Fiffis dagbok:)

[Trønderen98]

Gravidoppdatering

På vei: 30+0

Trimester: tredje

Dager igjen til termin: 73

Neste sjekk: neste sjekk blir jordmortime 06.12. Var nettopp hos jordmor og alt var bare bra Sf målet ligger perfekt på egen kurve. Det ble jeg veldig glad for, deilig å slippe den ekstra bekymringen med vekstkomtroll dersom magen hadde vokst for lite (selv om det også som regel går helt fint).

Symptomer/plager: HALSBRANN. og mye sliten, føler meg helt ubrukelig store deler av uken. Men orker fortsatt å trene/være i aktivitet noen ganger da, og null plager med bekken eller rygg Også har jeg begynt å bli kvalm igjen da, var jo aldri superille i første trimester, føles nesten verre nå. Sikkert fordi magesyren skvulper rundt som det er haha

Kjønn: Jente

Utålmodig: Ja! Men prøver å telle ned til perm i første omgang, så blir det ikke så langt frem i tid. 6 uker til perm i dag!

Vektendring og mage: stått stille vektmessig mellom de to siste jordmorbesøkene mine, så fortsatt 6 kilo.

Innkjøp siden sist: Ingenting, men hentet arveklær

Aktivitet i magen: ja! Hun er mest aktiv på kvelden, men også ganske mye i løpet av dagen. Tidlig på morgen er hun imidlertid på sitt roligste, håper det blir sånn på utsiden også

Humør: Fortsatt fint, men begynner å bli skikkelig demotivert ang. jobb, mye fordi jeg er så sliten og det har vært en veldig hektisk periode i det siste.

Tanker om fødsel: Samme som før: Gleder meg! For en syk test av egne evner og en unik måte å bli bedre kjent med kroppen sin! Forventer absolutt ikke at det skal være lett, men håper og satser på å komme i et godt «fødemodus»

Neste milepæl: Av de store tingene vil jeg si å gå ut i permisjon! Men blir jo en liten milpæl å kjøpe vogn osv også da!

Slenger ved et magebilde! Tatt i går kveld

Godt å høre at alt står bra til Håper halsbrannen gir seg snart!
Så fin babymage su har fått og tenk at det bare er seks uker til du går ut i permisjon!! Jeg synes ikke det er lenge siden du hadde positiv el test

 

[Texmex]

Gravidoppdatering

På vei: 30+0

Trimester: tredje

Dager igjen til termin: 73

Neste sjekk: neste sjekk blir jordmortime 06.12. Var nettopp hos jordmor og alt var bare bra Sf målet ligger perfekt på egen kurve. Det ble jeg veldig glad for, deilig å slippe den ekstra bekymringen med vekstkomtroll dersom magen hadde vokst for lite (selv om det også som regel går helt fint).

Symptomer/plager: HALSBRANN. og mye sliten, føler meg helt ubrukelig store deler av uken. Men orker fortsatt å trene/være i aktivitet noen ganger da, og null plager med bekken eller rygg Også har jeg begynt å bli kvalm igjen da, var jo aldri superille i første trimester, føles nesten verre nå. Sikkert fordi magesyren skvulper rundt som det er haha

Kjønn: Jente

Utålmodig: Ja! Men prøver å telle ned til perm i første omgang, så blir det ikke så langt frem i tid. 6 uker til perm i dag!

Vektendring og mage: stått stille vektmessig mellom de to siste jordmorbesøkene mine, så fortsatt 6 kilo.

Innkjøp siden sist: Ingenting, men hentet arveklær

Aktivitet i magen: ja! Hun er mest aktiv på kvelden, men også ganske mye i løpet av dagen. Tidlig på morgen er hun imidlertid på sitt roligste, håper det blir sånn på utsiden også

Humør: Fortsatt fint, men begynner å bli skikkelig demotivert ang. jobb, mye fordi jeg er så sliten og det har vært en veldig hektisk periode i det siste.

