Frk1991 - Vegen videre mot spire nr 2

27+1 | 9 dager til svangerskapskontroll

3D047F03-E9D2-4326-90A4-88E8C334F2DF.jpeg

Nå var det sannelig på tide med en oppdatering igjen, 7 uker siden sist! Det har vært super hektisk på jobb, så det har krevd mye av meg. Ville vente til vi var bemannet som normalt før jeg sykemeldte meg, men så jo at det hele tiden dukket opp noe nytt. Jeg satt meg delmål om å jobb 100% til uke 24 og andre delmål til uke 28. I uke 26 bestemte var det på tide å begynne å trappe ned og slutte å tenke på alle andre, og ble sykemeldt 30%. Skal prøve det i 2 uker før vi eventuelt tar en ny vurdering på om det er nok. Noen dager går det, andre ikke like greit. Så blir spennende å se!

Det neste på planen, 28 ukers svangerskapskontroll, bestemt meg for å ta influensavaksina samtidig. Jeg har hatt vikar for den nye fastlegen min (permisjon for å jobbe på sykehuset), men nå har han slutta og jeg har fått ei nyutdanna lege som vikar for vikaren. Så jeg vurderer å ta resten av kontrollene bare på helsestasjonen. Ho virket ikke helt som ho hadde kontroll, noe som forsåvidt er forståelig, alle må starte et sted.

Når jeg var på helsestasjonen i uke 24, ba jeg JM om få en kopi av fødselsjournalen min så vi kunne gå gjennom den. Har noen spørsmål rundt epiduralen som jeg gjerne vil ha svar på, og som nok kan påvirke om jeg ønsker det eller ikke ved neste fødsel. Redd den funket litt bedre enn den skulle og jeg i teorien var midlertidig paralysert rett og slett. Så skal bli godt å få svar på disse tankene som surrer rundt.

Ellers fikk stor mage tidlig, og føler meg veldig stor. Gått opp 10-11 kg til nå, men håper at det stagnerer litt. Har så sinnsykt cravings og spiser alt jeg kommer over. Så prøver å jobbe litt med det for å unngå at det baller på seg.
95063443-8614-4A5D-9B75-775E95664BC6.jpeg

Jeg trives ikke så godt som gravid om det er lov å si det. Kroppen er ikke til å kjenne igjen, humøret er helt på tur, har mye vondt i bekken og ribbeina. Føler meg veldig begrensa og får ikke gjort så mye som jeg ønsker, vil og må!
 
Postet i en tråd, men kjenner jeg må skrive litt i dagboka og.

Når vet man at man pusher seg for hardt? Syns det er så utrolig vanskelig å balansere egen helse og ønske om å bidra på jobb.

Fikk 30% sykemelding for ca 2 uker siden, og jobber kortere dager. Jeg har fått tilrettlegging i form å slippe oppgaver som er fysisk belastende eller som krever mye gåing, og sitter mest med adminoppgaver.

Noen dager går det helt ok, andre dager går det ikke så bra. Hus og hjem lider litt av at jeg gir alt på jobb, men syns det har blitt litt bedre etter 30% sykemeldt. Finner jeg på å vaske bade f.eks så klarer jeg nesten ikke å gå.

Har «låsning»(muskulært) bak i bekken som ofte blir vond ved overbelastning og stivner hvis jeg sitter/ligger, samt bekkenlåsning foran. Jeg har til tider så vondt at jeg har problemer med å gå og opplever stadig svikt i beinet pga smerte. Sover også dårlig pga det. Verst f.eks når jeg står opp da gir beinet etter de første meterne, men blir bedre når jeg er kommet i gang. Vurderer faktisk å begynne og bruke krykker inni mellom så ille kan det bli.

