Men som med storesøster så tar riene seg voldsomt opp etter at jm har sjekket åpning. De hagler på og er neppe lengre i mellom enn 2 min til å begynne med, og 1 min etter en stund.
Jeg får klyster og blir deretter flyttet til fødestue - da er klokka rundt 04.00 tror jeg. Etter innskriving osv får jeg det for meg å etterlyse epidural. Det er jo tidlig, men slikt kan jo ta tid vet jeg.
Det viser seg at jeg sa please i siste liten, anestesiteamet skulle til å gå på hviletid, så om jeg skulle ha så måtte det bli nå. Vi var jo alle litt skeptiske til om det ville føre til at alt stoppet opp, men jeg måtte ta sjansen.
Epiduralen ble satt ferdig 04.35, og det var like himmelsk som jeg husker det med storesøster. En god rus!!! Og en etterlengtet pause. Jeg får så lite som mulig, kjenner fortsatt gode rier i underlivet, men de er levelige. Jeg kjenner på en måte hvordan mormunnen strekker og beveger seg.
Jeg blir sjekka ca 05.30 og har da 7 cm. Jm går i mellom to rom og jeg blir bedt om å dra i alarmen om jeg får pressetrang. Et kvarter senere sjekker de igjen til 9 cm og går ut igjen, men 5 min etterpå må mannen trekke i snora for meg (kjenner jeg ble forbanna fordi han ikke forstod hva jeg sa 3 ganger. "Trekk!! Trekk! Trekk. Snora!!!").
Full åpning og det ble litt att og frem med å finne frem ting, men jeg fikk lov til å presse så sant jeg sa fra først. Prøvde først på siden, men jm insisterte på ryggleie pga jeg ytret litt engstelse for oppriving av arrvev i mellomkjøttet - da hadde ho best kontroll.
Jm dreiv og rota med fingrene når ungen krona, midt i verste pressinga og jeg rope at hun skulle gi faen med den fingeren, hvorpå hun insisterte på at hun ikke gjorde noe (mannen sladret senere). Hun gav seg ikke, og det var sikkert helt rett av henne
Jeg trengte litt kjeft av jm for å presse. Jeg var for forsiktig og kjente dårlig pressriene fordi det presset så mye hele tiden. Så det ble til at han ble presset ut med og uten rier.
Gutten var dønn rolig hele veien og kom ut kl. 06.17. Han tok puppen med én gang nesten! Men alle var litt sjokka over størrelsen - over 4700 gram! Dette kunne jo gått galt! INGEN ante at han var så stor!
Klokka 08.00 blei vi nærmest jaga ut av rommet - flere fødende på vei! Jeg gikk opp selv og dytta vogna. Herlig følelse!