Tanker om fødsel: Samme som før: Gleder meg! For en syk test av egne evner og en unik måte å bli bedre kjent med kroppen sin! Forventer absolutt ikke at det skal være lett, men håper og satser på å komme i et godt «fødemodus»

Neste milepæl: Av de store tingene vil jeg si å gå ut i permisjon! Men blir jo en liten milpæl å kjøpe vogn osv også da!

Slenger ved et magebilde! Tatt i går kveld

Flott babymage, er virkelig siste etappe nå!

 

[Fiffii]

Godt å høre at alt står bra til Håper halsbrannen gir seg snart!
Så fin babymage su har fått og tenk at det bare er seks uker til du går ut i permisjon!! Jeg synes ikke det er lenge siden du hadde positiv el test

Takk Veldig rart at det er så kort til permisjon, ja! Rart å tenke på! Jeg regner med halsbrannen vedvarer frem til fødsel, så får jeg heller ta det som en positiv overraskelse om den forsvinner før Var så koselig å lese at alt står bra til med deg! Er formen fortsatt ganske bra eller?

 

[Fiffii]

Flott babymage, er virkelig siste etappe nå!

Takk Nå er det ikke lenge igjen for noen av oss! Hvordan er formen din om dagen?

 

[Texmex]

Takk Nå er det ikke lenge igjen for noen av oss! Hvordan er formen din om dagen?

Nei, tiden løper avgårde. Personlig tror jeg at jeg fint kunne gått gravid i alle fall et halvt år til, slik at jeg hadde litt mer tid til å mentalt forberede meg. Ellers er jo formen fin den, største plagen for tiden er egentlig tett nese. Som er ganske plagsomt, skal si det, men overlever! Fikk vite at baby ligger i sete nå da og ut ifra hvordan sparkene har vært så har hun ligget sånn en stund, så kjenner jeg tenker en del på det. Storesøsteren lå i samme leie stort sett hele siste trimesteret, så blir veldig spennende å se om denne baby snur seg snart.

 

[Trønderen98]

Takk Veldig rart at det er så kort til permisjon, ja! Rart å tenke på! Jeg regner med halsbrannen vedvarer frem til fødsel, så får jeg heller ta det som en positiv overraskelse om den forsvinner før Var så koselig å lese at alt står bra til med deg! Er formen fortsatt ganske bra eller?

Ja den kommer seg virkelig nå Føler at jeg bare har «vanlige» gravidplager nå heldigvis

 

[VakreVenus]

Ææhh, herremin! Bare 6 uker til permisjon og ca 70 dager til termin, hvor har tiden blitt av?? Husker jo som det var i går at vi chattet i forumet om våre nylige erfaringer med tidlig SA og mulige årsaker til det. Men her er du altså, snart klekkeklar Innmari stas oppdatering å lese, og du bærer magen din kjempeflott

 

[Fiffii]

Nei, tiden løper avgårde. Personlig tror jeg at jeg fint kunne gått gravid i alle fall et halvt år til, slik at jeg hadde litt mer tid til å mentalt forberede meg. Ellers er jo formen fin den, største plagen for tiden er egentlig tett nese. Som er ganske plagsomt, skal si det, men overlever! Fikk vite at baby ligger i sete nå da og ut ifra hvordan sparkene har vært så har hun ligget sånn en stund, så kjenner jeg tenker en del på det. Storesøsteren lå i samme leie stort sett hele siste trimesteret, så blir veldig spennende å se om denne baby snur seg snart.

Skjønner hva du mener! Jeg har de siste dagene blitt litt overveldet av alt som må handles inn! Laaang liste som jeg kjenner det blir deilig å bli ferdig med Heldigvis litt tid på oss fortsatt da!

Forstår godt at du tenker en del på, men er det ikke ganske vanlig at de ikke snur seg før nærmere termin eller? Føles ut som hun ligger i seteleie her også, men det bytter litt på da, så skjønner jo det føles annerledes hvis baby har ligget likt en stund. Ble det setefødsel eller keisersnitt sist eller?