Jeg ønsker å gi det jeg får til på jobb, men samtidig er jeg redd for at jeg skal ende opp med kroniske plager i etterkant fordi jeg skal være så forbanna pliktoppfyllende. Så har jeg en ny fersk vikar fordi den forrige vikaren for fastlegen slutta, skulle ønske jeg kanskje hadde en lege som var flinkere til å hjelpe meg å begrense meg selv.

Så jeg hører meg selv, og tenker du trenger en større sykemelding. Samtidig så vet jeg at det går utover de andre på jobb. Dette er så utrolig vanskelig for meg!

Vurderer faktisk å ta en prat med sjefen, for å se om hva han tenker.

Dagens rant!
 
Postet i en tråd, men kjenner jeg må skrive litt i dagboka og.

Når vet man at man pusher seg for hardt? Syns det er så utrolig vanskelig å balansere egen helse og ønske om å bidra på jobb.

Fikk 30% sykemelding for ca 2 uker siden, og jobber kortere dager. Jeg har fått tilrettlegging i form å slippe oppgaver som er fysisk belastende eller som krever mye gåing, og sitter mest med adminoppgaver.

Noen dager går det helt ok, andre dager går det ikke så bra. Hus og hjem lider litt av at jeg gir alt på jobb, men syns det har blitt litt bedre etter 30% sykemeldt. Finner jeg på å vaske bade f.eks så klarer jeg nesten ikke å gå.

Har «låsning»(muskulært) bak i bekken som ofte blir vond ved overbelastning og stivner hvis jeg sitter/ligger, samt bekkenlåsning foran. Jeg har til tider så vondt at jeg har problemer med å gå og opplever stadig svikt i beinet pga smerte. Sover også dårlig pga det. Verst f.eks når jeg står opp da gir beinet etter de første meterne, men blir bedre når jeg er kommet i gang. Vurderer faktisk å begynne og bruke krykker inni mellom så ille kan det bli.

Jeg ønsker å gi det jeg får til på jobb, men samtidig er jeg redd for at jeg skal ende opp med kroniske plager i etterkant fordi jeg skal være så forbanna pliktoppfyllende. Så har jeg en ny fersk vikar fordi den forrige vikaren for fastlegen slutta, skulle ønske jeg kanskje hadde en lege som var flinkere til å hjelpe meg å begrense meg selv.

Så jeg hører meg selv, og tenker du trenger en større sykemelding. Samtidig så vet jeg at det går utover de andre på jobb. Dette er så utrolig vanskelig for meg!

Vurderer faktisk å ta en prat med sjefen, for å se om hva han tenker.

Dagens rant!
Som du selv sier risikerer man i verste fall permanente plager i kroppen lenge etter fødsel. Det er arbeidsplassens ansvar å finne en passende vikar for deg, du skal jo uansett snart ut i permisjon (da blir du jo også borte)
Som en kollega sa til meg en gang: Ingen kommer til å takke deg for at du sleit deg helt ut på jobb.
Ta vare på egen helse, når du kjenner varsellampene rope høyt.

Lykke til :)
 
Som du selv sier risikerer man i verste fall permanente plager i kroppen lenge etter fødsel. Det er arbeidsplassens ansvar å finne en passende vikar for deg, du skal jo uansett snart ut i permisjon (da blir du jo også borte)
Som en kollega sa til meg en gang: Ingen kommer til å takke deg for at du sleit deg helt ut på jobb.
Ta vare på egen helse, når du kjenner varsellampene rope høyt.

Lykke til :)
Problemet er at det ikke er «kultur» for å sette inn vikarer ved sykdom eller når folk er borte. Litt fordi det ikke bare er å hoppe inn i det vi holder på med. Pluss det er full ansettelsesstopp i hele bedriften til juni 2021, og at ledelsen i utgangspunktet synes vi har mer en nok folk (vi er sterkt uenig). Sliter veldig med dårlig samvittighet ovenfor en kollega jeg avlaster en del, som vet vil få mye å gjøre når jeg er borte.

