Fjord /i fjor

[Zephyra]

Av alle skrivefeil, eller det blir jo egentlig bare helt feil ordbruk, så er det verste jeg vet dette eksemplet: Hvem bilstol vil du helst anbefale?

Altså har folk glemt et spørreord, hvor ble det av hvilken?? Dette er noe jeg ser veldig ofte, og jeg blir littegrann sprø...

 

[Teliza]

Personlig så blir jeg irritert hvis annonser, artikler og bøker har grammatiske feil. Det er helt unødvendig at profesjonelle tekstmiljøer ryker på skrivefeiler.

Det samme gjelder offentlige etater.

Mennesker som kritiserer andres språkkunnskaper uten at de har kontroll på egne er jeg allergisk mot. Jeg ser så mange nordmenn som blander seg inn i nettsaker som omhandler innvandreres språkkunnskaper for eksempel, men så skriver de helt ubegripelige kommentarer med elendig grammatikk selv. Langt under nivået til flere fremmedspråklige og mennesker med lese- og skriveproblemer. Det er holdninger jeg ikke liker.

Jeg beundrer alle som legger ned en innsats på å mestre sine lese- og skriveproblemer best mulig, og de som står på og prøver å mestre nytt språk. De er tøffe som hiver seg inn i skriftlige, diskusjoner på nett og jeg vil gjerne beholde dem der og passe på at de ikke blir mobbet ut av nettforumer.

Så for meg så er det sånn at på nett så bruker jeg rødpenna på "språkrasister", samt profesjonelle tekstmiljøer og etater. Også bruker jeg smilefjes på alle de som tør å bruke den språkkunnskapen de har på å formidle seg.

 

[Teliza]

Av alle skrivefeil, eller det blir jo egentlig bare helt feil ordbruk, så er det verste jeg vet dette eksemplet: Hvem bilstol vil du helst anbefale?

Altså har folk glemt et spørreord, hvor ble det av hvilken?? Dette er noe jeg ser veldig ofte, og jeg blir littegrann sprø...

Ja, disse spørreordene har begynt å befeste seg hardt i områder hvor det snakkes bokmål. Når de når frem til andre, mindre dialektområder og utkantstrøk så vil det bli såpass grammatisk befestet at det er kjempestor sjanse for at det blir akseptert som ny skriveregel.

 

[Teliza]

Du skulle sett meg skrive uten retteprogram
Får tidvis ekstremt mange røde streker (er derfor jeg foretrekker å sitte på PC'n, ikke telefonen når jeg er på forum

Tihii Tror mange kjenner seg igjen der. Jeg hadde aldri i verden "pirket" på det du skrev hvis jeg trodde du led av skriveproblemer. Det jeg skrev var også humoristisk ment selv om det var en bitteliten, grammatisk feil der. Er bra du har humor og skjønte det

Emojis er jo heldigvis et hjelpespråk der. Vår tids hieroglyfer

 

[Zephyra]

Ja, disse spørreordene har begynt å befeste seg hardt i områder hvor det snakkes bokmål. Når de når frem til andre, mindre dialektområder og utkantstrøk så vil det bli såpass grammatisk befestet at det er kjempestor sjanse for at det blir akseptert som ny skriveregel.

Takler det ikke

 

[Teliza]

Vet.
Min far var dyslektiker.
Jeg er dyslektiker.
Man misstenker at vår datter også er dyslektiker....

Så flott at du skriver på nettforum da Du er ikke en grammatisk diagnose her inne vet du Her er vel heller tittelen at vi alle er mammahjerter <3

Det er noe som heter "syng og vær glad med stemmen du har." Og jeg tenker at det gjelder for skriving også. Skriv og vær glad med det tastaturet/ penna du har

Hilsen en norsklærer

 

[Snurri]

Det er dialekt. Og jeg mener vi skrev det på nynorsk, men da skrev vi «kven skal du til». Mulig jeg husker feil, er 15 år siden jeg la om til bokmål. Men snakker fortsatt bred dialekt, og da sier jeg «kven»

«Hvem skal du til», der er det jo hvem. Men som en annen her skriver, at mannen hennes sier «hvem bil», når han egentlig mener «hvilken bil». Med legen blir det også «hvilken lege skal du til».