 

[Fiffii]

Ææhh, herremin! Bare 6 uker til permisjon og ca 70 dager til termin, hvor har tiden blitt av?? Husker jo som det var i går at vi chattet i forumet om våre nylige erfaringer med tidlig SA og mulige årsaker til det. Men her er du altså, snart klekkeklar Innmari stas oppdatering å lese, og du bærer magen din kjempeflott

Tusen takk, fine deg Du er jo godt over halvveis selv nå, med så fin babymageVeldig rart å tenke tilbake på de samtalene våre nå, var så fint og godt å ha noen å dele bekymringer, sorg og optimisme med - vi skulle bare visst

 

[Texmex]

Skjønner hva du mener! Jeg har de siste dagene blitt litt overveldet av alt som må handles inn! Laaang liste som jeg kjenner det blir deilig å bli ferdig med Heldigvis litt tid på oss fortsatt da!

Forstår godt at du tenker en del på, men er det ikke ganske vanlig at de ikke snur seg før nærmere termin eller? Føles ut som hun ligger i seteleie her også, men det bytter litt på da, så skjønner jo det føles annerledes hvis baby har ligget likt en stund. Ble det setefødsel eller keisersnitt sist eller?

Joda, de snur seg stort sett! Storesøster lå med hode ned hele siste trimesteret, så er bare litt uvant tror jeg. Og neida, fødte vaginalt, vanlig hodefødsel sist, så satser på å få gjøre det denne gangen også. Synes det var veldig deilig å være frisk og rask igjen så fort ungen var ute

 

[Fiffii]

TRIGGER warning (alt bra med meg, men omhandler triggende tema)


I dag er jeg litt tung til sinns. Alt er fysisk fint med meg og lille (så langt jeg vet), bare så det er sagt. En av mine nærmeste venninner er også gravid. Jeg har visst om dette en liten stund. Vi har sakte men sikkert begynt å glede oss til å ha jevnaldrende barn, og alt vi skal finne på. Hun kommer til å bli en så fin mamma Hun gikk inn i uke 13 på mandag, men fikk dessverre den tunge beskjeden om at utviklingen hadde stoppet opp rundt uke 12, da hun var på ultralyd i dag. Først fikk hun beskjed om at det var to der inne, så fikk hun beskjed om at det ikke var noe hjerteslag hos noen av dem. Livet er så brutalt. Nå må hun gå gjennom den fysiske prosessen med å ta pille for at fosterne skal støtes ut. Jeg kan bare tenke meg hvor tøft det blir.

Jeg gråt en liten stund da jeg fikk vite dette. Hvorfor skal prosessen for å få barn være så vanskelig for så mange? Hvorfor skal veien være så brutal?

Selvfølgelig får det meg til å tenke tilbake på den tiden der jeg selv var usikker på om jeg skulle få bli mamma. Etter den andre aborten var jeg så redd for at noe var galt med meg. Jeg husker slaget i magen jeg følte da jeg så blod på papiret. Jeg husker følelsen av å stå alene i en tragedie som ingen andre forsto helt (bortsett fra dere her inne). Følelsen av at sorgen ble bagatellisert og følelsen av å måtte forsvare det å være knust.

Det er noe annet å miste når man er så langt på vei som min venninne, og jeg skal ikke late som det er akkurat det samme. Det «positive» med å være så langt på vei er kanskje at man får mer forståelse, det håper jeg i hvert fall at hun får. Det skulle bare mangle. Ikke fordi det ikke er ikke er ille å miste tidlig, men jeg husker alle nervene og hvordan jeg selv følte meg i uke 12. Da var jeg også knyttet til akkurat DET livet som spiret i magen, ikke bare idéen. Men andre gang jeg mistet kom jo andre følelser med i bilde. Jeg prøver ikke å stille de to imot hverandre, jeg bare skriver litt knotete nå merker jeg. Det er forskjellig, men også det samme. Jeg vil i hvert fall være der for henne, og i dag sender jeg en ekstra god tanke til dere som fortsatt venter på positiv test, dere som har mistet én gang, dere som har mistet mange ganger, dere som har hatt MA, dere som er gravide men ikke klarer å slappe helt av å nyte graviditeten enda. Vi kvinner er virkelig superhelter