Har bestemte meg for å høre om å øke sykemelding til 50% neste uke. Og snakket med kollegaen min i dag, og hun sa det at ho ikke ville ha meg skrøpelig tilbake.
Så nå skal jeg definitivt lytte mer til kroppen min!
 
30+0 | 18 dager til 32-ukerskontroll | 20 dager til vekstkontroll

0A44DE55-8F66-499D-8035-BF16271AD62A.jpeg

Ukene fortsetter å rase forbi, og nå er jeg bikket 30 uker. Helt vanvittig å tenke på at det bare er 2,5 mnd igjen, føles lenge og kort ut til samtidig.

B58FFCC4-3532-4E03-89AF-9C842D0E4D98.jpeg
Ikke noen tvil om at jeg vokser og ligger helt øverst på percentilskjemaet for symfysemål. Til nå har jeg gått opp rett rundt 12 kg, vektøkninga har stagnert litt og prøver å begrense meg litt på inntak av godis og kaker. Går ikke like bra hver dag :hilarious:

Er for tiden 50% sykemeldt som jeg fordeler på 4 dager slik at jeg kan ha en dag fri. Veldig fornøyd med ordninga så langt. Plages enda en del med bekkenet, både foran og bak, og har mye smerter i ribbeina :dead:

Ellers var vi på 3D-ultralyd i dag og fikk hilse på lillebror. Alt stod bra til, han var va +10% på vekt og hadde fine små bollekinn. Blir spennende å se hva de sier på vekstkontrollen om 3 uker. Hadde også rett over normalen med fostervann, så det kan forklare den store magen :rolleyes: Han sov under hele undersøkelsen, og hadde en fot og ei hånd foran ansiktet. Fikk noen fine klipp og bilder likevel :happy:

8CDF23C4-1E5B-4BEA-926C-A7B11268142C.jpeg
1C1F7D03-ECDF-49E5-8F98-610BDD8D63B4.jpeg1E20513E-2628-4C40-9315-30ED593828FF.jpeg
 
30+0 | 18 dager til 32-ukerskontroll | 20 dager til vekstkontroll

Vis vedlegget 340053

Ukene fortsetter å rase forbi, og nå er jeg bikket 30 uker. Helt vanvittig å tenke på at det bare er 2,5 mnd igjen, føles lenge og kort ut til samtidig.

Vis vedlegget 340058
Ikke noen tvil om at jeg vokser og ligger helt øverst på percentilskjemaet for symfysemål. Til nå har jeg gått opp rett rundt 12 kg, vektøkninga har stagnert litt og prøver å begrense meg litt på inntak av godis og kaker. Går ikke like bra hver dag :hilarious:

Er for tiden 50% sykemeldt som jeg fordeler på 4 dager slik at jeg kan ha en dag fri. Veldig fornøyd med ordninga så langt. Plages enda en del med bekkenet, både foran og bak, og har mye smerter i ribbeina :dead:

Ellers var vi på 3D-ultralyd i dag og fikk hilse på lillebror. Alt stod bra til, han var va +10% på vekt og hadde fine små bollekinn. Blir spennende å se hva de sier på vekstkontrollen om 3 uker. Hadde også rett over normalen med fostervann, så det kan forklare den store magen :rolleyes: Han sov under hele undersøkelsen, og hadde en fot og ei hånd foran ansiktet. Fikk noen fine klipp og bilder likevel :happy:

Vis vedlegget 340056
Vis vedlegget 340064Vis vedlegget 340065
Nydelig mage og nydelig baby!:Heartbigred
 
Hei!

Nå skjønner jeg ikke hva som har skjedd og hvorfor jeg ikke har klart å følge med her inne, for nå var det jo litt oppdateringer jeg ikke har fått med meg :rolleyes:

Veldig gøy å se magen som har blitt så stor, og ikke minst fine lillebror som er så søt! Gleder meg veldig til å høre om fødsel (hvis du vil dele) og hvordan det går med dere fremover. Er du spent? Engstelig? Nervøs? Gleder du deg? Nå er det virkelig ikke lenge igjen!

