året som har gått og vi står på terskelen til et nytt år, føler jeg meg først og fremst takknemlig.

Jeg er et fryktelig privilegert menneske. Det har jeg tenkt mye på i jula, når jeg har krøpet under den varme dyna mi hver kveld og hver gang jeg har dratt kortet i butikken, uten å bekymre meg for om det er dekning på kontoen.

Mange mennesker er på flukt fra krig. Mange, selv i Norge og eget nabolag, har ikke råd til å betale strømregningen eller å kjøpe julegaver til barna sine, og har ikke råd til å gå på restaurant med venner. Noen ligger på sykehus i åresvis eller lever med store smerter.

Jeg er ikke på flukt fra krig. Jeg har en av verdens tryggeste jobber hvor jeg aldri trenger å være redd for å miste jobben eller at lønna ikke skal tikke inn til vanlig tid. Jeg har et relativt nytt og energieffektivt hus, og når strømregninger og lån er betalt, er det alltid greit med penger til overs. Jeg har hatt mulighet til å kjøpe julegaver til alle jeg har ønsket, og har kunnet diske opp med herlig julemat i familieselskap. Jeg har varme klær, en god seng, varm dyne, en mann, familie og venner som er glad i meg, og jeg har en aldeles nydelig hund. Jeg har bil og frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg har egentlig et kvalmende godt liv!

Nettopp det har jeg fokusert mye på i jula, og jeg har vært veldig bevisst på å være takknemlig for det. Mitt største problem i livet er at jeg kanskje ikke får barn. Det kunne vært så uendelig mye verre! Det hjelper ikke om jeg får barn, hvis jeg måtte ha tatt med meg barna og flyktet fra landet mens faren deres måtte bli igjen og krige. Eller hvis jeg måtte la barna mine fryse hjemme fordi vi ikke hadde råd til å ha på strøm. Eller de måtte gått sultne på skolen og aldri fått noen julegaver. Eller de måtte tilbringe alle sine barndomsår på sykehus og dø en tidlig og smertefull død.

Istedenfor å sitte og sture over at jeg ikke er gravid, har jeg heller prøvd å gjøre en forskjell for noen andre som ikke er så privilegert som meg. Jeg har sjekket på finn.no om det var noen i nabolaget som trengte hjelp, og har fått kjøpt inn litt julesnacks til én familie og donert noe jeg selv uansett ikke brukte som julegave til en annen familie. Og så kjøpte jeg et kosedyr som sykehusklovnene kunne gi til et barn på sykehus.

Jeg skriver på ingen måte dette for å få kommentarer om at jeg er snill (så det kan dere spare dere), men fordi dette har vært en terapi for meg slik at jeg har klart å se hvor bra jeg egentlig har det med det barnløse livet jeg har. Jeg håper det kan være til hjelp for noen av dere andre som også sliter med å bli gravide,

Jeg håper selvsagt fortsatt at 2023 er året jeg blir gravid (med en spire det blir baby utav), men etter refleksjonene jeg har gjort meg nylig, kjenner jeg at det ikke er verdens undergang om det ikke skjer, livet kunne faktisk vært mye verre! Jeg kan fortsatt være en viktig person i mange andre menneskers liv, selv om det ikke er for mine barn.

Med dette takker jeg for at jeg tross alt har hatt det eksepsjonelt bra i 2022, og jeg går inn i 2023 med stor ydmykhet, optimisme og glede over alle mulighetene jeg har til å gjøre det nye året til akkurat det jeg vil.

Godt nyttår, alle sammen! Håper dere alle har det like bra som meg:Heartred:greet008
Skal ikke kommentere at du er snill, men må kommentere at det er nettopp dette som gjør at du fortjener å bli mamma. Din fremtidige baby er heldig som får deg som mor (skriver fremtidige, for føler meg sikker på at det skal gå en gang). Lykke til med nytt år og nye prøveperioder - jeg heier på deg fra sidelinjen ❤️
 
Du er fantastisk! Jeg skulle noen ganger ønske at dette forumet var mindre anonymt, slik at vi kunne møttes for jeg du er en person jeg gjerne skulle hatt som venninne! Du er så voksen, reflektert og genuin. Men så er der jo anonymiteten som gjør at vi, iallefall jeg, tør å utlevere meg selv på den måten jeg gjør her inne.

Godt nytt år, jeg håper virkelig at 2023 bringer med seg et barn inn i livet ditt, for du er en av de personene jeg vet som som fortjener det aller, aller mest!
 
Skal ikke kommentere at du er snill, men må kommentere at det er nettopp dette som gjør at du fortjener å bli mamma. Din fremtidige baby er heldig som får deg som mor (skriver fremtidige, for føler meg sikker på at det skal gå en gang). Lykke til med nytt år og nye prøveperioder - jeg heier på deg fra sidelinjen ❤️
Takk for veldig varmende ord :Heartred. Om jeg skulle være så heldig å få et barn, så kommer jeg garantert til å gjøre mange feil, som alle andre foreldre, men hyggelig at du synes jeg har gode forutsetninger :love2.
 