 

[Tiol]

TRIGGER warning (alt bra med meg, men omhandler triggende tema)


I dag er jeg litt tung til sinns. Alt er fysisk fint med meg og lille (så langt jeg vet), bare så det er sagt. En av mine nærmeste venninner er også gravid. Jeg har visst om dette en liten stund. Vi har sakte men sikkert begynt å glede oss til å ha jevnaldrende barn, og alt vi skal finne på. Hun kommer til å bli en så fin mamma Hun gikk inn i uke 13 på mandag, men fikk dessverre den tunge beskjeden om at utviklingen hadde stoppet opp rundt uke 12, da hun var på ultralyd i dag. Først fikk hun beskjed om at det var to der inne, så fikk hun beskjed om at det ikke var noe hjerteslag hos noen av dem. Livet er så brutalt. Nå må hun gå gjennom den fysiske prosessen med å ta pille for at fosterne skal støtes ut. Jeg kan bare tenke meg hvor tøft det blir.

Jeg gråt en liten stund da jeg fikk vite dette. Hvorfor skal prosessen for å få barn være så vanskelig for så mange? Hvorfor skal veien være så brutal?

Selvfølgelig får det meg til å tenke tilbake på den tiden der jeg selv var usikker på om jeg skulle få bli mamma. Etter den andre aborten var jeg så redd for at noe var galt med meg. Jeg husker slaget i magen jeg følte da jeg så blod på papiret. Jeg husker følelsen av å stå alene i en tragedie som ingen andre forsto helt (bortsett fra dere her inne). Følelsen av at sorgen ble bagatellisert og følelsen av å måtte forsvare det å være knust.

Det er noe annet å miste når man er så langt på vei som min venninne, og jeg skal ikke late som det er akkurat det samme. Det «positive» med å være så langt på vei er kanskje at man får mer forståelse, det håper jeg i hvert fall at hun får. Det skulle bare mangle. Ikke fordi det ikke er ikke er ille å miste tidlig, men jeg husker alle nervene og hvordan jeg selv følte meg i uke 12. Da var jeg også knyttet til akkurat DET livet som spiret i magen, ikke bare idéen. Men andre gang jeg mistet kom jo andre følelser med i bilde. Jeg prøver ikke å stille de to imot hverandre, jeg bare skriver litt knotete nå merker jeg. Det er forskjellig, men også det samme. Jeg vil i hvert fall være der for henne, og i dag sender jeg en ekstra god tanke til dere som fortsatt venter på positiv test, dere som har mistet én gang, dere som har mistet mange ganger, dere som har hatt MA, dere som er gravide men ikke klarer å slappe helt av å nyte graviditeten enda. Vi kvinner er virkelig superhelter

Huff så trist. Det vekket minner, som jeg vil dele.. da jeg mistet i uke 9 hadde jeg og ei god venninne blitt gravide samtidig. Vi hadde i 5 uker skravlet og alt mulig og alt vi skulle gjøre sammen med babyene våre i perm. Så mistet jeg. Og jeg tror ikke hu klarte å takle det, vi skled fra hverandre sporenstreks. Hun hadde sin å glede seg over. Og jeg gråt over min. Fellesskapet var lissom borte. Og jeg skulle ønske jeg tok litt mer «ansvar» og viste henne at det gikk bra. For det gjorde jo det. Men også at hu også var litt mer -på-..
Men sånn gikk det. Jeg ble jo gravid igjen etter en stund, men de 5 mnd det ble mellom barna var liksom for mye, pluss den krisen vi hadde sammen … nå er vi gravide igjen med nesten samme termin. Og vi er liksom tilbake, heldigvis. Men ja, jeg bare tenker at det nok sikkert blir vanskelig for dere begge det her. Men jeg håper dere klarer å forholde dere til det naturlig allikevel og at dere ikke sklir fra hverandre