Håper du har noen fine dager og at sykemelding hjelper! :happy:
 
Hei!

Nå skjønner jeg ikke hva som har skjedd og hvorfor jeg ikke har klart å følge med her inne, for nå var det jo litt oppdateringer jeg ikke har fått med meg :rolleyes:

Veldig gøy å se magen som har blitt så stor, og ikke minst fine lillebror som er så søt! Gleder meg veldig til å høre om fødsel (hvis du vil dele) og hvordan det går med dere fremover. Er du spent? Engstelig? Nervøs? Gleder du deg? Nå er det virkelig ikke lenge igjen!

Håper du har noen fine dager og at sykemelding hjelper! :happy:
Hei, så hyggelig at du la igjen spor ❤️ Den kommer jeg nok til å dele, man glemmer så fort. Da er det fint med et digital dagbok som man kan bla i :D

Jeg er spent, gleder meg til å få det overstått, lei av å være gravid! Elles har redebygginga har slått inn for fult, kan ikke gå i en skuff uten å rydde. Ganske ajour, har litt småting igjen. Bedside crib er kjøpt, ikke skrudd opp enda, kjøpt ny vogn brukt og fått solgt den gamle, vi skal se på bilstol i morra.

Denne uka har vært visst seg å bli ganske dårlig. Oppdaterer straks i et eget innlegg :sorry: Tiden går helt sinsykt fort! I morra er jeg 33+0, straks høygravid og bare rett over 7 uker igjen. ❤️ skal straks inn i dagboka og snike litt :)
 
32+6 | 12 dager til høygravid

Denne uka gikk overhode ikke som planlagt. Først og fremst så har det vært litt styr med frøkna om nettene, som fører til dårlig stemning mellom meg og sambo.

Første nedtur var på svangerskapskontroll hvor de ikke finner fødselsjournalen de bestilte fra sykehuset. Noe som betyr vi ikke fikk gå gjennom forrige fødselen som planlagt. Har jo en del spørsmål rundt epiduralen min som har gnagd litt, da jeg mistenker jeg har vært delvis paralysert. De måtte bestille den på nytt, og hun var snill nok til å sette opp neste kontroll en uke før og satt av en time. Hadde ventet 8 uker på denne timen, og kjennes litt kjipt å vente 3 nye uker :sorry: Neste nederlag var da jeg fikk vite at jeg mistet for mye blod sist til at jeg kan benytte meg av den mer «hjemmekoselige»
avdeling av føden.

Ellers er det litt dårlig stemning på jobb, som har gått utover arbeidsmiljøet. Vi tok til slutt avgjørelsen om å vi varsle verneombudet, og har gått til øverste sjefen. Så spent på hvordan det kommer til å utvikle seg!

Så topper vi det hele med vekstkontroll i dag. Den satt legen på siste hjerteultralyd i uke 20 opp. Han sa den egentlig ikke var nødvendig, men at han satt opp en time bare for å være sikker pga alt det med forhøya nakkefolden. Innbiller meg mange hjertesyke barn ofte ikke legger like godt på seg. På 3D-ultralyd for 3 uker siden var han +10% vekstavvik så var ikke bekymret.

Jordmor tok mål på tvers av hodet, lårbein og mage slik de pleier. Så tok hun flere mål av noe inni hjernen, og jeg begynte å ane ugler i mosen. Ble forsterket når hun skulle ha en kollega til å ta noen kontrollmål, som også målte kun i hjernen. Det viser seg de finner en nytt mulig avvik, som kan/har sammenheng med den forhøya nakkefolden fra tidligere i sommer. Væske i hjernen hvor mengden måler litt utafor normalen. De gikk for å snakke med en lege og verden min braste på nytt.