Du er fantastisk! Jeg skulle noen ganger ønske at dette forumet var mindre anonymt, slik at vi kunne møttes for jeg du er en person jeg gjerne skulle hatt som venninne! Du er så voksen, reflektert og genuin. Men så er der jo anonymiteten som gjør at vi, iallefall jeg, tør å utlevere meg selv på den måten jeg gjør her inne.

Godt nytt år, jeg håper virkelig at 2023 bringer med seg et barn inn i livet ditt, for du er en av de personene jeg vet som som fortjener det aller, aller mest!
Takk, i like måte! Jeg har også tenkt at det er noen her inne jeg gjerne skulle ha kjent i virkeligheten og som jeg virkelig unner å få barn. Du er en av dem :happy:. Men som du sier, er det jo nettopp anonymiteten her inne som gjør at vi kan utlevere oss som vi gjør. Jeg hadde f.eks. aldri lagt ut noen av dagbokinnleggene mine herfra på Facebook:hilarious:.

Kos deg med siste del av graviditeten, nå er det ikke lenge igjen! Jeg er sikker på at du kommer til å bli en god mamma :love2.
 
PP 25 ver. 3.0, CD 1

Da var det syklusdag én igjen, i et nytt forsøk på PP 25. Om det faktisk kommer til å bli en prøveperiode denne syklusen gjenstår å se, for mannen min ser dessverre ut til å ha blitt syk på ubestemt tid. Det er derfor det ikke har blitt noe prøving de to forrige syklusene, og at PP 25 stadig har måttet utsettes, og det er en viss fare for at det kommer en ver. 4.0 og 5.0 av PP 25 også. Vi får ta det som det kommer, og håpe at det finnes en quick fix for mannen etter hvert når han får utredning.

Jeg har selv også bestilt utredning hos gynekolog, for nå har jeg spottet mer igjen, så her står det potensielt dårlig til for fruktbarheten for både meg og mannen. Men det blir godt å få det undersøkt!

Hvis det blir stille fra meg her en stund, er det «bare» fordi jeg ikke har noe å oppdaterte pga. manglede prøving.
 
Mange klemmer! Håper mannen blir utredet og får hjelp raskt og at det ikke er noe farlig hos hverken han eller deg
 
Uff da! Håper manne din får god hjelp og blir frisk fort :Heartred Mange klemmer og gode tanker:Heartred
 
PP 25 ver. 2.0, CD 7, nyttårsaften

Siden det ikke ble noen prøving den forrige syklusen, har jeg hatt tid og ro over meg til å reflektere mye i førjulstiden og i jula. Jeg har egentlig hatt det veldig fint med ikke å være gravid akkurat nå. Vi får se hvor lenge det varer før jeg begynner å få panikk igjen over tanken på at jeg aldri kommer til å bli mamma, men akkurat nå, når jeg ser tilbake på året som har gått og vi står på terskelen til et nytt år, føler jeg meg først og fremst takknemlig.

Jeg er et fryktelig privilegert menneske. Det har jeg tenkt mye på i jula, når jeg har krøpet under den varme dyna mi hver kveld og hver gang jeg har dratt kortet i butikken, uten å bekymre meg for om det er dekning på kontoen.

Mange mennesker er på flukt fra krig. Mange, selv i Norge og eget nabolag, har ikke råd til å betale strømregningen eller å kjøpe julegaver til barna sine, og har ikke råd til å gå på restaurant med venner. Noen ligger på sykehus i åresvis eller lever med store smerter.

Jeg er ikke på flukt fra krig. Jeg har en av verdens tryggeste jobber hvor jeg aldri trenger å være redd for å miste jobben eller at lønna ikke skal tikke inn til vanlig tid. Jeg har et relativt nytt og energieffektivt hus, og når strømregninger og lån er betalt, er det alltid greit med penger til overs. Jeg har hatt mulighet til å kjøpe julegaver til alle jeg har ønsket, og har kunnet diske opp med herlig julemat i familieselskap. Jeg har varme klær, en god seng, varm dyne, en mann, familie og venner som er glad i meg, og jeg har en aldeles nydelig hund. Jeg har bil og frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg har egentlig et kvalmende godt liv!

Nettopp det har jeg fokusert mye på i jula, og jeg har vært veldig bevisst på å være takknemlig for det. Mitt største problem i livet er at jeg kanskje ikke får barn. Det kunne vært så uendelig mye verre! Det hjelper ikke om jeg får barn, hvis jeg måtte ha tatt med meg barna og flyktet fra landet mens faren deres måtte bli igjen og krige. Eller hvis jeg måtte la barna mine fryse hjemme fordi vi ikke hadde råd til å ha på strøm. Eller de måtte gått sultne på skolen og aldri fått noen julegaver. Eller de måtte tilbringe alle sine barndomsår på sykehus og dø en tidlig og smertefull død.

