Fuglungen min
- Trådstarter Terne
- Opprettet
gullkorn
Elsker forumet
Hvordan gikk det??
Veldig fornøyd med dagens ultralyd!
Mini ble målt til 4,2 cm og terminen ble justert til 17.05, det stemmer på en prikk med min beregna eggløsning.
Dvs jeg er 11+0 og ikke 10+3! Herlig å vinne 4 dager sånn uten videre
hadde et håp om det, så ble jo ekstra bekymra sist når jeg ble justert til en dag kortere enn menstermin til og med!
Jeg er 11+0 og alt står bra til med mini i magen
Mini ble målt til 4,2 cm og terminen ble justert til 17.05, det stemmer på en prikk med min beregna eggløsning.
Dvs jeg er 11+0 og ikke 10+3! Herlig å vinne 4 dager sånn uten videre
hadde et håp om det, så ble jo ekstra bekymra sist når jeg ble justert til en dag kortere enn menstermin til og med!Jeg er 11+0 og alt står bra til med mini i magen
Lillefrø15
Forumet er livet
Så fantastisk
Etter at fredag og lørdag, samt søndag formiddag var nesten kvalmefri ble jeg rett og slett litt optimistisk! Skulle jeg virkelig bli kvitt drittkvalmen før 2. Trimester?
Men neida, sitter som en kule. Varierende intensitet gjennom dagen, men likevel tilstede døgnet rundt
Mener det gav seg va 13-14-15 uker sist, men da var det ikke så ille som nå
Fra mandag er det 100% jobb. Er jo lenge til mandag ennå, så ting kanskje, men kjenner på at det blir tøffe tak noen uker til det gir seg
Men neida, sitter som en kule. Varierende intensitet gjennom dagen, men likevel tilstede døgnet rundt
Mener det gav seg va 13-14-15 uker sist, men da var det ikke så ille som nå
Fra mandag er det 100% jobb. Er jo lenge til mandag ennå, så ting kanskje, men kjenner på at det blir tøffe tak noen uker til det gir seg
13+1 og forholdet til mannen er på all time low
Svangerskapshormoner har jo alt med problemet å gjøre, han er seg sjøl enten jeg er gravid eller ikke. Men kanskje det er del av problemet også. Han har samme forventninger til meg som gravid som ellers. Han tar like lite hensyn til meg som vanlig. Og det er virkelig krise akkurat nå. Normalt går det helt fint.
I dag har jeg bedt om en pause fra alt. Er så sliten etter arbeidsuka at jeg nesten kreperer. Kl 14 sa jeg at jeg måtte legge meg litt i senga og at vi manglet kokte poteter til middag. Kl 16 er jeg fortsatt i seng og han er høylytt sinna fordi vi ikke har ferdig middag (jeg hadde jo ikke sagt spesifikt at HAN skulle koke poteter).
Men jenta er fornøyd da. Nå er potetene snart kokt og hun har full mage i fiskeboller og hvit saus uten poteter eller gulrøtter.
Og jeg må bare komme meg igjennom dette svangerskapet med en mann jeg helst har lyst til å låse inn i garasjen frem til jeg har vunnet tilbake litt energi.
Er det virkelig utopisk av meg å forvente at mannen skal utøve en bedre side av seg selv når kona går gravid med de plager det medfølger?
Føler at hver dag er hundre kamper med ham for å få tilrettelagt hverdagen slik at jeg kan fungere. Men det blir jeg jo enda mer utslitt av!
Til hans forsvar: han var slik første svangerskapet også. Jeg gikk inn i dette andre svangerskapet med vitende vilje. Selv om han sa at han kom til å bli flinkere denne gangen (den kjøpte jeg jo aldri, kjenner jo denne mannen tross alt).
Svangerskapshormoner har jo alt med problemet å gjøre, han er seg sjøl enten jeg er gravid eller ikke. Men kanskje det er del av problemet også. Han har samme forventninger til meg som gravid som ellers. Han tar like lite hensyn til meg som vanlig. Og det er virkelig krise akkurat nå. Normalt går det helt fint.