De har forsikret meg om at alt ser veldig fint ut, men at dette bare er en ting de må følge opp når de oppdager avvik. Overlegen var ikke bekymret, det er vanligere for gutter å ha slike «rom» og at jeg ikke trengte å bekymre meg for morkakeprøven hadde vært fin. Skal inn om ca 2 uker for å sjekke mengden av væska har endret seg, og får forhåpentligvis flere svar da.

Jeg er tom og sliten, og kommer nok til å be om 100% sykemelding fra neste uke av.

Lillebolla var +15% nå, så ikke noe tvil om at han vokser og trives! Legger ved bilde av symfysemål og magen fra uka her ❤️


4026786A-D465-42AE-8D5B-C2A2A90994D6.jpeg 5732F800-EB09-4185-A628-E1F25ACF660D.jpeg
 
Det høres ikke ut som du har hatt den beste uken, nei.. Godt de kunne slå fast at alt er bra, men blir helt sikkert godt å få han på utsiden (selv om ikke nettene blir noe lettere og bedre enn de dere har nå for tiden..).

Høres veldig lurt ut med 100% sykemelding. Det er så viktig å ta vare på deg selv og babyen. Det tok meg litt tid å forstå at det faktisk var viktig å ta vare på meg selv, for en selv kommer ofte på sisteplass. Men nå (og neste år når man er primæromsorgsperson for baby), er det ekstra viktig å være litt egoistisk.

Håper du får en kjempefin fredag :love7
 
33+3 | 10 dager til UL | 15 dager til svk


E3C30D48-D8D5-47AC-B053-FB700D84AD80.jpeg

I dag hadde jeg plutselig min siste arbeidsdag på nærmere et år. Veldig merkelig følelse, men veldig godt. Jeg kjenner det er på tide uavhengig av vekstkontrollen som gav meg det endelige dyttet. Bekkenet samarbeider virkelig ikke for tiden, gjør jeg et par ting utenom jobb så verker det både foran i symfysen og bak i bekkenet :arghh: Som i dag hadde jeg 3 ærend, gikk jeg 30 min på et kjøpesenter, 15 min i byen og kanskje 30 min på et anna kjøpesenter. Det var nok til å sette meg delvis ut av spill med ganske vonde smerter.

Mannen reiser uka her også... blir nok borte ei god uke, og jeg skal være hjemme alene med frøkna. Skal bli spennende på en gravid kropp! Det betyr med andre ord at det ikke ser ut som mannen får til å bli med på neste kontroll. Havner midt i en jobbreise, og jeg er sint, skuffet samtidig som jeg også forstår han har forpliktelser på jobb. Har sagt ifra jeg ikke syns noe om at han ikke prioriterer det, det er en dag jeg virkelig trenger han. Han for stå for valget sitt og ta de konsekvensene og reaksjonene som kommer av det. Skal bli gøy for han å sitte 12 t unna med bil hvis jeg får dårlig nytt.

Koser meg imidlertid med redebygging, nå har jeg masse tid til det fremover. :rolleyes: Så håper jeg rolige dager hjemme skal hjelpe litt på humør og smerter.
 
34+0 | 4 dager til høygravid | 6 dager til UL | 11 dager til svk

51DCB10B-57A7-40DA-BC4D-0A4451C19B87.jpeg

4 dager til jeg er høygravid?! Hvor ble tiden av?! Tiden kommer ikke til å gå noe saktere i desember og høytiden heller.

Ellers nyter jeg egentlig 100% sykemelding, det kjennes absolutt rett. Nå får jeg gjort det jeg skal, samtidig som jeg får slappet av og klarer å være mammaen mentaltsett, selv om jeg er noe begrenset fysisk.

Ultralydtimen nærmer seg med stormskritt også, og nå ser det faktisk ut til at mannen får til å komme likevel! Klarer å forholde meg greit til hele situasjonen, og klarer å snakke om det nå uten å bryte sammen. Håper den går greit og at jeg kan få nyte de siste dagene uten flere bekymringer!