Istedenfor å sitte og sture over at jeg ikke er gravid, har jeg heller prøvd å gjøre en forskjell for noen andre som ikke er så privilegert som meg. Jeg har sjekket på finn.no om det var noen i nabolaget som trengte hjelp, og har fått kjøpt inn litt julesnacks til én familie og donert noe jeg selv uansett ikke brukte som julegave til en annen familie. Og så kjøpte jeg et kosedyr som sykehusklovnene kunne gi til et barn på sykehus.

Jeg skriver på ingen måte dette for å få kommentarer om at jeg er snill (så det kan dere spare dere), men fordi dette har vært en terapi for meg slik at jeg har klart å se hvor bra jeg egentlig har det med det barnløse livet jeg har. Jeg håper det kan være til hjelp for noen av dere andre som også sliter med å bli gravide, ved å sette ting litt i perspektiv.

Jeg håper selvsagt fortsatt at 2023 er året jeg blir gravid (med en spire det blir baby utav), men etter refleksjonene jeg har gjort meg nylig, kjenner jeg at det ikke er verdens undergang om det ikke skjer, livet kunne faktisk vært mye verre! Jeg kan fortsatt være en viktig person i mange andre menneskers liv, selv om det ikke er for mine barn.

Med dette takker jeg for at jeg tross alt har hatt det eksepsjonelt bra i 2022, og jeg går inn i 2023 med stor ydmykhet, optimisme og glede over alle mulighetene jeg har til å gjøre det nye året til akkurat det jeg vil.

Godt nyttår, alle sammen! Håper dere alle har det like bra som meg:Heartred:greet008
Veldig fint og tankevekkende innlegg :Heartred Det er godt å erkjenne at man ikke må få barn for å ha det bra, og jeg er glad for å høre at du har det bra på så mange måter. Samtidig håper jeg med deg at 2023 er året der du får din terminspire. Enig med @Søskendrøm2022, du fortjener virkelig å bli mamma, og den/de baby(ene) som får deg som mamma vil være utrolig heldig. Håper mannen din blir fort frisk igjen, og at utredningen du skal på går fint. Masse lykke til! :):Heartred
 
Veldig fint og tankevekkende innlegg :Heartred Det er godt å erkjenne at man ikke må få barn for å ha det bra, og jeg er glad for å høre at du har det bra på så mange måter. Samtidig håper jeg med deg at 2023 er året der du får din terminspire. Enig med @Søskendrøm2022, du fortjener virkelig å bli mamma, og den/de baby(ene) som får deg som mamma vil være utrolig heldig. Håper mannen din blir fort frisk igjen, og at utredningen du skal på går fint. Masse lykke til! :):Heartred
Takk for det, Alfakrøll :love2. Ja, det er jo lov å håpe på å bli gravid, selv om man ellers har det bra ;). Koser meg i mellomtiden med å følge med på din graviditet! Det gir veldig håp!
 
PP 25 ver. 2.0, CD 7, nyttårsaften

Siden det ikke ble noen prøving den forrige syklusen, har jeg hatt tid og ro over meg til å reflektere mye i førjulstiden og i jula. Jeg har egentlig hatt det veldig fint med ikke å være gravid akkurat nå. Vi får se hvor lenge det varer før jeg begynner å få panikk igjen over tanken på at jeg aldri kommer til å bli mamma, men akkurat nå, når jeg ser tilbake på året som har gått og vi står på terskelen til et nytt år, føler jeg meg først og fremst takknemlig.

Jeg er et fryktelig privilegert menneske. Det har jeg tenkt mye på i jula, når jeg har krøpet under den varme dyna mi hver kveld og hver gang jeg har dratt kortet i butikken, uten å bekymre meg for om det er dekning på kontoen.

Mange mennesker er på flukt fra krig. Mange, selv i Norge og eget nabolag, har ikke råd til å betale strømregningen eller å kjøpe julegaver til barna sine, og har ikke råd til å gå på restaurant med venner. Noen ligger på sykehus i åresvis eller lever med store smerter.

Jeg er ikke på flukt fra krig. Jeg har en av verdens tryggeste jobber hvor jeg aldri trenger å være redd for å miste jobben eller at lønna ikke skal tikke inn til vanlig tid. Jeg har et relativt nytt og energieffektivt hus, og når strømregninger og lån er betalt, er det alltid greit med penger til overs. Jeg har hatt mulighet til å kjøpe julegaver til alle jeg har ønsket, og har kunnet diske opp med herlig julemat i familieselskap. Jeg har varme klær, en god seng, varm dyne, en mann, familie og venner som er glad i meg, og jeg har en aldeles nydelig hund. Jeg har bil og frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg har egentlig et kvalmende godt liv!