 

[Fiffii]

Huff så trist. Det vekket minner, som jeg vil dele.. da jeg mistet i uke 9 hadde jeg og ei god venninne blitt gravide samtidig. Vi hadde i 5 uker skravlet og alt mulig og alt vi skulle gjøre sammen med babyene våre i perm. Så mistet jeg. Og jeg tror ikke hu klarte å takle det, vi skled fra hverandre sporenstreks. Hun hadde sin å glede seg over. Og jeg gråt over min. Fellesskapet var lissom borte. Og jeg skulle ønske jeg tok litt mer «ansvar» og viste henne at det gikk bra. For det gjorde jo det. Men også at hu også var litt mer -på-..
Men sånn gikk det. Jeg ble jo gravid igjen etter en stund, men de 5 mnd det ble mellom barna var liksom for mye, pluss den krisen vi hadde sammen … nå er vi gravide igjen med nesten samme termin. Og vi er liksom tilbake, heldigvis. Men ja, jeg bare tenker at det nok sikkert blir vanskelig for dere begge det her. Men jeg håper dere klarer å forholde dere til det naturlig allikevel og at dere ikke sklir fra hverandre

Uff, ja, det skaper noen litt vanskelige situasjoner.. den gravide tenker jo masse på svangerskapet og kan fort bli redd for å dele for mye og liksom «gni det inn», veldig trist og forståelig at det gikk utover vennskapet deres en periode, men så godt å høre at det er bra igjen nå Jeg var sammen med min venninne i helgen, og vi snakket masse om hennes opplevelse og tanker, og hun var veldig «på» med å høre hvordan det gikk med meg og graviditeten også, heldigvis. Det hjelper nok at vi hadde termin såpass langt fra hverandre. Men jeg tar til meg det du sier, for det at dette skal påvirke vennskapet negativt er det siste jeg vil

 

[Fiffii]

Gravidoppdatering!

Dagene går og sakte, men sikkert, nærmer det seg termin. Faktisk så er det bare 3 uker og 1 dag til terminperioden starter nå –det er rart å tenke på. I fjor på denne tiden var jeg nettopp ferdig med første spontanabort og hadde enda en ventende på meg innen de neste fire ukene. Men det var bra det skjedde, det er jo derfor jeg har nettopp den jenta som ligger i magen der nå. Etter vi får møtt henne er jeg sikker på at det er en følelse jeg kommer til å kjenne enda mer på.

Jeg gleder meg utrolig mye til å møte henne. Jeg skal nusse på de små kinnene hennes, holde henne tett inntil meg og se den lille kroppen ligge og sove harmonisk i sengen sin. Jeg skal tørke tårene hennes og håper jeg får hjulpet henne raskest mulig sånn at hun blir fornøyd og har det fint igjen. Jeg skal kle henne i bitte små klær, trille tur med henne, leke med henne, amme henne og passe på at den lille stumpen er comfy i bleia si. Jeg burde sikkert kjenne på nervøsitet for det store ansvaret, men jeg kjenner ikke det, jeg bare gleder meg. Gleden blir dobbelt så stor av at jeg skal se og oppleve den omtenksomme, beste kjæresten min som pappa. Herregud, han er som skapt for den rollen. Den lille jenta i magen er heldig <3
Siden sist har formen vært veldig varierende. Jeg er mye kvalm og sliten, og hver arbeidsdag har virkelig føltes som en kamp. I går var jeg hos legen og fikk sykemelding i to uker, så nå har jeg bare to mer eller mindre symbolske arbeidsdager igjen rett før jul (kan ikke ta inn saker når jeg skal være så lenge borte), så føles litt som permisjonen er i gang nå. I går sov jeg i fem timer på dagen, så utrolig deilig å hente seg inn litt! Kvalmen blir også bedre når jeg har tid til å spise når jeg er sulten og hvile når jeg er sliten. Oppfordrer alle andre gravide til å ta det samme hensynet til seg selv, og be om sykemelding heller enn å presse seg selv for hardt