I dag har jeg bedt om en pause fra alt. Er så sliten etter arbeidsuka at jeg nesten kreperer. Kl 14 sa jeg at jeg måtte legge meg litt i senga og at vi manglet kokte poteter til middag. Kl 16 er jeg fortsatt i seng og han er høylytt sinna fordi vi ikke har ferdig middag (jeg hadde jo ikke sagt spesifikt at HAN skulle koke poteter).
Men jenta er fornøyd da. Nå er potetene snart kokt og hun har full mage i fiskeboller og hvit saus uten poteter eller gulrøtter.
Og jeg må bare komme meg igjennom dette svangerskapet med en mann jeg helst har lyst til å låse inn i garasjen frem til jeg har vunnet tilbake litt energi.
Er det virkelig utopisk av meg å forvente at mannen skal utøve en bedre side av seg selv når kona går gravid med de plager det medfølger?
Føler at hver dag er hundre kamper med ham for å få tilrettelagt hverdagen slik at jeg kan fungere. Men det blir jeg jo enda mer utslitt av!
Til hans forsvar: han var slik første svangerskapet også. Jeg gikk inn i dette andre svangerskapet med vitende vilje. Selv om han sa at han kom til å bli flinkere denne gangen (den kjøpte jeg jo aldri, kjenner jo denne mannen tross alt).
Han klarer bare ikke innbille seg. Har jo oppdaget hans manglende empati for lengst
Han er snill og god og alt det der, men empatiske evner det mangler han . Er selvsagt ikke populært når jeg påpeker det
han er veldig uenig
Last edited:
Dagens krangel: jenta vår på 1,5 år får være hjemme med bestemor (min mor) akkurat når det passer henne. Hun spør selvsagt først, men hun spør meg fordi jeg syns det er en positiv ting at hun får være hjemme med bestemor og slappe av og kose seg
Han syns ikke det er greit. Syns bhg er SÅÅÅÅ viktig. Læreuybyttd, sosialt, osv
Jeg er enig i dette også, men at hun godt en gang i blant kan være hjemme når anledningen byr seg
Syns faktisk når hun er så liten så skal hun være minst mulig i bhg. Han jobber skift, syns han kunne hatt ho hjemme ofte!
Han syns ikke det er greit. Syns bhg er SÅÅÅÅ viktig. Læreuybyttd, sosialt, osv
Jeg er enig i dette også, men at hun godt en gang i blant kan være hjemme når anledningen byr seg
Syns faktisk når hun er så liten så skal hun være minst mulig i bhg. Han jobber skift, syns han kunne hatt ho hjemme ofte!
Er enig med deg der, så lenge foreldrene /besteforeldre er hjemme og har mulighet til å ha ungen så syns jeg hun/han kan være hjemme..Hvor mange timer får en sett barna per dag? På morgenen er det stress med frokost osv, på ettermiddagen er det middag, litt kos også nattinatt...og hvis man da i tillegg jobber skift og er på jobb på ettermiddagen så får man ikke sett ungene i det hele tatt...
Da er det på tide å komme med et innlegg!
TUL blir stående på 16. Mai (som er det som ble beregnet etter CRL i uke 11).
OUL fant fosteret til å være enda 3 dager eldre! Dvs 13. Mai!
Det er jo en viss forskjell fra menstermin som er 21.mai!!
TUL blir stående på 16. Mai (som er det som ble beregnet etter CRL i uke 11).
OUL fant fosteret til å være enda 3 dager eldre! Dvs 13. Mai!
Det er jo en viss forskjell fra menstermin som er 21.mai!!
Enda en arbeidsdag. Nå orker jeg snart ikke jobbe mer! Er så sliten om dagene at jeg bare vil hjem og gråte. Holdt på å klikke på en som sa god bedring etter jeg hadde klaget litt i lunsjen. Ingenting som er mer irriterende enn mødre som har glemt hvordan det er å gå gravid, eller som hadde helt problemfritt svangerskap. Takk og pris er det snart jul og ferie. Jeg orker ikke være så sliten som dette her så jeg skal snakke med legen min om å trappe ned etter uke 24-26 tenker jeg...
Sist var jeg 100% sykemeldt siste 3 mnd. Tror nok at jeg var fryktelig sliten løste ut noe i uke 26-28 som jeg slet med resten sv svangerskapet. Tviler på at jeg får samme plagen nå, da var hele svangerskapet psykisk tøft, men det kan da ikke være bra å være SÅ utmatta?