I dag sliter jeg ellers litt med bekkenet :( Bar ned skittentøyskurven, det skulle jeg nok ikke gjort. Så gikk jeg 2 timer på senteret mens vaskedama var innom, det var nok heller ikke så lurt. Så nå har jeg sinnsykt vondt i symfysen, og stråler litt ut i ene beinet. Klarer ikke å lene meg fremover eller legge vekt på beinet uten ganske sterke smerter. Avhengig av krykkene for å få bevegd meg rundt. Så etter frøkna er lagt er planen å ikke gjør en damn shit! Bare ligge på sofaen og kose meg med litt snop.
 
35+0 | 4 dager til svangerskapskontroll

5ACF31DA-3817-415E-A171-5298307B87A3.jpeg

Nå begynner er jeg offisielt høygravid, og vi nærmer oss siste innspurt. Rett over 5 uker til termin :nailbiting:

De siste ukene har vært tøffe, vi har hatt mye stress og dårlig nytt på flere kanter. Heldigvis ser det ut til at det løsner litt og litt på flere kanter. Jeg er imidlertid emosjonelt tømt og veldig sliten.

Ultralyden i går ble en mye tøffere påkjenning enn nødvendig. Mannen bestilte fly tur/retur for å kunne bli med på ultralyden, og være en støtte for meg. Han ble bryskt avvist når vi satt å ventet på at vi skulle inn, han hadde ikke noe her å gjøre. Forklarte at det ble funnet avvik sist og jeg hadde forhørt meg i skranka før jeg gikk og de sa ja. Han ble sendt på dør. Jeg knakk sammen og klarte ikke slutte å gråte. Hyggelige legen fra siste hjerteultralyd, (han som hadde satt meg opp på vekstkontroll), kommer inn og sier: frk1991 ja, 32 uker på vei og skal på vekstkontroll. Så forklarte jeg at jeg var nesten 35, hadde vært på kontroll for 2 uker siden hvor det ble avdekket et avvik som skulle følges opp. Forklarer også at mannen ble avvist og det er derfor jeg er litt utafor. Tydelig at han ikke har all informasjonen han skulle hatt.

Han ser litt i systemene sine og undersøker væsken de fant det sist. Han tar flere mål, men tydelig at lillebror ligger langt nede i bekkenet og det er vanskelig å komme til. Han tar også innvendig UL og presser lillebror lenger ned for å prøve å få korrekte mål. Han sier han ikke er bekymret, og spør om mannen enda er her for da kan han komme opp til samtalen. Jeg spør om han egentlig skulle fått lov til å være her og får bekrefta at de hadde gjort en feil.

Mannen har dessverre dratt hjem for å hente pcen for han skulle en tur innom jobb etterpå. Så samtalen tok jeg alene. De forklarte væskemengden var ikke økt, og at det bare var rett i overkant av normalverdiene. Fikk også avklart hva økt væske i det området kunne bety, men at det var ingenting som tyder på at det var verken det ene eller det andre var galt med lillebror. Så alt tilsier at lillebror er frisk, men pga det vi har vært gjennom tidligere ville de følge det opp. Han ligger litt dårlig til for gode mål, så foreløpig må vi bare vente til han kommer ut før de tar en siste sjekk med ultralyd av hodet.

Nå skal vi prøve å nyte resten av desember og svangerskapet. Mannen reiste igjen i går, men kommer hjem søndag.

Magehuset blir ikke noe mindre med tida, føles ut som jeg skal sprekke inni mellom! Føler meg enorm.
EC88C549-C88D-4EB0-818E-488B5AF0EA67.jpeg
Gøy å sammenligne, ser den var spissere og mindre med frøkna, og synes magen er lavere med lillebror.

Nå ser jeg frem til kontroll på tirsdag, og vi forhåpentligvis får gå gjennom fødselen min. Ønsker at kroppen er mer til stedet denne gangen enn den var sist.
 
