Ord som fjord, ord og med f. eks. uttales med stum D. Ord som fred og sted er det litt vekselsvis på om de uttales med stum D eller ikke. Om vi hadde uttalt disse ordene konsekvent med en stemt D, så hadde flere skrevet ordet riktig.
Dette skyldes at når vi lærer oss å skrive, så starter vi med å skrive fonologisk: skrive som vi hører ordene. Jei skall såve f. eks.
Hos en del mennesker blir dette hengende igjen i voksenlivet også. Denne gruppen trenger mengdetrening på å opparbeide seg et leksikalsk minne (egen ordminnebok i hodet) slik at de husker at det finnes ord som fjord og at de vet å bruke det grammatisk korrekt. Det er ikke alle som tar denne avkodingen av slike ord så lett og lagrer det i minnet sitt.
Jeg kan sette det i sammenheng og belyse det fra en annen vinkel for det samme gjelder uttale. Ordet engasjement for eksempel uttales ikke rett frem, men siden det er hentet fra fransk så er <engasjemang> korrekt fonologi (uttale). At ordet det uttales <de> og ordet de blir <di> trenger også opptrening slik at de huskes fordi at det ligger ikke direkte i ordenes skrivemåte at vi skal uttale dem slik.
Vi har alle feilet før vi har lært, men som sagt så er det noen som ikke har fått nok eller trenger enda mer opptrening slik at slike ord lagrer seg i minnet.
Så det er mangel på leksikalsk bevissthet som kan forårsake slike feilbruk av ord og ikke bare sløv holdning til språket.
Med vennlig hilsen ei som er norsklærer