Nettopp det har jeg fokusert mye på i jula, og jeg har vært veldig bevisst på å være takknemlig for det. Mitt største problem i livet er at jeg kanskje ikke får barn. Det kunne vært så uendelig mye verre! Det hjelper ikke om jeg får barn, hvis jeg måtte ha tatt med meg barna og flyktet fra landet mens faren deres måtte bli igjen og krige. Eller hvis jeg måtte la barna mine fryse hjemme fordi vi ikke hadde råd til å ha på strøm. Eller de måtte gått sultne på skolen og aldri fått noen julegaver. Eller de måtte tilbringe alle sine barndomsår på sykehus og dø en tidlig og smertefull død.

Istedenfor å sitte og sture over at jeg ikke er gravid, har jeg heller prøvd å gjøre en forskjell for noen andre som ikke er så privilegert som meg. Jeg har sjekket på finn.no om det var noen i nabolaget som trengte hjelp, og har fått kjøpt inn litt julesnacks til én familie og donert noe jeg selv uansett ikke brukte som julegave til en annen familie. Og så kjøpte jeg et kosedyr som sykehusklovnene kunne gi til et barn på sykehus.

Jeg skriver på ingen måte dette for å få kommentarer om at jeg er snill (så det kan dere spare dere), men fordi dette har vært en terapi for meg slik at jeg har klart å se hvor bra jeg egentlig har det med det barnløse livet jeg har. Jeg håper det kan være til hjelp for noen av dere andre som også sliter med å bli gravide, ved å sette ting litt i perspektiv.

Jeg håper selvsagt fortsatt at 2023 er året jeg blir gravid (med en spire det blir baby utav), men etter refleksjonene jeg har gjort meg nylig, kjenner jeg at det ikke er verdens undergang om det ikke skjer, livet kunne faktisk vært mye verre! Jeg kan fortsatt være en viktig person i mange andre menneskers liv, selv om det ikke er for mine barn.

Med dette takker jeg for at jeg tross alt har hatt det eksepsjonelt bra i 2022, og jeg går inn i 2023 med stor ydmykhet, optimisme og glede over alle mulighetene jeg har til å gjøre det nye året til akkurat det jeg vil.

Godt nyttår, alle sammen! Håper dere alle har det like bra som meg:Heartred:greet008
Ble så rørt av å lese dette at jeg sitter her og gråter. Så utrolig fine tanker og godt hjerte du har. Jeg håper at dette året vil gi deg en baby i magen. En liten en som kommer til å få det utrolig godt med nettopp deg som mamma.
 
Tiden går…

Forventer eggløsning i løpet av kommende uke, og håper så veldig på at mannen snart begynner å bli frisk nok til litt sengeaktivitet igjen!

Jeg driver og sniktitter på forumet inni mellom, og føler det er år og dag siden sist jeg kunne melde meg inn i en IKM-gruppe. Føler tiden løper fra meg mens jeg bare må stå og se på fra sidelinja. Jeg begynner å nærme meg 39, så det har jo passet usedvanlig dårlig med langvarig sykdom i flere måneder akkurat dette året.

Flere jeg følger har blitt gravide i det siste, hvilket gir meg håp, inspirasjon og motivasjon til å prøve videre. Men det hjelper jo ikke når prøvingen uteblir. Utålmodig etter å komme i gang igjen!
 
Lang pause blir lenger

Nå har det gått ca. et halvt år, og jeg er fortsatt i ufrivillig prøvepause. Jeg (håper jeg) ser lys i tunnelen, men det vil nok fortsatt gå en liten stund til prøvingen kan gjenopptas. Forhåpentligvis er det mulig igjen på slutten av sommeren.

For ikke å kjenne for mye på frustrasjon over å bli utålmodig, har jeg hatt litt pause fra forumet, og bare tittet innom av og til. Jeg gleder meg veldig over dem jeg «prøvde sammen med», som nå både har blitt gravide og fått barn, for det gir meg håp. Samtidig føler jeg at det er ganske frustrerende at jeg blir hengende så langt etter når jeg allerede er så gammel. Det er jo svært irriterende å måtte legge nesten hele året jeg er 38 på hylla før jeg kan gjenoppta prøvingen etter at jeg er fylt 39! Det er ikke akkurat den tiden i livet man har tid til å ta nesten et års pause:banghead:.

Men, som sagt: jeg begynner å se lyset i tunnelen, så nå skal jeg prøve å nyte friheten i sommer, og så håper jeg at mannen er i fin form igjen i august og at jeg kan bli litt mer aktiv her igjen da. God sommer!
 
Back
Topp