For et par uker siden hadde jeg en litt ubehagelig opplevelse. Jeg syntes jeg kjente mindre og annerledes liv i magen, og hadde i tillegg en rar følelse av nummenhet i kroppen, samme følelse som man får dersom man holder pusten lenge. Det endte opp med at jeg fikk komme til undersøkelse på poliklinikken på sykehuset. Alt var heldigvis fint med lille. Hun lå og smattet (som jeg ble fortalt er et godt trivselstegn), sparket og koste seg. Hjerteslagene var også fine og alt så generelt bra ut. Det eneste jeg ikke var superhappy for var at hun er 10% mindre enn snittet. Dette er i utgangspunktet ikke noe å bekymre seg for, da dette som oftes skyldes genetisk variasjon eller målefeil, men man får jo en liten bekymring for at hun ikke legger på seg som hun skal. Jordmor var veldig lite bekymret, men sa, siden jeg er såpass slank at hun gjerne ville ta en ny vekstkontroll i desember. Det er jo kjempefint at de følger godt opp tenker jeg, og veldig bekymret er jeg ikke. Siden den gang har magen vokst enda mer og jeg har fått utover navle! Så føler hun vokser som hun skal. Jeg, derimot, hadde kun godt opp 400 gram på 6 uker, så det var ikke så mye mtp at jeg ikke veide så mye i utgangspunktet. Totalt har jeg gått opp 6,4 kilo. Jordmor er veldig avslappet når det kommer til dette også, og sa det sikkert bare er «din måte å være gravid på». Men jeg dro fra timen med oppfordring i å handle inn nøtter og kose meg maks med all den gode maten julen har å by på. Det skal jeg nok klare!

Vi har nå kjøpt inn nesten alt vi trenger til mini, og mangler bare småting -det er så deilig! Siste store innkjøp var barnevogn. Veldig stas å se vognen stå klar i gangen og vente på lille Iben jenta vår

Ellers må jeg si at jeg, når formen er god, stortrives som gravid. Jeg syntes det er så gøy å pynte meg og er stolt over kroppen min, både hva den får til og at jeg rett og slett føler meg fin som gravid! Det er så koselig å strutte rundt med magen! Kunne bare ønske det var sommer slik at jeg slapp å gjemme magen bort under vinterjakken min hehe.

Håper alt er bra med deg som leser dette!

 

[dagosi]

Åh så herlig å lese at du snart får ha lille Iben i armene! Siste innspurt, men hjelpes så spent man er, og hvor lang tid det egentlig tar! Husker selv at dagene stoppet helt opp da jeg ventet på at snipp endelig skulle komme. Tror jeg hadde alt klart å bare gikk å ventet på at han skulle bli født. Håper du holder ut de siste ukene nå, gleder meg til å komme inn her å lese at lille Iben har kommet til verden, og hvor godt det var å få telle fingre å tær på henne. At dere får holde henne og beundre henne i flere timer i strekk uten å føle at klokka har gått i det hele tatt. Krysser fortsatt fingrene for at dere får en fin fødsel!

 

[Fiffii]

Åh så herlig å lese at du snart får ha lille Iben i armene! Siste innspurt, men hjelpes så spent man er, og hvor lang tid det egentlig tar! Husker selv at dagene stoppet helt opp da jeg ventet på at snipp endelig skulle komme. Tror jeg hadde alt klart å bare gikk å ventet på at han skulle bli født. Håper du holder ut de siste ukene nå, gleder meg til å komme inn her å lese at lille Iben har kommet til verden, og hvor godt det var å få telle fingre å tær på henne. At dere får holde henne og beundre henne i flere timer i strekk uten å føle at klokka har gått i det hele tatt. Krysser fortsatt fingrene for at dere får en fin fødsel!

Tusen takk for fine ord, Dagosi

 

[Fiffii]

Gravidoppdatering!

