Full jobb?

24+1 i dag, ble i dag sykemeldt 100% fra mandag og ut svangerskapet. Har en veldig fysisk jobb og uten mulighet til tilstrekkelig hvile, så da fikk jeg ikke lov til jobbe noe mer selv om jeg egentlig ville prøve 50% først. :shy:
Kan ikke du heller få svangerskapspenger når jobben ikke kan tilrettelegge for nok hvile for deg? :)
 
Kan ikke du heller få svangerskapspenger når jobben ikke kan tilrettelegge for nok hvile for deg? :)

Jeg vet ikke, det kan godt hende. Men jeg har ikke søkt, og utifra det jeg leser så er jeg usikker på om jeg kvalifiserer til det. Men akkurat nå kjenner jeg at det er helt greit å være sykemeldt, så jeg har slått meg til ro med det. :)
 
Jeg vet ikke, det kan godt hende. Men jeg har ikke søkt, og utifra det jeg leser så er jeg usikker på om jeg kvalifiserer til det. Men akkurat nå kjenner jeg at det er helt greit å være sykemeldt, så jeg har slått meg til ro med det. :)
Det er vel bare å søke, og i verste fall får du avslag. :)
 
Da har jeg fått vært til lege og fikk sykmld i 40% av eget ønske. Har fått lagt opp arbeidsdagene mine som
ønsket med kortere dager 4 dager i uka, og den 5.dagen fri :)
 
Da ble det 100 % sykemelding på meg den neste uken. Dro på jobb i dag som vanlig. Kjente jeg var trøtt og sliten, men det er den nye hverdagen. Etter en stund begynte formen sakte å forverre seg til den i 9 tiden var såpass dårlig at jeg var svimmel (fikk etterhvert lette problemer med balansen), klam og hadde problemer med konsentrasjonen. Ringte da til legen. Han var opptatt akkurat da, men fikk beskjed han ville ringe meg tilbake i løpet av dagen/morgendagen. Bestemte meg da for å dra hjem fra jobb. Heldigvis ringe han litt senere og vi ble enige om at 100 % sykemelding for å roe ned var det rette.
 
Jeg var sååå innstilt på å holde ut helt til jeg skulle ut i permisjon. Jobber på skole og hadde nettopp startet med ny klasse. Så ble det mye greier, som ikke bare har med graviditeten å gjøre og så ble jeg sykemeldt. Har vært det i tre uker nå, og planen var at jeg skulle være det i to uker og så forsøke meg på 50%, men pga corona osv kan jeg ikke være i klasserommet. Så nå har jeg havnet i en skvis der jeg ikke vet hva som kommer til å skje videre. Ekkel følelse. Men jeg får jo ikke gjort noe..


Hei. Jeg jobber også som lærer. Kan du fortelle litt hva du mener med at du ikke kan være i klasserommet pga korona? Har legen sin sagt det? Jeg er i klasserommet hver dag, nemlig..
 
Hei. Jeg jobber også som lærer. Kan du fortelle litt hva du mener med at du ikke kan være i klasserommet pga korona? Har legen sin sagt det? Jeg er i klasserommet hver dag, nemlig..
Dersom man har andre underliggende sykdommer som gjør at man er i risikogruppen er det ikke sikkert man bør være i klasserommet. Kun graviditet i seg selv er ikke å anses som å være i noen risikogruppe.

Har en kollega som prøvde seg på å søke svangerskapspenger pga korona, men fikk avslag. Jeg har fått spørsmål fra leder om jeg er bekymret, og hun virket innstilt på å tilrettelegge ved behov. Jeg antar at det ikke er noen automatikk i det, men avhengig av hva slags leder du har. Nå er jeg 50% sykmeldt av andre årsaker, og det er såpass lite smitte her at jeg ikke har noen problemer med å være i klasserommet selv. :)
 
Hei. Jeg jobber også som lærer. Kan du fortelle litt hva du mener med at du ikke kan være i klasserommet pga korona? Har legen sin sagt det? Jeg er i klasserommet hver dag, nemlig..