Så utrolig kjedelig at det ble en sånn opplevelse for både deg og mannen..! Men i det minste bra at legen innrømte at han skulle fått lov å være med og at de tok feil. Er så irriterende når folk vet at de har tatt feil, men ikke innrømmer det. Det er godt at det ser ut til at alt er bra med lillebror, så er det virkelig ikke lenge til han kommer nå! :) Husker så utrolig godt at du fikk positiv test og nå er det straks fødsel! :woot::nailbiting:


Enig i det du skriver om magen - det er morsomt hvordan den endrer seg fra barn til barn. Min er foreløpig også veldig lav, skal se om jeg ikke får lagt ut et bilde snart (er bare så dårlig på å ta det, så tror jeg har omtrent 3 magebilder denne gangen.. Første gang tok jeg hver uke). Tenk at han snart kommer ut :love7
 
Så utrolig kjedelig at det ble en sånn opplevelse for både deg og mannen..! Men i det minste bra at legen innrømte at han skulle fått lov å være med og at de tok feil. Er så irriterende når folk vet at de har tatt feil, men ikke innrømmer det. Det er godt at det ser ut til at alt er bra med lillebror, så er det virkelig ikke lenge til han kommer nå! :) Husker så utrolig godt at du fikk positiv test og nå er det straks fødsel! :woot::nailbiting:


Enig i det du skriver om magen - det er morsomt hvordan den endrer seg fra barn til barn. Min er foreløpig også veldig lav, skal se om jeg ikke får lagt ut et bilde snart (er bare så dårlig på å ta det, så tror jeg har omtrent 3 magebilder denne gangen.. Første gang tok jeg hver uke). Tenk at han snart kommer ut :love7
Legen var super ydmyk, men var ikke hans feil! Mest sint på ho som kasta han på dør, for ho var ganske brysk og ufin. Skal bli godt å få møte han og gjort de siste undersøkelsene og forhåpentligvis legge det bak oss. Som jeg gleder meg til babytida ❤️ gått helt sjukt! Du er jo ikke langt etter du heller, tenk snart sitter vi med hver vår lille bylt ❤️

Gleder meg til å se magebilde! :D blitt vesentlig færre bilder denne ganga her også :hilarious:
 
Huff så fælt at han ble kasta på dør på den måten. Virker veldig uprofesjonelt gjort spesielt når de hadde avklart før at det var greit at han ble med.
Virker som om han var nøye med å sjekke både innvendig og utvendig og det er iallefall bra at det ikke ser ut som det er mer væskemengde og at de ikke virker bekymret. Håper det fortsetter i den retningen og at siste innspurt blir litt lettere for deg nå. ❤
 
Huff så fælt at han ble kasta på dør på den måten. Virker veldig uprofesjonelt gjort spesielt når de hadde avklart før at det var greit at han ble med.
Virker som om han var nøye med å sjekke både innvendig og utvendig og det er iallefall bra at det ikke ser ut som det er mer væskemengde og at de ikke virker bekymret. Håper det fortsetter i den retningen og at siste innspurt blir litt lettere for deg nå. ❤
Takk for gode ord ❤️ hvordan går det med deg, Concon? :)
 
Takk for gode ord ❤️ hvordan går det med deg, Concon? :)
Her går det bra. :) begynner så smått å få ting på plass. :) fikk en brukt, gratis krybbe/seng levert i dag. :) og gleder meg mer og mer til at lille kommer til verden. ❤
 
Her går det bra. :) begynner så smått å få ting på plass. :) fikk en brukt, gratis krybbe/seng levert i dag. :) og gleder meg mer og mer til at lille kommer til verden. ❤
Åååh, så gøy ❤️ Blir mer ekte når man begynner å få senga og bilstol klar :)
 
36+0 | 10 dager til svangerskapskontroll | 14 dager til det nye året

D007B8C3-2A09-47E0-8B5C-83CFDA9B43CF.jpeg

Herregud, det er 1 mnd til termin... Hvor ble det av tiden? I dag kom vaskehjelpa og vasket til jul, vi har tatt inn treet og pyntet det, pyntet rundt i huset, julegardinene kommer nok opp ila helga. Julestemninga kommer faktisk krypende!