Sist var jeg 100% sykemeldt siste 3 mnd. Tror nok at jeg var fryktelig sliten løste ut noe i uke 26-28 som jeg slet med resten sv svangerskapet. Tviler på at jeg får samme plagen nå, da var hele svangerskapet psykisk tøft, men det kan da ikke være bra å være SÅ utmatta?
Det er nå for f ikke rart jeg er sliten
Våkner kl 5 fordi jeg må tisse, lusker meg ut for å ikke vekke småjenta. Deretter ringer mannens alarm kl 6 og jenta våkner. Jeg også. Mannen sover videre
Jeg tar hun opp, skifter, steller, mater og lager matpakke. Fikser meg selv og rekker som regel en kopp kaffe innimellom. Så er det ut døren og levere i bhg før jeg freser avgårde på jobb
Der blir jeg jo som regel møtt av blide fjes og hyggelige mennesker, men jeg har en fryktelig slitsom jobb til tider, mye tålmodighetskrevende arbeid.
Så må jeg tenke på middag, handle litt diverse og prøve å huske om vi har ditt og datt, og frese avgårde for å hente hun i bhg. Hun er ikke like samarbeidsom som hun er på morgenen, går motsatt vei, leker slappfisk når klærne og skoene skal på, løper og gjemmer seg osv osv. Det tar 10-15 min hver dag
Så er det hjem og lage middag. Orker selvsagt ikke rydde etter middagen, er jeg heldig gjør mannen det før han legger seg. Mannen legger seg til å sove, enten jeg ber om ikke jeg kan få slappe av litt eller ikke, så "skal han bare ha en liten hvil først" og da er det uråd å få ham til å våkne før klokka er blitt over 18. I dag ble den over 18.30
Så på ett eller annet tidspunkt sprekker jeg og ber ham å ta litt mer hensyn til meg. Han ber meg være stille og slutte å kjefte.
Klokka er 19 og jeg har gått til streik. Nå står jeg ikke op igjen i dag.
Våkner kl 5 fordi jeg må tisse, lusker meg ut for å ikke vekke småjenta. Deretter ringer mannens alarm kl 6 og jenta våkner. Jeg også. Mannen sover videre
Jeg tar hun opp, skifter, steller, mater og lager matpakke. Fikser meg selv og rekker som regel en kopp kaffe innimellom. Så er det ut døren og levere i bhg før jeg freser avgårde på jobb
Der blir jeg jo som regel møtt av blide fjes og hyggelige mennesker, men jeg har en fryktelig slitsom jobb til tider, mye tålmodighetskrevende arbeid.
Så må jeg tenke på middag, handle litt diverse og prøve å huske om vi har ditt og datt, og frese avgårde for å hente hun i bhg. Hun er ikke like samarbeidsom som hun er på morgenen, går motsatt vei, leker slappfisk når klærne og skoene skal på, løper og gjemmer seg osv osv. Det tar 10-15 min hver dag
Så er det hjem og lage middag. Orker selvsagt ikke rydde etter middagen, er jeg heldig gjør mannen det før han legger seg. Mannen legger seg til å sove, enten jeg ber om ikke jeg kan få slappe av litt eller ikke, så "skal han bare ha en liten hvil først" og da er det uråd å få ham til å våkne før klokka er blitt over 18. I dag ble den over 18.30
Så på ett eller annet tidspunkt sprekker jeg og ber ham å ta litt mer hensyn til meg. Han ber meg være stille og slutte å kjefte.
Klokka er 19 og jeg har gått til streik. Nå står jeg ikke op igjen i dag.
Jeg hadde virkelig ikke klart meg uten en hjelpsom mann. Håper han trår mer til nå fremover. Sender deg en god klem ♡
Oppdatering 21+1
Kjenner veldig på nedadgående humør og har tydd til vasking og rydding for å holde meg opptatt.
Kjenner tydelig spark inni magen. På nyttårsaften kjente og så jeg det utenpå for første gang
Mannen har fått beskjed om å la meg være i fred. Jeg orker ikke fysisk nærhet av noe slag. Jo, unntatt "hår" kos og "fot" kos. Kyssing, tafsing, ligge tett osv er grusomt. Stakkars mann.