 

[dagosi]

Jeg har også lese og skrivevansker. Pappa også. Men gjør det jeg kan for å huske hver eneste bokstav i hvert eneste ord. sliter litt med ord man ikke bruker ofte. Og setningsoppbyggning har jeg aldri skjønt meg på. Hadde egentlig nok med å få ordene ned på papiret. Skrev faktisk bare dialekt frem til første gang jeg logget på forumet her. Men da var det så mange som reagerte på at jeg bare skrev dialekt at jeg prøvde meg på bokmål. Og har blitt enormt mye bedre å kunne skrive bokmål. Så 10 år siden jeg startet å skrive bokmål med vilje. Å jeg blir å gå nøye gjennom hvilke ord jeg lærer sønn min, da både jeg og min mann har skrivevansker. Min mann som sliter mer med dysleksien blir ikke å få hjelpe til med annet enn mattelekser.

 

[Prinsessa*]

Ufattelig irriterende... like irriterende som at folk skriver for isteden for fôr. To forskjellig ord det også.

 

[Teliza]

Vet du forskjellen på fjord og i fjor? Klarer du å skrive de korrekt?
Jeg synes det er så utrolig mange som ikke klarer det , ser feil hver eneste dag.

Ord som fjord, ord og med f. eks. uttales med stum D. Ord som fred og sted er det litt vekselsvis på om de uttales med stum D eller ikke. Om vi hadde uttalt disse ordene konsekvent med en stemt D, så hadde flere skrevet ordet riktig.

Dette skyldes at når vi lærer oss å skrive, så starter vi med å skrive fonologisk: skrive som vi hører ordene. Jei skall såve f. eks.

Hos en del mennesker blir dette hengende igjen i voksenlivet også. Denne gruppen trenger mengdetrening på å opparbeide seg et leksikalsk minne (egen ordminnebok i hodet) slik at de husker at det finnes ord som fjord og at de vet å bruke det grammatisk korrekt. Det er ikke alle som tar denne avkodingen av slike ord så lett og lagrer det i minnet sitt.

Jeg kan sette det i sammenheng og belyse det fra en annen vinkel for det samme gjelder uttale. Ordet engasjement for eksempel uttales ikke rett frem, men siden det er hentet fra fransk så er <engasjemang> korrekt fonologi (uttale). At ordet det uttales <de> og ordet de blir <di> trenger også opptrening slik at de huskes fordi at det ligger ikke direkte i ordenes skrivemåte at vi skal uttale dem slik.

Vi har alle feilet før vi har lært, men som sagt så er det noen som ikke har fått nok eller trenger enda mer opptrening slik at slike ord lagrer seg i minnet.

Så det er mangel på leksikalsk bevissthet som kan forårsake slike feilbruk av ord og ikke bare sløv holdning til språket.

Med vennlig hilsen ei som er norsklærer

 

[Teliza]

Jeg har også lese og skrivevansker. Pappa også. Men gjør det jeg kan for å huske hver eneste bokstav i hvert eneste ord. sliter litt med ord man ikke bruker ofte. Og setningsoppbyggning har jeg aldri skjønt meg på. Hadde egentlig nok med å få ordene ned på papiret. Skrev faktisk bare dialekt frem til første gang jeg logget på forumet her. Men da var det så mange som reagerte på at jeg bare skrev dialekt at jeg prøvde meg på bokmål. Og har blitt enormt mye bedre å kunne skrive bokmål. Så 10 år siden jeg startet å skrive bokmål med vilje. Å jeg blir å gå nøye gjennom hvilke ord jeg lærer sønn min, da både jeg og min mann har skrivevansker. Min mann som sliter mer med dysleksien blir ikke å få hjelpe til med annet enn mattelekser.

Du skriver beundringsverdig bra! All ære til deg. For en kjempeinnsats du har lagt ned. Jeg er norsklærer, men jeg kan aldri få den erfaringen du har med å mestre og overvinne lese- og skriveproblematikk på denne måten. I en norsktime er du en mye større ressurs enn det jeg er ovenfor de som sliter med lese- og skrivevansker! For en kunnskap du besitter

 

[dagosi]

Ord som fjord, ord og med f. eks. uttales med stum D. Ord som fred og sted er det litt vekselsvis på om de uttales med stum D eller ikke. Om vi hadde uttalt disse ordene konsekvent med en stemt D, så hadde flere skrevet ordet riktig.

Dette skyldes at når vi lærer oss å skrive, så starter vi med å skrive fonologisk: skrive som vi hører ordene. Jei skall såve f. eks.