Jeg er lungeoperert etter gjentatte lungekollapser og har også en del nedsatt lungekapasitet. Jobbet før sommeren, men i kombinasjon med graviditeten har lungeavdelingen på Riksen anbefalt at jeg følger retningslinjene fra FHI nøye. Det er ikke så lett når man jobber med barn som dere vet :) derfor kan jeg ikke være i klasserommet eller i små rom med mange. Vi har hatt smitte veldig tett på også som gjør at det ikke er usannsynlig med smitte på skolen. Hadde nok ikke fått sykemelding bare på bakgrunn av korona og graviditet, da de ikke har funnet sterke holdepunkter for at graviditet utgjør større risiko. Annet enn gravide med underliggende sykdommer. Det kan jo hende det hadde gått helt fint om jeg ble smittet, men der vet man jo ikke. Og så er ikke rektor villig til å tilrettelegge, så ser ut som det blir svangerskapspenger. Skal snakke med legen til uken, så får vi se.
 
Jeg levde i den tro at de fleste jobbet fullt det meste av svangerskapet, skjønner nå at jeg nok har trodd feil. Greit å ha med seg for en pliktoppfyllende arbeidsnarkoman! ‍♀️

Jeg jobber 100 prosent pluss, så førstepri nå er å komme meg ned på ordinær arbeidstid ... Jobber allerede en del mindre enn før, men er mellomleder og en forventning (primært fra meg selv) om å «alltid» være på. Gradert sykemelding føler jeg vil være knotete i praksis, så derfor viktig at jeg tilpasser antall timer så jeg klarer å stå lengst mulig i det. (Ingenting fysisk krevende med min jobb, for øvrig.)

Må understreke at arbeidsgiver ikke er problemet, sjefen synes også jeg skal jobbe mindre (syntes vel det før jeg ble gravid også ).

Forrige svangerskap var jeg sykemeldt nesten hele pga kvalme og oppkast, det var skikkelig kjipt, så lykkelig for å ikke ha det slik nå!
 
Bekkenlåsning fra uke 8 her, så var først sykmeldt 100% fra ca uke 14(?), nå gradert sykmelding 70% og er i uke 27. Bekkenet bremser meg i nesten en hver daglig aktivitet, men kjenner i tillegg at energien raskt blir tappet. Heier på dere alle! Viktig å kose seg i denne tiden og <3
 
Vært sykmeldt 100 i tre uker. Er nå i uke 29. vil gjerne jobbe litt før permisjon men bekkenet og de premature riene gjør det vanskelig. Jeg holder på å bli gal av å være hjemme. Med første så var jeg på jobb dagen før fødsel. Fødte 6 uker før tiden.
 
Kjapt spørsmål:

Hvem av dere er i full jobb fortsatt? (Tenker da 100%).

Noen som har tatt ut gradert sykmelding?

Noen som er hjemme fulltid pga svangerskapet?


Grunnen til at jeg spør er fordi jeg vurderer å snakke med jordmor/lege om å få gradert sykmelding snart. Arbeidsdagene mine tømmer meg helt og jeg har ikke energi til familien etter arbeidsdagen.. føler meg helt tom og blank. Har kjent det i 1,5mnd nå
Sniker litt fra Desember gruppa. Jeg hadde det litt likt som deg. Null energi, jobben tok alt. For meg så opplevde jeg atjeg ble veldig nedstemt, gråt før og etter jobb og ble veldig stresset av hele situasjonen. En dag på jobb kunne bli flere dager på sofaen. (Og jeg elsker jobben min!) Sammen med sjefen gjorde vi alt vi kunne for tilrettelegging. Var delvis sykmeldt først 40%, så 60%, så 80% før det ble 100% sykmeldt i uke 28. Rett og slett for å kunne ha energi og overskudd til å ta vare på meg selv og babyen i magen. Det som kunne blitt en depresjon før fødsel er nå snudd og jeg føler meg som meg selv igjen psykisk og jeg har overskudd til litt aktivitet i løpet av dagen og hyggelige kvelder med mannen.