Har grusomt vonde smerter i bekken/hofte/korsrygg til tider i løpet av dagen. Akkurat som det låser seg sånn at jeg ikke kan bevege meg. Kommer både når jeg sitter, ligger eller står, men har helt tydelig sammenheng med mye gåing
Har også kynnere som er relativt ubehagelige. Ikke direkte vonde, unntatt når de stikker nedover i klitten, men kjenner det godt og føler for å legge meg ned da. Sitte funker dårlig.
Jobb i morgen. Ikke motivert.
Mål?
Holde ut januar. Deretter nytt mål.
Kjenner veldig på nedadgående humør og har tydd til vasking og rydding for å holde meg opptatt.
Kjenner tydelig spark inni magen. På nyttårsaften kjente og så jeg det utenpå for første gang
Mannen har fått beskjed om å la meg være i fred. Jeg orker ikke fysisk nærhet av noe slag. Jo, unntatt "hår" kos og "fot" kos. Kyssing, tafsing, ligge tett osv er grusomt. Stakkars mann.
Har grusomt vonde smerter i bekken/hofte/korsrygg til tider i løpet av dagen. Akkurat som det låser seg sånn at jeg ikke kan bevege meg. Kommer både når jeg sitter, ligger eller står, men har helt tydelig sammenheng med mye gåing
Har også kynnere som er relativt ubehagelige. Ikke direkte vonde, unntatt når de stikker nedover i klitten, men kjenner det godt og føler for å legge meg ned da. Sitte funker dårlig.
Jobb i morgen. Ikke motivert.
Mål?
Holde ut januar. Deretter nytt mål.
Lillefrø15
Forumet er livet
Lykke til hos jordmor
Da var den dagen over. Blæh!
Jm timen gikk greit. Lagt på meg, litt vann, urin og BT helt fint. Innrømmer begynnende stemningsendringer samsvarende med slik det var sist. SF mål helt på linja og bra med aktivitet og hjerterytme.
Fantaserer om å jobbe 80% uker fremover. Har VIRKELIG behov for en hviledag allerede, men så har jeg vært alene med tøtta både i dag og i går etter jobb. Det tar jo på
Vurderer å ta ut ferie. En dag i uka hele februar og mars frem til påske, de tre dagene i påsken, tilsvarer to ferieuker. Deretter føler jeg at jeg med god samvittighet kan be om sm om jeg skulle ha behov for mer hvile.
Mannen mener at om jeg er så sliten bør jeg be om sykemelding. Men det er så korte perioder om gangen og i min jobb må jeg ha tre uker klargjort bane til en hver tid. Fryktelig slitsomt å skulle gå to uker 80% og så på tampen få en ny 80%. Da er det veldig mye som er planlagt allerede på de 20% som blir etterslep på meg selv eller evt vikar ved permisjon
Er vel ingen sjans for å få mer enn et par uker gradert sykemelding om gangen?
Jm timen gikk greit. Lagt på meg, litt vann, urin og BT helt fint. Innrømmer begynnende stemningsendringer samsvarende med slik det var sist. SF mål helt på linja og bra med aktivitet og hjerterytme.
Fantaserer om å jobbe 80% uker fremover. Har VIRKELIG behov for en hviledag allerede, men så har jeg vært alene med tøtta både i dag og i går etter jobb. Det tar jo på
Vurderer å ta ut ferie. En dag i uka hele februar og mars frem til påske, de tre dagene i påsken, tilsvarer to ferieuker. Deretter føler jeg at jeg med god samvittighet kan be om sm om jeg skulle ha behov for mer hvile.
Mannen mener at om jeg er så sliten bør jeg be om sykemelding. Men det er så korte perioder om gangen og i min jobb må jeg ha tre uker klargjort bane til en hver tid. Fryktelig slitsomt å skulle gå to uker 80% og så på tampen få en ny 80%. Da er det veldig mye som er planlagt allerede på de 20% som blir etterslep på meg selv eller evt vikar ved permisjon
Er vel ingen sjans for å få mer enn et par uker gradert sykemelding om gangen?