Hos en del mennesker blir dette hengende igjen i voksenlivet også. Denne gruppen trenger mengdetrening på å opparbeide seg et leksikalsk minne (egen ordminnebok i hodet) slik at de husker at det finnes ord som fjord og at de vet å bruke det grammatisk korrekt. Det er ikke alle som tar denne avkodingen av slike ord så lett og lagrer det i minnet sitt.

Jeg kan sette det i sammenheng og belyse det fra en annen vinkel for det samme gjelder uttale. Ordet engasjement for eksempel uttales ikke rett frem, men siden det er hentet fra fransk så er <engasjemang> korrekt fonologi (uttale). At ordet det uttales <de> og ordet de blir <di> trenger også opptrening slik at de huskes fordi at det ligger ikke direkte i ordenes skrivemåte at vi skal uttale dem slik.

Vi har alle feilet før vi har lært, men som sagt så er det noen som ikke har fått nok eller trenger enda mer opptrening slik at slike ord lagrer seg i minnet.

Så det er mangel på leksikalsk bevissthet som kan forårsake slike feilbruk av ord og ikke bare sløv holdning til språket.

Med vennlig hilsen ei som er norsklærer

Søsteren min fortalte meg her om dagen at man faktisk kan finne ut om barn har lese og skrivevansker før de kan lese og skrive, i forhold til at de ofte har talefeil til de er over 4 år. Vet ikke helt hvordan dette egentlig henger sammen. Men hun mente at siden jeg hadde talefeil frem til jeg var 5-7 år og ennå suger på s, var et tegn på lese og skriveproblemene mine.

 

[dagosi]

Du skriver beundringsverdig bra! All ære til deg. For en kjempeinnsats du har lagt ned. Jeg er norsklærer, men jeg kan aldri få den erfaringen du har med å mestre og overvinne lese- og skriveproblematikk på denne måten. I en norsktime er du en mye større ressurs enn det jeg er ovenfor de som sliter med lese- og skrivevansker! For en kunnskap du besitter

Skulle ønske min norsk lærer hadde sett på det på den måten. Men der fikk jeg så mye røde streker på alt jeg skrev at jeg til slutt bare gav helt opp å prøve. Gikk over til å kun skrive på dialekt, og læreren gav opp å lese innleveringer fra meg. Så falt jo ut veldig tidlig i skolesystemet. Så det jeg kan er det jeg har lært av å skrive med folk på forum, chatter og slikt. Å kjenner meg veldig godt igjen i det du sier om at man husker mange av disse ordene som skrives annerledes enn de høres ut. Å jeg har mange slike ord, da jeg snakker nord-norsk og ikke bokmål.

 

[Teliza]

Søsteren min fortalte meg her om dagen at man faktisk kan finne ut om barn har lese og skrivevansker før de kan lese og skrive, i forhold til at de ofte har talefeil til de er over 4 år. Vet ikke helt hvordan dette egentlig henger sammen. Men hun mente at siden jeg hadde talefeil frem til jeg var 5-7 år og ennå suger på s, var et tegn på lese og skriveproblemene mine.

Det er fordi at vi hermer lyder når vi starter å lære oss språket. Når vi snakker feil, altså hermer feil, så kan det tyde på at vi hører dårlig eller at vi vil få problemer med rettskriving senere.

Dette henger sammen med at vi starter med å skrive som vi hører. Det kalles fonologi- læren om lyder. Om du googler ordet fonologi så kan du lese mer om hva jeg mener.

Med tiden lærer vi oss å skrive med hukommelsen fordi at det er mange ord som skrives helt annerledes enn de uttales.

Å skrive etter hukommelsen krever større og mer trening for en person med dysleksi enn en person som ikke har det.

Det kan være vanskelig å programmere korrekt skrivemåte inn i hukommelsen fordi at det kreves stor mengde lytting og også lesing i tillegg. Den som har startet med å snakke feil vil også lese feil og da blir det heller ikke lett å skrive riktig. Alt henger sammen: lese, skrive, snakke og lytte. Har vi problemer med en av disse egenskapene så smitter det fort over på de andre og da blir det å lese og skrive en stor jobb for mange.

Dette er bare litt fortalt om det grunnleggende som kan gi problemer med lesing og skriving.

Du vet helt sikkert at om man har dysleksi så er det gjerne mer komplekst for da kan ordene havne på ulogiske steder i en setning for eksempel, og bokstaver er ofte på feil plass. En del bokstavtyper og farger kan også skape problemer.

Så det er stor jobb å mestre språket når det er så mye som må trenes opp. Står stor respekt av den innsatsen.