Husk at du skaper liv, og tar vare på noe mer enn bare deg selv. Så lytt til hva kroppen din forteller deg! Jeg er hvertfall veldig stolt over å ha tatt valget om å sykmelde meg - istedet for å presse meg gjennom "bare en måned/uke til".
Super Woman kan du være når som helst resten av livet, dette er ikke tidspunktet for å bevise noe for noen andre.
 
Begynner å kjenne at jeg skulle ønske jeg jobbet mindre... jeg har ikke mye energi igjen på ettermiddagen og må legge meg kjempetidlig hver kveld, og sover dårligere om natten. Begynner å bli tungt nå plutselig med magen som har kommet, litt vondt i ryggen/bekkenet/symfysen... og øverst mellom lårene på en måte. Men syns det er vanskelig å vite når man liksom er dårlig nok til å skulle gå til legen og be om sykemelding. Har tidligere tenkt at da må man være så dårlig at man ikke kommer seg ut av sengen, men snakket med mamma om det og hun sa at sånn er det jo ikke, på hennes jobb er det to gravide som er delvis sykemeldte og de klarer jo å jobbe når de er på jobb, kommer sminket og freshe til jobb liksom. Hmm... jobber 100 %. Har ikke brukt en eneste egenmelding i år så har jo noen å gå på hvis det blir verre.
 
Jeg jobber 100% men har hjemmekontor- og tror nok ikke jeg hadde jobbet fullt om jeg måtte reist til og fra jobb hver dag. Skal heller ikke skryte på meg at jeg jobber fullt ut hver time hver dag på hjemmekontoret heller. Begynner å kjenne mer og mer i bekken/øvre del av hofter når jeg sitter lenge (over en time) av gangen. Skal sier at dette hjemmekontoret ikke er det ergonomisk fresheste heller, så.... Jeg merker både at jeg sliter med hjemmekontorsituasjonen fysisk, pluss at jeg ikke trives med å sitte hjemme alene og jobbe. Er dessuten litt lei av jobben min/det er så mye endringer og omstillinger etc for tida, så egentlig er jeg drittlei hele greia- men det er jo ikke grunnlag for sykemelding akkurat! Og om jeg skulle bli sykemeldt 50% så vil jeg anta at jeg kommer til å gjøre omtrent like mye som nå- jeg kommer bare ikke til å ha dårlig samvittigeht for alle de lange avbrekkene/pausene...
 
Begynner å kjenne at jeg skulle ønske jeg jobbet mindre... jeg har ikke mye energi igjen på ettermiddagen og må legge meg kjempetidlig hver kveld, og sover dårligere om natten. Begynner å bli tungt nå plutselig med magen som har kommet, litt vondt i ryggen/bekkenet/symfysen... og øverst mellom lårene på en måte. Men syns det er vanskelig å vite når man liksom er dårlig nok til å skulle gå til legen og be om sykemelding. Har tidligere tenkt at da må man være så dårlig at man ikke kommer seg ut av sengen, men snakket med mamma om det og hun sa at sånn er det jo ikke, på hennes jobb er det to gravide som er delvis sykemeldte og de klarer jo å jobbe når de er på jobb, kommer sminket og freshe til jobb liksom. Hmm... jobber 100 %. Har ikke brukt en eneste egenmelding i år så har jo noen å gå på hvis det blir verre.

Tenker som deg, at det er vanskelig å vite hvor grensa går for sykemelding. I dag har jeg hatt vondt på jobb hele dagen(går mye som lærer), og klarer ikke noe annet enn å ligge på sofaen etter jobb. Men i morgen har jeg ingen undervisning, og dermed kommet meg litt, før full dag og vondt bekken dagen etter igjen. "Bare" 7 uker igjen, men bør vel vurdere sykemelding hvis smertene blir verre..
 
