Gravid 4+5/4+6
Jeg fikk ikke noe svar fra gynekologen i går, og ikke noe i dag. Så da tar jeg det som et tegn at jeg får klare meg uten progesteron.
Jeg har blitt litt urolig nå, jeg skulle jo hatt flere babyplan, makesure kan ikke måle seg med det


I dag første dag uten babyplan, og tok kun makesure, litt sånn "cocky" for meg selv, prøver å overtale meg selv om at jeg ikke trenger å teste lengre.. Vel, testen var så dårlig, altså, når ikke hele streken har samme farge en gang


Så tok ikke den så høytidelig, lo litt av meg selv og bare "det bryr jeg meg ikke om". Men tydelig nok til at jeg tok en til ikveld



og den var litt bedre mtp farge over hele streken (nesten), men den ser svakere ut enn f.eks i går. Så prøvde jeg overtale jeg selv om at det har ikke noe å si, mens jeg febrilsk skreller opp den digitale jeg tok i går (...). Og ser på strekene der, og kjenner ikke den igjen i det hele tatt, for det er jo tre streker - har tatt bilder av alle hver gang jeg har tatt tidligere, så vet hvilken strek som skal bli sterkere.. Og en av dem er sterkere, puh. Men de andre to er nesten helt borte? Og så ser jeg er test fra ei fra termingruppen som også håpet hun skulle få 3+ på testen, men fikk 2-3 som jeg hadde fått. Og hos henne var alle tre strekene like sterke ca. Så da falt jeg litt i staver her


Fant liksom ingenting som kunne betrygge meg..
Og jeg har ingen tegn, absolutt ingenting, ikke må jeg mye på do, ikke er jeg hormonell, ikke vondt i puppene, ikke endret matlyst. Ingenting! Så det er bare håpet evt som får meg til å tro jeg ER gravid, eller, jeg skjønner jo at jeg har hcg i kroppen - men at ting går som det skal. I løpet av disse dagene skal hjertet begynne og slå og, så om det ikke skjer, så vil det være rundt nå det evt begynner å gå andre veien.
Jeg har jo opplevd en MA og, og da hadde jeg den opplevelsen, at jeg hadde ingen symptomer.. Men da fikk vi sett hjerte slå, før det plutselig ikke slo mer i uke 8+noe

men da hadde man nådd 9 uker og var ikke uggen eller noe av det vanlige som kommer de første ukene. Så føltes liksom rart hele veien. Og litt samme greia føler jeg på nå. Men det kan være bare at jeg redd for det, at det er derfor.. At det er like tilfeldig som alt annet.
Så, dagens sutring egentlig, som man ikke fått løst eller funnet ut av uansett, dermed egentlig bare teit å si det høyt. Men nå er det en gang min dagbok, så da får det kommer dit
I morgen skal den nye-gamle bilen på verksted og forhåpentligvis være i kjørbar stand etter å ha dratt mastercardet og lagt igjen over tredve tusen i den.. eneste er at de har fått en lampe som ikke lyste, til å lyse etter at de hadde den inne sist.. Det tok han tilbake og kalibrererte noe, og mente ting var i orden. Men det er det altså ikke.. Jeg føler dette svangerskapet og denne bilen går litt hånd i hånd, så håper vi kan legge begge bak oss på en fin måte nå