Ellers har det skjedd litt av hvert siden sist innlegg. På søndag fikk jeg en liten knekk, jeg var så tom og sliten. Jeg gikk med kynnere hele helga, men på søndagen kom de mye jevnligere, varte lengre og gikk over i tak med smerte nederst i magen. Dro en liten tur på føden for å sjekke ståa. Fikk fortalt at livmorhalsen var lang og litt bakovervendt, middels myk og 1 cm åpning som mest sannsynlig var der fra forrige fødsel. Så heldigvis var det enda ganske umodent. Denne uka har det heldigvis gått mye bedre, og smertene har avtatt og kynnere ikke jevnlig og så ofte. Jeg tviler imidlertid på at jeg går helt til termin. Første mål er å bikke det nye året, og det er det bare 2 uker til! Selv tror jeg han kommer mellom 4.-10. januar, men holder en knapp på 4.januar. Blir spennende å se :D

Jeg var på svangerskapskontroll på tirsdag, fikk gått gjennom litt av hvert! Hodet har faktisk festet seg, noe jeg syns er veldig tidlig for andregangsfødende.. Kan nok også komme av søndagen for da ble han nok presset enda lenger ned i bekkenet mens jeg hadde kynnere. Klager ikke jeg!

Vi gikk gjennom fødselsforløpet mitt og jeg husker tydeligvis mye. Snakket blant annet om morkakeforløsninga mi, at det var en ganske heavy opplevelse, og at de har jobbet hardt for å få den ut, før den kom spontant når jeg begynte å kaste opp. Det er en liten risiko for at det skjer igjen, og at jeg derfor ikke kan føde på den hjemmekoselige avdelinga pga stort blodtap sist, og jeg vil få medisiner for å prøve og unngå det samme skal skje igjen.

Vi snakket om epiduralen, den ble satt ca kl 19 med 8 ml/t, hadde veldig god virkning og blir skrudd ned til 6 ml/t kl 22 da jeg hadde lite følelse i beina. Så har de ikke skrevet når de slo den av, men hun mente de ikke har skrudd den av før etter jeg eventuelt var sydd/morkakeforløsninga som var ca rundt kl 05. De skrudde den hvert fall ikke ned under 5. Konkluderte med at jeg har nok hatt ganske god virkning av epiduralen, men hvordan den settes også har litt å si. Falt til ro med det. Helt til jeg kom hjem og gikk gjennom journalen min... :bookworm: Der står det et notis kl 01.55 om at de setter den ned til 2 ml/t... Da venter jeg en time med full åpning uten å presse, presser i en time, under kroning sier: «au, nå svir det litt», blir sydd og ganske hardhendt behandlet for å få ut morkaka, og først når jeg får riestimulerende kjenner jeg litt rier helt nederst på høyre side... Så nå er jeg litt usikker på epiduralen igjen. Vet av noen som er anestesisykepleier så skal prøve å høre med henne hvor mye man bør føle med den dosen, eventuelt ta det opp igjen med helsesøster på neste kontroll, og kommer nok også til å snakke litt med anestesilegen før jeg velger å sette epidural igjen.

4F1391B6-ECA8-442F-88BC-6330B8D0F3AE.jpeg
Magen følger sin egen kurve, og holder meg fortsatt på 90 percentilen :hungover: Kjennes og føles! Og sees, for jeg får mye kommentarer på magen for å si det sånn :banghead:

Enn så lenge må dere ha ei koselig førjulstid ❤️
 
Back
Topp