Sykemeldt 100% pga. bekken.. (jobber som sykepleier)
 
Tenker som deg, at det er vanskelig å vite hvor grensa går for sykemelding. I dag har jeg hatt vondt på jobb hele dagen(går mye som lærer), og klarer ikke noe annet enn å ligge på sofaen etter jobb. Men i morgen har jeg ingen undervisning, og dermed kommet meg litt, før full dag og vondt bekken dagen etter igjen. "Bare" 7 uker igjen, men bør vel vurdere sykemelding hvis smertene blir verre..
Jeg jobber også på skole, men som miljøarbeider, er sammen med en elev med spesielle behov. Så har flere timer i uken enn lærerne og en aktiv dag på jobb hver dag.
 
Når vet man at man pusher seg for hardt? Syns det er så utrolig vanskelig å balansere egen helse og ønske om å bidra på jobb.

Fikk 30% sykemelding for ca 2 uker siden, og jobber kortere dager. Jeg har fått tilrettlegging i form å slippe oppgaver som er fysisk belastende eller som krever mye gåing, og sitter mest med adminoppgaver.

Noen dager går det helt ok, andre dager går det ikke så bra. Hus og hjem lider litt av at jeg gir alt på jobb, men syns det har blitt litt bedre etter 30% sykemeldt. Finner jeg på å vaske bader f.eks så klarer jeg nesten ikke å gå.

Har «låsning»(muskulært) bak i bekken som ofte blir vond ved overbelastning og stivner hvis jeg sitter/ligger, samt bekkenlåsning foran. Jeg har til tider så vondt at jeg har problemer med å gå og opplever stadig svikt i beinet pga smerte. Verst f.eks når jeg står opp da gir beinet etter de første meterne, men blir bedre når jeg er kommet i gang. Vurderer faktisk å begynne og bruke krykker inni mellom så ille kan det bli.

Jeg ønsker å gi det jeg får til på jobb, men samtidig er jeg redd for at jeg skal ende opp med kroniske plager i etterkant fordi jeg skal være så forbanna pliktoppfyllende. Så har jeg en ny fersk vikar fordi den forrige vikaren for fastlegen slutta, skulle ønske jeg kanskje hadde en lege som var flinkere til å hjelpe meg å begrense meg selv.

Så jeg hører meg selv, og tenker du trenger en større sykemelding. Samtidig så vet jeg at det går utover de andre på jobb. Dette er så utrolig vanskelig for meg!
 
Når vet man at man pusher seg for hardt? Syns det er så utrolig vanskelig å balansere egen helse og ønske om å bidra på jobb.

Fikk 30% sykemelding for ca 2 uker siden, og jobber kortere dager. Jeg har fått tilrettlegging i form å slippe oppgaver som er fysisk belastende eller som krever mye gåing, og sitter mest med adminoppgaver.

Noen dager går det helt ok, andre dager går det ikke så bra. Hus og hjem lider litt av at jeg gir alt på jobb, men syns det har blitt litt bedre etter 30% sykemeldt. Finner jeg på å vaske bader f.eks så klarer jeg nesten ikke å gå.

Har «låsning»(muskulært) bak i bekken som ofte blir vond ved overbelastning og stivner hvis jeg sitter/ligger, samt bekkenlåsning foran. Jeg har til tider så vondt at jeg har problemer med å gå og opplever stadig svikt i beinet pga smerte. Verst f.eks når jeg står opp da gir beinet etter de første meterne, men blir bedre når jeg er kommet i gang. Vurderer faktisk å begynne og bruke krykker inni mellom så ille kan det bli.

Jeg ønsker å gi det jeg får til på jobb, men samtidig er jeg redd for at jeg skal ende opp med kroniske plager i etterkant fordi jeg skal være så forbanna pliktoppfyllende. Så har jeg en ny fersk vikar fordi den forrige vikaren for fastlegen slutta, skulle ønske jeg kanskje hadde en lege som var flinkere til å hjelpe meg å begrense meg selv.

Så jeg hører meg selv, og tenker du trenger en større sykemelding. Samtidig så vet jeg at det går utover de andre på jobb. Dette er så utrolig vanskelig for meg!
Du skal kunne fungere normalt hjemme etter jobb, hvis du ikke gjør det så jobber du for mye.
Ja det blir mer på kollegaer, men det er kun en periode. Og vikar kan settes inn (teoretisk).
 
Back
Topp