1 uke og 5 dager til termindato!

I dag fikk jeg det jeg tror må ha vært modningsrier to ganger ila en times tid. Første tok skikkelig tak nederst foran på den ene siden av magen, og neste var sentrert nederst i ryggen. Var såpass vondt at jeg måtte puste meg gjennom, opplevdes veldig intenst, men varte bare i 1-2 minutter. Har også hatt løs mage i et par dager, så virker som hormonene er i sving! Kjenner også litt nedpress og stikking her og der, og en del murringer. Forventer ikke at noe skal skje før termindato uansett, men spennende at det skjer litt. Meen hun kan godt holde seg inne litt til, for nå er babydaddy en 8-timers kjøretur unna ifm. jobb.

Formen er fin om dagen, så lenge jeg spiser ofte og lite, og sover nok. Spiser jeg for mye kommer det bare opp igjen etter et par timer, da det er litt plassmangel i magen. Ved forrige kontroll hadde jeg gått ned i vekt, men sf-målet hadde vokst mer enn vanlig (ikke mye, men litt), så virker som den lille tassen tar all næringen jeg får i meg (og det har vært mye ila julen).

Gleder meg veldig til å møte henne nå kjenner jeg, men nyter også permisjonstiden. Er medlem på «verdens nest beste» treningssenter (det beste er 3T). I tillegg til vanlig treningssenterting har de basseng, varmekulper og badstuer -skikkelig spafølelse å være der og deilig å få trent litt også. Svømming må være den perfekte gravidtreningen! Dropper badstuer og boblebad nå da, bare så det er sagt.

Ikke så mye mer å fortelle som jeg kommer på nå. Håper alt er bra med deg som leser dette

 

[Trønderen98]

Gravidoppdatering!

1 uke og 5 dager til termindato!

I dag fikk jeg det jeg tror må ha vært modningsrier to ganger ila en times tid. Første tok skikkelig tak nederst foran på den ene siden av magen, og neste var sentrert nederst i ryggen. Var såpass vondt at jeg måtte puste meg gjennom, opplevdes veldig intenst, men varte bare i 1-2 minutter. Har også hatt løs mage i et par dager, så virker som hormonene er i sving! Kjenner også litt nedpress og stikking her og der, og en del murringer. Forventer ikke at noe skal skje før termindato uansett, men spennende at det skjer litt. Meen hun kan godt holde seg inne litt til, for nå er babydaddy en 8-timers kjøretur unna ifm. jobb.

Formen er fin om dagen, så lenge jeg spiser ofte og lite, og sover nok. Spiser jeg for mye kommer det bare opp igjen etter et par timer, da det er litt plassmangel i magen. Ved forrige kontroll hadde jeg gått ned i vekt, men sf-målet hadde vokst mer enn vanlig (ikke mye, men litt), så virker som den lille tassen tar all næringen jeg får i meg (og det har vært mye ila julen).

Gleder meg veldig til å møte henne nå kjenner jeg, men nyter også permisjonstiden. Er medlem på «verdens nest beste» treningssenter (det beste er 3T). I tillegg til vanlig treningssenterting har de basseng, varmekulper og badstuer -skikkelig spafølelse å være der og deilig å få trent litt også. Svømming må være den perfekte gravidtreningen! Dropper badstuer og boblebad nå da, bare så det er sagt.

Ikke så mye mer å fortelle som jeg kommer på nå. Håper alt er bra med deg som leser dette

Så fint at alt står bra til Og så gøy med modningstegn! Masse lykke til siste del nå

 

[Alfakrøll]

Hvordan går det med deg? Er det i dag du har termin? Tenker på deg! Lykke til med siste innspurt (om du ikke er i mål allerede)!

 

[Fiffii]

Hvordan går det med deg? Er det i dag du har termin? Tenker på deg! Lykke til med siste innspurt (om du ikke er i mål allerede)!

Med meg går det bra! Termindato er i dag, ja! Venter spent og gleder meg over de modningstegnene jeg kjenner