 

[Teliza]

Skulle ønske min norsk lærer hadde sett på det på den måten. Men der fikk jeg så mye røde streker på alt jeg skrev at jeg til slutt bare gav helt opp å prøve. Gikk over til å kun skrive på dialekt, og læreren gav opp å lese innleveringer fra meg. Så falt jo ut veldig tidlig i skolesystemet. Så det jeg kan er det jeg har lært av å skrive med folk på forum, chatter og slikt. Å kjenner meg veldig godt igjen i det du sier om at man husker mange av disse ordene som skrives annerledes enn de høres ut. Å jeg har mange slike ord, da jeg snakker nord-norsk og ikke bokmål.

Får vondt av deg! Allikevel så er du så sterk at du har funnet egen måte å takle dette på! Jeg har møtt så mange voksne som har blitt brutt ned i skolesystemet og det er helt forferdelig. Jeg jobber for tiden nemlig bare med voksne.

For meg er det helt umulig å starte med å lære dem noe som helst før de har fått opparbeidet selvtillit og tillitt til meg. Det er alltid der jeg må starte fordi at de har så dårlig erfaring med skolesystemet fra før.

Jeg tenker at generelt så ligger det mye i ordet selvtillit. Hvis du og de hadde fått høre hva dere er gode på og blitt løftet frem av ros for innsats så hadde dere blitt bygget opp istedet for ned. Hele fundamentet til læring ligger der. Den som ikke har tro på sine egne evner vil aldri lære noe som helst. All læring må starte der.

Også må læring være dynamisk og gøy også. Man trenger ikke ha rumpa klistret til en stol i timesvis for å lære seg noe teoretisk. Spillbrett og lek er fine måter å lære seg språk og ord på andre måter som stimulerer hukommelsen på positiv måte.

Om mine elever feiler så er det min feil, ikke deres. Det er mitt pedagogiske ansvar å finne veien inn til personlige måter å lære på for hver elev. Lærere som har elever som gir opp har feilet!

 

[Agnete]

Jeg skjønner forskjellen, jeg forstår også forskjellen når jeg leser en setning med dette ordet, jeg forstår hva formidleren ønsker å formidle.
Jeg derimot blir så usikker når slike innlegg kommer jeg vet at jeg er en av de som skriver veldig dårlig. Jeg kan ikke norskgrammatikk jeg må Google for å hjelpe mitt barn på skolen med norsk grammatikk. Jeg har dysleksi, jeg burde kanskje holde meg unna slike fora for jeg skriver ikke perfekt og irriterer vettet av andre. Jeg tenker da at nei, ingen er perfekt andre sliter sikkert med noe jeg ikke sliter med.

 

[Agnete]

Får vondt av deg! Allikevel så er du så sterk at du har funnet egen måte å takle dette på! Jeg har møtt så mange voksne som har blitt brutt ned i skolesystemet og det er helt forferdelig. Jeg jobber for tiden nemlig bare med voksne.

For meg er det helt umulig å starte med å lære dem noe som helst før de har fått opparbeidet selvtillit og tillitt til meg. Det er alltid der jeg må starte fordi at de har så dårlig erfaring med skolesystemet fra før.

Jeg tenker at generelt så ligger det mye i ordet selvtillit. Hvis du og de hadde fått høre hva dere er gode på og blitt løftet frem av ros for innsats så hadde dere blitt bygget opp istedet for ned. Hele fundamentet til læring ligger der. Den som ikke har tro på sine egne evner vil aldri lære noe som helst. All læring må starte der.

Også må læring være dynamisk og gøy også. Man trenger ikke ha rumpa klistret til en stol i timesvis for å lære seg noe teoretisk. Spillbrett og lek er fine måter å lære seg språk og ord på andre måter som stimulerer hukommelsen på positiv måte.

Om mine elever feiler så er det min feil, ikke deres. Det er mitt pedagogiske ansvar å finne veien inn til personlige måter å lære på for hver elev. Lærere som har elever som gir opp har feilet!

Jeg har lest innleggene dine her, jeg tenker at her har du en lærer som virkelig har valgt rett yrke.
Slike lærere jeg ønsker for mine barn, takk for at du er en god lærer

 

[Teliza]

Jeg skjønner forskjellen, jeg forstår også forskjellen når jeg leser en setning med dette ordet, jeg forstår hva formidleren ønsker å formidle.
Jeg derimot blir så usikker når slike innlegg kommer jeg vet at jeg er en av de som skriver veldig dårlig. Jeg kan ikke norskgrammatikk jeg må Google for å hjelpe mitt barn på skolen med norsk grammatikk. Jeg har dysleksi, jeg burde kanskje holde meg unna slike fora for jeg skriver ikke perfekt og irriterer vettet av andre. Jeg tenker da at nei, ingen er perfekt andre sliter sikkert med noe jeg ikke sliter med.

Aldri i verden om du skal holde deg unna! Skriv ivei Du har helt rett i at vi alle sliter med noe. Jeg er norsklærer og jeg kan love deg at jeg gjør mine feil jeg også.

Ingen av oss er perfekte på utsiden av forumet heller, så vi kommer ikke til å være perfekte her inne heller. Det du skriver er viktig

 

[Teliza]

Jeg har lest innleggene dine her, jeg tenker at her har du en lærer som virkelig har valgt rett yrke.
Slike lærere jeg ønsker for mine barn, takk for at du er en god lærer

Åh, tusen takk for en så hjertevarmende kommentar <3 Blir rørt jeg! Jeg føler at yrket valgte meg. Jeg trodde jeg skulle jobbe som lærer for små barn, men så har jeg bare gått oppover i alderstrinnene og har havnet som voksenlærer. Og jeg hadde ingen planer om å jobbe med voksne da jeg startet.

Jeg jobber med voksne som har lave grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, lytting, muntlig, regning, data. Også lærer jeg bort norsk til fremmedspråklige.

Jeg ser derfor daglig hvordan det kan gå for mange som ikke har fått det de trengte da de gikk på skole. Jeg ser viktigheten av å bli sett og hørt så tidlig som mulig, få oppleve mestring og bli verdsatt for det man får til. Ellers vil mange gå rundt og føle seg mindreverdige og det ødelegger mye for en oppvekst og et voksenliv. Den lave tiltroen til seg selv og egne evner kan det ta lang tid å snu og det er vondt å se, men det er godt å få være en del av snuprosessen sammen med disse menneskene <3

Så det lå ikke i kortene at jeg skulle havne der, men livet brakte meg dit og det er jeg glad for. Jeg har aldri lært så mye som jeg har gjort etter at jeg begynte å jobbe med voksne. Det har gitt meg annen innsikt og perspektiv på livet. Det gir meg enormt mye og jeg har skjønt at det å være lærer betyr å være den som lærer. For jeg kan garantere at den som lærer mest hver gang, det er meg

Jeg er glad du har stå-på- vilje! Gir du den videre til barnet ditt så kommer hun/ han langt. Den egenskapen kan ingen google seg til. Den ligger personlig inni deg

 

[dagosi]

Får vondt av deg! Allikevel så er du så sterk at du har funnet egen måte å takle dette på! Jeg har møtt så mange voksne som har blitt brutt ned i skolesystemet og det er helt forferdelig. Jeg jobber for tiden nemlig bare med voksne.

For meg er det helt umulig å starte med å lære dem noe som helst før de har fått opparbeidet selvtillit og tillitt til meg. Det er alltid der jeg må starte fordi at de har så dårlig erfaring med skolesystemet fra før.

Jeg tenker at generelt så ligger det mye i ordet selvtillit. Hvis du og de hadde fått høre hva dere er gode på og blitt løftet frem av ros for innsats så hadde dere blitt bygget opp istedet for ned. Hele fundamentet til læring ligger der. Den som ikke har tro på sine egne evner vil aldri lære noe som helst. All læring må starte der.

Også må læring være dynamisk og gøy også. Man trenger ikke ha rumpa klistret til en stol i timesvis for å lære seg noe teoretisk. Spillbrett og lek er fine måter å lære seg språk og ord på andre måter som stimulerer hukommelsen på positiv måte.

Om mine elever feiler så er det min feil, ikke deres. Det er mitt pedagogiske ansvar å finne veien inn til personlige måter å lære på for hver elev. Lærere som har elever som gir opp har feilet!

Ja vet at jeg fikk skikkelig god oppfølging et år jeg bodde i Narvik. Det året startet jeg på skolen som klassens dårligste elev, og gikk ut som en av klassens beste. Dessverre flyttet jeg tilbake til stedet jeg gikk i første klassen, og lærte knapt nye ting de neste 7 årene. Men hadde veldig mye å si at lærer hadde tid å så meg da jeg faktisk fikk hjelp. Og til tross for at jeg måtte jobbe mye med lekser og gjentakelser så gav det enorme resultater bare på et år. Så veldig trist at jeg mista all troa på meg selv igjen etter det året.